Redigerer Kaffekjele

[[Fil:Kaffekjele, Norsk Folkemuseum, NF.1910-0376.jpg|mini|Kaffekjele datert [[1723]] og med innskrift som forteller at den er laget av kobber fra [[Smølens kobberverk]] på [[Smøla]] i [[Møre og Romsdal]]. Foto:[[Norsk Folkemuseum]], NF.1910-0376.<ref>Østby 1981) s. 1 f.</ref>]] 
[[Fil:Kaffekjele, Norsk Folkemuseum, NF.1908-0354.jpg|mini|Kaffekjele fra tidlig på 1800-tallet. Kjelen er hamret av [[kobber]]. Den har føtter av [[jern]] og er beregnet for koking i åpent [[ildsted]]. Kjelen kommer fra [[Paleet]] i [[Christiania]] og hører trolig til det utstyret som ble anskaffet i [[1815]] i forbindelse med at Paleet ble tatt i bruk som kongebolig.<ref>Østby (1982) s. 57.</ref> Høyde 42 cm., Foto: Norsk Folkemuseum, NF.1908-0354.]] 
[[Fil:Kaffekjele, Norsk Folkemuseum, NF.1957-0360AB.jpg |mini| Kaffekjele i [[aluminium]] merket ''[[Høyang]]/710-1/'', ant. fra 1950-årene. Diameter 13. cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt/[[Norsk Folkemuseum]], NF.1957-0360AB.]]
[[Fil:Kaffekjele, Norsk Folkemuseum, NF.2007-0149AB.jpg|mini|Emaljert kaffekjele produsert på [[Cathrineholm]] i [[Halden]] fra [[1965]]. Kjelen er designet av [[Grete Prytz Kittelsen]].<ref>Gilje (2008), s. 261</ref>. Dekoren til serien ''Lotus'' er ikke tegnet av Kittelsen, men av [[Arne Clausen]].<ref>[http://www.luciekaas.com/en/aboutus Hjemmesiden til firmaet Lucie Kaas i Danmark] {{Wayback|url=http://www.luciekaas.com/en/aboutus |date=20130213083859 }}</ref> Den ble svært populær og finnes i mange fargekombinasjoner på skåler, boller kjeler, panner og bokser i forskjellige størrelser. Diameter 13.cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt/[[Norsk Folkemuseum]], NF.2007-0149AB.]]

'''Kaffekjele''' er et kar til å koke [[kaffe]] i, men også ofte brukt til servering. Kaffekjeler har tut til å helle av og en hank på tvers over lokket eller et skaft i siden. Kjeler av samme form har også vært brukt som vannkjeler og tevannskjeler.

De første kaffekjelene i Norge ble brukt på åpne [[ildsted]]er. De kunne da enten stå på et [[brannjern]] eller ha tre føtter av jern slik at de kunne stå over varmen i ildstedet. De eldste kjelene var trolig laget i kobber, men det var også kaffekjeler i blikk som var et billigere materiale. Det første kjente spor etter kaffekjeler i [[Christiania]] finner vi i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl i 1694. Her nevnes en kaffekjel av blikk.<ref>Tschudi-Madsen (1983) s. 182.</ref>

Det eldste ''bevarte'' kaffekjele i Norge er funnet i vraket etter fregatten ''[[«Lossen» (1684)|Lossen]]'' som forliste utenfor [[Risør]] på julekvelden i [[1717]]. Her er det funnet rester etter kjel med tut. Kjelen er sterkt korrodert, men er trolig av kobber. Kaffen den gang var nok for dyr til at den kan ha inngått i mannskapets forpleining, men kanskje den har vært brukt av offiserene ombord ved besøk eller ved særlige anledninger?<ref>Molaug (1983) S. 163 f.</ref>

I samlingene på [[Norsk Folkemuseum]] er det en kjele som er datert [[1723]]. Den har en lengre innskrift om [[Niels Josten]] og [[Smølens kobberverk]].<ref>Østby (1981) s.1-9.</ref> Korpus på denne kjelen er hamret ut av ett helt stykke kobber. Dette var den vanlige måten å lage kobberkjeler på i 1700-årene, men omkring 1800 blir det vanlig å lage kjeler der flere kobberstykker blir sammenføyet med slaglodding ([[loddetinn]]).

Kobberkjelene måtte [[fortinning|fortinnes]] jevnlig for å hindre forgiftning, og det var også mye arbeid med å pusse dem. Under [[1. verdenskrig]] fikk kobberslagerne problemer med å skaffe kobber, og etter krigen kom de billigere aluminiumskjelene raskt til å overta markedet.<ref>[http://imtest.kulturit.no/ilovan Il-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S] {{Wayback|url=http://imtest.kulturit.no/ilovan |date=20120629202611 }}</ref> På 1900-tallet ble kaffekjeler ble også laget i emaljert metall, og fra omkring 1950 ble det mer og mer vanlig med kaffekjeler i rustfritt stål.

Folk flest har nok skjenket kaffen direkte fra kjelen, i alle fall til hverdags. Det har vært ganske vanlig å ha klareskinn i kaffen (små biter av tørrfiskskinn) før den ble servert. Det skulle skjenkes forsiktig for ikke å få med grut i koppen, og på 1800-tallet kunne man bruke en ''kaffestol'' eller ''kaffeheis''. Kaffestolen er et lite trestativ med sveiv slik at kjelen kunne heises forsiktig opp på skrå når kaffen skulle serveres. Men kaffestolen må ha vært tungvint i bruk, og det er nok forklaringen på at den ikke fikk noen stor utbredelse.

== Se også ==
* [[Kaffekanne]]

==Noter==
<references/>

==Litteratur==
* Gilje, Karianne Bjellås (red) (2008): ''Grete Prytz Kittelsen. Emalje design.'' Oslo. ISBN 978-82-05-37653-3
* [[Svein Molaug|Molaug, Svein]]  og Rolf Scheen (1983): ''Fregatten «Lossen»- Et kulturhistorisk skattkammer''. Oslo. ISBN 82-90089-12-0
* [[Stephan Tschudi-Madsen|Tschudi-Madsen, Stephan]] red. (1993): ''På nordmanns vis. Norsk Folkemuseum gjennom 100 år''. Oslo. ISBN 82-03-16715-2
* [[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1982): ''Gammelt kobber''. Oslo. ISBN 82-7003-032-5
* [[Jon Birger Østby|Østby, Jon Birger]] (1981): «Kobbertøy forteller bergverkshistorie». Artikkel i: ''By og bygd'' bd.28. Norsk Folkemuseums årbok 1979-80. s. 1-20. ISBM 82-90036-17-5

==Eksterne lenker==
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=kaffekjele&count=236&page=7&pos=151&rows=24&search_context=1&search_type=continue&search_type=continue&search_type=new&type_filter=Thing&search_type=new Kaffekjeler i DigitaltMuseum.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Drikkestell]]
[[Kategori:Kaffe]]