Redigerer KV «Svalbard» (W303)

{{Infoboks krigsskip
| flagg = Flag of Norway, state.svg
| land = [[Norge]]
| klasse = 
| pennantnr = W 303
| verft = Tangen verft, Kragerø (skrog)<br />Langsten Slip & Båtbyggeri, Tomrefjorden (utrustning)
| kjølstrekking = [[9. august]] [[2000]]
| sjøsatt = [[17. februar]] [[2001]]
| operativ = [[15. desember]] [[2001]]
| deplasement = 6375 [[tonn]]
| framdrift = 4 × Rolls-Royce [[dieselmotor]]er<br />2 × azipoder<br />1 × baugthruster
| hastighet = 18 [[knop (mål)|knop]]
| bestykning = 1 × 57 mm [[Bofors]] kanon
| sensorer = [[EADS]] TRS-3D (luft)
| mannskap = 48
}}
'''KV «Svalbard»''' (W 303) er et norsk [[Kystvakten|kystvakt&shy;fartøy]]. Fartøyet er isforsterket, og kan operere i jevn is på 1 meters tykkelse og 4 m oppstykket is.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/utstyr-og-materiell?ark=KV%20%C2%ABSvalbard%C2%BB|tittel=Utstyr og materiell : KV «Svalbard»|besøksdato=2022-11-11|kapittel=|språk=nn|verk=Forsvaret}}</ref> Fartøyet har [[DNV GL]] [[isbryter]]notasjon Icebreaker Polar 10.

== Konstruksjon og bruk ==
[[file:Kystvakten Longyearbyen IMG 6881.JPG|thumb|left|KV Svalbard (venstre) til kai i Longyearbyen. {{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
KV «Svalbard» er Kystvaktens største fartøy. Med sine 103 meter er hun kun 30 meter kortere enn Marinens fregatter i [[Fridtjof Nansen-klassen]]. I deplasement er hun imidlertid større med sine 6&nbsp;375 tonn mot Nansen-klassens 5&nbsp;200 tonn.

Fartøyet opererer stort sett i [[Barentshavet]], og er også spesielt tiltenkt oppgaven med oppsyn i området rundt [[Svalbard]] hvor is er vanlig.

Fartøyet har et skrog utformet for isbryting og dette innebærer stor bevegelse i fartøyet selv ved relativt lite sjøgang. [[Slingring (rotasjon)|Slingringen]] (''roll'') kan være noe ekstrem, og kan sies å være en påkjenning for mannskapet. Fartøyet er bygget for å kunne operere i atomforurensede eller kjemisk forurensede områder, ved at mannskapet har mulighet for å rense luften og «stenge ned» skipet, slik at skipet ikke tar inn forurenset luft. KV «Svalbard» er også utstyrt med to stykk brannkanoner, som kan pumpe opptil 2&nbsp;400 m³/t, med en rekkevidde på 120-130 meter. Vannkanonene kan sprøyte skum om nødvendig.

KV «Svalbard» var satt opp med [[Westland Lynx]]-helikopter fra [[Luftforsvaret]]s [[337 skvadron]] frem til 2014, denne er planlagt erstattet av en annen type helikoptre, i likhet med resten av [[kystvakten]]s helikopterbærende fartøyer.

== Nordpol-toktet ==
Den 21. august 2019 ble «Svalbard» det første norske skipet til å seile til [[Nordpolen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/kv-svalbard-er-norgeshistoriens-forste-skip-pa-nordpolen/472112|tittel=KV Svalbard er norgeshistoriens første skip på Nordpolen|besøksdato=2022-11-11|dato=2019-08-21|etternavn=NTB|verk=Tu.no|forlag=Teknisk Ukeblad}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":1" /> «Svalbard» seilte på oppdrag fra [[Nansensenteret for miljø og fjernmåling]] i Bergen. I prosjektet «[[Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment]]» (CAATEX) måles temperaturer i havet.<ref name=":2" /> Også [[USA]] deltok i prosjektet. Forskere skulle for første gang på 20 år benytte lydsignaler til å kartlegge havtemperaturen på tvers av hele [[Polhavet]].

Målingene skulle foretas med direkte målinger fra skipet, [[drone]]r, avanserte drivende bøyesystemer og kilometer lange vertikale [[oseanografi]]ske rigger som skulle stå ute det neste året.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/naOmWQ/dette-er-foerste-norske-fartoey-paa-nordpolen|tittel=Dette er første norske fartøy på Nordpolen|besøksdato=2022-11-11|dato=2019-08-21|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

[[Forsvarsmateriell]] testet sammen med [[Forsvarets forskningsinstitutt]] et nytt satellittsystem nord for 80. [[breddegrad]]. Det oppgraderte systemet gjorde det mulig å laste ned og sende bilder av for eksempel iskart.<ref>{{Kilde www|url=https://www.linkedin.com/posts/forsvarsmateriell---norwegian-defence-materiel-agency_v%C3%A5r-egen-satelittekspert-vidar-madsen-er-activity-6569977800529330176-LLLB|tittel=Vår egen satelittekspert Vidar Madsen er på Nordpolen! Turen med KV…|besøksdato=2022-11-11|forfattere=Forsvarsmateriell - Norwegian Defence Materiel Agency på LinkedIn|språk=no|verk=www.linkedin.com}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://forsvaret.no/aktuelt/kv-svalbard-naadde-nordpolen|tittel=Kystvakten til topps på kloden Fridtjof Nansen klarte det ikke. Roald Amundsen klarte det ikke. KV «Svalbard» har skrevet polarhistorie. (Arkivert kopi)|besøksdato=2019-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190822070014/https://forsvaret.no/aktuelt/kv-svalbard-naadde-nordpolen|arkiv-dato=2019-08-22|dato=2019-08-21|forlag=Forsvaret|url-status=død}}</ref>

I oktober 2020 reiste KV Svalbard til [[Beauforthavet]] der mannskapet assisterte forskningsstiftelsen [[Nansensenteret]] med å hente inn igjen forskningsriggene, som ble lagt ut året før.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/unike-klimadata-fra-polhavet-redda-etter-kamp-mot-klokka-1.15231671|tittel=Unike klimadata frå Polhavet redda etter kamp mot klokka|besøksdato=2022-11-11|dato=2020-11-12|fornavn=Eivind|etternavn=Molde|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/presse/pressemeldinger/-kv-svalbard-bidrar-til-internasjonal-klimaforskning|tittel=– KV Svalbard bidrar til internasjonal klimaforskning|besøksdato=2022-11-11|språk=nb|verk=Forsvaret|sitat=Kystvakten har lang tradisjon for å støtte forskning. 4. september 2020 mottok Kystvakten en formell henvendelse fra Nansensenteret om bistand ifm prosjekt «Coordinated Arctic Acoustic Thermometry Experiment» (CAATEX). {{!}} KV Svalbard skrev polarhistorie da de 21. august 2019, som første norske fartøy, nådde Nordpolen. Fartøyet bisto da med å sette ut fire akustiske rigger i det isdekkede havdypet nord av Svalbard. I samme periode ble tre tilsvarende rigger satt ut i Beauforthavet støttet av den amerikanske isbryteren USCGC Healy. {{!}} Sommeren 2020 bisto KV Svalbard med å hente inn de fire riggene som ble satt ut nord av Svalbard. Som følge av brann om bord på USCGC Healy, er de tre resterende riggene fortsatt ikke hentet inn. Dersom disse ikke blir tatt opp ila kort tid, risikerer man at viktig data går tapt.}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Skipslenker}}

{{Sjøforsvaret}}
{{Norske kystvaktskip}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Svalbard}}
[[Kategori:Norske kystvaktskip]]
[[Kategori:Isbrytere]]
[[Kategori:Skip fra 2001]]
[[Kategori:2001 i Norge]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]