Redigerer
Københavns Byret
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Med lov skal man land bygge 2004 ubt.jpeg|thumb|Domhuset]] '''Københavns Byret''' er [[Danmark]]s største [[Byret (Danmark)|byrett]] og [[domstol]] for [[København]]s [[rettskrets]]. Den har sete i [[Domhuset i København|Domhuset]] på [[Nytorv (København)|Nytorv]]. Domhuset ble bygget i [[1815]] (arkitekt [[C.F. Hansen]]) som byens rådhus; etter ibruktakningen av det nåværende [[København rådhus]] anvendes bygningen alene av byretten. Over inngangen til bygningen står de bevingede innledningsord fra [[Jyske Lov]] ''Med lov skal man land bygge''. == Historie == Så vidt vites har området omkring [[Gammeltorv (København)|Gammeltorv]] og Nytorv alltid vært hjemsted for den dømmende makt i byen. Således er byretten sammen med blant annet [[Københavns Universitet|universitetet]] og en rekke kirker noen av de få institusjoner som alltid har vært plassert samme sted gjennom århundrene. === Rettens historie === I [[middelalderen]] hadde man et byting hvor sakerne ble avgjort av byfogden. Tingets avgørelse kunne så [[anke]]s til rådstueretten, som dels besto av [[Borgermester|borgermestre]] og [[Rådmann|rådmenn]] fra [[magistrat]]en. Utviklingen av domstolenes organisering forløp annerledes i København enn i resten av Danmark. Byen var landets mest betydningsfulle – ikke minst i kraft av hjemstedet for kongen. Således fikk byen, etter [[enevelde]]ts innførelse, sin første [[politimester]] i [[1682]] samtidig med opprettelsen av to nye domstoler: Hofretten og borgretten. Disse erstattet den hittidige gårdsretten på [[Københavns Slot]]. De to nye domstolene skulle dømme i saker med kongens ansatte og senere de fleste av byens rangspersoner. Fire år senere i [[1686]] ble det opprettet en særlig undersøkelsesrett som skulle behandle saker om [[tyveri]] og [[heleri]]. Like etter århundreskiftet ble det i [[1701]] opprettet en politirett for de minste straffesakene. Ved siden av disse «offentlige» domstolene fantes det andre typer av domstoler. Eksempelvis hadde kirken, og senere universitetet, en tamperrett, som tok seg av [[ekteskap]]ssaker. Dette betød at rettssystemet var temmelig innviklet, hvilket også ble tydeliggjort av at [[dommer]]ne hadde vidt forskjellige bakgrunner og var uten [[Rettsvitenskap|juridisk]] utdannelse. Dette ble det demmet opp for da man i [[1736]] innførte den juridiske embedseksamen. Alle disse domstolene ble i [[1771]] samlet av [[Johann Friedrich Struensee]] til [[Hof- og Stadsretten]], som skulle behandle alle sivile saker og straffesaker mellom Københavns innbyggere. Moderniteten ble likeledes understreket ved at man i [[1790]] kun hadde én enkelt dommer uten juridisk embedseksamen. I [[1805]] ble rådstuerettene og de gamle landsting nedlagt med innførelsen av to landsoverretter plassert i henholdsvis [[Viborg]] og København. For hovedstadens vedkommende ble landsoverretten lagt sammen med byretten, så man hadde Den Kongelige Landsoverret samt Hof- og Statsret i København. Dette gav retten status av første instans for samtlige sivile saker og med direkte anke til [[Højesteret]]. Straffesakene ble dog utskilt 40 år senere til Kriminal- og Politiretten i København, som dog også hadde direkte anke til Højesteret. Denne ordningen fungerte frem til [[1919]] med vedtagelsen av [[Retsplejeloven]] med det nåværende system hvor landsoverretten ble selvstending ([[Østre Landsret]]) og Københavns Byret ble videreført fra de to hittige byretter. === I dag === I dag er Københavns Byret landets største og betjener pr. [[1. november]] [[2007]] med sine 57 jurister (herav 42 dommere) og ca. 150 ikke-jurister en stor del av [[Københavns Kommune]] og [[Dragør]] og [[Tårnby]] kommuner fra rettslokaler fordelt på flere adresser. Samlet betjenes ca. 400.000 innbyggere i nevnte kommuner. Sivile saker og straffesaker gjennomføres fra rettslokaler beliggende i Domhuset på Nytorv og fra rettslokaler beliggende i Slutterigade og på Rådhuspladsen. Skiftesaker, notarialforretninger, fogd- og tinglysningssaker behandles i Hestemøllestræde 4–6. [[Grundlovsforhør]] behandles i Københavns Byrets avdeling for Grundlovsforhør («Dommervakten») på [[Københavns politigård]]. == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} {{Portal|Danmark}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Danske domstoler]] [[Kategori:København]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon