Redigerer Kåre Willoch

{{Infoboks politiker
|fsted=Bestum, [[Aker]]<ref name="Nævdal" />
| verv = [[Liste over Norges statsministre|Norges 30. statsminister]]
| periode = 14. oktober 1981–9. mai 1986
| regjering = [[Kåre Willochs regjering|Willoch]]
| forgjenger = [[Gro Harlem Brundtland]]
| etterfølger = [[Gro Harlem Brundtland]]
| verv2 = [[Høyre|Høyres parlamentariske leder]]
| periode2 = 5. juni 1970–30. september 1981
| forgjenger2 = [[Svenn Stray]]
| etterfølger2 = [[Jo Benkow]]
| verv3 = [[Høyre|Høyres formann]]
| periode3 = 26. april 1970–12. mai 1974
| forgjenger3 = [[Sjur Lindebrække]]
| etterfølger3 = [[Erling Norvik]]
| verv4 = [[Liste over Norges handelsministre|Norges handelsminister]]
| periode4 = 12. oktober 1965–5. juni 1970
| regjering4 = [[Per Bortens regjering|Borten]]
| forgjenger4 = [[Trygve Lie]]
| etterfølger4 = [[Otto Grieg Tidemand]]
| periode5 = 28. august 1963–25. september 1963
| regjering5 = [[John Lyngs regjering|Lyng]]
| forgjenger5 = [[O.C. Gundersen]]
| etterfølger5 = [[Erik Himle]]
| verv6 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets6 = [[Oslo]]
| periode6 = 1. januar 1958–30. september 1989
}}
[[Fil:Willoch and Weinberger.JPEG|miniatyr|Kåre Willoch og USAs forsvarsminister [[Caspar Weinberger]] i 1983. {{Byline|Robert Ward}}]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F078528-0029, Wiesbaden, CDU-Bundesparteitag, Kohl, Willoch.jpg|miniatyr|Kåre Willoch og [[Helmut Kohl]] på [[CDU]]s landsmøte juni 1988 {{Byline|Deutsches Bundesarchiv, B 145 Bild-F078528-0029 / Schaack, Lothar / CC-BY-SA 3.0}}]]
[[Fil:IMG 2386-Kåre Willoch-cr.jpg|miniatyr|Kåre Willoch i 2006 {{byline|Robert E. Haraldsen}}]]
'''Kåre Isaachsen Willoch''' (1928–2021) var en [[norsk politikk|norsk politiker]] ([[Høyre|H]]) som var [[Norges statsminister]] fra 1981 til 1986.<ref>[https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/47VgkE/hans-samfunnsengasjement-var-bredt-og-dypt Erna Solberg: ''Hans samfunnsengasjement var bredt og dypt''] - Minneord i Aftenposten 21. desember 2021</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/kare-willoch-er-dod-1.14842725|tittel=Kåre Willoch er død|besøksdato=2021-12-06|dato=2021-12-06|språk=no|verk=NRK|sitat=Han døde i sitt hjem, mandag 6. desember. Kåre Willoch ble 93 år gammel.}}</ref>

Han var Høyres [[generalsekretær]] fra 1963 til 1965, leder av [[Høyre]] fra 1970 til 1974, handelsminister i 1963 og 1965–1970 og [[Norges statsminister]] fra 1981 til 1986. Etter at han trakk seg fra rikspolitikken var han [[fylkesmann]] i [[Liste over Oslo og Akershus' fylkesmenn|Oslo og Akershus]] (1989–1998) og styreleder i [[NRK]] (1998–2000).

Kåre Willoch var etterkommer av den [[Revolusjon|revolusjonære]] [[Jakobinerklubben|jakobinerne]] [[Isaach Isaachsen]].

== Bakgrunn ==
Kåre Willoch ble født 3. oktober 1928 på [[Bestum]] på [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslos vestkant]], i daværende [[Aker kommune]]. Foreldrene var [[disponent]] Haakon Isaachsen Willoch (1896–1955) og Agnes Christine Saure (1895–1994). Haakon Willoch startet bedriften Bonnaski i [[Lommedalen]]. Moren var intellektuelt anlagt og utdannet adjunkt i realfag og arbeidet som lærer til barna ble født. Foreldrene var politisk interessert, men deltok ikke aktivt i politisk arbeid. Kåre Willoch ble som gutt kjent for sine kunnskaper og som standhaftig debattant. Kåre var deres tredje sønn.<ref name="Nævdal">{{ Kilde bok | forfatter = Nævdal, Bodil | utgivelsesår = 1987 | tittel = Dager efter dette: et politisk portrett av Kåre Willoch | isbn = 8250408926 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408081 | side = }}</ref> Hans eldre brødre var [[Erik Willoch]], som ble [[luftfartsdirektør]], og [[Jan Willoch]], som ble skifabrikant som sin far og formann i [[Riksmålsforbundet]]. Kommandørkaptein [[Odd Isaachsen Willoch]] som var skipssjef på panserskipet [[«Eidsvold»]] da det ble torpedert i Narvik 9. april 1940, var hans onkel.

Under andre verdenskrig dro Willochs far og hans to eldre brødre til Storbritannia der de sluttet seg til marinen. Faren Haakon meldte seg til tjeneste for admiralen i aprildagene 1940 og ble senere involvert i undergrunnsarbeid. Haakon Willochs motstandsgruppe ble ikke avslørt, men av frykt for snart å bli avslørt flyktet han til Sverige.  De to eldre brødrene flyktet også, og moren og Kåre ble igjen. Kåre ble flyttet fra Bestum skole til [[Kristelig Gymnasium]] som ikke var dominert av nazistene. Haakon hadde meldeplikt, og venner sørget for at papirene ble korrekt stemplet mens Haakon var i Sverige. Etterhvert kom familien i søkelyset, og moren fikk hjelp av motstandsbevegelsen til å flykte til [[Sverige]] med Kåre i desember 1944. De slo seg ned i [[Uppsala]] der Kåre gikk på Det norske Gymnas.<ref name="Nævdal" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Museum-navngir-tidligere-nazister-6765024.html|tittel=Museum navngir tidligere nazister|besøksdato=2012-02-17|dato=2012-02-17|fornavn=Mona W.|forfatter=Claussen|utgiver=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/magasin/i/PP6w7/de-politisk-ansvarlige-nektet-intenst-aa-innse-det-som-var-i-gang|tittel=- De politisk ansvarlige nektet intenst å innse det som var i gang|besøksdato=2021-12-07|dato=2015-04-07|fornavn=Vidar|etternavn=Udjus|språk=no|verk=Aftenbladet|sitat=Etter hvert vokste frykten for at han og hans mor skulle bli arrestert og brukt som gisler av tyskerne. I 1944 flyktet de to til Sverige.}}</ref> 

Han tok [[examen artium]] på Ullern gymnas i 1947 (med toppkarakterer) og var russeformann. I 1948 avtjente han førstegangstjenesten i [[Tysklandsbrigaden]] i Slesvig. Han studerte [[sosialøkonomi]] ved [[Universitetet i Oslo]] og ble [[cand.oecon.]] i 1953. Før han startet sin politiske karriere arbeidet han som sekretær i [[Norges Rederiforbund|Norges Rederforbund]] fra 1951 til 1952 og som konsulent i [[Norges Industriforbund]] fra 1954 til 1963. Det vakte betydelig oppsikt da det i 1982 ble avslørt at Willoch som stortingsrepresentant også mottok lønn fra Rederiforbundet og senere også fra Industriforbundet.<ref>Harald Espeli: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021000009 ''Lobbyvirksomhet på Stortinget''], Oslo: Tano Aschehoug, 1999, s. 46.</ref><ref name="Nævdal" /> 

Willoch giftet seg med Anne Marie Jørgensen (født 1929) i 1954. Hun er datter av [[Josef Hilmar Jørgensen|orgelbygger Jørgensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-1814-/kare-isaachsen-willoch/id463461/|tittel=Kåre Willoch|besøksdato=2021-12-07|dato=2013-12-27|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Willoch kom fra en slekt av fritenkere og var livssynshumanist og [[agnostiker]]. Han så på kristendommen som en selvsagt del av den norske selvbevisstheten, men mente at troen var en privatsak.<ref name="Hagtvet" />

== Politisk karriere ==
Fra 1951 til 1955 og fra 1955 til 1959 var Willoch medlem av Oslo bystyre. Ved [[Stortingsvalget 1953|stortingsvalget i 1953]] ble han vararepresentant til Stortinget for Oslo. Han møtte på Stortinget første gang i januar 1955, 26 år gammel, og ble derved den til da yngste representant i nasjonalforsamlingen siden riksforsamlingen på Eidsvoll.<ref>
''Aftenposten'', 20. mars 1962, side 2.</ref> Ved [[stortingsvalget 1957]] ble han 28 år gammel valgt inn på fast plass til [[Stortinget]], der han satt sammenhengende til 1989.<ref name=":0">Harald Stanghelle i Aftenposten, Kåre Willoch (1928-2021), 7. desember 2021.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representant/?perid=K_AWI|tittel=Biografi: Willoch, Kåre|besøksdato=2021-12-07|dato=2021-11-09|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

Willoch var handelsminister i [[John Lyngs regjering]] i 1963 som var den første borgerlige eller ikke-sosialistiske regjering etter andre verdenskrig.<ref name=":0" /> Han ble også handelsminister i [[Per Bortens regjering]] 1965–1970.

I Willochs tid som formann i Høyre fra 1970 til 1974 og som parlamentarisk leder fra 1970 til han ble statsminister i 1981, økte velgeroppslutningen om Høyre, i det som ble kalt «[[høyrebølgen]]». Høyrebølgen var et fenomen i de fleste vestlige land på den tiden.<ref name=":1" />

=== Statsminister (1981–1986) ===
{{Utdypende artikkel|Kåre Willochs regjering}}
Med Willoch som statsministerkandidat fikk Høyre i 1981 et valgresultat på 31,7 prosent ved [[Stortingsvalget 1981|stortingsvalget 12. september 1981]]. Det var partiets beste valg siden 1924 og fremgangen kalles [[høyrebølgen]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sivilsamfunnets roller i velferdsstatens omstilling|publikasjon=Norsk sosiologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.2535-2512-2018-01-05|url=https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2018/01/sivilsamfunnets_roller_i_velferdsstatens_omstilling|dato=2018|fornavn=Jill|etternavn=Loga|serie=01|språk=no-NO|bind=2|sider=58–73|issn=2535-2512|besøksdato=2021-12-07}}</ref> (en betegnelse som særlig knyttes til Willochs regjeringstid). Samarbeidet med [[Erling Norvik]] og [[Fridtjov Clemet]] i partiledelsen var vesentlig ved Høyres fremgang på den tiden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Høyrebølgen - epokeskifte i norsk politikk?: Høyres velgerframgang og Arbeiderpartiets 80-årsdilemmaer i sosial, økonomisk og politisk belysning | isbn = 8203106390 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071101081 | side = }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erling Norvik|url=http://nbl.snl.no/Erling_Norvik|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-12-07|språk=nb|fornavn=Terje|etternavn=Svabø}}</ref> 

Valget hadde gitt et ikke-sosialistisk flertall. Willoch ble bedt om å danne regjering bestående av Høyre, [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]]. Under regjeringsforhandlingene var det [[abort]]spørsmålet som skapte det meste av vanskelighetene. I 1978 ble [[Abortloven|loven om selvbestemt abort]] vedtatt, noe som ga kvinner retten til selv å ta beslutningen om abort før 12. svangerskapsuke. I Høyre var meningene om dette spørsmålet delte, og i 1980 hadde Høyres landsmøte besluttet at stortingsrepresentantene skulle fristilles til å stemme etter sin egen overbevisning i abortsaken. KrF krevde at en ny koalisjonsregjering skulle innføre strengere abortregulering, et krav Willoch ikke ville gå med på. Kristelig Folkeparti valgte derfor å ikke danne regjering med Høyre, og Senterpartiet ville ikke gå inn i en regjering med Høyre alene. Etter regjeringsforhandlingene dannet Willoch derfor den 14. oktober 1981, den første rene Høyre-regjeringen siden [[Ivar Lykkes regjering]] i 1928. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet var parlamentariske støttepartier.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Høyrebølgen|url=http://snl.no/H%C3%B8yreb%C3%B8lgen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-05|besøksdato=2021-12-07|språk=nb|fornavn=Hallvard|etternavn=Notaker}}</ref><ref name=":1" />

Regjeringen Willoch gjennomførte reformer av samfunnsforhold som den mente skyldtes en regulerende og lite fleksibel stat. Det skulle skapes et samfunn med mindre offentlig detaljstyring og regulering fra «formynderstaten», slik det offentlig ble omtalt av partiene på høyresiden.<ref name=":0" /> Ett resultat av reformene var at butikkene fikk holde åpent flere av døgnets timer. [[NRK]]s kringkastingsmonopol ble oppmyket og det ble tillatt å etablere [[lokalradio|nærradioer]].<ref name=":0" /> Det offentlige monopolet på levering av helsetjenester ble utfordret da det ble åpnet for etablering av private medisinske klinikker, og restriksjoner på eierskap og salg av eiendom ble redusert.{{Trenger referanse}}

Regjeringens deregulering av kredittpolitikken har fått sterk kritikk i ettertid.{{Trenger referanse}} I 1984 var renten politisk styrt og svært lav, samtidig som bankenes utlån i liten grad var regulert. Resultatet ble stor aktivitet på [[Oslo Børs]] og en kraftig vekst i privat forbruk.{{tr}} Dette ble kalt [[jappetiden]] og var i stor grad lånefinansiert. Dette ledet i sin tur til [[Bankkrisen i Norge (1987–1991)|bankkrisen mot slutten av 1980-årene]] og begynnelsen av 1990-årene.{{tr}}

Willoch-regjeringens utenrikspolitikk var stort sett i samsvar med de tidligere Arbeiderparti-regjeringene når det gjaldt Norges forhold til [[NATO]]. Willoch-regjeringen støttet NATOs [[Dobbeltvedtaket|dobbeltvedtak]] i 1979 om å utplassere amerikanske [[MGM-31 Pershing|Pershing II]] ballistiske mellomdistanseraketter i [[Vest-Europa]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holm, Peter R.  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Den nye kalde krigen: perspektiver på øst-vest spenningen | isbn = 8203113494 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300026 | side = }}</ref> Ved utvidelsen av regjeringen med mellompartiene krevde Willoch at ingen av de nye statsrådene skulle være motstandere av dobbeltvedtaket. Arbeiderpartiet støttet dobbeltvedtaket i 1979.<ref name=":1" />

Våren 1984 var Willoch alvorlig syk og var borte fra politikken en periode.<ref name=":1" /> Willoch, utenriksministeren, justisministeren og forsvarsministeren avgjorde at [[Arne Treholt]] kunne begynne på [[Forsvarets høyskole]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Om angivelig mistenkeliggjøring av politi og påtalemyndighet|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-1992-05-05|url=https://www.idunn.no/lor/1992/05/om_angivelig_mistenkeliggjoering_av_politi_og_paatalemyndighet|dato=1992|fornavn=J. L.|etternavn=Steen-Olsen|serie=05|språk=no-NO|bind=31|sider=299–301|issn=1504-3061|besøksdato=2021-12-11}}</ref> noe Willoch senere ble kritisert for da Treholt ble arrestert i 1984 mistenkt for spionasje.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Vi anklager!: Treholtsaken og rettssikkerheten | isbn = 8203152864 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301108 | side = }}</ref> Regjeringen Willoch argumenterte med at Treholt hadde gjort mest skade før 1981 blant annet som [[Jens Evensen]]s medarbeider.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Torgersen, Ulf (1931-2006) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Reven i hønsegården: klareringen av Arne Treholt for Forsvarets høyskole | isbn = 8200077829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071201072 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bech-Karlsen, Jo  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Bange anelser: en bok om Treholt-saken | isbn = 8205165165 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081704039 | side = }}</ref> Willoch, Gro Harlem Brundtland og Sven Stray var kjent med mistanken mot Treholt lenge før han ble arrestert.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ustvedt, Yngvar | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det skjedde i Norge | isbn = 8252519997 | isbn = 8252520197 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112404143 | side = }}</ref>

Etter [[Stortingsvalget 1985|stortingsvalget i 1985]] ble regjeringen Willoch en [[mindretallsregjering]]. Det parlamentariske grunnlaget ble utfylt ved [[Fremskrittspartiet]]s to representanter. Våren 1986 hadde [[oljeprisen]] falt fra 29 til 15 dollar fatet, og i mars la Willoch frem en «påskepakke» med 16 innstramningsforslag. Et av punktene var å øke [[Veibruksavgift på bensin|bensinavgiften]] med 42 øre literen, og regjeringen gikk først til Arbeiderpartiet for støtte.<ref name=":1" /> Arbeiderpartiet satte som krav for å gå med på en avgiftsøkning de egentlig var for, at Willoch også hevet toppskatten. Dette var Willoch ikke villig til å gå med på da han mente det kunne skade den økonomiske veksten. Regjeringen fikk støtte fra [[Sosialistisk Venstreparti]], men regjeringen ble etter hvert avhengig av FrPs støtte for å overleve. Leder for FrP, [[Carl I. Hagen]], hadde i valgkampen lovet å gå mot alle skatte- og avgiftsøkninger, bensinavgiften spesielt. Samtidig hadde han også lovet å ikke felle en borgerlig regjering. Dagen før Willoch stilte kabinettsspørsmål om påskepakken, sendte FrP ut en pressemelding om at «velgerne kunne stole på Hagen i spørsmålet om bensinprisene». Willoch gikk av som statsminister 9. mai 1986.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bakke, Bente  | utgivelsesår = 1990 | tittel = På bakerste benk: observasjoner fra Stortinget 1981-1989 | isbn = 8203165435 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110801046 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kagge, Gunnar  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Vårt århundre | isbn = 8291769087 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Familievennen forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091804009 | side = }}</ref> Noen uker etterpå økte [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]] bensinavgiften.

== Senere virke==
[[File:Kåre Willoch July 2011 02.jpg|mini|left|Willoch i 2011. {{byline|Vegard Ottervig}}]]
De senere år engasjerte Willoch seg særlig i [[Israel–Palestina-konflikten]], og han var en tydelig kritiker av Israels okkupasjon og [[Israelske bosetninger|bosetting]] på [[Israels okkuperte områder|okkupert land]].<ref> Line Khateeb: ''Takk til Kåre Willoch'' - Klassekampen 10. desember 2021</ref> Han viste også engasjement for naturvern, samt også menneskerettigheter generelt. Han tok videre til orde for en fødselspolitikk som i større grad legger til rette for å få barn, særlig for folk i 20-årene.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2301790.ece Kronikk i Aftenposten 09.03.2008 Helseskadelig fødselspolitikk]</ref> Han kritiserte Høyre for ikke å øke [[barnetrygd]]en som kunne sikre barnefamilienes økonomi. Trolig var hans engasjement avgjørende for at Høyres landsmøte i 2017 la bort forslaget om å erstatte barnetrygd med andre ordninger. Willoch advarte mot klimaendringer. Disse politiske standpunktene gjorde ham populær på den politiske venstresiden.<ref name="Takvam" /> Willoch var skeptisk til økende ulikhet og spesielt til rikdom hos de grupper (f.eks. aksjemeglere og forretningsadvokater) som ikke gjorde noen særlig større samfunnsinnsats enn andre. Han var kritisk til harde sanksjoner mot Russland og mente at [[Vesten]] burde forsøke å se verden fra Putins perspektiv.<ref name="Hagtvet" />

Han ga høsten 2008 ut samtaleboken ''Alvorlig talt'' sammen med [[Odvar Nordli]]. I 2018 ga han ut boken ''Alt med måte'' sammen med [[Torbjørn Røe Isaksen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kare-willoch-er-dod/74837200|tittel=Kåre Willoch er død|besøksdato=2021-12-07|dato=2021-12-06|fornavn=Audun|etternavn=Hageskal|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== Kritikk av Lund-kommisjonen ===
Willoch avviste [[Lund-rapporten|Lund-kommisjonens]] påstander om ulovlig observasjon av politiske grupperinger under [[den kalde krigen]]. I høringen i Stortinget om Lund-rapporten slo han fast at overvåkningen av partier som [[Arbeidernes kommunistparti]] (AKP) og [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) i hans regjeringstid i 1980-årene, var korrekt fordi det dreide seg om ulovlige og ekstremistiske organisasjoner som drev en virksomhet som etter regjeringens oppfatning var et brudd på [[Almindelig borgerlig Straffelov]] § 104a og § 98, som satte straff for «den som søker å bevirke eller å medvirke til at rikets statsforfatning forandres ved ulovlige midler».

I etterkant av [[terrorangrepene i Norge 2011]] kritiserte Willoch på nytt Lund-kommisjonen: Han uttalte at «en velutrustet sikkerhetstjeneste kunne ha avdekket terrorplanene før 22. juli i tide» og «at det ikke skjedde må ses i sammenheng med nedrivningen av de hemmelige tjenester etter Lund-kommisjonens ødeleggende innsats».<ref>"- Storberget var en fremragende mann på gal plass", Aftenposten, 13.11.2011, s. 8</ref>

=== Kritikk av Israel ===
Som eldre statsmann var Willoch kritisk til Israel. 71 år gamle Willoch ga i 1999 ut boka ''Tanker i tiden : om etikk, samfunn og kultur''. Willoch var også samme år gjest i NRK-programmet ''[[Først & sist]]'' med [[Fredrik Skavlan]] der han redegjorde for sitt syn. I bokas kapittel «Norsk uklarhet om Midt-Østen» viste Willoch til at den arabiske befolkning hadde bodd i området Palestina i over tusen år. FNs vedtak om deling av Palestina i en jødisk og en arabisk del, beskrev Willoch som [[folkerett]]slig tvilsom. Det mest beryktede terrorangrepet mot palestinerne, ifølge Willoch, skjedde i [[Deir Yassin-massakren|Deir Yassin]] 9. april 1948 der det ikke fantes militære mål, men der menn, kvinner og barn ble drept «på de mest redselsfulle måter». Hensikten var å skremme palestinerne vekk fra land Israel ville ha, dette ble senere benevnt som [[etnisk rensing]]. Willoch var også kritisk til at norske myndigheter så gjennom fingrene med folkerettsbrudd og brudd på menneskerettighetene fra Israels side.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kåre Willoch| utgivelsesår = 1999 | tittel = Tanker i tiden | isbn = 8202185963 | utgivelsessted =| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032400014 | side =146–155 }}</ref>

Willoch ble sterkt kritisert av Israels ambassadør til Norge. I 2006 beskyldte Willoch ambassadøren for å lyve han opp i ansiktet da hun hevdet at de over {{formatnum:700000}} som ble fordrevet fra Palestina, hadde reist frivillig. «Når en mann skyter en annen, så er det terror. Men når man skyter med raketter inn i boligområder, så er det selvforsvar», uttalte Willoch ironisk. «I det siste året har Israel drept 600 palestinere, mens palestinerne har drept 17 israelere. Da er det rimelig å kreve at den som har drept 17 skal holde opp med terror, og ikke den som har drept 600» fortsatte Willoch ironisk. Den israelske ambassadøren bekyldte Willoch for å bidratt til desinformasjon og for å ha bidratt til at antisemittiske holdninger hadde økt. Willoch tilbakeviste dette med at ambassadøren ikke hadde kunnet påvise desinformasjon  i noe av det hadde skrevet. Ambassadøren kritiserte også kongehuset og forfatteren [[Jostein Gaarder]]. Utenriksminister [[Jonas Gahr Støre]] kalte ambassørens opptreden som upassende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/israel-ambassador-ut-mot-kongen-1.1038784|tittel=Israel-ambassadør ut mot Kongen|besøksdato=2023-11-23|dato=2006-09-25|fornavn=Eva|etternavn=Stabell|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Da Sverige i 2014 anerkjente staten Palestina, mente Willoch at «det ville være klokt» om Norge gjorde det samme.{{Sfn|Tveit2023|s=313}}

== Yrkeskarriere ==
* 1953: Utdannet cand.oecon.
* 1954–1963: Ansatt i Norges Industriforbund
* 1957–1989: Stortingsrepresentant for Oslo [[Høyre]]
* 1963–1965: Generalsekretær i partiet [[Høyre]]
* 1963: Handelsminister i [[John Lyngs regjering|Lyng-regjeringen]] (august-september)
* 1965–1970: Handelsminister i [[Bortenregjeringen]]
* 1970–1974: Formann i Høyre
* 1970–1981: Parlamentarisk leder for Høyres stortingsgruppe
* 1981–1986: Norges statsminister
* 1986: Visepresident i [[Den internasjonale demokratiske union]] 
* 1986–1989: Leder av [[Stortingets utenrikskomité]]
* 1986–1992: President for [[Norsk-tysk selskap]] (Deutsch-Norwegische Gesellschaft)
* 1989–1998: [[Fylkesmann]] i [[Oslo]] og [[Akershus]]
* 1990: Leder av [[Forsvarskommisjonen av 1990]]
* 1998–2000: Styreformann i NRK
* 1999–2000: Leder av Sårbarhetsutvalget oppnevnt av Bondevik-regjeringen 3. september 1999, med det formål å utrede samfunnets sårbarhet og beredskap.<ref>{{kilde www
| tittel=NOU&nbsp;2000:24
| url=http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredninger/NOU/012001-020005/index-dok000-b-n-a.html
| utgiver=Regjeringen.no
| dato=2000-06-04
| besøksdato=2020-10-03
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200826122313/https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-24/id143248/
| arkivdato=2020-08-26
| url-status=live
}}</ref>
* 1999–2000: Direktør for Fridtjof Nansens Institutt

== Utmerkelser og ettermæle ==
Willoch ble i 1983 [[æresdoktor]] ved [[St. Olaf College]] i Northfield i Minnesota i [[USA]]. Han ble i 1996 utnevnt til kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og samme år kåret til «Årets opinionsdanner» av Redaktørforeningen og også tildelt [[Norges Bondelag]]s utmerkelse «Sunt Bondevett». I 1997 fikk han [[Fritt Ord-prisen]]. Willoch ble i 2005 hedret med [[Willy Brandt-prisen]]. Willoch var Ridder av [[Den gyldne gris]], Det Norske Studentersamfunds orden. I 2003 ble Willoch også Æresmedlem av [[Studentersamfundet i Trondhjem]].<ref>{{Kilde bok|url=https://samfundet.no/upload/documents/files/000/000/575/FS_bok_2018.pdf?1540925719|tittel=FS-Bok 2018|etternavn=|fornavn=|utgiver=Finansstyret ved Studentersamfundet i Trondhjem|år=2018|isbn=|utgivelsessted=|side=117|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I 2006 ble han tildelt æresprisen «[[Bypatrioten]]» av [[Oslo Byes Vel]]. På Høyres landsmøte i 2012 ble han utnevnt til «Årets mann» av Høyres Kvinneforum.

Regjeringen bestemte at Willoch skulle [[Begravelse på statens bekostning|gravlegges på statens bekostning]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kare-willoch-hedres-med-begravelse-pa-statens-bekostning/id2891184/|tittel=Kåre Willoch hedres med begravelse på statens bekostning|besøksdato=2021-12-07|dato=2021-12-06|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

En faglig rangering av norske statsministre plasserte Einar Gerhardsen øverst med Willoch og Brundtland på delt andreplass. Siden Gerhardsens regjering i 1945 hadde ingen regjering gjennomført så mange reformer i Norge. Under Willoch ble Norge forandret i liberalistisk retning.<ref name="Takvam">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/kare-willoch-_-en-suveren-og-sjelden-politiker-1.14844717|tittel=Kåre Willoch – en suveren og sjelden politiker|besøksdato=2021-12-07|dato=2021-12-06|fornavn=Magnus|etternavn=Takvam|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Mange av reformene fra Willochs tid ble videreført under Brundtland. Fjernsynsdebattene mellom Brundtland og Willoch er særlig kjent fra 1980-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nilsen, Håvard  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Statskvinnen: Gro Harlem Brundtland og nyliberalismen | isbn = 8203290884 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forum Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030403026 | side = }}</ref> [[Harald Kjølås]], redaktør i ''[[Sunnmørsposten]]'', mente at Willoch var en av landets mest systematiske og klarttenkende politikere i nyere tid. Som statsminister var han dominerende i regjeringskollegiet, på samme måte som [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Einar Gerhardsen]] hadde vært, og irriterte fagstatsrådene med at han engasjerte seg i mange saker på statsrådenes områder. Fra han satt fast på Stortinget i 1957 ble han kjent som en uvanlig skarpskodd, grundig og standhaftig debattant. Willoch var kjent for en høflig og velordnet atferd, og stilte tilsvarende krav til andre i stortingsgruppene. Han skjermet familien og privatlivet som var preget av en måteholden livsstil.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Kjølås, Harald | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norske statsministrar | isbn = 8252154905 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100801020 | side = }}</ref> 

Professor [[Bernt Hagtvet]] skriver i minneordet at Willoch sto nærmere den sosiale markedstenkningen i tyske [[CDU]] etter [[Ludwig Erhard]] enn det britiske konservative partiets «[[thatcherisme]]» under [[Margaret Thatcher]]. Hagtvet skriver at Willoch i ettertid ikke ville ta ansvar for bankkrisen rundt 1990. Hagtvet mener at Willoch sto for en liberal nasjonalisme. Willoch er den eneste konservative lederen i Vesten som har lagt ned krans på [[Yasir Arafat]]s grav.<ref name="Hagtvet">Bernt Hagtvet: «[https://www.dagogtid.no/samfunn/ein-nasjonal-konservativ-6.3.24062.f848a07944 En nasjonal konservativ]». ''Dag og Tid'', 10. desember 2021.</ref>

== Se også ==
* [[Liste over de lengstsittende norske statsministre]]

== Bibliografi == 

* {{ Kilde bok | forfatter = Aarvig, Lars og K. Willoch | utgivelsesår = 1956 | tittel = Den personlige sparing : to premierte besvarelser av Bergens privatbanks prisoppgave 1955
 | forlag = Bergens privatbank | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012105043?page=83 | side = 83}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Bachke, L. B. og K. Willoch | utgivelsesår = 1959 | tittel = Prispolitikken i Norge | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051400021 }}
* ''Minner og meninger'' Schibsteds forlag 1988, ISBN 82-516-1231-4
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Norsk sikkerhetspolitikk i et fremtidsperspektiv | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den Norske Atlanterhavskomité | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073108119 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = C. J. Hambro 100 år | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Høyres hovedorganisasjon | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112248096 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Hovedlinjer i norsk sikkerhetspolitikk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073008146 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Minner og meninger. 1 : Til slutten av sosialdemokraties storhetstid - i 1965 | isbn = 8251612314 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091004037 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Minner og meninger. 3 : Statsminister | isbn = 8251612314 | isbn = 8251613507 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208065 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Utenrikspolitiske forutsetninger for norsk forsvarspolitikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske atlanterhavskomite | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015022408078 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Norsk forsvar i 1990-årene | forlag = Den norske atlanterhavskomite | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031108261 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Krisetid : hvorfor meget går galt, og veien videre | isbn = 8251614279 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110601051}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Forsvarskommisjonen av 1990 | isbn = 8258302582 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102600053 }} rapport fra regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av Kåre Willoch
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = En ny miljøpolitikk | isbn = 8205243328 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073104040 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Tanker i tiden | isbn = 8202185963 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032400014 }} 
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2000-24/id143248/?ch=1 NOU 2000:24 Et sårbart samfunn - Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet] rapport fra regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av Kåre Willoch 
* ''Myter og virkelighet : om begivenheter frem til våre dager med utgangspunkt i perioden 1965-1981'' Cappelen 2002 ISBN 82-02-20460-7
* ''Utfordringer'' Cappelen 2004 ISBN 82-02-23572-3
* ''Erfaringer for fremtiden'' Cappelen 2010 ISBN 9788202337667
* ''Strid og samarbeid : mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk fra 1814 til i går'', Cappelen Damm, 2016, ISBN 978-82-02-51041-1
* ''Alt med måte - Politiske samtaler - Torbjørn Røe Isaksen og Kåre Willoch'' Cappelen Damm, 2018 ISBN 9788202596378

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|ref={{SfnRef|Tveit2023}}|tittel=Palestina : Israels ran, vårt svik|forfatter=[[Odd Karsten Tveit]]|utgivelsesår=2023|forlag=Kagge Forlag|ISBN=978-82-489-3309-0}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* [http://nbl.snl.no/K%C3%A5re_Willoch Kåre Willoch] i Norsk biografisk leksikon
* [https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=3956972&set_site_id=75&cat=home&sign=314e5c77fcf141931367d0bce5d84e0a Kåre Willochs Minneside] (Jølstad Begravelsesbyrå)
{{Wikiquote|Kåre Willoch}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Trygve Ramberg]]|Hva=[[NRKs styre]]leder|Startår=[[1998]]|Sluttår=[[2000]]|Etterfølger=[[Torger Reve]]}}
{{Verv|Forgjenger=|Hva=[[Norsk-Tysk Selskap]]s president|Startår=[[1986]]|Sluttår=[[1992]]|Etterfølger=[[Fredrik Bull-Hansen]]}}
{{Slutt boks}}

{{Norges statsministre etter 1945}}
{{Høyres ledere}}
{{Presidenter for Nordisk råd}}
{{Norges handels- og skipsfartsministre}}
{{Høyres generalsekretærer}}
{{Kåre Willochs regjering}}
{{Stortingsrep 1958–1961}}{{Stortingsrep 1961–1965}}{{Stortingsrep 1965–1969}}
{{Stortingsrep 1969–1973}}
{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Stortingsrep 1981–1985}}
{{Stortingsrep 1985–1989}}
{{Fritt Ord}}
{{Fylkesmenn i Oslo og Akershus}}

{{Portal|Konservatisme}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Willoch, Kåre}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske handelsministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Regjeringen Willoch]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Lyng]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Borten]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1985–1989]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961]]
[[Kategori:Høyre-politikere i Oslo]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Oslo og Akershus]]
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen]]
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Alumni fra Ullern videregående skole]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]