Redigerer Kåre Opdal

{{Andrebetydninger2|musikeren|alpinisten|Kåre Opdal (alpinist)}}
{{Infoboks biografi
|bilde = Kåre Opdal.jpg
|byline = Thor Nielsen}}
'''Kåre Sigurd Opdal''' (født [[4. oktober]] [[1929]] i [[Beitstad]] i [[Nord-Trøndelag]]) er en norsk musiker og musikkpedagog. Han er mest kjent som en pionér innen utviklingen av de kommunale musikkskolene, som senere er blitt til [[kulturskole]]r. Han var den første rektor både for [[Sandnes kulturskole|Sandnes musikkskole]], da den ble kommunal i 1969 som en av landets første, og for [[Trondheim kommunale kulturskole|Trondheim kommunale musikkskole]] da den åpnet i 1973. Denne stillingen hadde han til han ble pensjonist i 1994. Han har i tillegg vært utøvende musiker (orgel, fiolin og direksjon) og musikkpedagog gjennom hele karrieren. 

Opdal har fått mange utmerkelser og andre hedersbevisninger for sin virksomhet. Han er blant annet utnevnt til [[Æresdoktorgrad|æresdoktor]] ved [[Norges musikkhøgskole]], har mottatt [[Lindemanprisen]] og [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull og er ridder første klasse av St. Olavs Orden.

{{Sitat|Det er tre ting som særmerker Kåre Opdals arbeid med unge mennesker og musikk: Det første er hans brennende tro på at vi alle er musikalske, og på at musikken er en byggende kraft i alle mennesker, og på at alle barn har rett til å få tilgang til den enestående musikkverdenen. Denne grunnholdningen finner vi som drivkraft bak de to andre særtrekk ved Kåre Opdal: Hans engasjement for å utvikle noe nytt, og hans enestående utholdenhet i å påvirke politikere og beslutningstakere |Styret ved [[Norges musikkhøgskole]] da Opdal ble utnevnt til æresdoktor der<ref>N.N. (2007)</ref>|right }}

== Livsløp ==
Kåre Opdal ble født på slektsgården Opdal vestre i Beitstad. Han var enebarn og odelsgutt, men allergi skapte vanskeligheter i det daglige gårdsarbeidet, og han måtte skifte yrke. Det var mye sang og musikk i hjemmet, og han fikk sin første musikkopplæring allerede som guttunge.<ref>Jo. (1961) «Organist Kåre Opdal har tiltrått{{Sic}} stillingen i Sandnes». I: ''Stavangeren'', august 1961</ref><ref name="Dugstad3">Dugstad (2003), s. 3</ref> Han valgte å sikte seg inn på et liv som musiker. 

Han er gift med {{Ikkerød|Inger-Johanne Opdal}}, som er utdannet organist og klaverpedagog. Sammen har de to barn. Datteren [[Liv Opdal]] er solocellist i [[Stavanger Symfoniorkester]] (SSO). Sønnen {{Ikkerød|Arne Åsmund Opdal}} er bonde på slektsgården i Beitstad.<ref>N.N. (14. september 2015)</ref>

Etter avsluttet konservatorieutdanning arbeidet Opdal på [[Inderøy]] (1955–1961), på [[Sandnes]] (1961–1972) og i Trondheim fra 1972 til han gikk av med alderspensjon i 1994. Alle stedene han har arbeidet har han i tillegg engasjert seg i kulturlivet og i utvikling av musikktilbudet for barn og unge, dirigert kor og orkestre, arrangert og orkestrert musikk for kor og orkester med ulik besetning – og deltatt som lærer på ulike kurs.<ref>«Jubilanter» I: ''Aftenposten morgen'', 4. oktober 1999 – og innholdet i de følgende seksjonene i denne Wikipedia-artikkelen</ref>

Som pensjonist har han vikariert som organist i flere kirker,<ref>Begran (2003) «Kåre Opdal ble æresdoktor». I: ''Adresseavisen'' 25. august 2003, s. 18</ref> og har vært svært aktiv i arbeidet med å få etablert en ny kirke på [[Sverresborg i Trondheim]]. I perioden 1991–2007 var han leder i ulike utvalg som forhandlet med politiske, administrative og kirkelige myndigheter for å få vedtatt bygging av kirken.<ref>Sverresborg menighetsblad 1998 nr. 4, s. 6</ref><ref>Sverresborg menighetsblad 1998, nr. 2, s. 14</ref> Senere, da bygging var vedtatt, ble han oppnevnt som leder av informasjonsutvalget.<ref>[http://sverresborg.kirken.trondheim.no/article.php?id=439 Sverresborg kirkesenters nettsted] {{Wayback|url=http://sverresborg.kirken.trondheim.no/article.php?id=439 |date=20140521214837 }}. Bygget var ferdigstilt i april 2014</ref>

== Utdanning og stipender ==
[[Fil:Opdal vestre 1.jpg|miniatyr|Opdal vestre i 2014. Gården har vært i slekten siden 1837.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?urnread_imagesize=bigger&info=topp&hode=ja&show=123&uid=65617&js=j I ''Norges bebyggelse'' står 1845 som året da gården kom inn i slekten. Dette er ikke riktig. Se lenke til ''Realregister Beitstad I'', med innførsel fra 1837 om skjøte for Abraham Pedersen Skjerpmoen, Kåre Opdals oldefar.]</ref> {{Byline|T.M. Hetland}}]]

Opdal fikk sin første formelle musikkutdanning ved Trondhjems Musikskole og studerte ved [[Musikkonservatoriet i Oslo]], der han ble uteksaminert som organist i 1955. I tillegg hadde han fiolin og piano som hovedfag.

I årene etter konservatoriet mottok han flere stipender som gjorde det mulig for ham å utvikle seg videre: Det første fikk han i 1957, fra Reitanfondet på Inderøy.<ref>Reitanfondet ble stiftet for å gi økonomisk støtte til barn og unge som ønsket å utdanne seg innen musikk. Navn etter Ole Reitan. Kjent bygdespillemann rundt midten av 1800-tallet. Kapitalen kommer fra konserter holdt av kor, korps og orkestre til inntekt for fondet. Fra: ''Inderøyningen'', 5. april 2013, s. 2</ref> I 1960 fikk han stipend fra Nord-Trøndelag fylke, og i 1961 mottok han både stipend fra Fondet for dansk-norsk samarbeid og NRKs organiststipend.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1961-62&paid=3&wid=c&psid=DIVL769&pgid=c_0495 St.meld. nr. 72 (1961–62) om tildelingen.] I noen kilder står 1959 som tildelingsår. Det er ikke riktig.</ref> Han fikk stipend fra [[Fond for utøvende kunstnere]] i 1963 og fra den nederlandske stat i 1964.

Han satset nå spesielt på dirigentfeltet. Allerede som attenåring hadde han dirigert kor for første gang, på hjemstedet Beitstad. Få år etter stiftet og dirigerte han Beitstad mannskor, og hadde også andre dirigentoppdrag.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021100033 «Fred i landet». I: ''Beitstad songlag 70 år 1924–1994'', s. 31–33] Lenke til bokhylla.no</ref> 

Stipendene ga ham mulighet til å delta på flere dirigentkurs i inn- og utland. De første var kurs som ble arrangert av [[NASOL]], med blant andre [[Arvid Fladmoe]] og [[Øivin Fjeldstad]] som lærere.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041404062 ''Et levende orkester-Norge : NASOL 1948-1998'', s. 25–26. Informasjon om kursene på Elverum, der Opdal deltok] Lenke til bokhylla.no</ref> 

I 1963 deltok han på [[Herbert Blomstedt]]s dirigentkurs i [[Norrköping]]. Under kurset vant han førstepris i en dirigentkonkurranse.<ref name="youth">''The International Festival of Youth Orchestras 1969'', s. 42</ref>
 
Det nederlandske statsstipendet gjorde det mulig for ham å studere direksjon, fiolin- og orgelspill et år ved musikkonservatoriet i Haag i studieåret 1964/-65. Ved slutten av studieoppholdet deltok han på et flere ukers dirigentkurs ved Musik-Akademie der Stadt Basel i Sveits, med den franske komponisten og dirigenten [[Pierre Boulez]] som lærer.<ref name="Mørkved s. 20">Mørkved (2013), s. 20</ref> 

De stipendene han har mottatt senere, fra [[British Council]] (1967);<ref name="youth" /> Statens treårige kunstnerstipend (1969–) og fra Fond for utøvende kunstnere (1984), er i hovedsak benyttet til studieopphold og videreutvikling av musikkskolemodellen.

Opdal deler selv sitt yrkesliv inn i tre faser, etter de tre stedene han har bodd og arbeidet:<ref>«Foregangsmann i lokalt musikkliv» I: ''Aftenposten'', 4. oktober 1989, s. 12</ref>

[[Fil:Kåre Opdal og Ivar Johnsen.jpg|miniatyr|Fra [[Trønder-Avisa]]s omtale av Opdals avskjedskonsert med Inntrøndelag symfoniorkester, 1961. Fra v.: Opdal, orkesterets formann S. Hegdahl og [[Ivar Johnsen]]{{Byline|Trønder-Avisa}}]]

== Inderøyperioden ==
Etter avsluttet utdanning, reiste han tilbake til Nord-Trøndelag. I perioden 1955–1961 arbeidet han som organist og kommunal musikkleder på Inderøy. Han var dirigent for Sakshaug kyrkjekor i samme periode, og for Inntrøndelag symfoniorkester i 1956–61.<ref>Bagøien (1989)</ref> Han så det som en vesentlig oppgave å lære opp nye medlemmer til strykeorkesteret, og startet Sakshaug skoleorkester, blant annet med dette for øye.<ref>Heimark (1971)</ref>

Mens han var på Inderøy, var han med på å starte musikklinjen ved [[Sund folkehøgskole]], sammen med Inger-Johanne Opdal og Olav Sjømæling, som var lærer ved skolen.<ref name="Mørkved s. 20" /><ref>I 1992 ble musikklinjen gjort om til en ren jazzlinje.</ref> 

Allerede i disse tidlige årene hadde han utviklet tanker om musikkundervisning for alle.<ref>Rishaug (2013) «– Den norske kulturskolen er som et eventyr» I: Hofsli …[et al.]</ref> En viktig inspirasjonskilde til denne modellen, var Norma og Carl T. Nedberg og deres moderne pedagogiske ideer, delvis hentet fra USA.<ref name="Mørkved 18">Mørkved (2013) s. 18</ref> 

Lærerne var åpne for Opdals tanker, men ideene ble ikke satt ut i livet før noen år senere.<ref name="Mørkved s. 20" />

== Sandnesperioden ==
I 1961 ble Opdal ansatt som organist i [[Sandnes kirke (Sandnes)|Sandnes kirke]], en stilling [[Finn Audun Oftedal]] hadde oppmuntret ham til å søke. Samme år begynte han å spille i førstefiolingruppen i Stavanger byorkester,<ref>N.N. (1989)</ref> og han påtok han seg oppgaven som dirigent for amatørsymfoniorkesteret [[Sandnes Symfoniorkester|Sandnes Orkesterforening]]. Han var dirigent der i to perioder, 1961–64 og 1965–72.<ref>I Gripsrud (1995) står 1962 som hans første år som dirigent i Sandnes Orkesterforening. Dette stemmer ikke. I avisa ''Stavanger Aftenblad'', 16. november 1961 sto artikkelen «Musikkandakt i Høyland», der det blant annet står: «Sandnes Orkesterforening har gjort store fremskritt under Kåre Opdals dyktige ledelse» Oppstartåret for den andre perioden er også galt i boken. Han var i Nederland på statsstipend høsten 1964–våren 1965 og begynte som dirigent for orkesterforeningen igjen høsten 1965, se Gripsrud (1995) s. 59</ref> 

Også her så Opdal rekruttering til orkesteret som en viktig oppgave, og fikk styret i orkesterforeningen med på å starte en orkesterskole.<ref name="kort historikk">[http://www.minskole.no/minskole/sandnesk/pilot.nsf/nt/C2640B83ACA955FCC1257B6B00391959/$File/SANDNES%20MUSIKKSKOLE%20kort%20historikk.pdf ''Sandnes Musikkskole, kort historikk''] {{Wayback|url=http://www.minskole.no/minskole/sandnesk/pilot.nsf/nt/C2640B83ACA955FCC1257B6B00391959/$File/SANDNES%20MUSIKKSKOLE%20kort%20historikk.pdf |date=20140221115325 }}</ref> Denne kom i gang i 1964, med støtte fra staten og fra Sandnes og Høyland kommune. De første årene var Odd Leren leder av orkesterskolen, som i 1966 fikk navnet Sandnes Musikkskole. I 1968 ble første kull fra musikkskolen overført til orkesterforeningen som faste medlemmer.<ref>''Årsberetning 1968''. Sandnes Orkesterforening</ref> 

Da Sandnes kommune overtok driften av musikkskolen i 1969, ble Opdal skolens første rektor, i tillegg til at han fortsatte i organiststillingen og som dirigent. Dette var en av de første norske kommunale musikkskolene. Bare Narvik, Odda (begge 1953) og Kristiansand (1963) er eldre.

=== Orkester og kor for barn og unge ===
[[Fil:Sandnes Orkesterforening jubileumskonsert1970.jpg|miniatyr|Fra Sandnes Orkesterforenings jubileumskonsert i 1970. Foran fra venstre: Kåre Opdal, [[Eva Knardahl]] og [[Finn Audun Oftedal]]{{Byline|Sandnes Orkesterforenings arkiv}}]]

I 1967 var det tre musikkskoler i Rogaland; på Sandnes, i Stavanger og Haugesund. Sammen med rektorene for disse skolene stiftet Opdal dette året Rogaland ungdomssymfoniorkester. I 1969 ble orkesteret, som det eneste norske, invitert til å delta i «The International Festival of Youth Orchestras» i [[St. Moritz]] i Sveits.<ref>''The International Festival of Youth Orchestras 1969''</ref> Orkesteret besto da av rundt 70 musikere. Opdal dirigerte det til han flyttet til Trondheim i 1972.

I tillegg til at han som kirkemusiker dirigerte Sandnes menighetskor, startet han i 1965 Orkesterskolens jentekor,<ref name="kort historikk" /> senere omdøpt til Sandnes musikkskoles jentekor, fra 2005 VIVA Sandnes kulturskolekor.<ref>[http://www.vivakor.no/index.cfm?id=57113 Historikk på nettstedet til Viva, Sandnes kulturskolekor] {{Wayback|url=http://www.vivakor.no/index.cfm?id=57113 |date=20140417174451 }} Besøkt 18. mars 2014</ref> I 1968 startet han dessuten Sandnes musikkskoles kammerkor, som han dirigerte fra starten til han flyttet til Trondheim. 

Gjennom samarbeid mellom Sandnes menighetskor, musikkskolens kor og Sandnes Orkesterforening, ble det satt opp flere oratoriefremføringer, dirigert av Opdal, i Sandnes kirke, blant annet [[Messias (Händel)|Händels ''Messias'']] i 1969<ref>«Händels ''Messias'' i Sandnes kirke søndag». I: Stavanger Aftenblad, 12. desember 1969</ref> og [[Bachs juleoratorium]] i 1970.<ref>Paulsen, Eystein (1970) «Juleoratorium i Sandnes kirke». I: ''Rogalands avis'', 14. desember 1970.</ref>

Opdal var med på å starte lokallag av [[Musikk i Skolen|Landslaget Musikk i Skolen]] både i Stavanger og på Sandnes.<ref>Heimark (1971), s. 11</ref>
På midten av sekstitallet var han, sammen med [[Ernst Glaser]], kursholder og dirigent ved orkesterkurs arrangert av foreningen. Ungdom fra skoleorkestre over hele landet deltok og avsluttet kursene med åpne konserter.<ref>N.N. (1964) «Festlig filharmonisk ungdom». I: ''Stavanger Aftenblad'' 5. august 1964</ref>

Landslaget Musikk i Skolen arrangerte også landsomfattende konkurranser mellom skolekor, og i 1964 vant Sandnes høgre skoles kor, dirigert av Kåre Opdal, første pris og oppnådde høyeste poengsum.<ref>Aasmund (1964) «Sandnes og Stavanger gikk til topps i skolesang-konkurranse». I: ''Rogalands Avis'' 22. juni 1964</ref>

=== Sandnesforsøket ===
Opdal startet i 1962 et forsøk ved Høyland realskole sammen med Inger-Johanne Opdal og Audun Vagle, lærer ved skolen. I tillegg til at elevene hadde tradisjonell sangundervisning, ble to klasser slått sammen i én time pr. uke. I denne timen fikk elevene velge mellom ulike musikkaktiviteter. 

I andre halvdel av 1960-tallet tok han initiativ til et omfattende musikkforsøk: «Sandnesforsøket». Målet var å prøve ut en lignende organisering av ungdomsskolens musikkundervisning, som den som var prøvd ut i Høyland. Forsøket ble også gjennomført på barnetrinnet, med sterk vekt på sang, spill og musikkopplevelse. Prosjektet ble støttet av [[Forsøksrådet for skoleverket]].<ref>Jørgensen, Harald (1982) ''Sang og musikk - et fags utvikling i grunnskolen fra 1945 til 1980'', s. 53. Oslo, Aschehoug ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700034 e-bok fra bokhylla.no])</ref> 

I forbindelse med Sandnesforsøket ble det i 1968 dannet et ensemble, Collegium Musicum,<ref>I enkelte av kildene kalt Collegium Musicum Sandnes</ref> som skulle spille konserter for elevene i skoletiden. Konsertprogrammet ble gjennomgått i skolen før konsertene – og bearbeidet etterpå. Ensemblet besto av 15 medlemmer,  musikklærere og profesjonelle musikere, som også underviste ved Sandnes musikkskole. Kåre Opdal var ensemblets leder. I 1969 ble det etablert et samarbeid mellom Rogaland fylke og [[Rikskonsertene]], slik at Collegium Musicum i løpet av et skoleår kunne spille på mange skoler rundt i hele fylket. I 1969/-70 ga de for eksempel 30 konserter.<ref>''St.meld. nr. 53 1969-70'', s. 65</ref>

=== Rogalandsplanen ===
Tidlig på 1960-tallet var Opdal initiativtager til å få utarbeidet en plan for utvikling og samordning av musikklivet i Rogaland,<ref> Gripsrud (1995) s. 64</ref> og høsten 1966 oppnevnte [[Fylkesting|Fylkesutvalget]] «Utvalget for musikkutdanning», et fylkeskommunalt utvalg, med Kåre Opdal som leder. Utvalgets mandat var å utrede og fremme forslag om musikkopplæring og -utdanning i fylket.<ref name="Rogaland får neste">N.N. (1968) «Rogaland får neste år landets første fylkes-musikkonsulent». I: ''Rogalands avis'', 14. september 1968</ref> 

Allerede i mai 1967 fremmet utvalget – overfor fylkesmannen – to konkrete forslag til forbedringer: Opprettelse av en stilling som fylkesmusikkonsulent og musikklinje ved Stavanger lærerskole.<ref>Odd Leren ble ansatt som fylkets første musikkonsulent i 1969, og arbeidet videre med utvikling av «Rogalandsplanen»</ref> 

Høsten 1968 fremla utvalget sin avsluttende rapport, «Rogalandsplanen». Dette var landets første samlede plan for musikklivet i et helt fylke.

=== Utsteinkonferansen ===
Utvalget bak Rogalandsplanen ønsket å drøfte den med representanter for norsk musikkliv, politikere og offentlig administrasjon, og inviterte i september 1968 til en stor musikkfaglig konferanse, Utsteinkonferansen, på [[Utstein kloster]]. Konferansen var støttet av [[Norsk kulturråd]] og Rogaland fylke. 

Rogalandsplanen ble drøftet under følgende tre temaer: 1. musikkundervisning i obligatoriske og videregående skoler; 2. den frivillige musikkopplæringen og 3. spesialisering i musikk. Opdal uttalte at det mest interessante var om de foreslåtte tiltakene kunne gå inn som meningsfylte ledd i det mønsteret som ville bli valgt for fremtidig musikkopplæring og -utdanning i Norge.<ref name="Rogaland får neste" />

Konferansen samlet rundt 70 deltagere. Blant disse var [[Liste over Norges kirke- og undervisningsministre|kirke- og undervisningsminister]] [[Kjell Bondevik]], som uttalte følgende om Rogalandsplanen: «Planen er et imponerende verk, som når den blir finpusset, trolig blir et mønster for andre fylker».<ref name="Alnæs">Alnæs, Anne H. (1968) «Rogalandsplanen et livskraftig alternativ for norsk musikkliv». I: ''Aftenposten'', 24. september 1968</ref> 

Konferansen avsluttet med en konsert som markerte starten på Rikskonsertenes skolekonsertvirksomhet. På konserten deltok blant andre Rogalands ungdomssymfoniorkester, dirigert av Kåre Opdal.<ref>A.S. (1968) «Imponerende premiere for Rikskonsertene i Rogaland». I: ''Stavanger Aftenblad'', 24. september 1968</ref>

== Trondheimsperioden ==
{{Sitat|… vi skal legge til rette for at best mulig og rimeligst mulig musikkundervisning skal gis til flest mulig barn og unge.|Opdal om målet med musikkskolearbeidet<ref name="Mørkved 18" />|right}}
Når Opdal er blitt kalt «musikkskolens far», er det ikke fordi han startet den første musikkskolen i landet, den var startet i Narvik to år før han var ferdig utdannet. Den spøkefulle «tittelen» har han fått fordi han tok flere viktige initiativ og satte i gang – og gjennomførte – prosjekter som førte til en helt ny modell for oppbygging og drift av de kommunale musikkskolene i hele landet.<ref>Bergan (2003) «Kåre Opdal ble æresdoktor» I: ''Adresseavisen'' 25. august 2003, s. 18</ref><ref>«Kåre Opdal blir kalt musikkskolens far», NTB 18. september 2009</ref><ref>«Jubilanter». I: ''Dagsavisen'' 3. oktober 2009, s. 54</ref>

Gleden over å musisere er hans viktigste drivkraft, men han understreker nødvendigheten av samspill for å lykkes, både bokstavelig talt i musikkundervisning, og i overført betydning samspill mellom kolleger og mellom musikklivet og politikere:<ref>Dugstad (2003), s. 6</ref> «Samspill gir gledelige resultater både for den enkelte og for samfunnet».<ref>Opdal (1993), s. 32</ref>

I 1972 ble han ansatt som rektor ved den planlagte Trondheim kommunale musikkskole, som kom i gang året etter. Denne stillingen hadde Opdal til han ble pensjonist i 1994.

=== Musikk for alle ===
De pedagogiske ideene og metodene Opdal utviklet gjennom sitt virke på Inderøy og Sandnes, ble videreutviklet og realisert fullt ut i Trondheim. Inspirert av Carl T. Nedberg, som selv drev musikkundervisning, og av [[Egil Nordsjø]], formann i Landslaget Musikk i Skolen, som vektla betydningen av at musikkskolen skulle støtte grunnskolen, arbeidet han videre med ideen om musikk for alle. Dette kunne bare realiseres med åpent opptak til musikkskolen. Det skulle være like selvsagt at barn og unge fikk opplæring i musikk, som at de fikk opplæring i tradisjonelle skolefag.<ref name="Haugen">Haugen (2003)</ref> Musikkskolens undervisning skulle være desentralisert, så elevene i størst mulig grad kunne få undervisning i nærområdet, oftest i grunnskolens lokaler,<ref name="Mørkved 18" /> og det var avgjørende med dyktige instruktører.<ref name="Haugen" />

;Norsk Musikkskoleråd
Opdal var en av initiativtagerne til [[Norsk kulturskoleråd|Norsk Musikkskoleråd]], som ble stiftet i 1973,<ref>I 1998 skiftet rådet navn til: Norsk kulturskoleråd</ref> og han var rådets leder i perioden 1986–1988. Hensikten med rådet var å være et bindeledd mellom de kommunale musikkskolene, og gi inspirasjon og støtte til dem som arbeidet i musikkskolene, gjennom kurs, konferanser og landsmøter. Rådet fikk etterhvert også en viktig funksjon med å sikre skolenes økonomi, slik at «Musikk for alle»-ideologien kunne fortsette – og utvikles.<ref name="Mørkved 22">Mørkved (2013), s. 22</ref>

=== Samordnet musikkforsøk, 1974–1981 ===
[[Fil:Trondheim kommunale musikkskole strykerpyramiden.png|miniatyr|«Bredde og høyde i opplæringen».<br />«Strykerpyramiden» i Trondheim, fremstilt grafisk av Harry Rishaug i 2011]]

I 1974 ble prosjektet «[[Samordnet musikkforsøk]]» satt i gang etter initiativ fra Opdal.<ref>Mørkved (2013), s. 21</ref> Samarbeidspartnere var kommunene Bjugn, Sandnes og Trondheim. Prosjektet var støttet av [[Forsøksrådet for skoleverket]] og varte i sju år. [[Harry Rishaug]] var prosjektleder i hele perioden. Målet med musikkforsøket var å utvikle fagplaner og samordne musikkopplæringen fra barnehage gjennom grunnskole og videregående skole til konservatorie- og universitetsnivå, og «å gi elever eller studenter tilbud om best mulig innføring i musikk som ledd i sin allmennutdanning på alle trinn i skoleverket».<ref>«Samordnet musikkforsøk i Trondheim 1974–1981». I: Opdal … [et al.] (1980), s. 20–24</ref>

;Forsøksordning med «minifiolin» 
Allerede høsten 1974 ble det, i forbindelse med prosjektet Samordnet musikkforsøk, satt i gang gruppeundervisning på «minifiolin» ved TKM. Opdal sto bak dette nye metodeopplegget, som ble svært populært. Senere er opplegget utvidet til å omfatte flere «mini»-strykeinstrumenter, som [[bratsj]] og [[cello]].<ref>Rishaug, Harry (2010) «Musikkbyen Trondheim – et mirakel?». I: ''Adresseavisen'', 30. september 2010 [http://www.adressa.no/meninger/article1535334.ece? Les i fulltekst]</ref>

Opdal laget selv «Jeg kan spille fiolin», som spilles på løse strenger, og gjør at barna allerede fra starten kan spille en melodi. Under [[Trondheim kammermusikkfestival]] 2015 mottok Opdal St. Olavs orden på en konsert til ære for ham. Konserten hadde fått samme navn som melodien: «Jeg kan spille fiolin».<ref>[http://www.kamfest.no/nb-NO/program/jubileumsgalla+jeg+kan+spille+fiolin.html «kamfest»s informasjon om konserten]</ref>

;Trønderkvartetten
[[Fil:Trønderkvartetten.jpg|miniatyr|«''Kammermusikken er demokratisk og bærer viktige og varige humanistiske verdier. Derfor bør samspill stå sentralt i all pedagogisk virksomhet''»<ref>Kåre Opdal i Dugstad (2003), s. 6</ref><br />Trønderkvartetten i 1986. Fra venstre: Elise Båtnes, Mari Giske, Guri Krog og Tormod Dalen. {{Byline|Thor Melhuus/TiTT Melhuus}}]]

Opdal ledet oppbyggingen av et omfattende kammermusikktilbud ved TKM.<ref>N.N. (1989)</ref> På 1980-tallet tok han initiativ til å danne [[Trønderkvartetten]], med fire unge musikere som alle var elever ved TKM. Kvartetten spilte både i hjembyen, andre steder i landet og i utlandet. Opdal var kvartettens musikalske leder så lenge den eksisterte, og han var produsent da de spilte inn en LP med musikk av trondheimskomponistene [[Per Hjort Albertsen]] og [[Bertil Palmar Johansen]].<ref>{{Cite web |url=http://www.digitaltmuseum.no/things/grammofonplate/SNM/RDB.4000.39 |title=DigitaltMuseum: Grammofonplate |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=5. februar 2014 |archive-date=2014-02-22 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140222143257/http://www.digitaltmuseum.no/things/grammofonplate/SNM/RDB.4000.39 |url-status=yes }}</ref> Alle de fire i Trønderkvartetten er senere blitt musikere.

;Lørdagsskolen
I 1986 fikk Opdal opprettet Lørdagsskolen ved TKM. Dette er et tilbud til spesielt talentfulle unge utøvere ved TKM. I motsetning til resten av undervisningen ved TKM, forutsetter lørdagsskolen at elevene gjennomgår en opptaksprøve. Tilbudet er blitt en modell for flere av de største kulturskolene i Norge.<ref name="Mørkved 22" />

;Inn på statsbudsjettet
Opdal sto indirekte bak at de kommunale musikkskolene kom inn på [[statsbudsjettet]]. I 1978 møtte han [[Kjell Magne Bondevik]] og forklarte om Samordnet musikkforsøk. Han argumenterte for at musikkskolene burde komme inn på statsbudsjettet. Bondevik var i prinsippet enig. I 1980 satt han i [[Stortingets finanskomité|finanskomiteen]] og tok saken opp i Stortinget. Det tok enda et par år før det, gjennom et forlik i statsbudsjettet for 1982, ble satt av et beløp øremerket musikkskolene. Da Bondevik ble kirke- og undervisningsminister i 1983, var musikkskolene blitt en «fast post» i budsjettet.<ref>Rishaug (2013)</ref> 

;Vårens musikkfestdager
I 1978 ble det første kammermusikkseminaret arrangert under den årlige festivalen «Vårens musikkfestdager» i Trondheim. Seminaret ble arrangert av [[Trondheim Symfoniorkester]] i samarbeid med musikkskolen.<ref>Opdal, K. …[et al.] (1980), s. 28</ref> Kåre Opdal administrerte seminaret i de ti årene det ble arrangert.

== Verv (utvalg) ==
* 1962–1964: Formann i styret for Sandnes og Høyland lokallag av Landslaget Musikk i Skolen.<ref>N.N. (1962) «Lokallag for Sandnes og Høyland». I: ''Musikk i skolen'', årg. 7, nr. 2, s. 37</ref>
* 1965–1972: Formann i Norges Kirkesangforbunds Ungdomsseksjon.<ref>Grøm, Ragnar (2004) ''Store Gud, vi lover deg : festskrift ved 50 årsjubiléet for Norges Kirkesangforbund 1954-2004''. Norges kirkesangforbund</ref>
* 1966–1968: Formann i styret for Rogaland organistforening.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110108022 Festskrift ved Stavanger kantor- og organistlags 50 års jubileum 23. oktober 1998] Lenke til bokhylla.no</ref>
* 1966–1968: Formann i Rogaland fylkes Utvalg for musikkutdanning
* 1986–1988: Formann i Norsk Musikkskoleråd

== Hedersbevisninger (utvalg) ==
[[Fil:Kåre Opdal kamfest 2015 (cropped).jpg|miniatyr|Opdal takker for konserten som ble arrangert til hans ære under [[Trondheim kammermusikkfestival]] 2015, i forbindelse med at han var blitt utnevnt til ridder første klasse av St. Olavs orden{{Byline|Henrik Hagebakken/Trondheim kammermusikkfestival}}]]

* 1981: [[Lindemanprisen]] «''for en rekke omfattende prosjekter med sikte på å bygge opp en ordnet musikkskolevirksomhet i landet''»<ref>«Dem setter vi pris på». I: ''VG'', 2. oktober 1981, s. 46</ref>
* 1989: Æresmedlem i Trondhjems musiklærerforening<ref>Aagaard, A.C.D. og [[Per Hjort Albertsen]] (1989) ''Trondhjems musiklærerforening 1905-2005'', s. 142. Trondheim, foreningen.
ISBN:	82-303-0479-3</ref> 
* 1992: [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?q=%22K%E5re+S.++Opdal%22&tid=42232&sek=27337 |tittel=Kongehusets informasjon om tildelingen av fortjenstmedaljen. |besøksdato=2013-11-11 |arkiv-dato=2013-11-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131111220215/http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?q=%22K%E5re+S.++Opdal%22&tid=42232&sek=27337 |url-status=død }}</ref>
* 1993: [[Sør-Trøndelag fylkes kulturpris]]<ref name=":0">[https://web.archive.org/web/20160304072153/http://www.stfk.no/upload/RegUt/Kulturutvikling/Oversikt%20Kulturprisvinnere.pdf Mottakere av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris (1976-2012)] (PDF). Hos Wayback Machine; stfk.no. 29. august 2013. Besøkt 22. mai 2023.</ref>
* 1994: [[Norsk Musikerforbund|Norsk musikerforbunds]] hederstegn<ref name="Mørkved 18" />
* 1995: [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnemedalje]] i gull
* 1995: Sandnes Sparebanks Honnørpris<ref>I enkelte kilder er 1996 oppgitt som året for denne tildelingen. Ifølge Sandnes Sparebanks eget nettsted var det Ragnhild Hetland som mottok prisen i 1996. [http://www.sandnes-sparebank.no/category.php?categoryID=1198 Opdal fikk den i 1995] {{Wayback|url=http://www.sandnes-sparebank.no/category.php?categoryID=1198 |date=20150402094008 }}</ref>
* 1997: Barnas hederspris 1997 fra Norsk kulturskoleråd<ref>''Kulturtrøkk'', 1997 nr 1. Trondheim, Norsk musikk- og kulturskoleråd, ISSN 1893-7446</ref>
* 2003: Æresdoktor ved Norges musikkhøgskole. «''Det er i takknemlighet for Opdals store arbeid for grasrota i norsk musikkliv, for barn og unge, at Musikkhøgskolens styre har besluttet å utnevne Kåre Opdal til æresdoktor, doctor honoris causa, for fremragende innsats til gavn for kunsten''»<ref>N.N. (2007)</ref>
* 2003: Æresmedlem i [[Ringve Museum]]s Venner
* 2003: Æresmedlem i Trondheim Kammermusikalske Selskap<ref name="Dugstad3" />
* 2004: Norsk kulturskoleråds hederspris<ref>[http://www.kulturskoleradet.no/print.php?lesmer_id=353 Liste over Kulturskolerådets prisvinnere] {{Wayback|url=http://www.kulturskoleradet.no/print.php?lesmer_id=353 |date=20140227072520 }} Besøkt 13. februar 2014</ref> 
* 2015: Ridder første klasse av St. Olavs orden, for sin pionerinnsats for kulturskolen<ref>[http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=129324&sek=26939 Kongehusets omtale av tildelingen]</ref>

I forbindelse med feiringen av Trondheims 1000-årsjubileum i 1997, mottok han en egen ærespris av Trondheim kommune. Kommunen har også æret ham ved å oppkalle en kommunal musikkpris etter ham. «Kåre Opdal-prisen» deles ut ved [[Trondheim International Chamber Music Competition]] (TICC), som arrangeres annethvert år, i forbindelse med [[Trondheim kammermusikkfestival]]. Prisen ble første gang utdelt i 2003.<ref>[http://ticc.no/main.asp?MenuID=1135 Liste over prisvinnere i TICC] {{Wayback|url=http://ticc.no/main.asp?MenuID=1135 |date=20140218212538 }} Besøkt 1. februar 2014</ref>

== Referanser og fotnoter ==
''Sidehenvisningene til Mørkved (2013) gjelder den digitale utgaven av boka. Sidetallene der er noe forskjøvet i forhold til den trykte versjonen.''
<references />

== Kilder ==
[[Fil:Kåre Opdal and Elise Båtnes.jpg|miniatyr|Opdal med sin elev [[Elise Båtnes]] (12 år). Bildet er tatt ved Trondheim kommunale musikkskoles 10-årsjubileum i 1983. Båtnes var solist i [[Max Bruch|M. Bruchs]] konsert for fiolin og orkester i g-moll. Opdal dirigerte et sammensatt orkester av lærere og viderekomne elever fra TKM og studenter fra Trøndelag musikkonservatorium. {{Byline|Geir Bergheim/TKK}}]]
* Bagøien (1989) «Kåre Opdal 60 år: samordnet rektor». I: ''Adresseavisen'', 30. september 1989, s. 2
* Bugge, Erle M. (1994) «Trondheims musikalske eventyr». I: ''Aftenposten'', 12. august 1994, s. 4
* Dugstad, Bodil Skjånes (2003) «Kåre på sporet». I: ''Kammertoner'', årg. 4 nr. 4, s. 3–6
* Gripsrud, Johanne Skog (red.) (1995) «Kåre Opdal-epoken». I: ''Sandnes Orkesterforening : 100 år : 1895–1995'', s. 55–75. Sandnes, foreningen. ISBN 8299362202 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200041 e-bok fra bokhylla.no])
* Haugen, Dag (2003) «Kåre Opdal - æresdoktor ved Norges musikkhøgskole». I: ''Bygda-bladet for Beitstad'', 13. årg., nr. 8
* Heimark, Kjell G. (1971) «Byen som gir musikken en sjanse». I: ''Programbladet'', årg. 25 nr. 19, s. 10–11 & s. 46
* Henriksen, Liv Utler (1978) «Samordnet musikkforsøk i Trondheim etter 4 års forsøksvirksomhet». I: ''Forsøksnytt, Forsøksrådets informasjonsserie'', 9. årg. nr. 7, s. 190–204
* ''The International Festival of Youth Orchestras 1969'', s. 42. London, David Bresh Printers Ltd.
* Mørkved, Tone (2013) «Gleden driver verket». I: Hofsli, Egil, Trygg Jakola, Harry Rishaug ''På vei til kulturskole for alle''. Trondheim, Norsk kulturskoleråd. [https://web.archive.org/web/20140203220313/http://www.kulturskoleradet.no/upload/bruker/dokumenter/Om_oss/Jubileumsbok_2013.pdf Les i fulltekst]
* N.N. (1989) «Foregangsmann i lokalt musikkliv». I: ''Aftenposten'' (morgen), 4. oktober 1989, s. 12
* N.N. (2007) «Æresdoktorer (doctoris honoris causa): Kåre Opdal» [http://archive-no.com/page/287985/2012-09-08/http://www.nmh.no/nmhom/Eresdoktorer/31571/46533 Norges musikkhøgskoles begrunnelse for tildeling av æresdoktorat til Opdal]{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }} 
* {{Kilde artikkel|forfatter=N.N.|tittel=Takknemlig ridder|publikasjon=Adresseavisen|dato=14. september 2015|side=52}}
* Opdal, Kåre (1993) «Tanker om samspill». I: ''Musikk for alle'', s. 31–36. 
* Opdal, Kåre og Harry Rishaug (red.) (1993) ''Musikk for alle, artikkelsamling i forbindelse med Trondheim kommunale musikkskole og Trøndelag musikkonservatoriums 20-års-jubileum''. Trondheim, samarbeid mellom stiftelsen TMK-T, Schults legat, «Musikk -97» og byjubileet.
* Opdal, Kåre; Vidar Hjemås & Hans Gaare … [et al.] (1980) ''Trondheim kommunale musikkskole 10 år'', Trondheim, TKM. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062508128 e-bok fra bokhylla.no])
* Rishaug, Harry (2013) «- Staten må ta støyten i blant : ble tent til innsats av Kåre Opdal» I: ''På vei til kulturskole for alle''. Trondheim, Norsk kulturskoleråd. [https://web.archive.org/web/20140203220313/http://www.kulturskoleradet.no/upload/bruker/dokumenter/Om_oss/Jubileumsbok_2013.pdf Les i fulltekst]
* Vikdal, Berit (1984) «Musikk for alle». I: ''Aftenposten (A-magasinet)'', 1. desember 1984, s. 18

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nb.no/bibsok/search.jsf?query=creator%3A%22Opdal%2C%20Kåre%22 Liste over noen av Opdals arrangementer av musikk for ulike grupper]

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Opdal, Kåre}}
[[Kategori:Norske musikkpedagoger]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Musikk i Trøndelag]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1929]]