Redigerer Käte Stresemann

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Käte_und_Wolfgang_Stresemann_1906.jpg|thumb|Käte og Wolfgang Stresemann, 1906]]
'''Käte Stresemann''' (født ''Käthe Kleefeld'' [[15. juli]] [[1883]] i [[Lankwitz]] ved [[Berlin]], død [[23. juli]] [[1970]] i [[New York City]]) var gift med den liberale statsmannen og fredsprisvinneren [[Gustav Stresemann]] (1878–1929), som var tysk rikskansler og utenriksminister på 1920-tallet.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Hennes familie var i desember 1882 tilvandret fra [[Kassel]] til [[Berlin]] rett før Käthes fødsel, og bosatte seg litt sør for de daværende bygrenser, en villa i Lankwitz i [[Landkreis Teltow|Kreis Teltow]].,<ref>Wolfgang Stresemann: ''Zeiten und Klänge.'' Ullstein, Berlin 1994, S. 10.</ref> Hun var datter av den velstående industrimannen Adolf Kleefeld (opprinnelig hadde han navnet Aaron) fra Kassel.<ref>[[Deutsche Nationalbibliothek|DNB]]: [https://portal.dnb.de/opac.htm?method=simpleSearch&cqlMode=true&reset=true&referrerPosition=0&referrerResultId=idn%3D1024226603%26any&query=idn%3D1082046078 Kleefeld, Adolf (idn=1082046078)].</ref> Moren Antonie (født 1850) kom fra Lankow; hun var datter av hestehandleren Julius Heinemann. Begge Käthes foreldre var assimilerte [[jøde]]r, men hadde konvertert til protestantismen. Käte og hennes tre søsken var døpt som lutheranere.<ref name=kolb>Eberhard Kolb: ''Gustav Stresemann.'' Beck, München 2003, S. 26 f.</ref> 

===Ekteskap===
Käte Kleefeld giftet seg 20. oktober 1903 i [[Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche]] med Gustav Stresemann, som da arbeidet som forretningsfører for [[Verband deutscher Schokoladenfabrikanten]] og siden 1901 hadde bodd i [[Dresden]]. De skulle få sønnene [[Wolfgang Stresemann|Wolfgang]] (1904–1998) og (Hans-)Joachim (1908–1999), begge født i Dresden og døpt i familiens hjem. I 1910 skiftet familien sin hovedresidens tilbake til Berlin.<ref name=kolb /><ref>Holger Starke: ''Dresden in der Vorkriegszeit. Tätigkeitsfelder für den jungen Gustav Stresemann.'' I: Karl Heinrich Pohl (utg.): ''Politiker und Bürger: Gustav Stresemann und seine Zeit.'' Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2002, s. 86–113 (her: s. 99; 105 og anm. 93).</ref>

Etter farens tidlige død ble hun henvist til morens aleneomsorg. Kurt begynte på juridiske studier, og de tre vakre søstrene ble omsvermet i det berlinske selskapsliv.<ref>Kurt Koszyk: ''Gustav Stresemann: Der kaisertreue Demokrat. Eine Biographie.'' [[Kiepenheuer & Witsch]], Köln 1989, s. 81&nbsp;f.</ref>

Kätes søstre giftet seg med offiserer: Eva i 1905 med sønnen til den nasjonalliberale sjefredaktør [[August Brass|August Heinrich Braß]], Friedrich Braß (født 1870), som falt i [[første verdenskrig]] i 1914; i annet ekteskap i 1919 med Kurt Theodor Sorge (født 1886), sønn av [[Krupp]]-direktøren [[Kurt Sorge]]. Elsa (Elsa-Maria) ble gift i 1907 med Hans Karl Simon von Winterfeld (født 1883) fra den kjente prøyssiske godseier- og adelsfamile Winterfeldt<ref name=kolb />.

Stresemann spilte en stor rolle i det offentlige liv på 1920-tallet i Berlin. Men Kätes jødiske avstamning kunne gi ektemannen en klamp om foten politisk sett. Hans parti, det nasjonalliberale [[Deutsche Volkspartei]] (DVP), ble angrepet fra blant annet det høyrenasjonale [[Deutschnationale Volkspartei]] (DNVP) angrepet for at dets partiformann Stresemann var inngiftet blant jøder. Stresemann forsøkte å parere dette på forskjellig vis, og spilte og underspilte dette forhold etter omstendighetene. Overfor kontakter i det jødiske [[Central-Verein deutscher Staatsbürger jüdischen Glaubens|Central-Verein]] fremhevet han Kätes jødiske familiehistorie, men overfor DNVP-formannen [[Oskar Hergt]] påpekte han i 1919 at hustruen ''ikke'' var jødisk.<ref>Jonathan Wright: ''Gustav Stresemann. Weimar’s greatest Statesman''. Oxford o.&nbsp;a. 2002, s. 137.</ref> Sitt ektebånd med Käte var for Gustav Stresemann ett argument blant mange for å avvise tettere politiske samarbeide med DNVP.<ref>Jonathan Wright: ''Gustav Stresemann'', s. 142 f.</ref> Stresemanns rival [[Paul Moldenhauer]] fra partiets høyrefløy var, som fremgår av hans memoarer, overbevist at flertallet av partiets medlemmer av rasemessige grunner tok anstøt av Stresemanns ekteskap.<ref>Jonathan Wright: ''Gustav Stresemann'', s. 138.</ref> 

Da ektemannen i 1923 ble utenriksminister, ble deres bolig i [[Tauentzienstraße]] 12a et møtested for diplomater og Berlins bedre borgerskap.<ref name=kolb /> Hennes talent som vertinne høstet ros og anerkjennelse, for eksempel i [[Time Magazine]] i anledning den 25. internasjonale reklamekongress<ref>[http://www.chroniknet.de/indx_de.0.html?article=694&year=1929 ''Werbung 1929''] {{Wayback|url=http://www.chroniknet.de/indx_de.0.html?article=694&year=1929 |date=20150923230030 }}, chroniknet, lest 17. september 2015.</ref> i Berlin: Hun var «ingen husmor, men en ung, elegant, kosmopolitisk, engelsktalende jødinne, med evne til de velsituertes konversasjon på selskapslivets parkett, både i salongene som i nattklubbene»<ref>„no hausfrau, but a young, elegant, cosmopolite, English speaking Jewess, a woman equipped with the conversation of the polite world, equal to parlor or nightclub.“ I: ''[[Time Magazine]].'' 19. august 1929 ([http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,737720,00.html online] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,737720,00.html |date=20130721125549 }} lest 10. januar 2015).</ref>

===Enke===
Etter mannens død i oktober 1929 flyttet hun med sønnen Wolfgang til en bolig i [[Bismarckstraße (Berlin-Charlottenburg)|Bismarckstraße]] 99. Etter [[machtergreifung|at nasjonalistene var kommet til makten i 1933]] ble mye energi slukt av en langvarig rettsstrid om arven etter menns i 1934 avdøde bror Kurt von Kleefeld - det ble reist korrupsjonsbeskyldninger mot ham. Det endte med et rettsforlik i 1936. Nazistene lot være å utnytte arvestriden i sin antijødiske propaganda, ettersom en kampanje mot nettopp hennes familie kunne falle uheldig ut for regimet i internasjonale kretser der Gustav Stresemanns renomme var godt og hans familie høyt skattet.<ref>Kurt Koszyk: ''Gustav Stresemann.'' Köln 1989, s. 357.</ref> 

Høsten 1939 emigrerte hun med sønnen Wolfgang til [[USA]]; hennes andre sønn Joachim hadde allerede emigrert dit og abeidet i bank. Etter ti år i eksil besøkte hun Tyskland for første gang igjen i 1949, og engasjerte seg da for den politiske arven etter ektemannen.

I den vesttyske spillefilmen ''Stresemann'' fra 1956 ble hun spilt av [[Susanne von Almassy]].

== Litteratur ==
* John P. Birkelund: ''Gustav Stresemann. Patriot und Staatsmann. Eine Biografie.'' Aus dem amerikanischen Englisch übersetzt von Martin Ruf. Europa-Verlag, Hamburg 2003.
* [[Wolfgang Stresemann]]: ''Zeiten und Klänge. Ein Leben zwischen Musik und Politik.'' Ullstein, Berlin 1997.
* [[Karl Heinrich Pohl]]: ''Gustav Stresemann: Biografie eines Grenzgängers.'' Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2015, ISBN 978-3-647-30082-5.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stresemann, Kate}}
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]