Redigerer Jus soli

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[File:Jus soli world.svg|thumb|500px|
{{legend|#0000ff|Ubetinget ''ius soli'' borgerskap}}
{{legend|#00ccff|''Ius soli'' borgerskap med begrensninger}}
{{legend|#ccffff|Tidligere ''ius soli'', så avskaffet}}]]
'''Jus soli''' (latin: «grunnens rett») er en rett der nasjonalitet og statsborgerskap blir gitt til enhver som er født på den aktuelle stats territorium. Ved utgangen av 1800-tallet delte de fleste nasjonalstatene seg i én gruppe som gav nasjonalitet på grunnlag av ''jus soli'', som for eksempel [[Frankrike]], og én gruppe som gav statsborgerskap på grunnlag av ''[[jus sanguinis]]'' («blodets rett»), for eksempel [[Tyskland]] før år 2000. De fleste europeiske land valgte den tyske oppfatning om en objektiv nasjonalitet basert på blod, rase og språk i tråd med [[Johann Gottlieb Fichte]]s klassiske definisjon av en nasjon. De stilte seg dermed i opposisjon til [[Ernest Renan]]s subjektive nasjonalitet basert på en bevisst tilslutning til fedrelandet.

Denne ikke-essensialistiske oppfatning av nasjonalitet gav rom for å tillempe ''jus soli'', mot den essensialistiske ''jus sanguinis''. Den økte innvandring i mange land har likevel til en viss grad visket ut grensene mellom disse motsette rettskildene.

Land som har godkjent [[Konvensjonen om reduksjon av statsløse]] fra 1961 gir statsborgerskap til ellers statsløse personer som er født på deres territorium eller på et skip eller fly som bar landets flagg.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latinsk juridisk terminologi]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Filosofiske konsepter]]