Redigerer Jurisdiksjon

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Nøyaktighet|ts=2012-02-22|}}'''Jurisdiksjon''' er et rettslig begrep på myndighetenes grunnlag for å utøve tvang på sine statsborgere og i sitt territorium. Begrepet kan deles inn i  betydningene ''[[domsmyndighet]]'' og ''[[tvangsmyndighet]]''. Spørsmål om domsmyndighet går ut på hvem som har rett til å dømme i en sak, mens tvangsmyndighet går ut på typiske politioppgaver, mest praktisk [[pågripelse]], samt inndriving av pengekrav og annet som kan være gjenstand for [[tvangsfullbyrdelse]].

Begrepet jurisdiksjon brukes på '''nasjonalt''' og '''internasjonalt''' nivå. Nasjonalt vil spørsmål om domsmyndighet gå på hvilken [[domstol]] som er rett [[verneting]] i en sak. Spørsmål om tvangsmyndighet vil sjelden oppstå på nasjonalt nivå, ettersom slik myndighet ikke er underlagt interne områdebegrensinger. Dette kan imidlertid stille seg annerledes i [[stat]]er som er organisert som [[føderasjon]]er. Et eksempel på dette er [[USA]], der [[politi]]et i de enkelte [[delstat]]ene normalt ikke har jurisdiksjon utover delstatens grenser.

Internasjonalt vil hver enkelt stat som utgangspunkt ha jurisdiksjon over sitt eget landområde, samt luftterritoriet over dette. Videre vil man som følge av den [[folkerett]]slige [[Havrettskonvensjonen]] ha jurisdiksjon over visse nærliggende [[Hav|havområder]]. Dette gjelder for det første de såkalte [[indre farvann]], som er [[farvann]] innenfor visse [[grunnlinje (havrett)|grunnlinjer]] som trekkes mellom ytterpunkt langs [[kyst]]en. Statene vil også ha jurisdiksjon i det såkalte [[territorialfarvann]]et, som kan strekke seg inntil 12 [[Nautisk mil|nautiske mil]] målt fra grunnlinjen, og i den såkalte ''[[tilstøtende sone]]'' ytterligere 12 nautiske mil utover. Den jurisdiksjon som kan gjøres gjeldende i disse sonene vil imidlertid være noe begrenset i forhold til på landjorden og i de indre farvann. Blant annet vil [[skip]] ha rett til uskyldig gjennomfart i territorialfarvannet og det er begrensninger på adgangen til å forfølge og ta arrest i skip i slik gjennomfart. I den tilstøtende sone vil staten ikke ha [[suverenitet]], men vil likevel ha en viss jurisdiksjon ved at den vil ha myndighet til å utøve tvangskraft for å hindre smugling, tollovertredelser, overtredelser av immigrasjonslovgivningen og lignende forhold. I [[Økonomisk sone|den økonomiske sonen]], som kan strekke seg 200 nautiske mil fra grunnlinjene, vil statene ha visse økonomiske enerettigheter, først og fremst til [[fiske]] og [[petroleum]]sproduksjon, og vil ha jurisdiksjon i forhold til å hindre at andre stater eller private rettssubjekter opptrer i strid med disse enerettene. 

I tillegg til land- og sjøområder vil statene ha en viss jurisdiksjon over egne [[statsborger]]e, uavhengig av hvor disse befinner seg. Norge vil således ha myndighet til å straffe norske statsborgere for handlinger begått i utlandet, og regler om dette er nedfelt i [[straffeloven]]. Dette forutsetter imidlertid utlevering, da stater ikke vil ha tvangsmyndighet på andre staters territorium. Stater vil også ha jurisdiksjon over sine egne skip og luftfartøyer, selv om disse befinner seg på åpent hav eller i luften over åpent hav.

Det er vanlig at utenlandske [[ambassade]]r ligger sitt eget lands jurisdiksjon. ''The High Court of Justiciary'' i [[Camp Zeist]] i [[Nederland]] som i [[2001]] dømte i [[Lockerbie-saken]] lå under [[Skottland|skotsk]] jurisdiksjon. [[Canada]] valgte under [[andre verdenskrig]] å la deler av et sykehus midlertidig stå utenfor canadisk jurisdiksjon slik at en nederlandsk prinsesse juridisk sett ikke skulle bli født på utenlandsk jord.

==Se også==
*[[Ekstraterritoriell status]]
*[[Internasjonal privatrett]]
*[[Personalhøyhet]]
*[[Territorialhøyhet]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statsrett]]
[[Kategori:Folkerett]]

[[ka:გერმანიის მართლმსაჯულება]]