Redigerer Jurij Andropov

{{Infoboks politiker
| navn = Jurij Vladimirovitsj Andropov
| verv = [[Sovjetunionens kommunistiske parti#Liste over generalsekretærer i Sovjetunionens kommunistiske parti|Sovjetunionens kommunistiske partis generalsekretær]]
| periode = 12. november 1982–9. februar 1984
| forgjenger = [[Leonid Bresjnev]]
| etterfølger = [[Konstantin Tsjernenko]]
| verv2 = [[Sovjetunionens president]]
| periode2 = 16. juni 1983–9. februar 1984
| forgjenger2 = [[Vasilij Kuznetsov]]
| etterfølger2 = [[Vasilij Kuznetsov]]
| verv3 = [[KGB]]s formann
| periode3 = 18. mai 1967–26. mai 1982
| forgjenger3 = [[Vladimir Semitjastnyj]]
| etterfølger3 = [[Vitalij Fedortsjuk]]
}}
'''Jurij Vladimirovitsj Andropov''' ([[russisk]]: Юрий Владимирович Андропов; født {{JULGREGDATO|15|6|1914|Lenke="sann"}} i Nagutskaja, død [[9. februar]] [[1984]] i [[Moskva]]) var en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] politiker som var generalsekretær i [[Sovjetunionens kommunistiske parti]] (SUKP) fra 12. november 1982 til sin død 16 måneder senere. Han var tidligere formann for [[KGB]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og tidlig karriere ===
Andropov ble født den 15. juni 1914, mest sannsynlig i Nagutskoje, Stavropol [[Gubernija]], som sønn av en jernbanefunksjonær, Vladimir Konstantinovitsj Andropov, som var av [[Donkosakker|donkosakkisk]] slekt,<ref>[http://www.vgd.ru/STORY/don.htm The noble families from Don]</ref><ref name="sovietlife">{{Cite journal|year=1983 |title=Biography of Yuri Andropov|journal=Soviet Life|issue=323|page=1B|publisher=Embassy of the Union of Soviet Socialist Republics|url=https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Soviet_Life,_1983-08,_%E2%84%96_323.pdf|accessdate=19. august 2013}}</ref> og Jevgenia Karlovna Fleckenstein, adoptivdatter av den moskovittiske urmaker Karl Franzovitsj Fleckenstein som kom fra [[Finland]].<ref name="itogi">{{Cite journal |last=Babichenko |first=Denis |title=Легендарная личность |trans_title=Legendary Personality |journal=Itogi |date=3. oktober 2005 |issue=40 |language=russisk |pages=30–34 |url=http://www.itogi.ru/Paper2005.nsf/Article/Itogi_2005_10_01_23_1219.html |accessdate=2014-10-21 |archivedate=2007-10-22 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071022183431/http://www.itogi.ru/Paper2005.nsf/Article/Itogi_2005_10_01_23_1219.html }}</ref> Begge foreldrene døde tidlig, og Jurij ble foreldreløs som 13-åring.<ref name="Century Communism 2010">A Dictionary of 20th Century Communism. Edited by Silvio Pons and Robert Service. Princeton University Press. 2010.</ref> Som tenåring arbeidet han som losser, telegraffunksjonær og sjømann for et dampskipsselskap på [[Volga]].<ref name="sovietlife" /><ref name="Century Communism 2010" />

Andropov ble utdannet ved Den tekniske høyskole for vanntransport i [[Rybinsk]] og tok eksamen i 1936.<ref name="jessup">{{Cite book|last=Jessup|first=John E.|title=An Encyclopedic Dictionary of Conflict and Conflict Resolution, 1945-1996|year=1998|publisher=Greenwood Press|location=Westport, CT|page=25|url=http://www.questia.com/read/106899354/an-encyclopedic-dictionary-of-conflict-and-conflict|access-date=2014-10-21|archive-date=2019-05-26|archive-url=https://web.archive.org/web/20190526084504/https://www.questia.com/read/106899354/an-encyclopedic-dictionary-of-conflict-and-conflict}}{{Subscription required|via=Questia}}</ref> Han ble medlem av [[Komsomol]] i 1930 og fullt medlem av partiet i 1939. Under [[andre verdenskrig]] deltok Andropov i partisangrupper som bedrev [[geriljakrig]] mot [[Tyskland|tyskerne]]. Etter krigen flyttet han til [[Moskva]] og ble en del av partisekretariatet i 1951.

Etter [[Stalin]]s død i 1953 ble han sendt i «[[eksil]]» til den sovjetiske ambassade i [[Budapest]]. Han spilte en viktig rolle i [[Oppstanden i Ungarn|den sovjetiske invasjonen]] i [[Ungarn]] i 1956. Han overbeviste en nølende [[Nikita Khrusjtsjov]] om at militær intervensjon var nødvendig.<ref name="Andrew" /> De ungarske lederne ble arrestert, og [[Imre Nagy]] henrettet.

=== KGB-sjef ===
Han returnerte til Moskva i 1957 og fikk diverse verv i det sovjetiske maktapparatet. I 1967 ble Andropov utnevnt til leder for [[KGB]], etter anbefaling fra [[Mikhail Suslov]]. I 1973 ble han fullt medlem av [[Politbyrået i Sovjetunionen|Politbyrået]]. Han satt som leder av KGB helt frem til 1982.

Under begivenhetene rundt [[Pragervåren]] i [[Tsjekkoslovakia]] var Andropov hovedtalsmannen for «ekstreme tiltak». Han forordnet fabrikasjonen av falske etterretningsmeldinger ikke bare for offentlig konsumpsjon, men også for å gjøre inntrykk innen det sovjetiske Politbyrået. KGB nøret opp om en frykt for at Tsjekkoslovakia vil bli utsatt for aggresjon fra [[NATO]] eller stå overfor et [[statskupp]]. Agenten [[Oleg Kalugin]] meldte fra Washington at han hadde fått tilgang til absolutt pålitelige dokumenter som viste at verken [[CIA]] eller noen annet etterretningstjeneste manipulerte den tsjekkoslovakiske reformbevegelse, men hans melding ble tilintetgjort fordi den ikke passet med den konspirasjonsteori som Andropov ønsket å utbre.<ref name="Andrew">Christopher Andrew and [[Vasili Mitrokhin]]: ''The [[Mitrokhin Archive]]: The KGB in Europe and the West'', Gardners Books (2000), ISBN 0-14-028487-7.</ref> Andropov gav ordre til en rekke aktive tiltak, under samlenavnet Operasjon PROGRESS, rettet mot tsjekkoslovakiske reformpolitikere.

Etter [[mordforsøket på Bresjnev]] i januar 1969 ledet Andropov forhøret av Viktor Ivanovitsj Iljin, som hadde forøvet attentatet.<ref>{{Cite web|title=Eurasian Secret Services Daily Review |url=http://www.axisglobe.com/article.asp?article=1742 |publisher=Axis Information and Analysis (AIA)|accessdate=2011-04-29|date=25. januar 2009}}</ref><ref>{{Cite book|last=McCauley|first=Martin |title=The Rise and Fall of the Soviet Union |year=2014 |publisher=Routledge |isbn=1-31786-783-1|page=354}}</ref>  Iljin ble kjent sinnssyk og sendt til Kazan psykiatriske hospital.<ref>{{Cite book|last=Albats|first=Yevgenia |title=KGB: State Within a State |year=1995 |publisher=I.B. Tauris |location=London |isbn=1-85043-995-8 |pages=191 |url=http://books.google.com/books?id=zeYEhcHWjEUC&lpg=PA191&ots=Gs2cVN2_D8&dq=%22viktor%20ilyin%22%20%2Bbrezhnev&pg=PP1#v=onepage&q&f=false |quote= }}</ref>

Andropov tok mål av seg til å ødelegge dissens i alle dens former og fremholdt at den angivelige kampen for menneskerettighetene var et de imperialistiske grep for å undergrave grunnlaget for sovjetstaten.<ref name="Andrew" /> Den 3. juli 1967 foreslo han opprettetsen av KGBs 5. direktorat, som skulle konsentrere seg om den politiske opposisjon<ref name="Nuti">{{Cite book|last=Nuti|first=Leopoldo|title=The crisis of détente in Europe: from Helsinki to Gorbachev, 1975–1985|year=2009|publisher=[[Taylor & Francis]]|isbn=0-415-46051-4|page=29|url=http://books.google.com/books?id=T3k9ednYVbwC&printsec=frontcover#PPA29,M1}}</ref> (ideologisk kontraspionasje)<ref name="Albats">{{Cite book|last=Albats|first=Yevgenia|title=KGB: state within a state|year=1995|publisher=I.B.Tauris|isbn=1-85043-995-8|page=177|url=http://books.google.com/books?id=zeYEhcHWjEUC&printsec=frontcover#PPA177,M1}}</ref>{{Rp|177}}. I slutten av juli ble direktoratet opprettet og fikk som sitt saksområde alle sovjetiske dissidenter, deriblant [[Andrej Sakharov]] og [[Aleksander Solsjenitsyn]].<ref name="Nuti" /> I 1968 gav Andropov ordren «Om statssikkerhetens oppgaver i kampen mot motstanderens ideologiske sabotasje», som gav instrukser om kampen mot dissidentene og deres imperialistiske herrer.<ref name="Andrew" /> Den 29. april 1969 fremla han for Sentralkomiteen for Det sovjetiske kommunistiske parti en detaljert plan om å benytte et antall psykiatriske sykehus i forsvaret om sovjetregjeringen og den sosialistiske orden mot dissidentene.<ref name="Albats" />{{Rp|177}} Andropovs forslag om å benytte psykiatrien i kampen mot dissidentene ble iverksatt.<ref name="Коротенко">{{Cite book|last1=Коротенко|first1=Ада|last2=Аликина|first2=Наталия|title=Советская психиатрия: Заблуждения и умысел|year=2002|publisher=Издательство «Сфера»|location=Киев|isbn=966-7841-36-7|page=42|url=http://books.google.com/books?id=OFEeAQAAIAAJ}}</ref>{{Rp|42}}

Undertrykkelsen av dissidentene<ref name="letter">Brev fra Andropov til Sentralkomiteen (10. juli 1970), [http://www.yale.edu/annals/sakharov/sakharov_english_txt/e014.txt English translation]  {{Wayback|url=http://www.yale.edu/annals/sakharov/sakharov_english_txt/e014.txt |date=20070311040614 }}.</ref><ref name="Bruno">Ordre om å la Kreiskys budskap være ubesvart; facsimile, på russisk. (Указание оставить без ответа ходатайство канцлера Бруно Крейского (Bruno Kreisky) об освобождении Орлова (29 июля 1983), http://psi.ece.jhu.edu/~kaplan/IRUSS/BUK/GBARC/pdfs/dis80/lett83-1.pdf {{Wayback|url=http://psi.ece.jhu.edu/~kaplan/IRUSS/BUK/GBARC/pdfs/dis80/lett83-1.pdf |date=20070614130337 }}</ref> omfattet også planer om å fysisk skade danseren [[Rudolf Nurejev]], som hadde hoppet av i 1961. Det er dem som tror at Andropov stod bak [[Fjodor Kulakov]] and [[Pjotr Masjerov]]s dødsfall - de var de to yngste medlemmer av det sovjetiske lederskapet.<ref>{{Cite book|author=Seliktar, Ofira|title= Politics, paradigms, and intelligence failures: why so few predicted the collapse of the Soviet Union|publisher=[[M. E. Sharpe]]|year= 2004|url=http://books.google.com/books?id=lYApu5aBVboC&dq|page=95|isbn=0-7656-1464-2}}</ref>

Et nedgradert dokument har vist at Andropov som KGB-leder gav ordre om å forhindre uautoriserte forsamlinger fra å sørge over [[John Lennon]]s død.<ref>{{Cite web|url=http://digitalarchive.wilsoncenter.org/document/113935|title=Memorandum from the KGB Regarding the Planning of a Demonstration in Memory of John Lennon |publisher=Wilson Center Digital Archive|date=20. desember 1980|accessdate=16. august 2013}}</ref>

Andropov spilte en dominerende rolle da Sovjetunionen besluttet [[Operasjon Storm-333|å invadere Afghanistan]] den 24. desember 1979. Han insisterte på invasjonen, selv om han regnet med at det internasjonale samfunn ville ta avstand fra den;<ref>Protocol of the meeting of [[Politburo]] of [[Communist Party]] from 17 March 1979,
http://psi.ece.jhu.edu/%7Ekaplan/IRUSS/BUK/GBARC/pdfs/afgh/afg79pb.pdf {{Wayback|url=http://psi.ece.jhu.edu/%7Ekaplan/IRUSS/BUK/GBARC/pdfs/afgh/afg79pb.pdf|date=20160304190549}}</ref> beslutningen førte til [[Den afghansk-sovjetiske krig|den langvarige sovjetiske krigen i Afghanistan]] (1979–1989).

=== Generalsekretær i kommunistpartiet ===
Han overtok som generalsekretær for kommunistpartiet i 1982, da [[Leonid Bresjnev]] døde. At nettopp Andropov ble valgt var overraskende. De fleste ventet at [[Konstantin Tsjernenko]] skulle bli utnevnt til Sovjetunionens nye leder. I vesten ble valget mottatt med mistenksomhet, spesielt siden Andropov hadde vært leder av KGB og hans rolle ved invasjonen av Ungarn i 1956.

=== President ===
Andropov fikk også vervet som president i Sovjetunionen i [[1983]]. Han forsøkte under sin tid som leder å bedre [[økonomi]]en og redusere [[korrupsjon]]en. Dessuten vil han bli husket for sin kampanje mot alkoholmisbruk og hans streben etter å øke arbeidsdisiplinen.

I utenrikspolitikken oppnådde han lite. [[Den afghansk-sovjetiske krig|Krigen i Afghanistan]] fortsatte, og forholdet til vesten ble stadig dårligere. Andropov forsøkte seg med utspill om nedrusting, men dette ble dårlig mottatt i vesten, da spesielt hos [[Ronald Reagan|Reagan-regjeringen]] og i [[Storbritannia]] av [[Margaret Thatcher]]. I september 1983 skjøt sovjetiske [[jagerfly]] ned et sivilt passasjerfly, [[Korean Air Lines Flight 007]], som hadde forvillet seg inn over russisk område. Dette førte til en meget spent tone mellom øst og vest, og ting ble ikke noe bedre da [[USA]] utplasserte [[Pershing]]-raketter i Europa. Dette var et svar på at Sovjet hadde stasjonert ut [[RT-21M|SS-20]]-raketter.

Andropov led av en nyresykdom, og den 9. februar 1984 døde han i Moskva etter lengre tids sykeleie. Han ble etterfulgt av [[Konstantin Tsjernenko]].
 
I ettertid mener mange av det var Andropovs fortjeneste at [[Mikhail Gorbatsjov]] kom seg oppover i partiapparatet, og flere håpet at det var nettopp han som skulle etterfølge Andropov.

== Referanser ==
<references />

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Vasilij Kuznetsov]]|Hva=[[Det øverste sovjet#Liste over presidenter i Sovjetunionen|Sovjetunionens president]]|Startår=1983|Sluttår=1984|Etterfølger=[[Vasilij Kuznetsov]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Leonid Bresjnev]]|Hva=[[Sovjetunionens kommunistiske parti#Liste over generalsekretærer i Sovjetunionens kommunistiske parti|Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti]]|Startår=1982|Sluttår=1984|Etterfølger=[[Konstantin Tsjernenko]]}}
{{Slutt boks}}

{{Årets person Time 1976–2000}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Andropov, Jurij}}
[[Kategori:Russiske politikere]]
[[Kategori:Sovjetiske ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører til Ungarn]]
[[Kategori:Sovjetledere]]
[[Kategori:Personer fra Stavropol kraj]]