Redigerer Juridisk kjønn i Norge

'''[[Juridisk kjønn]] i Norge''' er det kjønnet en person er registrert med i [[folkeregisteret]]. Dette kan være «mann» eller «kvinne». Registreringen skjer vanligvis rett etter fødsel, når lege eller jordmor sender fødselsmelding til [[Skatteetaten]], som er ansvarlig for folkeregisteret.<ref>Forskrift til folkeregisterloven, § 3-1-1 c.</ref><ref>Lov om barn og foreldre, § 1.</ref> Juridisk kjønn kan senere endres ved søknad.<ref name=":0"/>

Folkeregisterforskriften åpner bare for registrering som mann eller kvinne. [[Jonas Gahr Støres regjering|Regjeringen Støre]] igangsatte høsten 2021 en utredning om å innføre et tredje juridisk kjønn.<ref>[https://blikk.no/209114 «Utredning om et tredje juridisk kjønn har startet»], ''Blikk'' 12. november 2021; besøkt 31. desember 2021.</ref>

== Lov om endring av juridisk kjønn ==
Lov om endring av juridisk kjønn ble foreslått av [[Erna Solbergs regjering|regjeringen Solberg]], vedtatt av [[Stortinget]] 6. juni 2016, sanksjonert av [[Kongen i statsråd]] 17. juni og trådte i kraft 1. juli samme år. Forslaget fikk bred støtte, med 79 stemmer for og 13 mot. Loven ble støttet av [[Høyre]], [[Arbeiderpartiet]], [[Fremskrittspartiet]], [[Venstre]], [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] og [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]].<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64488 Lov om endring av juridisk kjønn], informasjon om saksgangen på Stortingets nettsted; besøkt 21. september 2022.</ref>

Før 2016 var det ikke særskilt regulert i lov eller forskrift hvordan kjønn kunne endres i folkeregisteret. Det hadde likevel utviklet seg en forvaltningspraksis der dette var mulig, men da under forutsetning av at helsemyndighetene bekreftet at personen var blitt [[sterilisering|sterilisert]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20152016/id2479716/?ch=4 Prop. 74 L (2015–2016)]</ref> Kravet ble kritisert som [[menneskerettigheter|menneskerettsstridig]]<ref>[https://forskning.no/seksualitet-helsepolitikk-kjonn-og-samfunn/anbefaler-a-avskaffe-krav-om-sterilisering/655283 Anbefaler å avskaffe krav om sterilisering]</ref> og ble fjernet da loven trådte i kraft. Begrepet «juridisk kjønn» ble samtidig innført i norsk lovverk.<ref>Arnesen, side 29.</ref>

Loven definerer i § 1 juridisk kjønn som «det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret».<ref>Arnesen, side 127.</ref> Den gir personer bosatt i Norge rett til å endre sitt juridiske kjønn dersom de opplever å ikke tilhøre det registrerte kjønnet.<ref name=":0">LEJK, § 2.</ref> Personer over 16 år kan endre juridisk kjønn på eget grunnlag.

Loven fastslår i § 1 at juridisk kjønn er «det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret». Første gangs registrering skjer ved fødselsmelding fra lege eller jordmor til [[Skatteetaten]], som er ansvarlig for folkeregisteret. For barn mellom 6 og 15 år kreves samtykke fra foreldre med [[foreldreansvar]].<ref>LEJK, § 3 og 4.</ref><ref>LEJK, § 5.</ref> Barn under 6 år kan bare endre juridisk kjønn dersom de har «medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling» ([[interseksualitet|interkjønn]]).<ref>LEJK, § 4, tredje ledd. </ref><ref>Folkeregisterloven har ei generell åpning for at feil opplysninger kan rettes. Dette betyr at helsepersonell som har sendt inn fødselsmelding med feil kjønn, kan be om at forholdet rettes. Dette er imidlertid juridisk sett ei annen handling enn endring av det juridiske kjønnet. (Arnesen, side 137.)</ref>

Loven fastslår i § 6 at juridisk kjønn skal legges til grunn i andre lover og forskrifter, med unntak av [[barneloven]], der [[fødselskjønn]]et gjelder.<ref>LEJK, § 6.</ref>

== Tidligere praksis ==
Før 2016 var muligheten til å endre juridisk kjønn ikke lovfestet.<ref>Arnesen, side 21.</ref> Endring kunne bare skje dersom Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) bekreftet diagnosen transseksuell (nå [[kjønnsinkongruens]]) og at vedkommende hadde fullført behandlingsprogrammet ved NBTS.<ref>Arnesen, side 20. NBTS skiftet i januar 2020 navn til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK).</ref>

I 2014 behandlet [[Likestillings- og diskrimineringsombudet]] en klage fra en person som fikk avslag på å endre juridisk kjønn uten slik diagnose. Ombudet mente avslaget var diskriminerende etter daværende lovverk, som forbød diskriminering på bakgrunn av [[seksuell orientering]], [[kjønnsidentitet]] og kjønnsuttrykk.<ref>Arnesen, side 23.</ref>

== Rettsvirkninger ==
Loven gir enkeltpersoner rett til selv å bestemme sitt juridiske kjønn, og den klargjør hvordan begrepet skal forstås i andre lover.<ref>Arnesen, side 142. Når det gjelder toalett-eksempelet skriver Arnesen at det er «gode grunner for å ta utgangspunkt i juridisk kjønn (,,,), men det kan ikke utelukkes at unntak kan være aktuelt, (...).» Det finnes for øvrig ett tilfelle i norsk lovverk som omtaler kjønnsdelte toaletter. Det er arbeidsplassforskriften, som fastslår at virksomheter av en viss størrelse skal ha «atskilte toaletter for kvinner og menn». Dette må tolkes som at toalettene skal sondre på juridisk kjønn. Arnesen (side 153) sier imidlertid at ikke er «gitt at hovedregelen vil kunne legges til grunn i alle tilfeller».</ref><ref>Arnesen, side 154.</ref> Dette har betydning blant annet for utstedelse av identitetsdokumenter, kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning, kjønnsbalanse i offentlige utvalg og registrering i helseregistre.<ref>Eksemplene er hentet fra Arnesen, kommentar til loven § 6.</ref> 

Loven gir ikke automatisk rett til kjønnsbekreftende medisinsk behandling, som fremdeles vurderes etter helsefaglige kriterier.<ref>Arnesen, side 147.</ref> 

== Kritikk ==
Loven og begrepet «juridisk kjønn» har blitt møtt med kritikk fra flere hold. Noen har hevdet at loven gjør kjønn til et subjektivt fenomen i stedet for et objektivt faktum, og at den kan skape uklarhet rundt regler om [[kjønnskvotering]], kjønnsbalanse og bruk av kjønnsdelte rom og institusjoner. Andre har pekt på at loven viderefører tradisjonelle [[kjønnsroller]], at aldersgrensene for endring er for strenge, og at den ikke åpner for registrering som et tredje juridisk kjønn.<ref>Arnesen, kapittel 5.</ref><ref>Arnesen, side 141.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|tittel=Lov om endring av juridisk kjønn: lovkommentar|etternavn=Arnesen|fornavn=Lars Andre Strøm|dato=2020|utgiver=Universitetsforlaget|isbn=978-82-15-03210-8|utgivelsessted=Oslo|språk=no}}
* {{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-06-17-46|tittel=Lov om endring av juridisk kjønn|besøksdato=2025-09-21|språk=no|verk=Lovdata}}
* {{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-74-l-20152016/id2479716/|tittel=Prop. 74 L (2015–2016) – Lov om endring av juridisk kjønn|besøksdato=2025-09-21|dato=2016-03-18|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Helse- og omsorgsdepartementet}}
* {{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-315/|tittel=Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Lov om endring av juridisk kjønn|besøksdato=2025-09-21|dato=2016-05-24|språk=no|verk=Stortinget}}
{{gode nye}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjønn]]
[[Kategori:Identitetspolitikk]]