Redigerer Jupiter Hammon

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Hammon address.jpg|right|thumb|Hammons tale til de svarte i New York, 1806]] 
'''Jupiter Hammon''' (født [[17. oktober]] [[1711]], død en gang før [[1806]]) var en [[USA|amerikansk]] poet som ble den første [[Afrikansk-amerikanere|afroamerikansk]] som ble utgitt i [[Nord-Amerika]] da et dikt av ham ble trykket i [[1760]]. Han var en [[slave]] hele sitt liv, og datoen for hans død er ukjent. Hammon var fortsatt i live i [[1790]] da han var 79 år gammel, og han var død før 1806. Jupiter Hammon var en hengiven [[kristen]], og sammen med [[Phillis Wheatley]] ([[1753]]–[[1784]]), som han priste i et dikt, betraktes han som grunnleggeren av [[afroamerikansk litteratur]].

Hammon var født i [[slaveri]] og var eid i fire generasjoner av familien Lloyd av Queens på [[Long Island]] i [[New York]]. Hans foreldre var begge slaver. Hans far, som fikk navnet «Opium», kunne i motsetning til de fleste slaver både lese og skrive.

Den 24. september 1786 uttrykte han sitt syn på slaveriet da han avleverte sin «Tale til negrene i staten New York» («Address to the Negroes of the State of New York», utgitt i 1806), også kalt «Hammon-talen», for det afrikanske samfunnet. Hammon skrev talen da han var 76 år etter et langt liv i slaveri. Talen inneholder hans berømte ord: «Om vi noen gang kommer til Himmelen vil vi ikke finne noen som vil klandre oss for å være svarte eller for å være slaver.»<ref>Sernett, Milton C. (1999): [http://books.google.no/books?id=XCfZ3sBIXvQC&pg=PA42&lpg=PA42&dq=%22If+we+should+ever+get+to+Heaven,+we+shall+find+nobody+to+reproach+us+for+being+black,+or+for+being+slaves.%22&source=bl&ots=2GLY1D5p20&sig=XQaUK1BBV2geC9jtc1P1uS8-HXc&hl=no&ei=4wFkTuPlKMXzsga28dG5Cg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=8&ved=0CFwQ6AEwBw#v=onepage&q=%22If%20we%20should%20ever%20get%20to%20Heaven%2C%20we%20shall%20find%20nobody%20to%20reproach%20us%20for%20being%20black%2C%20or%20for%20being%20slaves.%22&f=false ''African American religious history: a documentary witness''], Duke University Press., s.42. Sitat: «If we should ever get to Heaven, we shall find nobody to reproach us for being black, or for being slaves.»</ref>

Talen støttet seg tungt på kristne motiver og teologi. Eksempelvis sa Hammon at svarte mennesker burde opprettholde sin høye moralske standard ved å være slaver på jorden hadde de allerede sikret seg en plass i himmelen. Hammons tale fremmet også tanken om en gradvis frigjøring som en måte å få slutt på slaveriet.<ref>[http://www.galeschools.com/black_history/literature/address.htmBlack History Month – Literature – «An Address to the Negroes»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Gale Schools</ref> Det er antatt at Hammon uttrykte denne planen ettersom han visste at slaveriet var så befestet i det amerikanske samfunnet at en øyeblikkelig frigjøring av alle slaver ville være vanskelig å gjennomføre. Hans tale ble opprinnelig utgitt av [[kvekere]] i [[New Orleans]] og ble senere trykket på nytt av flere grupper som var motstandere av slaveriet, inkludert «Samfunnet i Pennsylvania for fremme av abolisjon av slaveriet»,<ref>Også kalt Pennsylvania Abolition Society, og Society for the Relief of Free Negroes Unlawfully Held in Bondage</ref> kanskje særlig på grunn av de sterke kristne motivene og tankene om gradvis frigjøring var moderat nok til å bli tatt seriøst av det hvite.

Hammons berømte tale og hans poesi er ofte benyttet i antologier. Han var den første kjente afroamerikaner som hadde fått utgitt dikt i [[USA]]. Flere år senere i 1767 hadde [[Phillis Wheatley]] fått trykket sine dikt, men i [[England]] og ikke USA. 

Hammon var en elsket tjener, medarbeider, bonde og håndverker i familien Lloyds forretning. Han fikk lov til å gå på skole og ble en hengiven kristen, det samme var familien Lloyd. Hans første dikt ble skrevet på juledagen [[1760]]: «En kveldstanke. Kristi frelse med de angrendes skrik: Komponert av Jupiter Hammon, en neger som tilhører herr Lloyd av Queens Village på Long Island, 25. desember 1760». Det ble et utgitt på ett stort ark.<ref>[http://xtf.lib.virginia.edu/xtf/view?docId=chadwyck_aap/uvaGenText/tei/chaap_D046.xml «An Evening Thought. Salvation by Christ with Penitential Cries: Composed by Jupiter Hammon, a Negro belonging to Mr. Lloyd of Queen's Village, on Long Island, the 25th of December, 1760»], University of Virginia Library". 1761.</ref>

Tre andre dikt og tre prekener fulgte senere. I [[1778]] skrev han en [[ode]] til Wheatley: «An Address to Miss Phillis Wheatly».<ref>{{Kilde www |url=http://poetry.about.com/library/weekly/blhammontowheatley.htm |tittel=«An Address to Miss Phillis Wheatly» |besøksdato=2011-09-11 |arkiv-dato=2012-01-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120130182914/http://poetry.about.com/library/weekly/blhammontowheatley.htm |url-status=yes }}</ref> Hammon nevner aldri seg selv i diktet, men det synes at i valget av Wheatley som subjekt, anerkjente han deres felles bånd og tilknytning.

I Hammons berømte tale, som også var hans siste kjente utgivelse, sa han videre at selv om ham personlig ikke hadde noen ønsker om å bli fri, ønsket han at andre, særlig «de unge negre, var frie».<ref>[http://virgobeta.lib.virginia.edu/catalog/u287820 «An address to the negroes in the state of New-York»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, hos U.Va. Library</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.lloydharborhistoricalsociety.org/jupiter.html America's First Colonial  Afro-American Published Poet]
* [https://web.archive.org/web/20110429044604/http://town.huntington.ny.us/permit_pics/247.pdf Jupiter Hammon (1711-c. 1806) Huntington Poet and Lloyd Family Slave] (PDF)


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:slaver]]
{{STANDARDSORTERING:Hammon, Jupiter}}
[[Kategori:Forfattere fra USA]]
[[Kategori:Afroamerikanske forfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Lyrikere fra USA]]
[[Kategori:Dødsår usikkert]]