Redigerer Jupiter (gud)

[[Fil:Júpiter y Tetis, por Dominique Ingres.jpg|thumb|Jupiter som allmektig himmelgud, maleri av [[Jean Auguste Dominique Ingres|Jean Ingres]], 1811.]]
'''Jupiter''' var i [[romersk mytologi]] gudenes konge, og gud for himmelen og for torden. Han tilsvarer [[Zevs]] i [[gresk mytologi]]. Romerne kalt ham for ''Iuppiter'' (eller ''Diespiter'') ''Optimus Maximus'' («Fadergud den beste og største»), og var den fremste guddommen i oldtidens [[romersk religion]]. Som beskytter av oldtidens [[Roma]] hersket han over lov og orden. Han var den fremste guden i [[kapitoltriaden]] (en gruppe på tre guddommer som ble dyrket i et kunstferdig dekorert tempel på [[Kapitolhøyden]] i Roma). Hans ektefelle var hans søster [[Juno]] og med henne var han far til krigsguden [[Mars (gud)|Mars]]. På det vis er Jupiter bestefar til [[Romulus og Remus]], de legendariske grunnleggerne av Roma. Han er selv sønn av [[Saturn (gud)|Saturn]] sammen med sine brødre [[Neptun (gud)|Neptun]] (havgud) og [[Pluto (gud)|Pluto]] (dødsgud).<ref>Ashliman, D. L. (2002): [http://www.pitt.edu/~dash/creation-ovid.html ''The Creation of the Earth and the Great Flood according to Greek and Roman Mythology''].</ref> Han var også bror og ektefelle av grødegudinnen [[Ceres (gudinne)|Ceres]] (datter av Saturn og mor av [[Proserpina]]), bror av gudinnen [[Veritas]] (datter av Saturn) og far til [[Merkur (gud)|Merkur]], gud for handel og reise.

== Etymologi ==
''Iuppiter'' har sin opprinnelse som en [[vokativ]] bestanddel av [[gammellatin]]ske vokativ ''*Iou'' + ''pater'' («far») og kom til å erstatte gammellatinske nominativ [[kasus]] ''*Ious''. ''Jove'' er en mindre vanlig [[engelsk]] skrivemåte av ''Iov-'', forstavelsen av det latinske navnet, og benyttes som nå noe gammelmodig utbrudd «By Jove!»<ref>Mest vanlig i poesi da det er lett å rime og ikke minst i uttrykket «By Jove!» som tidvis kan finnes i en del gammelmodige engelske romaner.</ref> [[Lingvistikk|Lingvistiske]] studier har identifisert formen ''*Iou-pater'' som avledet fra [[indoeuropeisk]]e vokative bestanddelen ''*Dyēu-ph₂ter'' (nominativ ''*Dyēus-ph₂tēr'' i betydningen «O Far Himmel-gud»).<ref>[http://www.bartleby.com/61/8.html «Indo-European and the Indo-Europeans»].'' American Heritage Dictionary of the English Language''. 2000.</ref>

Eldre former av guddommens navn i Roma var ''Djeus-pater'' («dag/himmel-far»), deretter ''Diéspiter''. ''Djeus'' er den [[etymologi]]ske ekvivalent til oldtidens greske [[Zevs]] og av germanske ''Zium'', genitiv ''Ziewes'', som ble den [[Norrøn mytologi|norrøne guddommen]] [[Ty]]. Den indoeuropeiske guddom er således den gud fra hvor Zevs og den [[Indoariere|indoariske]] [[Vedisk mytologi|vediske]] ''Dyaus Pita'' (''Dyauṣpitṛ'') er avledet fra.

Navnet på guden ble også gitt til planeten [[Jupiter]] (den største planeten i solsystemet), og var den opprinnelige navngivingen av den ukedagen som på norsk er kalt [[Torsdag]] (etter den norrøne guden [[Tor]])<ref>Norske ''Torsdag'', engelske ''Thursday'', tyske ''Donnerstag'', er navngitt etter Tor, Thunor, eller [[gammelhøytysk]]e [[Donar]] fra [[germansk mytologi]], en tordenguddom som tilsvarte [[Jupiter Tonans]], også knyttet til himmelen og torden.</ref> men opprinnelig kalt for ''Iovis Dies'' på [[latin]], noe som ga opphavet til ''deus'' på [[portugisisk]], ''jueves'' på [[spansk]], ''joi'' på [[rumensk]], ''giovedì'' på [[italiensk]], ''dijous'' på [[katalansk]], ''xoves'' på galisisk, og ''joibe'' på [[friulisk]].

== Jupiters epiteter ==
[[Image:Jupiter Tonans.jpg|thumb|''Iuppiter Tonans'', muligens en refleksjon av kultbildet i tempelet til Jupiter Tonans ([[Museo del Prado|Prado]])]]
Jupiter ble gitt mange [[epitet]]er (tilnavn) som karakteriserte særegenheter eller aspekter av guddommen.

;Aspekter:
#Jupiter Caelestis («himmelsk»)
#Jupiter Elicius (av vær og stormer)
#Jupiter Feretrius («den som fjerner krigens ødeleggelser»; påkalt som vitne til edsavleggelser<ref>''Der Große Brockhaus'', bind 9, Leipzig: Brockhaus 1931, s. 520</ref> – sammenlign «ved Jove»). Epitetet eller «numen» er antagelig forbundet med ''ferire'', slagritalet som er illustrert i ''foedus ferire'', fra hvor ''silex'', bergarten [[kvarts]], er bevis i hans tempel på Kapitolhøyden, og som er sagt å ha vært det første tempelet i Roma, reist og innviet av Romulus for å minnes hans vinning av ''spolia opima'' fra kong Akron, konge av nabobyen [[Caenina]], og tjente som et skjulested for romerne. ''Iuppiter Feretrius'' tilsvarte derfor ''Iuppiter Lapis'', sistnevnte særlig benyttet ved edsbesvergelser.<ref>Samuel Ball Platner, revidert av Thomas Ashby (1929): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Jupiter_Feretrius.html ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome''], London: Oxford University Press, s. 293]</ref> 
#Jupiter Fulgurator '' eller '' Fulgens («av lynet»)
#Jupiter Lucetius («av lyset»)
#[[Kapitoltriaden|Jupiter Optimus Maximus]] («den beste og største»)
#[[Pluvius|Jupiter Pluvius]] («den som sender regn»)  
#Jupiter Stator (fra ''å stirre'' i betydning «den som står»)
#[[Jupiter Summanus]] (den som sender nattlig torden)
#[[Terminus (mytologi)|Jupiter Terminalus]]'' eller '' Terminus (forsvarer grenser).  
#[[Jupiter Tonans]] («som tordner»)
#Jupiter Victor (ledet romerske soldater til seier)

;Ved synkronisering eller geografi
#Jupiter Ammon (Jupiter ble gjort lik den egyptiske guddommen [[Amun]] etter den romerske erobringen av oldtidens Egypt)
#Jupiter Brixianus (Jupiter gjort lik den lokale guden av byen [[Brescia]] i [[Gallia Cisalpina]] (dagens nordlige [[Italia]])
#[[Kapitoltriaden|Jupiter Capitolinus]], Jupiter Optimus Maximus, dyrket over hele Romerriket med ''Capitolium'' ([[Kapitolhøyden]])
#[[Jupiter Dolichenus]] (fra [[Gaziantep |Doliche]] i [[Syria]], opprinnelig [[Baal]]-gud for vær og krig), siden keiser [[Vespasian]] og var populær blant romerske legioner som krigs- og seiersgud, særlig langs [[Donau]] ([[Carnuntum]]). Stående på en okse, en lynstråle i den ene hånden og en dobbeltøks i den andre.
#[[Jupiter Indiges]] (Jupiter «av landet» – en tittel gitt til [[Aineias]] etter hans død, i henhold til [[Titus Livius]])
#Jupiter Ladicus (Jupiter gjort lik den [[Keltiberere|keltiskiberiske]] fjellguden og dyrket som ånden av fjellet Ladicus).
#Jupiter Laterius '' eller '' Latiaris («Gud av [[Latium]]»)
#Jupiter Parthinus '' eller '' Partinus (Jupiter ble dyrket under dette navnet ved grensene i nordøst, [[Dalmatia]] og [[Moesia|øvre Moesia]], kanskje assosiert med den lokale stammen kjent som ''Partheni'')
#Jupiter Poeninus (Jupiter ble dyrket i Alpene under dette navnet, i alle fall rundt [[fjellpass]]et Col du Grand-Saint-Bernard hvor han hadde en helligdom. 
#Jupiter Solutorius (en lokal versjon av Jupiter som ble dyrket i Spania; han ble [[synkretisme|synkretisert]] med den lokal iberiske guden Eacus)
#Jupiter Taranis (Jupiter ble likestilt med den keltiske guden Taranis)
#Jupiter Uxellinus (Jupiter som gud for de store og høye fjellene)

== Referanser ==
<references/>

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske guder]]
[[Kategori:Himmel- og værguder]]
[[Kategori:Tordenguder]]