Redigerer Juno

{{andre betydninger}}
[[Fil:Juno sospita pushkin.jpg|thumb|''Juno Sospita'', kopi ved [[Pushkinmuseet]] i [[Moskva]], basert på en originalstatue ved [[Vatikanmuseene]].]]
'''Juno''' var den høyeste gudinne i [[romersk mytologi]]. Hun var datter av [[Saturn (gud)|Saturn]] og søster og hustru av hovedguden [[Jupiter (gud)|Jupiter]]. Hun var mor til [[Mars (gud)|Mars]], [[Minerva]] og [[Vulkan (gud)|Vulkan]]. Romerne betraktet henne som beskytterinne og særlig rådgiver for den romerske stat. Hennes greske motsvarighet var [[Hera]].

Som beskytterinne av [[Roma]] og [[Romerriket]] ble hun kalt for ''Regina'' («dronning») og sammen med Jupiter og Minerva ble hun dyrket som en treenighet i tempelet på [[Kapitolhøyden]] i Roma, [[kapitoltriaden]], som ''Juno Capitolina''.

== Beskytteren ==
Som den store ''Juno Moneta'', et annet epitet for henne og tolket i oldtiden som «den som advarer», voktet hun over Romerrikets finanser og hadde et tempel på Arx (en av høydene på Kapitol), og hvor det ble preget mynter. Epitetet ''Moneta'' er avledet fra det [[Gallia|galliske]] angrepet på Roma i år 390 f.Kr. av [[Brennos]], en gallisk høvding fra en stamme som hadde ekspandert inn i nordlige Italia. Romerne trakk seg tilbake til Kapitolhøyden og om natten ble de vekket av de hellige [[gjess]]ene til Juno og således advart mot gallernes angrep. Av den grunn ble Juno til ''Juno Moneta'', hun som advarer og beskytter. Tilnavnet har blitt diskutert, selv blant oldtidens romere, men det er den historien som [[Vergil]] fortrakk i Bok VIII av ''[[Æneiden]]'' i [[ekfrase]]n av [[Aineias|Æneas]]' skjold.<ref>Vergil: ''Æneiden'', bok VIII ss. 655-662</ref>

[[File:Carracci - Jupiter et Junon.jpeg|thumb|''Jupiter og Juno'', maleri ved [[Annibale Carracci]].]]
Hvert år, den første i mars måned, holdt kvinnene en festival til Junos ære, som ble kalt for ''Matronalia''. På denne dagen ble lam og krøtter ofret til hennes ære. En annen festival, som ble kalt for ''Nonae Caprotinæ'', «''nones'' (kanskje halvmånen) av villfiken», ble holdt den [[7. juli]]. Juno var ekteskapets beskytterinne, og mange romere mente at en god måned å gifte seg i var juni, måneden som var oppkalt etter henne. ''Lucina'' var en annen epitet for gudinnen og hadde betydningen «hun som førte barna til lyset», altså [[jordmor]]rolle. 

Junos krigsaspekt er åpenbart i hennes bekledning. Hun ble hyppig framstilt bevæpnet og med en kappe av geiteskinn, sistnevnte var en kledning som var benyttet av romerske soldater på hærtokt. Hennes krigsaspekt var overtatt fra den greske gudinne [[Athene]], hvis geiteskinn ble kalt for ''aegis''.

Juno har også gitt navn til en [[asteroide]].

== Etymologi ==
Det er en mulig [[etymologi]] for Juno i [[urindoeuropeisk]]e rotordet ''*yeu-'', «vital styrke», som muligens er beslektet med [[indoeuropeisk]]e rotordet ''*juwngkós'', som har gitt en familie med ord som betyr «ung», og gitt andre latinske ord som eksempelvis ''iuvenis'' («ung mann», videre avledninger til dagens «junior»), noe som kan være i overensstemmelse med Junos opprinnelse som en eldre [[modergudinne]] og hennes opprinnelige vesen før hun ble [[Synkretisme|synkretisert]] med gresk mytologi.<ref>''The American Heritage Dictionary''. Houghton Mifflin. ISBN 0-395-82517-2.</ref><ref>Ayto, John (1999): ''Dictionary of Word Origins'', side 581, oppslagsord «Young».</ref> Romersk tilpasning til greske myter erstattet Junos tidligere vesenstrekk med dem i overensstemmelse med greske [[Hera]], og utvidet det guddommelige område fra fødsel til også å omfatte ekteskapet og fremmet hennes rolle som Jupiters hustru og dronning over alle gudene. Hun kunne eksempelvis også kaste lyn akkurat som Jupiter, himmelguden.<ref>Puhvel, Jaan (1987): ''Comparative Mythology'', Baltimore and London: The Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-3938-6. Side 151</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske gudinner]]