Redigerer Junidemokratibevegelsen

'''Junidemokratibevegelsen''' (offisielt engelsk navn '''June Democracy Movement''', [[Hangul]]: 6월 민주 항쟁) var en landsomfattende [[demokrati]]bevegelse i [[Sør-Korea]] som førte til en rekke massedemonstrasjoner som varte fra 10. juni til 29. juni 1987. Demonstrasjonene tvang regjeringen til å gjennomføre direkte presidentvalg og innføre andre demokratiske reformer som førte til etableringen av [[Sjette republikk (Sør-Korea)|den sjette republikk]], dagens sørkoreanske styre.

10. juni lanserte president [[Chun Doo-hwan]] navnet på hans foretrukne arvtaker til embedet, [[Roh Tae-woo]]. Offentliggjøringen av Chuns etterfølger ble sett på som et siste forsøk på utsette revideringen av den sørkoreanske konstitusjonen for å tillate direkte presidentvalg. Presset mot regjeringen hadde vedvart en stund, men offentliggjøringen av Rohs kandidatur utløste flere omfattende protester.<ref name="ifatfirst">Adesnik, A. David, Sunhyuk Kim. «[http://iis-db.stanford.edu/pubs/22209/No_83_AdesKimSouthKorea.pdf If At First You Don’t Succeed: The Puzzle of South Korea’s  Democratic Transition]  {{Wayback|url=http://iis-db.stanford.edu/pubs/22209/No_83_AdesKimSouthKorea.pdf |date=20110928055737 }}». CDDRL Working Papers. Number 83, July 2008.</ref> Chun og Ruh ville ikke ty til vold like før [[Sommer-OL 1988]], og mente at ettersom opposisjonen var splittet<ref name="ifatfirst"/>, så ville Roh uansett vinne et presidentvalg. De gav derfor etter i hovedkravene til de demonstrerende; direkte presidentvalg og tilbakeføring av sivile rettigheter. Roh ble valgt til landets nye president i desember med [[simpelt flertall]]; men de to opposisjonskandidatene fikk tilsammen et flertall av stemmene. Den demokratiske konsolideringen av sørkoreansk politikk var likevel i gang.

== Bakgrunn ==
=== Indirekte presidentvalg ===
I 1972 innførte president [[Park Chung-hee]] [[Yusin-konstitusjonen]], som bestemte at presidenten skulle velges av et [[valgmann]]skollegium. Systemet overlevde [[Attentatet mot Park Chung-hee|attentatet]] mot Park. Park ble etter sin død erstattet av [[Choi Kyu-ha]] som igjen ble erstattet av Chun etter et [[Statskuppet i Sør-Korea 1979|statskupp]]. Kollegiet var i stor grad håndplukket av regimet selv, og representerte derfor ingen form for kontroll over presidentembedet.<ref name="ifatfirst"/>

Chun avholdt valg i 1985 for å bedre sitt rykte både innenlands og i utlandet. Resultatet var en stor moralsk seier for opposisjonen, ledet av [[Kim Dae-jung]] og [[Kim Young-sam]]. Hovedkravet var direkte presidentvalg, men Chun forsøkte i det lengste å utsette og forsinke gjennomføringen av kravet. En parlamentskomite diskuterte ulike løsninger i flere måneder. 13. april 1987 ble komiteens arbeid lagt ned, men skulle etter planen tas opp igjen etter OL-arrangementet.<ref name="ifatfirst"/> Dette førte bare til mer uro, men demonstrasjonene imponerte ikke Chuns regime. Chun fortsatte med sin egen plan, og lanserte Roh som sin etterfølger.

Gjennom hele perioden hadde arbeiderbevegelsen, universitetsstudentene og kirkesamfunn funnet sammen  i en felles allianse for å øke presset på regimet.<ref name="ifatfirst"/> Dette mobiliserte deler av befolkningen som ellers ikke deltok i demonstrasjoner. Sammen med den politiske opposisjonen dannet dette kjernen kampen som ble åpent utkjempet i juni.

=== Park Jong-chul ===
[[Fil:Lee han yeol memorial.JPG|thumb|170px|Minnesmerke etter Lee Han-yeol.]]
Siden [[Gwangju-massakren]] i 1980 og gjennom hele [[1980-tallet]] hadde mange studentaktivister kjempet mot det autoritære regimet til Chun Doo-hwan. Lederen for elevrådet ved språkstudiet ved [[Seoul National University]], [[Park Jong-chul]], var en av disse studentene. Han ble anholdt under en etterforskning knyttet til studentdemonstrasjonene og avhørt. Park nektet i si noe om sine med-aktivister. Under avhørene ble Park torturert, behandlingen førte til hans død 14. januar 1987.

Hendelsen ble først dysset ned. Men da [[Catholic Priests Association for Justice]] (CPAJ) avslørte sannheten om Park den 18. mai, førte dette til sterke reaksjoner i befolkningen. CPAJ planla en demonstrasjon 10. juni for å hedre Parks minne.

=== Lee Han-yeol ===
Studenter ved [[Yonsei University]] bestemte seg for å delta i demonstrasjonene, og arrangerte et tog 9. juni. Under protestaksjonene ble studenten [[Lee Han-yeol]] alvorlig skadet ved at en tåregassgranat traff hodet hans. Han ble raskt et symbol for protestaksjonene over de kommende ukene. Til slutt døde Lee av skadene 5. juli, etter at Chuns regime hadde gått med på demonstrantenes hovedkrav. Over en millioner mennesker deltok i hans gravfølge den 9. juli.<ref>[http://chwe.net/hanyeol/ Begravelsen til Lee Han-yeol, 9. juli 1987 i Seoul, Sør-Korea]</ref>

== Hovedemonstrasjonene ==
10. juni ble Roh Tae-woo nominert som kandidat til presidentvalget på en partikongress i [[Democratic Justice Party]] på [[Jamsil Arena]]. Over hele landet ble det avholdt demonstrasjoner, med 240 000 deltakere i 22 byer inkludert hovedstaden Seoul.

18. juni samlet 1,5 millioner mennesker seg for å demonstrere mot bruk av tåregassgranater i tilsammen 16 byer. Til slutt deltok også funksjonærer i demonstrasjonene, en yrkesgruppe som fram til da hadde stått på sidelinja. 19. juni utstedte Chun en ordre om å mobilisere hæren, men i frykt for en reprise på Gwangju-massakren, kalte han de raskt tilbake.<ref name="ifatfirst"/>  26. juni ble det arrangert en marsj for fred med over en million deltakere<ref name="ifatfirst"/> i 34 byer.

Til slutt lanserte Roh Tae-woo sin [[Deklarasjonen av 29. juni|deklarasjon]] den 29. juni, der han gav etter for kravene, ved å love et grunnlovstillegg og løslatelse av [[Kim Dae-jung]].

== Konsekvenser ==
=== Den store arbeidskonflikten i 1987 ===
I etterkant av  junidemokratibevegelsen ble det etablert en fagforening ved [[Hyundai Engine]] i [[Ulsan]] den 3. juli. Mange sluttet seg til fagforeningene og gikk ut i streik. Mellom juli og september ble over 1000 fagforeninger etablert, og det ble gjennomført 3 458 streikeaksjoner.

=== 9. tillegg til konstitusjonen ===
{{se også|Sør-Koreas konstitusjon}}
Som en følge av deklarasjonen av 29. juni ble arbeidet startet med konstitusjonsendringene. 12. oktober ble loven foreslått, og den ble vedtatt 28. oktober, med virkning fra 25. februar 1988, samtidig med at Roh ble innsatt som president.

Landets 10. konstitusjon styrket innbyggernes sivile rettigheter, og disse ble denne gangen tydelig spesifisert. I tillegg kom direkte presidentvalg, og makt ble overført fra presidenten til [[Sør-Koreas nasjonalforsamling|nasjonalforsamlingen]].

=== Det første demokratiske valg i Sør-Korea ===
{{se også|Presidentvalget i Sør-Korea 1987}}
Roh var fortsatt Democratic Justice Party sin kandidat til presidentvalget, og han var fortsatt Chuns foretrukne etterfølger.  Roh ble i desember valgt til landets nye president, med simpelt flertall. De to opposisjonskandidatene fikk et flertall av stemmene bak seg, men klarte ikke å enes om en felles kandidat og stemmene ble derfor splittet.<ref name="ifatfirst"/>

To uker før valget eksploderte [[Korean Air Flight 858]] på vei til [[Bangkok]]. Det ble avslørt at Nord-Korea stod bak. En av de to agentene ansvarlige for eksplosjonen, [[Kim Hyon-hui]] ble ført til Seoul en dag før valget, noe som bidro til Rohs valgseier.

Roh fikk 36,6 prosent av stemmene, mens opposisjonens to kandidater Kim Young-sam og Kim Dae-jung fikk henholdsvis 28 og 27 prosent. Valget markerte også starten på [[Sjette republikk (Sør-Korea)|den sjette republikk]].

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://chwe.net/hanyeol/ Begravelsen til Lee Han-yeol, 9. juli 1987 i Seoul, Sør-Korea]

{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sør-Koreas historie]]
[[Kategori:1987 i Sør-Korea]]