Redigerer Julius Paltiel

{{Infoboks biografi

| bildetekst ={{Byline|André Savik}}
| fnavn = Julius Louis Paltiel
}}
[[Fil:Arbeit_macht_frei_sign,_main_gate_of_the_Auschwitz_I_concentration_camp,_Poland_-_20051127.jpg|200px|thumb|Hovedporten i [[Auschwitz (konsentrasjonsleir)|Auschwitz]] {{Byline|Tulio Bertorini}}]]
'''Julius Louis Paltiel''' (født [[4. juli]] [[1924]] i [[Trondheim]], død [[7. mars]] [[2008]] i Trondheim) var en norsk forretningsmann og forstander i det mosaiske trossamfunn. Han var en av de få norske [[jøde]]ne som overlevde utryddelsesleiren [[Auschwitz (konsentrasjonsleir)|Auschwitz]]. Han og [[Samuel Steinmann]] var lenge de siste to gjenlevende nordmenn som var fanger i leiren.

Julius Paltiel bodde i [[Trondheim]]. Han var først gift med Rita Paltiel (f. Herbst, død 1987), som han fikk to barn med. Han giftet seg senere med [[Vera Komissar]].

== Andre verdenskrig ==
I [[oktober]] [[1942]] ble 18-årige Paltiel arrestert av norsk politi og sendt til leiren [[Falstad]]. [[24. februar]] [[1943]] ble han deportert med skipet [[MS «Gotenland»]]. Via [[Stettin]] og [[Berlin]] ble han så sendt til [[Auschwitz]], hvor han fikk fangenummer 105 362. Han kom der i kontakt med norske jøder som hadde blitt deportert [[26. november]] året før. Av de opprinnelige 530 jødene var kun ti mann fortsatt i live.

I leiren ble Paltiel blant annet brukt utsatt for medisinske forsøk i regi av SS-legen [[Josef Mengele]]. Det ble blant annet injisert 96 prosent sprit i Paltiels knær. Mot alle odds overlevde Paltiel to år i leiren.

Da de russiske styrkene rykket inn i Polen [[januar]] 1945, ble [[Auschwitz (konsentrasjonsleir)|Auschwitz]] tvangsevakuert av [[Schutzstaffel|SS]]. 60&nbsp;000 fanger, i hovedsak jøder, ble sendt ut på dødsmarsj.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10005162|tittel=Death Marches|besøksdato=20. juli 2017|forfattere=|dato=|forlag=United States Holocaust Memorial Museum|sitat=}}</ref> De norske jødene som var med på denne marsjen var Julius Paltiel, [[Herman Sachnowitz]], [[Samuel Steinmann]], [[Leo Eitinger]], [[Assor Hirsch]] og [[Pelle Hirsch]]. Marsjen gikk gjennom [[Tsjekkia]] og innover i [[Tyskland]] og endte i [[Buchenwald]]. I [[Mars (måned)|mars]] kom [[de hvite bussene]] til [[Buchenwald]] for å hente skandinaviske fanger hjem. Julius Paltiel og de øvrige fire norske jødene fikk ikke være med fordi de ikke var nevnt på fangelistene. De ble først befridd av amerikanske styrker [[11. april]], etter å ha lurt døden på nytt ved å stjele klærne med nummer på fra døde, ikke-jødiske fanger. Steinmann, Paltiel og brødrene Hirsch gjemte seg 6. april 1945 da jødene i leiren ble plukket ut og henrettet i et steinbrudd. Få dager senere ble leiren frigjort av amerikanske styrker og de fire kom frem fra skjulestedet. [[De hvite bussene]] hentet ut de norske studentene i Buchenwald, mens de fem jødene ikke fikk være med og de kom seg til Danmark på egen hånd.<ref>Aftenposten 9.11.05</ref><ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref>

I 2005 mottok Patiel [[Trondheim kommunes kulturpris]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Livsglade kulturprisvinnere|avis=[[Adresseavisen]]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_20060109_240_7_1|etternavn=Ringseth|fornavn=Birger|dato=9. januar 2006|sitat=Lørdag kveld mottok Julius Paltiel og Anne B. Ragde Trondheim kommunes kulturpris.|kommentar=Artikkel i egen kulturseksjon.|sider=2-3}}</ref>

== Etter krigen ==
Paltiel brukte tiden på sine eldre dager til blant annet å etablere [[Det jødiske museum i Trondheim|Det jødiske museum]] i synagogebygningen i Trondheim. Han har også brukt mye tid til å fortelle skoleelever og andre om krigen. Hans hovedbudskap var at nazistenes redselsregime aldri må få lov til å gjentas. Til tross for at han mistet både broren og moren i nazistenes konsentrasjonsleirer, uttalte han kort tid før sin død at han etter krigen aldri følte noe hat overfor nazistene.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=a3j5H2WV7JY YouTube - Nordmenn i konsentrasjonsleire]</ref>

== Ettermæle ==
I [[2004]] ble Paltiel utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].<ref name="NRK">[[NRK]][http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.5069600 ''- Må slutte å hate''] (20. mars 2008)</ref>

Regjeringen bestemte seg for å ære Paltiel ved å [[begravelse på statens bekostning|bekoste hans begravelse]] i [[Trondheim]] [[12. mars]]. Statsminister [[Jens Stoltenberg]] sa: «Med Julius Paltiel har Norge mistet et sentralt tidsvitne fra de nazistiske utryddelsesleirene under andre verdenskrig. Som en av svært få norske jøder som overlevde oppholdet, har Paltiel helt til det siste vært en tydelig røst for alle som ville lære av hans og hans generasjons erfaringer».<ref name="vg503062">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=503062 VG: Julius Paltiel gravlegges på statens bekostning]</ref> Paltiel ble gravlagt ved [[Det mosaiske trossamfunn]]s gravlund i Trondheim. Til stede ved begravelsen var blant annet [[Kong Harald V|kong Harald]] og [[Liste over Norges kulturministre|kulturminister]] [[Trond Giske]].<ref name="NRK" />

I Trondheim har Paltiel fått en plass oppkalt etter seg, Julius Paltiels plass. Plassen ligger på [[Kalvskinnet]] der [[Elvegata (Trondheim|Elvegata]] og [[Erling Skakkes gate]] møtes. Den ble åpnet på [[Den internasjonale holocaustdagen]] 27. januar 2015.<ref>''Adresseavisen'', 28. januar 2015, side 14–15</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = [[Vera Komissar|Komissar, Vera]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = På tross av alt: Julius Paltiel – norsk jøde i Auschwitz | isbn = 8203260861 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052503036 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=264376 Intervju med Julius Paltiel og Samuel Steinmann] i [[Verdens Gang]]
* [https://web.archive.org/web/20050421234711/http://www.dagen.no/show_art.cgi?art=7433 Intervju med Julius Paltiel og Samuel Steinmann] i [[Dagen]]. (Arkivert kopi)
* [https://web.archive.org/web/20070928081518/http://www.hvitebusser.no/Webdesk/netblast/pages/index.html?id=125770 Intervju med Julius Paltiel på hjemmesidene til Hvite Busser]
* [https://web.archive.org/web/20100510235934/http://www.loig.no/ Intervju med Julius Paltiel på gratis og nedlastbar CD-plate som heter La oss ikke glemme]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Paltiel, Julius}}
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Overlevende fra Auschwitz]]
[[Kategori:Norske jøder]]
[[Kategori:Fanger i Buchenwald]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]