Redigerer Julie Næss

{{Infoboks biografi}}
'''Julie Ivarna Næss''' (1896–1973) var en foregangskvinne i arbeidet for å gi [[Funksjonsnedsettelse|funksjonshemmede]] mennesker samme muligheter og rettigheter som funksjonsfriske. Hun var selv født uten armer og hadde også andre [[Funksjonsnedsettelse|funksjonsnedsettelser]]. 

Hun tok initiativet til å stifte Trøndelag Vanførelag, nå [[Norges Handikapforbund]] Trøndelag, og ledet laget i mange år. Hennes innsats var viktig for at Trøndelag Vanførehjem kunne åpne i 1960. Hun var også sentral i det nasjonale arbeidet for funksjonshemmede, og var konsulent for [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]] under utvikling av den første Vanføreloven i 1936. «Vanfør» er nå en foreldet betegnelse for mennesker med funksjonsnedsettelser, men på Næss’ tid var dette begrepet det vanlige. 

I 1946 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i sølv for sin innsats for vanføresaken, som det den gang ble kalt.

== Bakgrunn ==
Julie Næss ble født i [[Steinsdalen]] i [[Osen]] 25. januar 1896. Hun er innført i kirkebøkene som «uægte», slik skikken var, når mor og far ikke var gift. Under merknader i innførselen om hennes fødsel er det anført at det er «Begges første lejermål». Dette betyr at det var begge foreldrenes første barn utenfor ekteskap. Foreldrene var «pige Inga Kristina Olsd. Åsæg» og «ungk. Andreas Nilssen Åsæg».<ref name="histreg" /> Julies etternavn Næss kommer fra Jämtland, der Ingas mor hadde bodd en tid og var blitt gift med en mann som het Näss. I 1864 flyttet de til Steinsdalen.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Julie Næss og Trøndelag Vanførelag|publikasjon=Årbok for Fosen|dato=2013|forfattere=Bremnes, Eivind|sider=79–82}}</ref>

Julie ble født med store funksjonsnedsettelser. Hun hadde ikke armer, bare noen korte armstubber ut fra skuldrene. Ryggen var unaturlig krummet, hun hadde det som kalles [[pukkelrygg]], og hoftene hennes var skjeve.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.fosna-folket.no/nyheter/i/L161dJ/fodt-uten-armer-en-mester-i-som-og-broderi|tittel=Født uten armer, en mester i søm og broderi|besøksdato=2025-04-02|dato=2017-03-26|forfatter=Eivind Bremnes | forfatter2 =Terje Dybvik|språk=nb|verk=fosna-folket.no}}</ref> 

Foreldrene regnet ikke med at barnet ville leve opp, så de sørget for hjemmedåp tre dager etter at hun ble født, men jenta levde, og ifølge [[Kirkebok|kirkeboken]] ble dåpen stadfestet i kirken 8. mars 1896.<ref name=histreg>{{Kilde www|url=https://www.histreg.no/index.php/person/pf01074158001379|tittel=Julie Næss|besøksdato=2025-04-19|verk=Historisk befolkningsregister}}</ref> 

Foreldrene giftet seg ikke. Året etter at Julie ble født, fikk faren barn med en annen kvinne. Han giftet seg med henne, og de flyttet sammen til USA.<ref name=":0" /> Da Julie var åtte år, giftet moren seg med Nils Hansen Beskeland, og mor og datter flyttet med den nye mannen til Beskeland i Roan. Ved folketellingen i 1910 er Julie oppført som «Julie Andreasdatter», med familiestilling «steddatter» og yrke «vanfør».<ref name=histreg/> Inga og mannen fikk fire barn sammen. I 1914 døde Inga av lungetæring. En tid etter giftet mannen seg på nytt. Noen år senere flyttet han til USA med familien, men uten Julie.<ref name=":0" /> 

== Liv og virke ==
Julie Næss måtte gå med et stivt [[korsett]] for å holde seg oppreist. I voksen alder ble det oppdaget at den ene hoften var ute av ledd, men da var det for sent å gjøre noe med dette.<ref name=":2" /> 

I hennes barndom var det vanlig at folk med så store funksjonshemninger som hun hadde, ble «bortsatt» til dem som krevde minst betaling for dette. Julie Næss skulle ikke inn i et slikt livsløp. Moren lot ikke funksjonshemningene hennes stå i veien. Hun hadde sett at datteren hadde evner og sendte henne til vanlig [[folkeskole]].<ref name=":5" />  

=== Sophies Minde og tiden etterpå ===
[[Fil:Julie Næss Silk embroidery on silk.jpg|miniatyr|Silkebroderi på silkestoff. Brodert med munnen]]Da Julie Næss var ferdig med folkeskolen, ville hun lære mer. Hun ville for all del klare seg selv. Hun hadde hørt om [[Sophies Minde Ortopedi|Sophies Mindes arbeidsskole for vanføre]] i Oslo. «Hun fikk plass som kommunen garanterte for, og hun ble innrømmet 1/2 friplass, så hun reiste nedover med stefaren som reisefølge. Hun hadde søkt [[Haakon VII|kong Haakon]] om reisepenger til storbyen. Dette ble innvilget, og da hun i 1946 var i audiens på slottet for å takke for [[Kongens fortjenstmedalje]], skal hun ha sagt: «Takk for medaljen, men like mye takk for reisepengene, kroner 96, til Oslo i 1914.»<ref name=":5" />{{Efn|Informasjonen om kommunens bidrag til Sophies Minde er gjengitt ulikt i de ulike kildene. Det står blant annet enkelte steder at hun lånte kr 200 av kommunen. Da hun fikk anledning til å betale tilbake, ville ikke kommunen ha igjen pengene, så hun kjøpte to sølvlysestaker til Roan kirke}}

Sophies Minde underviste kun i praktiske fag, så i november 1913, sytten år gammel, begynte Julie Næss som elev på linje for søm for kvinnelige elever. Hun var elev der i to år og lærte seg både broderi og skreddersøm. Hun ville ha foretrukket undervisning i teoretiske fag, men den muligheten fantes ikke.<ref name=":1" /> 

Da hun kom tilbake til Roan etter tiden i Oslo, hadde hun ikke lenger noe hjem, så hun losjerte «hos fremmede».<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1919 | avis = Dagsposten. Trønderen | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentroenderen_null_null_19191018_43_251_1 | side = 1-2| tittel = Hjem for vanføre ogsaa i Norge}}</ref> Det viste seg vanskelig for henne å livnære seg av søm. Arbeidet var for tungt for henne, og, som hun sa i et intervju i 1952: «Det tok hardt på tennene».<ref name=":1">{{ Kilde AV-medium | personer = Kiran, Hartvig | tittel = Vanføre i arbeidslivet. Hartvig Kiran i samtale med Julie Ness og distriktssjef Hans Torkildsen | utgiver = NRK  | type= radioprogram | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1993-02400P | dato = 1952-12-03 }}</ref> På Sophies Minde hadde hun fått attest på at hun kunne undervise i søm, men hun hadde ikke noe lokale å holde slik undervisning i. Hun livnærte seg ved å sy silkebroderier som ble  loddet ut. I skoleåret 1920–1921 var hun lærer i barneskolen i Roan.<ref>
{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1938 | avis = Arbeiderbladet 1938.06.23 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19380623_55_142_1 | side = 4|tittel=Ingen armer, men skriver hele dagen}}</ref>

=== Handelsfag og faste stillinger ===
Julie Næss hadde alltid vært glad i å skrive og regne – og ønsket å lære handelsfag, slik at hun kunne søke på en kontorstilling, hvis en slik mulighet skulle by seg. Hun tok flere kurs ved [[Høyskolen Kristiania|Norsk korrespondanseskole]] ved siden av sømarbeidet, og hun fikk skolens diplom for «vel utførte skriftlige arbeider.» Ved skolen visste man ikke at arbeidene var uført av en person uten armer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Boyesen, Einar | utgivelsesår = 1964 | tittel = Norsk korrespondanseskole gjennom 50 år : 1914-1964| utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032001032 | side = 38–40}}</ref> 

I 1921 ble det en ledig stilling som forretningsfører for Roan [[Kretssykekasse|trygdekasse]]. Julie fikk stillingen, og samme år fikk hun arbeid med tilsyn for [[Trygdeetaten|Rikstrygdeverket]]. Ved tildeling av norskamerikanernes minnegave til Norge 4. juli 1928, fikk hun 600 kroner til kontorutstyr. Både ordføreren og Centralstyret for vanføre hadde skrevet om henne i rosende vendinger og anbefalt hennes søknad om midler.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1928 | avis = Kongsvinger Arbeiderblad 1928.08.07 | tittel = Hvad en ung kvinne uten armer har drevet det til | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kongsvingerarbeiderblad_null_null_19280807_3_180_1 | side =1 }}</ref> Stillingene ved trygdekassen og Rikstrygdeverket hadde hun til 1948.<ref name=":2" /> Da var arbeidet med vanføresaken blitt så omfattende at hun måtte si fra seg de andre stillingene.<ref name=":5" />  

Da [[Hartvig Kiran]] i et radiointervju spurte henne hvordan hun kunne skrive, svarte hun først at hun gjorde som ham og andre, hun skrev med penn og blekk. Hun utdypet deretter at hun holdt pennen mellom venstre skulder og kinn.<ref name=":1" /> Flere kilder oppgir at hun vant en skrivekonkurranse utlyst av Mortensens forlag i Oslo da hun var 15 år.<ref name=":3" /> 

Etter hvert som hun fikk mye å gjøre, fant hun ut at hun måtte gå over til å bruke skrivemaskin. Maskinen sto på gulvet, og hun skrev med en pinne mellom tærne på hver fot. Hun forklarte at det ble som når folk med armer og hender skrev med to fingre, hun skrev med to pinner.<ref name=":1" />
  
<gallery class="center" mode="packed" heights="160px" caption="Glimt fra Julie Næss’ aktiviteter">
Fil:Julie Næss on her confirmation day.jpg|<small>Konfirmant 11.07.1910</small>
Fil:Julie Næss sewing on a sewing machine.jpg|<small>Søm på symaskin</small>
Fil:Julie Næss making laces.jpg|<small>Knipling</small>
Fil:Julie Næss Bobbin lace.jpg|<small>Eksempel på kniplinger<br />(fyrstikk for størrelse)</small>
Fil:Julie Næss writing with ink and pen.jpg|<small>Skriving med penn og blekk</small>
Fil:Julie Næss' writing.jpg|<small>Eksempel på skriften hennes</small>
</gallery>

== Engasjement for funksjonshemmede ==
Rundt 1920 begynte Julie Næss å skrive innlegg i avisene om de vanføres situasjon. [[Ellen Lie]], som var journalist i ''[[Dagsposten]]'', fattet interesse for saken, og sørget for at det ble opprettet en egen «vanføres spalte» i avisen.<ref>{{ Kilde avis |  avis = Dagsposten | dato=1923-11-07| utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_19210526_45_119_1 | side =2-3 | tittel= De vanføres spalte }}</ref>

I 1923 ble Julie Næss innvalgt i Roans vanførenemnd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a4b1dcbe2c07578d7c736bff9dd58a45?page=3&searchText=%22Julie%20N%C3%A6ss%22|tittel=Julie Næss|besøksdato=2025-04-01|forfattere=N.N.|dato=1923-11-07|verk=Dagsposten}}</ref>

=== Trøndelagens forening for vanføres vel og Trøndelag Vanførelag ===
''Trøndelagens forening for vanføres vel'' ble stiftet i 1922. Julie Næss ble innvalgt som vararepresentant til foreningens styre.<ref name=":6">{{ Kilde bok | forfatter = Froestad, Jan | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fra veldedighet til rettighet : Norges handikapforbund 60 år : 1931-1991 | isbn = 8276510000 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges handikapforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120308010 | side =38f }}</ref> Målet med foreningen var «at hjælpe vanføre og bistå dem i deres bestræbelser for saavidt mulig at bli selvhjulpne mennesker ved at la dem undervise{{Efn|«la dem undervise» betyr i språket fra denne tiden ikke at de handikappede skal undervise, men at de selv skal undervises}} i praktiske gjøremaal som passer dem. Ved i undervisningstiden at skaffe dem lægehjælp, medicin, kunstige lemmer, bandager, skotøj til vanskapte føtter og deslige».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2f8eaa2f7455085166c61c414c65741f?page=3&searchText=%22Julie%20N%C3%A6ss%22|tittel=Trøndelagens forening for vanføres vel|besøksdato=2025-04-01|forfattere=N.N.|dato=1922-03-29|verk=Dagsposten}}</ref>

Under vanførestevnet i Trondheim i 1926, ble ''Trøndelag Vanførelag'' stiftet. Julie Næss hadde tatt initiativet til å stifte laget, og hun var formann i 26 år.<ref name=":2" /> Dette lagets mål var mer i retning «hjelp til selvhjelp» enn det foreningen fra 1922 hadde uttrykt: «Lagets oppgave er: At samle alle for saken interesserte inden Trøndelag – baade vanføre og ikke vanføre – til et organiseret og maalbevisst arbeide, til hjælp og støtte for vanføres selvhjælpskamp.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9a35454af99c46633000857ed6411738?page=5&searchText=%22Julie%20N%C3%A6ss%22|tittel=Vanføres organisationsarbeide : hjælp til selvhjælp!|besøksdato=2025-04-01|forfattere=Næss, Julie|dato=1926-11-29|verk=Dagsposten}}</ref> 

De funksjonshemmedes organisering i Trøndelag Vanførelag, førte til diskusjoner i Trøndelagens forening for vanføres vel om deres forenings virksomhet  nå ble overflødig. Rummelhoff i Centralstyret for vanføre viste til situasjonen i Oslo, der det på denne tiden både fantes en «understøttelsesforening» og et vanførelag. De mente det var hensiktsmessig at de funksjonshemmede hadde en egen organisasjon, og at de to foreningene samarbeidet godt. «Vanføres vel» ble beroliget og fortsatte sin virksomhet.<ref name=":6" /> 

=== Julie Næss’ aktivitet fra 1930-årene ===
I midten av 1930-årene fikk Julie Næss oppført sitt eget hus i Roan. Der hadde hun i mange år både trygdekontoret og kretskontoret for vanførelaget.<ref name=":2" /> Der bodde også en datter av Julies kusine i store deler av sin barndom og ungdomstid, nærmest som Julies «fosterdatter». Hun hjalp Julie og var blant annet med på de mange reisene rundt i ulike kommuner for å opprette lokale vanførelag. Hun arvet senere huset, som blir kalt «Juliestua».<ref>{{Kilde www|url=https://www.fosna-folket.no/nyheter/i/o6k63B/julie-var-en-estetiker|tittel=– Julie var en estetiker|besøksdato=2025-04-07|dato=2018-07-22|fornavn=Snorre|etternavn=Berg|språk=nb|verk=fosna-folket.no}}</ref>

Julie Næss var utrettelig i sin reisevirksomhet. Hun besøkte i 1930-årene nesten alle kommuner, holdt foredrag og søkte kontakt med myndighetene og vanføre. Hun hadde dyp rot i kristendommen, og det sies at hun alltid startet møtet i lokallagene med sangen ''Kjærlighet fra Gud''.<ref name=":4" />

I 1965 opprettet Julie Næss et legat for «Roans vanføre». Hun innbetalte selv 10 000 kroner i grunnkapital.<ref>{{Kilde avis|tittel=Legat til vanføre i Roan|avis=Fosna-Folket|dato=1965-07-09|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_fosnafolket_null_null_19650709_2_26_1|side=1}}</ref>

Næss arbeidet i mange år for å få etablert et hjem for [[Funksjonsnedsettelse|funksjonshemmede]] i Trondheim, og i 1960 kunne hun åpne Trøndelag Vanførehjem på Munkvoll gård. Hit flyttet hun selv i 1967 og tilbrakte de siste årene av sitt liv her til hun døde i 1973.<ref name=":2" /><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Julie Næss|publikasjon=Årbok for Bjørnør|dato=1990|forfattere=Isdal, Ragnhild|sider=76–82}}</ref>

Hun hadde gjort Trøndelag Vanførelag til enearving. Arven laget mottok gikk inn i et legat, som senere gikk inn i Julie Næss’ minnefond. Fondet er bygget på fortjenesten ved salg av Munkvoll gård til [[Trøndelag|Trøndelag fylkeskommune]].<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Munkvoll gård gjennom skiftende tider|utgiver=St. Olavs hospital|år=2008|isbn=9788299791106}}</ref>

=== Vanføreloven ===
I 1936 kom Vanføreloven. Under utarbeidelsen ble Julie Næss konsultert av departementet i mange spørsmål som gjaldt lovens tema. Næss selv har uttalt: «Jeg jobbet gratis for Staten i månedsvis før vanføreloven så dagens lys».<ref name=":5" /> Vanføreloven av 1936 ble avløst av Vanføreloven av 5. desember 1958, og senere av andre regler og lover.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/30d5513459a347718706b98b9f028bf4/no/pdfs/nou201020100005000dddpdfs.pdf|tittel=NOU 2010:5 Kapittel 1: Regelverket på hjelpemiddelområdet|besøksdato=2025-04-05|dato=2010}}</ref> 

== Heder og ettermæle ==
I 1946 ble Julie Næss tildelt [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i sølv]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Julie+n%C3%A6ss&type=&aarstall=|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=2025-04-01|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref><ref name=nv25>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | tittel = Norges vanførelag gjennom 25 år : 1931-1956 | utgivelsessted = Sandane | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120808049 | side = 109}}</ref>

I 1984 mottok Munkvoll gård et [[relieff|bronserelieff]] i gave fra Norges Handikapforbund Trøndelag, i forbindelse med navneendring på institusjonen fra Trøndelag Vanføreheim til Munkvoll gård. Relieffet viser Julie Næss. Kunstneren var [[Kristofer Leirdal]]. Bygget ble senere revet, og Handikapforbundet fikk relieffet tilbake. Da [[Einar Eian|Roans ordfører]] i 2017 ble intervjuet av avisen ''Fosna-Folket'' og ble spurt «Hvis du skulle fått reist en bauta eller minnesmerke over noen i heimbygda di, hvem ville det blitt?», svarte han uten å nøle «Julie Næss».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9bec0c0ec814ff96086187aac2e2862a?page=71&searchText=%C2%ABJulie%20n%C3%A6ss%22|tittel=Dagens fosning|besøksdato=2025-04-07|forfattere=Dybvik, Terje|dato=2017-03-10|verk=Fosna-Folket}}</ref> Dette kom Handikapforbundet for øre, og de ga relieffet til Roan kommune i forbindelse med kommunens 125 års-dag. Det ble plassert i kommunens rådhus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0ec18c762d949dc60260b86a6d8e34d2?page=7&searchText=%22Julie%20n%C3%A6ss%22|tittel=Julie Næss hedret på stor dag|besøksdato=2025-04-07|forfattere=Dybvik, Terje|dato=2017-06-06|verk=Fosna-Folket|kommentar=Relieffet med avbildningen av Julie Næss er synlig på bildet i artikkelen}}</ref> 

I 2018 skrev [[Torvald Sund]] teaterstykket ''Eg vil skapa min himmel på jord'', basert på Julie Næss’ liv. Stykket hadde première på Utrotunet i Roan 20. juli 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fosna-folket.no/kultur/i/6kok3W/intense-prover-i-het-sommersol|tittel=Intense prøver i het sommersol|besøksdato=2025-04-01|dato=2018-07-18|fornavn=Terje|etternavn=Dybvik|språk=nb|verk=fosna-folket.no}}</ref><ref>[https://spelhandboka.no/spel/julie-ness-eg-vil-skapa-min-himmel-pa-jord/ Julie Ness – «Eg vil skapa min himmel på jord»]; spelhandboka.no</ref> 

Sykehjemmet i Roan, som åpnet i 2021, har fått navnet Julie Næss-tunet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d481baae01410a22fbdef0fae2557bfb?page=33&searchText=%22Julie%20n%C3%A6ss-tunet%22|tittel=Klippet snoren for Julie Næss-tunet|besøksdato=2025-04-01|forfattere=N.N.|dato=2021-09-24|verk=Fosna-folket}}</ref> Da sykehjemmet åpnet, ble bronserelieffet flyttet hit. I Roan finnes også en Julie Næss’ vei.

Julie Næss var i 2021 en av de første kvinnene som ble hedret med sitt portrett i [[Feministhuset i Trondheim]]s kunstinstallasjon [[Wall of Feminism]], og med en kortfattet livshistorie på Feministhusets nettsted.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/debatt/i/5G6qB6/bare-drepte-kvinner-stopes-i-bronse|tittel=Bare drepte kvinner støpes i bronse|besøksdato=2025-04-01|dato=2021-05-28|forfatter=Halldis Nergård | forfatter2 = Berit Rusten |språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>

Hun ble i 1952 æresmedlem i Trøndelag Vanførelag,<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Mona, Marte | utgivelsesår = 2004 | tittel = Berømte og gløymde trondheimskvinner | isbn = 8252162150 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032908028 | side = 194–199}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Trøndelag vanførelag : 30-årsskrift| utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101948115 | side =23 }}</ref> og i 1953 æresmedlem i Norges Vanførelag.<ref name=nv25/><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = | tittel = Nidaros | dato= 1953-07-13 | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19530713_52_159_1 | side =2, 6 }}</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = | avis = Nidaros |dato= 1956-01-23 | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19560123_55_19_1 | side =2 | tittel= 60 år }}</ref>
== Referanser ==
<references />

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Eksterne lenker ==
*{{ Kilde AV-medium | personer = Kiran, Hartvig | tittel = Vanføre i arbeidslivet. Hartvig Kiran i samtale med Julie Ness og distriktssjef Hans Torkildsen | utgiver = NRK  | type= radioprogram | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1993-02400P | dato = 1952-12-03 }}
* [https://www.feministhuset.no/wall-of-feminism/julie-naess Wall of feminism: Julie Næss]; feministhuset.no

{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING: Næss, Julie}}
[[Kategori:Norske gründere]]
[[Kategori:Norske foreningspersoner]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv]]
[[Kategori:Personer fra Roan kommune]]