Redigerer Julia Livia

{{Infoboks biografi
| navn = Julia Livia
| bilde = 
| bildestørrelse = 
| bildetekst = 
| byline = 
| navn2 = 
| fødselsnavn = Julia Drusi Cæsaris filia
| født = [[5|5 e.Kr.]] 
| fsted = 
| død = [[43|43 e.Kr.]]
| dsted = 
| dødsårsak = Henrettet/selvmord?
| ektefelle = 
| samboer = 
| far = [[Drusus Julius Cæsar]]
| mor =  [[Livilla]]
| barn = 
| nasjonalitet = Romerriket
| språk = 
}}
'''Julia Livia''' eller '''Julia Drusi Cæsaris filia''' (klassisk latin: IVLIA•DRVSI•CAESARIS•FILIA;<ref>Groag, E.; Stein, A.; Petersen, L. et al., red. (1933): ''Prosopographia Imperii Romani saeculi I, II et III'' (Prosopographia Imperii Romani), Berlin, I 636</ref> født [[5]], død [[43|43 e.Kr.]]) var datter av [[Drusus Julius Cæsar]] og [[Livilla]], og barnebarn av den romerske keiser [[Tiberius]]. Hun var kusine av den senere keiser [[Caligula]], og niese av den senere keiser [[Claudius]].

== Liv og virke ==
På tiden av [[Augustus]]’ død i [[14]] e.Kr. var Julia syk. Før han døde hadde Augustus spurt sin hustru Livia om Julia var blitt frisk.<ref>[[Sveton|Suetonius]]: ''Vita Augusti'', 99</ref>

I [[20]] e.Kr. giftet hun seg med sin fetter [[Nero Julius Cæsar Germanicus|Nero Cæsar]], sønn av [[Germanicus]] og [[Agrippina den eldre]]. Ekteskapet synes å ha vært ulykkelig, og ble offer for konspirasjonene til den beryktede [[Sejanus]] som utnyttet sin intimitet med Livilla til sine planer mot Germanicus’ familie. I henhold til historikeren [[Tacitus]]:

{{sitat|Enten den unge fyrsten snakket eller holdt sin tunge, taushet og tale var like kriminelt. Hver kveld hadde han sine bekymringer, for hans søvnløse timer, hans drømmer og sukk ble alle gjort kjent for hans mor Livia <nowiki>[= Livilla]</nowiki> av hans hustru, og av Livia til Sejanus.<ref>Tacitus: ''Annals'' 4.60</ref>}}

Senere i [[29]] ble Nero og Agrippina anklaget for forræderi på grunn av intrigene til Sejanus og på insisteringen av keiser Tiberius. Nero ble erklært som offentlig fiende av [[det romerske senat|senatet]] og fjernet i lenker i en lukket bærestol. Han ble sendt til øya Pontia (dagens [[Ponza]]) for avsondret fengsling. Innen det påfølgende året ble han henrettet eller tvunget til å begå [[selvmord]]. [[Dio Cassius]] skrev at Julia ble deretter forlovet til Sejanus,<ref>Dio Cassius, 58.3.9</ref> men det ble imøtegått av Tacitus, som har høyere troverdighet. Sejanus falt selv for sine egne intriger, og Tiberius krevde ham dømt. Den 18. oktober [[31]] e.Kr. ble han sammen med sine slektninger og tilhengere henrettet.

I 33 giftet Julia seg med [[Gaius Rubellius Blandus]], en mann tilhørende [[Ridder (romersk)|lavadelen]] (equites) som var [[Romersk konsul|konsul suffekt]] i 18 og senere prokonsul i provinsen [[Africa (romersk provins)|Africa]].<ref>Raepsaet-Charlier (1987), 89</ref> Deres barn var Gaius Rubellius [[Plautus]] (33-62 e.Kr.)<ref>Se Raepsaet-Charlier (1987), s. 89 for Plautus’ ''praenomen'' (tredjenavn)</ref> og muligens en datter, Rubellia Bassa,<ref>Datteren ''kan'' ha vært et resultat fra en tidligere ektefelle av Blandus</ref> som ble gift med onkel på morssiden av den framtidige keiser [[Nerva]]. Den romerske dikteren [[Juvenalis]] antydet en annen sønn,<ref>Juvenalis: ''Satire'' VIII.39</ref> også ved navn Gaius Rubellius Blandus. I henhold til en inskripsjon kan Julia også ha vært mor til en viss Rubellius Drusus.<ref name="Prosopographia">''Prosopographia Imperii Romani'' R 83</ref>

En gang rundt 43 e.Kr. kom en agent for [[Valeria Messalina]], hustru av keiser Claudius, med falske anklager mot Julia for incest og umoral. Keiseren, hennes onkel Claudius, uten å sikre noe forsvar for eller bevis mot sin niese, fikk henne henrettet «ved sverdet», det vil si halshogd.<ref>[[Seneca den yngre]]: ''Octavia'', 944-6: «ferro... caesa est»</ref> Det er mulig hun snøt bøddelen ved å ta sitt eget liv.<ref name="Prosopographia"/> Hennes fjerne slektning [[Pomponia Graecina]] forble i sorg i 40 år i åpen trass mot keiseren, men ble aldri straffet for det. Julia ble henrettet på omtrent samme tid som hennes kusine [[Julia Livilla]], datter av [[Germanicus]] og søster av den tidligere keiser [[Caligula]].

== I fiksjonen ==
I [[Robert Graves]]’ romaner ''Jeg, Claudius'' og ''Claudius Guden'' ble Julia framstilt som «Helena slukhalsen». Graves gjorde dette som et humoristisk innslag i sine romaner, men i virkeligheten hadde hun ikke noe omdømme for å være grådig storspiser.

I TV-serien basert på Graves’ roman, [[Jeg, Claudius]], ble hun framstilt av [[Karin Foley]]. Det er ikke historisk korrekt at hennes mor forsøkte å forgifte henne for å forhindre at Sejanus giftet seg med henne.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Klebs, E.; Dessau, H.; Rohden, P. von (1897-1898): ''Prosopographia Imperii Romani'', 3 bind, Berlin, (PIR1)
* Groag, E.; Stein, A.; Petersen, L. et al., red. (1933): ''Prosopographia Imperii Romani saeculi I, II et III'', Berlin, (PIR2)
* Raepsaet-Charlier M.-Th. (1987): ''Prosopographie des femmes de l'ordre sénatorial (Ier-IIe siècles)'', 2 bind, Louvain, 360 ff; 633 ff.
* Lightman, Marjorie & Lightman, Benjamin (2000): ''Biographical Dictionary of Greek and Roman Women''. New York: Facts On File, Inc.
* Levick, Barbara (1990): ''Claudius''. [[New Haven (Connecticut)|New Haven]]: Yale University Press.
* Barrett, Anthony A. (1996): ''Agrippina: Sex, Power and Politics in the Early Roman Empire''. New Haven: Yale University Press.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romere]]
[[Kategori:Julo-claudiske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 5]]
[[Kategori:Dødsfall i 43]]