Redigerer Julia Domna

{{Infoboks biografi}}
'''Julia Domna''' (ca. 160 - død ca. 217) var romersk keiserinne, [[Septimius Severus]]' andre kone, og mor til hans sønner [[Caracalla]] og [[Geta]]. Julia var fra [[Syria]], fra Emesa (våre dagers [[Homs]]), og Domna var hennes syriske navn. Hun var datter av ypperstepresten Julius Bassianus og storesøster til Julia Mæsa<ref>[https://www.britannica.com/biography/Julia-Domna Biografi i ''EB]</ref> som hun hentet til [[Roma]].

== Keiserens ektefelle ==
Da Severus' første kone Paccia Marciana døde, befant han seg i [[Lyon]] som guvernør i [[Gallia]], og mintes at han under sin tjenestegjøring i Syria hadde besøkt soltempelet i Emesa og blitt kjent med ypperstepresten og dennes datter Julia Domna. Severus var fantastisk [[overtro]]isk og opprømt over at pikens [[horoskop]] passet til de løftene han selv mente å ha mottatt i [[drøm]]mene sine. Som enkemann sendte han derfor bud etter henne og giftet seg med henne i 185. Året etter ble deres første sønn født i Lyon, og i 189 fikk hun enda en sønn, Geta, men da bodde familien i Roma. For å styrke de to sønnenes posisjon foretok Severus det kunststykke å adoptere seg selv inn i den utdøende antoninske familien, slik at også Julias søsters barnebarn [[Elagabalus]] og [[Alexander Severus]] alle ble antoniner, aureliere eller aureli-antoniner.<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 154), forlaget Rosenkilde og Bagger, København 1964</ref> I 193 satte Severus ikke bare sitt eget navn på romerske [[mynt]]er, men også sin kones navn; og i tillegg fikk hun hederstittelen Augusta.<ref>[http://www.syriacstudies.com/2017/11/01/julia-domna-beatrice-h-zedler-the-philosopher-julia-2/ Beatrice Zedler: «Filosofen Julia», ''Syriac studies]</ref>

[[Pretorianergarden]]s kommandant, Plautianus, avskydde Julia Domna av hele sitt hjerte, baksnakket henne grovt overfor hennes mann keiseren, og skal til og med ha etterforsket privatlivet hennes, noe som angivelig «fikk henne til å studere [[filosofi]] og tilbringe tiden i selskap med [[sofist]]er», hevder [[Dio Cassius]], som til og med hevder at Plautianus utsatte [[hoffdame]]r for [[tortur]] for å kartlegge keiserinnens oppførsel. Rundt 201 ble hans datter Plautilla forlovet med Caracalla, som da var i 15-årsalderen og mislikte piken. Fra Severus' side kan dette ha vært et forsøk på å mildne konflikten mellom keiserfamilien og pretorianerprefekten. Det unge paret ble viet i april 203, under feiringen av Severus' tiårsjubileum som keiser. Som [[ridder]] måtte Plautianus først forfremmes til [[Romersk konsul|konsul]], slik at Caracalla slapp å gifte seg under sin [[stender|stand]]. Plautianus var konsul sammen med Geta, svigersønnens yngre bror.<ref>[https://www.livius.org/articles/person/plautianus/plautianus-2/ Gaius Fulvius Plautianus]</ref> 

Julia Domnas sekretær var Philostratus, og det er bevart et brev han skrev til henne.<ref>[https://www.livius.org/articles/person/philostratus/ Philostratus, ''Livius.org]</ref> Han fikk i oppdrag å samle alle tilgjengelige opptegnelser om [[Apollonios fra Tyana|Apollonius fra Tyana]]. Slik fikk hun utgitt en bok om Apollonius som har slående likhet med [[Det nye testamente]], men ble ansett som bedre skrevet. I 205 ble det på initiativ av keiserens bror Septimius Geta, som da lå for døden, foretatt en undersøkelse av Plautianus' griskhet og drikkfeldighet. Caracalla fulgte opp sin farbrors anklager, og Plautianus ble anklaget for [[forræderi]] og myrdet i [[palass]]et. Julia Domna ble dermed kvitt sin erkefiende og også sin svigerdatter, for Caracalla lot seg omgående skille fra Plautilla og forviste henne til [[Lipari]].<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 156-57)</ref>

== Keiserens enke ==
Julia Domna må ha bekymret seg mye over at de to sønnene hatet hverandre. I håp om forsoning dro 208 hele familien i lag til Britannia, der Severus førte krig. På sitt dødsleie i 211 overdro Severus begge sønnene keiserriket, en helt åpenbar dumhet. I februar 212 foreslo Caracalla overraskende et forsoningsmøte i morens nærvær. I stedet ble Geta stukket ned av noen [[centurion]]er på Caracallas bestilling. Da han løp bort til sin mor for å søke beskyttelse, dolket de ham i hjel i armene hennes. Også Julia Domna ble skadet, men kom seg. Getas ettermæle ble offentlig svertet, og navnet og portrettet hans slettet. Julia Domna ble holdt under oppsyn, og kunne ikke risikere å protestere mot det som skjedde. Da [[Marcus Aurelius]]' datter Cornificia avla Julia Domna et [[kondolanse]]besøk, reagerte Caracalla med å få keiserdatteren henrettet, enda han ubedt hadde adoptert seg inn i familien hennes og skal ha betraktet seg som hennes nevø. Han skal også ha sendt ordre til Lipari om at hans ekskone skulle henrettes.<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 157)</ref>

I sin keisertid 211-17 overlot Caracalla det meste av den sivile administrasjonen til sin mor, som fikk ærestittelen «[[romerske senat|senatet]]s og [[fedreland]]ets mor». Hun var i [[Antiokia ved Orontes]] i sitt hjemland i april 217, da hun fikk bud om at Caracalla selv var blitt myrdet. Den nye keiseren [[Macrinus]] skrev til henne med tillatelse til at hun beholdt sine vakter og andre tegn på sin rang. Men da kviknet hun såpass til at det i stedet kom bud om at hun snarest måtte forlate Antiokia. Det ser ut til at dette helt tok livsmotet fra henne.<ref>J.P.V.D. Balsdon: ''Romerske kvinder'' (s. 159)</ref> Det sies at hun sultet seg i hjel, enten frivillig (ifølge Dio Cassius var hun syk av [[brystkreft]]) eller på Macrinus' ordre. Julia Domna døde 57 år gammel og ble gravlagt i [[Augustus' mausoleum]], men senere flyttet søsteren Mæsa askeurnen til [[Engelsborg|Hadrians gravmæle]] sammen med asken etter begge sønnene, for Septimius Severus' aske ble oppbevart der. Julia Domna ble guddommeliggjort av sin søsters barnebarn [[Elagabalus]] som etterfulgte Macrinus som keiser.<ref>[https://www.worldhistory.org/Julia_Domna/ Biografi i ''World history]</ref> 
[[Fil:Julia-domna.jpg|thumb|Mynt med Julia Domnas profil.]]
Navnet hennes står på mer enn 350 ulike mynter, og på flere enn 180 offentlige byggverk og statuer.<ref>[http://www.syriacstudies.com/2017/11/01/julia-domna-beatrice-h-zedler-the-philosopher-julia-2/ Beatrice Zedler: «Filosofen Julia», ''Syriac studies]</ref>

== Referanser ==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romere]]