Redigerer Julia Cæsaris

{{Infoboks monark |
 navn= Julia Cæsaris|
 tittel=  |
 land= [[Den romerske republikk]]|
 bilde= Julia caesaris.jpg|
 navn2= IVLIA•CAESARIS |
 født= ca. [[83 f.Kr.]]|
 fsted= |
 død= [[54 f.Kr.]]|
 dsted= Roma|
 regjerte= |
 ektefelle= 1) [[Pompeius]] |
 foreldre= [[Julius Cæsar]] (far)<br />[[Julo-claudiske dynasti|Det julo-claudiske dynasti]]<br />[[Cornelia Cinna]] (mor)}}
'''Julia Cæsaris''' ([[klassisk latin]]: IVLIA•CAESARIS; født ca. [[83 f.Kr.]], død [[54 f.Kr.]]) var den datteren av den [[romersk]] [[diktator]]en [[Julius Cæsar]] med hans første hustru [[Cornelia Cinna]], og eneste barn innenfor ekteskapet.<ref> Tacitus: ''Annals'', iii. 6.</ref> Julia ble gift med Cæsars allierte (og senere motstander) [[Pompeius]] og ble hans fjerde hustru. Hun var omtalt for sin skjønnhet og dydighet.

== Liv ==
Julia ble antagelig født en gang rundt 73 f.Kr.<ref> Chilver, Guy Edward Farquhar; Seager, Robin J.: [https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780198606413.001.0001/acref-9780198606413-e-3368?rskey=zL7Csq&result=3362 «Iulia (2)»] i: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''. red. Simon Hornblower & Anthony Spawforth. Oxford University Press 2009. Oxford Reference Online. Oxford University Press. Krever abonnement</ref> Etter at hennes mor Cornelia Cinna (Cæsars første hustru) døde i 69 f.Kr. i barselseng,<ref> Gelzer, Matthias (1968): ''Caesar, Politician and Statesman'', (overs. av Peter Needham), Oxford</ref> ble hun oppfostret av sin bestemor på farssiden, Aurelia Cotta. 

Hennes far forlovet henne til Quintus Servilius Caepio, <ref> «Sempronius [I 15]» i: ''Der Neue Pauly''. Vol. 11, col. 465.</ref> men Cæsar brøt senere denne forlovelsen og giftet henne i stedet med [[Pompeius]] i april 59 f.Kr. Hensikten var politisk. Selv om han holdt svært av sin eneste datter, aktet han likevel å knytte en politisk allianse med Pompeius ved å danne [[det første triumvirat]]. Denne familiealliansen mellom de to store romerske lederne ble sett på som de sterkeste bånd mellom Cæsar og Pompeius, og ble tilsvarende sett på som illevarslende av [[optimatene]], det aristokratiske og [[oligarki]]ske partiet i [[Roma]], særlig av [[Marcus Tullius Cicero]] og [[Cato den yngre]].

Pompeius skal etter sigende ha blitt svært forelsket i sin unge brud. Julias personlige sjarm skal ha vært bemerkelsesverdig: hun var kvinne av skjønnhet og dyd, og selv om det var politikk som giftet henne bort til den 23 år eldre ektemannen, ble hun ham meget hengiven.<ref> Plutark: ''Life of Pompey'', 48.</ref> Et rykte hevdet at den aldrende hærføreren begynte å miste interesse for politikken til fordel for det hjemlige livet med sin unge hustru. Faktisk hadde han blitt utnevnt til guvernør over [[Hispania Ulterior]], men fikk tillatelse til å bli værende i Roma for å overvåke kornforsyningene som ''curator annonæ'' og utøvde sin guvernørplikter via underordnede.<ref name="Plutarch, Life of Pompey, 53">Plutark: ''Life of Pompey'', 53.</ref>

Julia døde før det kom til brudd mellom hennes ektemann og hennes far.<ref> [[Velleius Paterculus]], ii. 44, 47.</ref><ref> [[Florus]], iv. 2. 13.</ref><ref> [[Marcus Annæus Lucanus|Lucanus]], i. 113.</ref> Ved valget til [[Edil|''aediles'']] i 55 f.Kr. ble Pompeius omringet av en rasende mobb, og hans kappe ble oversprøytet av blod fra opprørerne. En [[slave]] bar den tilgrisete [[toga]]en til hans hus i Carinæ, og Julia så klesdrakten komme. Da hun trodde at Pompeius var blitt drept, spontanaborterte hun,<ref name="Plutarch, Life of Pompey, 53"/><ref> Valerius Maximus: ''Memorable Deeds and Sayings'', iv. 6. § 4.</ref> og hennes konstitusjon fikk en uopprettelig sjokk. I august året etter, 54 f.Kr., døde hun i barselseng,<ref> Smith, William (red.) (1851): ''A New Classical Dictionary of Greek and Roman Biography, Mythology and Geography''</ref> og henne barn — en gutt i henhold til noen skribenter,<ref>Velleius Paterculus, ii. 47.</ref><ref>[[Sveton|Suetonius]]: ''Life of Julius Caesar'', 26.</ref> en datter, i henhold til andre skribenter,<ref name="Plutarch, Life of Pompey, 53"/><ref>[[Cassius Dio]], xxxix. 64.</ref> — overlevde ikke og døde etter noen etter med sin mor Julia.<ref> Cassius Dio, xl. 44.</ref> Cæsar var [[Storbritannia (øy)|Britannia]] på dette tidspunktet, i henhold til [[Seneca den yngre]], <ref> [[Seneca den yngre]]: ''To Marcia, On consolation'', xiv. 3.</ref> da han fikk høre de nedslående nyhetene.<ref> [[Cicero]]: ''Oration for Publius Quinctius'', iii. 1; ''Letters to Atticus'', iv. 17.</ref>

Pompeius ønsket at hennes aske skulle hvile ved sin favorittvilla i [[Albanerfjellene]], men folket i Roma avgjorde at asken skulle hvile på [[Campus Martius]]. For å få tillatelse var det nødvendig med en egen forordning fra [[det romerske senat]]et, men Lucius Domitius Ahenobarbus, en av konsulene i 54 f.Kr., drevet av sitt hat mot Cæsar og Pompeius, fikk til et forbud fra tribunene. Likevel fortsatte folkets vilje og etter å ha hørt gravtalen i forum, plasserte folket hennes urne på Campus Martius.<ref> Cassius Dio, xxxix. 64; xlviii. 53.</ref> Ti år senere var det ment at det offisielle gravbålet for Cæsars kremasjon skulle bli reist i nærheten av Julias grav,<ref> Suetonius: ''Life of Julius Caesar'', 84.</ref><ref> [[Titus Livius]]: ''Ad urbe condita'' bevart i et sammendrag fra 300-tallet kalt ''Periochæ'', cxvi. 6.</ref> men folket grep inn etter gravtalen til [[Marcus Antonius]] og kremerte Cæsars legeme i [[Forum Romanum]].

Etter Julias død begynte alliansen mellom Pompeius og Cæsar å forvitre, og endte i [[Cæsars borgerkrig|borgerkrig mellom dem]]. Det ble etter sigende sagt, som et varsel, at på den dagen da [[Augustus]] kom til Roma som Cæsars adoptivsønn i mai 44 f.Kr., i det samme øyeblikket ble Julia rammet av lynet.<ref> Suetonius: ''Life of Augustus'', 95; sammenlign ''Life of Julius Caesar'', 84.</ref> Cæsar selv ga en seremoni til hennes døde sjel i 46 f.Kr. ved omfattende gravleker som omfatter [[gladiator]]kamper.<ref> Cassius Dio, xliii. 22; Plutark: ''Life of Caesar'', 55.</ref> Datoen som ble valgt sammenfalt med ''ludi Veneris Genetricis'' på den 26. september,<ref> Ramsey, John T.  & Licht, A. Lewis (1997): [http://books.google.com/books?q=The+Comet+of+44+B.C.+and+Caesar%27s+Funeral+Games%7CThe ''Comet of 44 B.C. and Caesar's Funeral Games''], appendiks III, Oxford University Press US.</ref> festivalen til ære for [[Venus (gudinne)|Venus Genetrix]], den guddommelige stammoren til [[Julia (gens)]].

[[Augustus|Octavianus]] fulgte denne presedens i 44 f.Kr. ved å sette opp ''ludi funebres'' for Cæsar mens han samtidig flyttet ''ludi Veneris Genetricis'' fra september til juli, etter da ble den kjent som ''Ludi Victoriae Caesaris''; se Ramsey, John T.  & Licht, A. Lewis (1997): ''The Comet of 44 B.C. and Caesar's Funeral Games'', American Philological Association.<ref>[http://books.google.com/books?id=nmB2sHXnDG0C&pg=PA41&dq=%22ludi+Veneris+Genetricis%22&lr=&as_drrb_is=b&as_minm_is=0&as_miny_is=1898&as_maxm_is=0&as_maxy_is=2010&num=100&as_brr=3&cd=1#v=onepage&q=%22ludi%20Veneris%20Genetricis%22&f=false s. 41 online]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Titus Livius]]: ''Periochae''.
* [[Tacitus]]: ''Annaler''.
* [[Appian]]: ''Borgerkrigene''.
* [[Cicero]]:
** ''Epistulae ad Atticum (Brev til Atticus)''
**''Oratorium for Publius Quinctius''.
*[[Plutark]]: ''Parallelle liv'':
** ''Livet til Cæsar''.
** ''Livet til Pompeius''.
** ''Livet til Cato den yngre''.
* [[Suetonius]]: ''Livene til de tolv cæsarer''.
* [[Seneca den yngre]]: ''Ad Marciam, De consolatione''.
* [[Augustin av Hippo]], ''[[Om Gudsstaten]]''.
* [[Valerius Maximus]]: ''Factorum et dictorum memorabilium libri iv.6.4''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romere]]
[[Kategori:Julo-claudiske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 83 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 54 f.Kr.]]