Redigerer Jules Armand Stanislas Dufaure

{{infoboks politiker}}
'''Jules Armand Stanislas Dufaure''' (født [[4. desember]] [[1798]] i [[Saujon]] i  [[Charente-Maritime]] i [[Frankrike]], død [[28. juni]] [[1881]] i [[Rueil-Malmaison]] nær [[Paris]]) var en fransk statsmann og politiker. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Dufaure var sønn av marineoffiseren Pierre Stanislas Dufaure som også ble borgermester i [[Grézac]] (Charente-Maritime, den gang var dette departementet Charente-Inférieure, og hans hustru Catherine de Chal.

Han fikk videregående skolegang hos [[oratorianerne]] fra [[Vendôme]] (dette i samme tidsperiode som [[Honoré de Balzac]]), og studerte så jus i [[Paris]]. 

=== Advokat ===
Han ble advokat og ble innskrevet ved domstolene både i [[Saintes]] og i [[Bordeaux]] (1820). Han begynte på sin karriere som advokat i Bordeaux. 

=== Politiker ===
Han forlot advokatpraksisen til fordel for politikk, og i 1834 ble valgt inn som varamedlem i depurtertkammeret for Det liberale parti. 

I 1839 ble han minister for offentlige arbeider i [[Nicolas-Jean Jean-de-Dieu Soult]]s regjering, og han lyktes i å rydde av veien en rekke hindringer som lenge hadde sinket en rask jernbanebygging i Frankrike.{{tr}}

Dufaure ble en av lederne for den politiske opposisjonen i 1840. Etter utbruddet av [[Revolusjonene i 1848|revolusjonen i 1848]] aksepterte han den nye franske republikk, og sluttet seg til de mer moderate republikanerne{{tr}}.

I general [[Louis-Eugène Cavaignac]]s kabinett fra juni til desember 1848 og så fra juni til oktober 1849 var han innenriksminister. Han trakk seg etter Cavaignacs nederlag i presidentvalget. 

Under det andre keiserdømme under [[Napoléon III]] trakk Simon seg tilbake fra det politiske liv, og praktiserte som advokat i Paris. I 1863 ble han medlem av [[det franske akademi]]. Han sluttet vennskap med [[Adolphe Thiers]] og bidro som moderat anfører for venstre-sentrum fra 1871 til befestigelsen av den unge [[den tredje franske republikk|tredje republikk]].{{tr}}

I 1876 ble han valgt som konservativ senator på livstid.

===Statsminister===
I mars 1876 ble Dufaure utnevnt av president [[Patrice de Mac-Mahon]] til statsminister. Hans regjering, «Gouvernement de trêve», hadde intet stabilt flertall i deputertkammeret, slik at Dufaure fratrådte allerede i desember 1876. Ett år etter fikk han, etter at statsminister [[Gaëtan de Grimaudet de Rochebouët]] var blitt fjernet av president Mac-Mahon i desember 1877, på nytt i oppdrag å danne regjering.

Dufaure bidro ved sin moderate og omtenksomt utformede regjeringspolitikk vesentlig til å befestige det parlamentariske system, og på en måte som han mente harmonerte best med forfatningen.{{tr}} Etter at presidenten fratrådte gikk også Dufaure av, den 30. januar 1879. Den nye statsminister ble [[William Henry Waddington]].

Som statsminister satt han også som fungerende president i den franske republikk i enkelte kortere perioder.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[La Prodigieuse Histoire de la Bourse]], av Alfred Colling, i ''Société d'éditions économiques et financières'', Paris, 1949.
* Georges Picot, ''M. Dufaure. Sa vie et ses discours'', Paris, [[Calmann-Lévy]], [[1883]].
* Yvert Benoît (dir.), ''Premiers ministres et présidents du Conseil. Histoire et dictionnaire raisonné des chefs du gouvernement en France (1815-2007)'', Paris, Perrin, 2007, 916 p.


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dufaure, Jules Armand Stanislas}}
[[Kategori:Franske presidenter]]
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Personer fra departementet Charente-Maritime]]
[[Kategori:Fødsler i 1798]]
[[Kategori:Dødsfall i 1881]]