Redigerer Julemusikk

[[Fil:Youth Choir in Healdsburg.jpg|thumb|Amerikansk barnekor med nisseluer opptrer med julesanger i 2006. {{foto|Ethan Lindsey}}]]
[[Fil:Steaua, Bucharest, 1842.jpg|thumb|Rumenske julesangere med stjerne på 1800-tallet.]]
'''Julemusikk''' eller '''julesanger''' er sanger av varierende innhold og form som har til felles at de særlig blir framført eller spilt i tiden rundt [[jul]]. De har ofte et innhold som minner om julen, for eksempel ved å henvise til [[Jesus]]barnet, [[juleevangeliet]], julefeiring eller [[vinter]], men kan også være knyttet til høytiden gjennom tradisjon, uten å ha noe egentlig juleinnhold. Mange julesanger er folkeeie, er kjente og blir sunget av store deler av samfunnet. De kan dermed kalles «ekte» [[folkemusikk]].

På samme måte som [[julemat]] og julepynt følger julesanger forskjellige tradisjoner innen ulike land og språksamfunn, men mange av dem finnes også på flere språk og er spredd rundt i hele verden. Flere julesanger har røtter tilbake til [[middelalderen]], mens andre er blitt skrevet senere. Særlig på [[1800-tallet]], da mange av de moderne juletradisjonene ble formet, ble det skrevet mange julesanger, men det kommer fremdeles nye til.

== Historie ==
[[Fil:The Christmas carol.jpg|thumb|Engelsk mor og barn fremfører julesanger akkompagnert av gitar. Illustrasjon fra 1800-tallet.]]
Den [[kristne]] julesangtradisjonen går tilbake til [[kirke]]lige julespill og feiringer av juletiden, som man begynte med i middelalderen. Julesangene og -[[salme]]ne feiret den vidunderlige fødselen av en frelser slik han ble skildret i juleevangeliet. Man finner slike julesanger i hele [[Europa]]; noen av dem har trekk som peker i retning av å være utviklet fra tidligere [[hedensk]]e sanger. Norske julesanger i den middelalderske tradisjonen som fremdeles blir sunget er blant annet «[[Et barn er født i Betlehem]]» og «[[Jeg synger julekvad]]». Samtidig med den kristne sangtradisjonen har man også alltid hatt muntre julesanger uten kristelig innhold, for eksempel sangleker som «[[Reven rasker over isen]]» eller «[[Så går vi rundt om en enebærbusk]]».

Etter [[reformasjonen]] ble feiring av jul med sang og dans uglesett av puritanske retninger. «Bort, Verdens Jule-Glæde» starter en av julesalmene til [[Hans Adolph Brorson]] med. Som en av de store dikterne i pietismen kom han til å stå for en fornyelse av julesangene, med mer inderlige tekster, som «[[Mitt hjerte alltid vanker]]» og «[[Her kommer dine arme små]]». Samtidig gikk julesangene ut av bruk i høyere samfunnslag, men ble ofte holdt i hevd på landsbygden, sammen med mange eldre juleskikker.

På 1800-tallet vokste interessen for julesanger i hele det borgerlige Europa da den opprinnelige [[tysk]]e skikken med å gå syngende rundt et juletre bredde seg. Man tok opp igjen folkesanger (som den opprinnelig tyske «[[Deilig er jorden]]») og skrev en rekke nye julesanger, som «[[Det kimer nå til julefest]]» og «[[Du grønne, glitrende tre]]». Mange av de nyskrevne sangene var salmer som lik de gamle kristne sangene la vekt på hendelsene omtalt i juleevangeliet, men på 1800-tallet begynte man også å lage sanger uten religiøst innhold. Dette nådde Norge utpå 1900-tallet, da blant annet sanger som «[[På låven sitter nissen]]» ble til.

Fra slutten av 1800-tallet og senere ble julesanger spredd ved hjelp av [[massemedia]], fra trykte [[noter]] til spilling i [[radio]] og på [[fjernsyn]], og slik kunne nyskrevne sanger spres raskt over store deler av verden, eller artister gjøre en julesang til «sin» gjennom en minneverdig innspilling. Nyere sanger kan for eksempel gjøres kjente gjennom julesingler, julekalenderserier på fjernsyn eller som del av en julefilm.

== Skikk og bruk ==
[[Fil:Lytras Nikiforos Carols.jpeg|thumb|Greske gutter fremfører julesanger utenfor et hus. Maleri av [[Nikiforos Lytras]]
fra 1872.]]
Man synger særlig julesanger når man går rundt [[juletre]]et [[julaften]] og på [[juletrefest]]er eller ved [[kirke]]besøk 
i forbindelse med julen. Julesanger er ofte allsang, men kan også fremføres for tilhørere. Gruppene som synger 
kan være dannet særskilt for dette formålet, eller de kan væra vanlige [[kor]] eller andre musikere som opptrer med 
juleprogram. Musikere kan også opptre med julekonserter eller spille inn singler eller plater med julesanger. I tillegg 
blir sangene mye spilt på [[radio]], fjernsyn og på handelssteder som [[torg]] og [[kjøpesenter]] i hele juletiden. Julesangene kan brukes til å skape julestemning, fremkalle følelser av [[glede]] og inderlighet, eller for å få tilhørerne til å gjøre store juleinnkjøp eller å gi [[penger]] til gode formål som sangerne samler inn for.

Å «synge julen inn» er en gammel skikk hvor en gruppe sangere kunne besøke hjemmene og synge julesanger, ofte i bytte mot mat og drikke eller penger. Man kan regne det som lykkebringende å få besøk av julesangere og gi dem noe.<ref>«CAROL SINGERS»i ''A Dictionary of Superstitions''. Red. Iona Opie og Moira Tatem. (Oxford University Press, 1996)</ref> Det finnes mange forskjellige lokale tradisjoner for å gå fra hus til hus og framføre julesanger, som skandinavisk [[julebukk]], barn kledd som [[nisser]] (tidligere ungdommer utkledd som bukk), kontinentaleuropeiske «stjernesangere» (tysk ''Sternsinger''), der barn kledd som de [[hellige tre konger]] går med stjerner på stenger og synger religiøse sanger, eller britisk ''wassailing'', der en gruppe voksne eller unge jenter pyntet med bånd synger til ære for hus, dyr eller 
trær..<ref>«wassailing» i ''A Dictionary of English Folklore''. Jacqueline Simpson og Steve Roud. (Oxford University Press, 2000)</ref>

Det er uvanlig å synge julesanger utenom juletiden, og er for mange et [[tabu]] som det å bryte i noen tilfelle kan regnes 
som ulykkesbringende.<ref>«CAROL out of season» i ''A Dictionary of Superstitions''. Red. Iona Opie og Moira Tatem.(Oxford University Press, 1996)</ref>

==Norske julesanger==
{| class="wikitable sortable"
|-
! Julesang || Tekst skrevet || Opprinnelig <br />språk || På nynorsk || På bokmål || Tema
|-
|«[[Barn Jesus i en krybbe lå]]» || 1832|| Dansk || - ||  || Juleevangeliet
|-
|«[[Deilig er den himmel blå]]» || 1810 || Dansk || 1900 || (dansk 1840) || Frelser, fred, engler, juleevangeliet
|-
|«[[Deilig er jorden]]» || 1600-tallet || Tysk || 1905 || (dansk 1850) || Frelser, fred, engler, juleevangeliet
|-
|«[[Den store stjerna]]» || 1987 || Norsk || 1987 || || Julestjerne, 
|-
|«[[Det kimer nå til julefest]]» || 1817 || Dansk || - || - || Juleevangeliet, engler
|-
|«[[Det lyser i stille grender]]» || 1931 || Norsk || 1931 || - || Barn, frelser, juleevangeliet, lys
|-
|«[[Du grønne, glitrende tre]]» || 1866 || Dansk || 1906 || 1910? || Frelser, juletre, stjerne
|- 
|«[[En rose er utsprungen]]» || 1500-tallet || Tysk || 1900 ||? || Frelser, vinter, rose
|- 
|«[[En stjerne skinner i natt]]» || 1992 || Norsk || - || 1992 || Engler, fred, frelser, sang, stjerne
|-
|«[[Et barn er født i Betlehem]]» || 1500-tallet || Latin || 1905 || (dansk 1850) || Frelser, juleevangeliet
|-
|«[[Eit lite barn, med frydeskrik]]» || 1400-tallet || Tysk || 1995 || (dansk 1529) || Frelser, [[inkarnasjon]]en
|-
|«[[Fra fjord og fjære]]» || 1856 || Norsk || - || - || Frelser, julefeiring
|-
|«[[Fra himlen høyt jeg kommer her]]» || 1535 || Tysk || 1870/1972 || (dansk 1850) || Frelser, fred,  engler
|-
|«[[Glade jul]]» || 1818 || Tysk || 1906 || (dansk 1850) || Frelser, fred, glede, engler
|- 
|«[[Her kommer dine arme små]]» || 1732 || Dansk || 1881 || (dansk 1732) || Frelser, tilbedelse
|-
|«[[Himmel på jord]]»  || 2000-tallet || Norsk || 
 ||  || Engler, fred
|-
|«[[I denne glade juletid]]» || 1732 || Dansk || 1870 ||  || Julefeiring, juleevangeliet
|-
|«[[Jeg er så glad hver julekveld]]» || 1859 || Norsk || 1906 || 1859 || Frelser, glede, julefeiring, lys, sang
|-
|«[[Jeg synger julekvad]]» || 1300-tallet || Latin || - || 1905 || Frelser, sang
|-
|«[[Joleklokkor yver jordi]]» || 1923 || Norsk || 1923 || - || Frelser, fred, klokker
|-
|«[[Julekveldsvisa]]» || 1951 || Norsk || - || 1951 || Julefeiring, stjerne, juleevangeliet
|- 
|«[[Kimer, I klokker]]» || 1856 || Dansk || - || - || Frelser, klokker, julefeiring
|-
|«[[Kling no, klokka]]»  || 1889 || Norsk || 1889 || - || Frelser, engler, juleevangeliet, klokker
|-
|«[[Ledet av en stjerne]]»  ||  || Norsk ||  || - || Juleevangeliet
|-
|«[[Mitt hjerte alltid vanker]]» || 1732 || Dansk || - || (dansk 1732) || Frelser, juleevangeliet
|- 
|«[[Musevisa]]»|| 1949 || Norsk  || - || 1949 || Julefeiring, dyr
|-
|«[[No koma Guds englar]]» || 1870 || Norsk || 1870 || - || Engler, fred
|- 
|«[[Nå tennes tusen julelys]]» || 1898 || Svensk || ||  || Frelser, glede, lys
|- 
|«[[O, jul med din glede]]» || 1800-tallet || Norsk || 1906 ||  || Julefeiring, glede, sang|- 
|- 
|«[[På låven sitter nissen]]» || 1911 || Norsk || - || 1911 || Dyr, grøt, julefeiring, nisse
|-
|«[[Reven rasker over isen]]» || 1600-tallet eller tidligere || Skandinavisk || ? || ?  || Dyr, hvordan man gjør noe
|-
|«[[Romjulsdrøm]]» ||  1964|| Norsk || ? || 1964  || Romjulstiden
|- 
|«[[Så går vi rundt om en enebærbusk]]» || ? || Skandinavisk || 1899 ||? || Julefeiring, advent
|-
|«[[Vi tenner våre lykter når det mørkner]]» ||  1964|| Norsk || ? || 1964  || Romjulstiden, barndom
|- 
|«[[Så går vi rundt om en enebærbusk]]» || ? || Skandinavisk || 1899 ||? || Julefeiring, advent
|-

|«[[Når juleklokker ringer]]»
|1954
|Norsk
|?
|1954
|Julefeiring 
|-
|«[[Det står en gran med tendte lys der hjemme]]»
|1954
|Norsk
|?
|1954
|Julefeiring
|}

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
*[https://web.archive.org/web/20071030183230/http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1116 «Julesongar» på aasentunet.no]
*[https://web.archive.org/web/20090920182240/http://www.aktivioslo.no/juleguide/julesanger.php «Julesanger – julesang» aktivioslo.no]
*«Carol» i ''The Concise Oxford Dictionary of Music''. Michael Kennedy og Joyce Kennedy. (Oxford University Press, 2007)
* Peter Wilton: «Carol» i ''The Oxford Companion to Music''. Red. Alison Latham. (Oxford University Press, 2002)

== Litteratur ==
*[[Oddgeir Bruaset|Bruaset, Oddgeir]]: ''Det lyser i stille grender'', Genesis forlag 2009, ISBN 9788247603567

{{juleboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Julemusikk| ]]