Redigerer Julaften

{{se også|Jul}}
[[Fil:Julenisse song.jpg|thumb|Tradisjonell norsk julefeiring med sanger og juletregang ved [[Vesterheim Norwegian-American Museum]] i Iowa i USA]]
<!-- [[Fil:Christmas tree sxc hu.jpg|thumb|Juletre]] -->
'''Julaften''', eller '''julekvelden''', er kvelden [[24. desember]], dagen før [[første juledag]] i [[kristendom|kristen]] [[jul]]efeiring.<ref name=":0">{{kilde www| url=https://snl.no/julaften |tittel=Julaften |utgiver=Store norske leksikon |besøksdato=2020-12-05}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1935 | tittel = Gyldendals konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072408091 | side = }}</ref> 
I Norge og Norden har tradisjonell feiring på julaften, med kirkegang, familiemiddag, gang rundt [[juletre]]et og gaveutdeling, vært høydepunkter i julefeiringen.

Selve [[juletiden|julehøytiden]] starter første juledag, slik at julaften ikke er en del av denne.  Fra gammelt av{{når}} var julaften dagen da det ble vasket, ryddet, pyntet og ordnet til selve høytiden. Julen ringes inn klokken 17 på julaften, og dette har sammenheng med at folk startet helgen (fikk fri) på denne tiden av dagen.<ref name=":0" /> Ringing med kirkeklokkene julaften markerte tradisjonelt at julefreden skulle begynne. Tradisjonen med julefred er videreført i bestemmelser om jakt, alkoholservering, åpningstider og uskrevne skikker.<ref name="Berg" />  I mange land er julaften fortsatt dagen da det pyntes til jul, men i Norge har det lenge vært tradisjon for å pynte til selve julehøytiden på [[lille julaften]], dagen før julaften.{{tr}}  I noen kristne samfunn er julaften offentlig fridag. 

I [[USA]] og [[Storbritannia]] er familiemiddagen midt på dagen juledag den viktigste, og i USA er høytiden ''[[Thanksgiving]]'' en viktigere familiesammenkomst enn julen. I katolske land varierer skikkene, men det er vanlig å følge påbudet om faste i førjulstiden, og det er vanlig med fisk og grønnsaker julaften. I Spania er [[helligtrekongersdag]] nesten like viktig som juledagen. I katolsk tradisjon begynner julen med [[vesper]] (aftensang), og midnattsmessen julaften er julens høydepunkt. I mange katolske land begynner julefeiringen straks etter gudstjenesten, med et familiemåltid etter midnatt.<ref name="Berg" />

==Bakgrunn==
På 300-tallet fastsatte [[Roma bispedømme|biskopen av Roma]] 25. desember som Jesus fødselsdag og gjorde da den [[romerriket|romersk]]e feiringen av vinter[[solverv]] til en kristen høytid. Noen romerske tradisjoner henger igjen. [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon Adalsteinsfostre]] bestemte på slutten av 900-tallet at den norske skikken «å drikke jul» skulle flyttes til 25. desember, for å sammenfalle med de kristnes feiring. [[Gulatingsloven]] bestemte at ølet skulle signes «til takk fra Kristus og Sankt Maria til godt år og fred».<ref name="Berg">{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Knut Anders | utgivelsesår = 1993 | tittel = Julen i norsk og utenlandsk tradisjon | isbn = 8205217688 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201023 | side = }}</ref>

== Kristne tradisjoner ==
[[Fil:Julaftonen av Carl Larsson 1904.jpg|thumb|«Julaftonen», akvarelltegning av den svenske kunstneren [[Carl Larsson]] viser tradisjonell svensk julaften og julemat 1904.]]

[[Fil:Juletræet.jpg|thumb|Mange danske juletrær dekoreres fremdeles med levende lys på julaften.]]

Kristne ser på julaften som kvelden før Jesus ble født. Første juledag er dagen da man feirer inkarnasjonen – Gud ble menneske.

Kirkeklokkene ringer julen inn vanligvis mellom kl. 17 og 18 på julaften.<ref>{{kilde www| url=https://klisjeer.no/2016/01/01/ringe-julen-inn/ |tittel=Ringe julen inn |utgiver= klisjeer.no |besøksdato=2020-12-05}}</ref><ref name=DNK>{{kilde www| url=https://kyrkja.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/lover-og-regler/regler-for-bruk-av-kirkens-klokker/ |tittel=Regler for bruk av kirkens klokker |utgiver=Den norske kirke| besøksdato=2020-12-05}}</ref>
Det veksles mellom å ''ringe'' med klokkene og å ''kime'' med klokkene, i fem-minutts intervaller med en mellomliggende pause på 1-2 minutt. Ved ringing svinger klokken på akslingen.  Ved kiming bruker en kolven til å slå raskt mot klokkens slag-ring.  Kiming brukes bare til de store høytidene. 

For mange har det vært tradisjon på julaften å gå i kirken eller å lese fra [[juleevangeliet]], kapittel 2, vers 1 til 20 fra [[Evangeliet etter Lukas|Lukasevangeliet]]. 
I [[Den norske kirke]] er det julegudstjenester på ettermiddagen og i noen menigheter også midnattsmesse.
For mange katolske kristne er det tradisjon å gå til [[midnattsmesse]] ved midnatt på julaften. Slike messer holdes i kirker over hele verden, og de markerer begynnelsen på juletiden.

== Mattradisjoner ==
{{utdypende|Julemat}}
=== Norge ===
De eldste tradisjonene på julaften handler verken om pakker, [[julenissen]] eller juletreet,{{tr}} men om rike mattradisjoner med røtter tilbake til [[norrøn]] tid.

Julaften er på 2000-tallet den kvelden som er mest tradisjonsrik når det gjelder mat og drikke i Norge,{{tr}} selv om rettene kan variere utover landet. Blant de mest tradisjonsrike rettene er [[svineribbe]] og [[Medister|medisterpølse]], [[pinnekjøtt]], [[kalkun]] (en nyere tradisjon), [[lutefisk]] og kokt [[torsk]].  Maten blir servert med både alkoholfri drikke, [[øl]], [[akevitt]] og ulike typer [[vin]].

På 1990-tallet viste kartlegging at 95 % av innbyggerne i Norge hadde en fast meny julaften. Svineribbe var det vanligste med 60 %, medisterpølse inngikk i 32 % av familiene, pinnekjøtt og medisterkaker i 25 %, lutefisk 6 % og kalkun 6 %. Disse ingrediensene har nesten ikke forandret seg siden førkristen tid. Svineribbe dominerte på Østlandet og pinnekjøtt (eller annen rett av fårekjøtt) dominerte på Vestlandet. Kalkun var mest utbredt på Sørlandet.<ref name="Berg" />

Kjøtt av sau eller gris som festmat har ikke religiøs forankring, og gris er kjent som offerdyr fra førkristen norrøn tid. Den katolsk kirken hadde påbud om faste før jul, og dette er bakgrunn for fisk som mat julaften. Lutefisk er mye brukt i forbindelse med julen, men relativt sjelden på selve julaften. Ved tyske hoff var det vanlig å spise gåsestek, og noen av det mest bemidlede i Norge begynte å spise gås julaften på 1800-tallet. Kalkunen kom til Europa fra Amerika etter koloniseringen og erstattet i stor grad gåsekjøtt. Kalkun som julemat er utbredt i USA og England, og til dels i Frankrike og Spania. Grøt som julemat passet inn i katolsk tradisjon med faste. Før poteten ble innført, var grøt hverdagsmat i Norge.  Julaftensgrøten skulle vært ekstra god, ved at den ble kokt på melk og servert med smørøye.<ref name="Berg" />

Slaktingen av julegrisen har trolig opphav som offer til den norrøne gudinnen [[Frøya (gudinne)|Frøya]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1959 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103019 | side = }}</ref>

Etter middagen er det vanlig å gå rundt juletreet og synge julesanger, spise julekaker og åpne gaver.

== Julegaver ==
{{utdypende|Julegave}}

I Romerriket var det vanlig med små gaver, for eksempel dukker, til barna ved nyttårsfeiringen. Ifølge [[Snorre Sturlason]] ga [[Eirik jarl]] og [[Olav den hellige]] gaver til folkene sine til nyttår. Etter reformasjonen ønsket protestantene å konsentrere julefeiringen til dagene rundt 25. desember. Det ble etter hvert vanlig å gi gaver til barna julaften eller juledag.<ref name="Berg" />

Julaften er dagen da julenissen, i en eller annen variant, tar runden med å gi gaver til snille barn. I mange land åpnes gavene på kvelden julaften eller på morgenen første juledag. 
Dette omfatter Storbritannia, Sverige, Danmark, Italia, Norge, Tyskland, Finland, Portugal, Polen og Liechtenstein.
I Norge er det vanlig å åpne gavene på kvelden julaften. I USA er det også mange som åpner gavene på kvelden julaften, men her er det også mange som åpner første juledag. I Spania åpnes gavene etter tradisjonen den [[6. januar]]. 

I senere år har en ny tradisjon utviklet seg i familier hvor det har vært en skilsmisse; der er det ikke uvanlig at barna tilbringer den ene dagen hos den ene delen av familien og den påfølgende dagen med den andre delen.{{tr}}

=== Humanitære gaver ===
I 2006  begynte [[Kirkens Nødhjelp]] kampanjen «Gi en geit».<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.kirkensnodhjelp.no/nyheter/aktuelt/10-ar-med-alternative-julegaver/|tittel=10 år med alternative julegaver|besøksdato=2020-12-05|språk=no|verk=Kirkens Nødhjelp}}</ref> Via en nettbutikken kunne man gi et beløp, en symbolsk gave, slik at organisasjonen kunne kjøpe en geit eller andre nødvendige dyr eller varer til folk i [[den tredje verden]]. Dette gavekonseptet ble meget godt mottatt blant nordmenn, og flere humanitære organisasjoner har senere endret sin juleinnsamling fra ren pengeinnsamling til å gi folk muligheter til å kjøpe symbolske gaver som rent vann og skolegang. De innsamlede midlene går, som tidligere, til dem organisasjonene prioriterer å hjelpe.<ref name=":1" />

== Andre tradisjoner ==

I folkelig norsk tradisjon var det vanlig å tegne et kors på alle ytterdører for å holde onde ånder borte.{{tr}}

I middelalderen var det i Norden vanlig å holde våkenetter kveldene før store helligdager. Dette ble store festkvelder, og unge folk samlet seg til drikke og dans. I Danmark ble dette kalt julestuer. Denne tradisjonen fortsatte på 1600-1700-tallet. I Norge var det mange steder tradisjon å ligge på «julehalm», en fellesseng på stuegulvet, på julaften. På 1800-tallet fant en svensk statistiker ut at de fleste barna ble født i september og konkluderte med at barna ble unnfanget i julen.<ref name="Berg" />

== Se også ==
* [[Julenatt]]
* [[Inneklemt arbeidsdag]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Juleboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jul]]
[[Kategori:Dager i desember]]