Redigerer Juho Kusti Paasikivi

{{Infoboks politiker}}
'''Juho Kusti Paasikivi''' (født [[27. november]] [[1870]] i [[Hämeenkoski]], død [[14. desember]] [[1956]] i [[Helsingfors]]) var en [[Finland|finsk]] jurist og [[politiker]] tilknyttet [[Samlingspartiet (Finland)|Samlingspartiet]]. Han var Finlands sjuende [[Liste over Finlands statsoverhoder|president]], fra [[1946]] til [[1956]].

Paasikivis politiske liv strekker seg over mer enn 50 år, og det ble hans oppgave å utforme og sette ut i livet den særegne finske utenrikspolitikken under [[den kalde krigen]]: En nøytralitetspolitikk hvis kjerne var å opprettholde så mye finsk selvstendighet som mulig, uten å provosere den store naboen i øst, [[Sovjetunionen]].

== Tidlige år ==
Han ble tidlig foreldreløs, og vokste opp hos en tante. Moren døde da han var fire, faren – som var kjøpmann – døde da gutten var 14 år. Han var født ''Johan Gustav Hellstén'', men [[Finnifisering|finnifiserte]] navnet i 1885, ved at han direkte oversatte sitt svenske etternavn til finsk, og tok de tilsvarende finske navnene for fornavnene. Han var en selvstendig, endog egensindig, ung mann som fikk gode karakterer på skolen. Han begynte først å studere kunstfag og russisk språk, men skiftet av brødhensyn til [[jus]], og tok eksamen i 1897. I 1901 ble han [[dr.juris.]], og fikk jobb som amanuensis ved Universitetet. Året etter begynte han som direktør i skattedirektoratet. 

Han meldte seg inn i [[Finska partiet]], skrev i aviser, og engasjerte seg aktivt i det politiske liv og i samfunnsdebatten. Han deltok i arbeidet med riksdagsreformen som medførte at stenderlantdagen ble avløst av en enkammer-[[Finlands riksdag|riksdag]] i 1907, og møtte som riksdagsrepresentant der. Han fikk tidlig lederoppgaver, og var medlem av to «senat»  (''de facto regjeringer'') 1908-09, i det første var han finansminister. Fra 1917 satt han i de nyopprettede konstitusjonskomiteen, blant annet sammen med [[Kaarlo Juho Ståhlberg|Ståhlberg]], som skulle utrede landets fremtidige statsform. Som russisktalende hadde han en viktig rolle i forhandlingene med den midlertidige russiske regjeringen. Paasikivi var i utgangspunktet ingen selvstendighetsforkjemper, men begivenhetene i 1917, med [[oktoberrevolusjonen]], fikk ham til å mene at det finske folket hadde fått sin frihet i gave, og at denne friheten burde sikres. Sammen med [[Pehr Evind Svinhufvud|Svinhufvud]], som var riksforstander i 1918, var han (med sin sentrale rolle i senatets finansdepartement, og derved de facto [[Liste over Finlands statsministre|statsminister]]) førende i fremstøtene for å få en tysk prins, [[Fredrik Karl av Hessen]], som monark. 

Paasikivi hadde sluttet i skattedirektoratet i 1914, og var direktør i ''Kansallis-Osake-Pankki'' fra 1914 til 1934. I denne tiden ledet han banken til å bli landets største forretningsbank. Forhold knyttet til hans lederstil, den generelle økonomiske nedgangen, og belastningen i forbindelse med hans første kones død i 1931, førte til at han sa opp sin stilling i 1934. Som formann i Samlingspartiet 1934-36 valgte han en retning som tok avstand fra fløypartiene både til venstre og høyre. 

== Utenrikspolitikk i krigstid ==
Fra 1936 var han finsk sendemann i [[Sverige]]. Høsten 1939 ledet han, sammen med sosialdemokraten og finansministeren [[Väinö Tanner]], forhandlingene med Sovjet som etterhvert brøt sammen og ledet til [[den finske vinterkrigen]]. Ved krigsutbruddet [[30. november]] [[1939]] ble han minister uten portefølje i [[Risto Ryti]]s regjering. Sammen med Ryti og Tanner kom han til å utgjøre regjeringens indre kjerne. Etter fredslutningen i mars 1940 ble han finsk sendemann i [[Moskva]]. I de følgende årene var han en sentral aktør, ofte uenig med Ryti og Mannerheim når det gjaldt synet på og tolkning av, utviklingen av [[fortsettelseskrigen]], den [[andre verdenskrig]] og forholdet til Sovjetunionen. 

Da Mannerheim tiltrådte som president i 1944 mente han at stabilitet og troverdighet overfor Sovjetunionen måtte være et hovedmål i finsk politikk, og at Paasikivi var den best egnede til å gjennomføre dette. Han utnevnte derfor Paasikivi til [[Liste over Finlands statsministre|statsminister]].

== President under den kalde krigen ==
Mannerheims korte presidentperiode var delvis preget av sykdom, og Paasikivi var derfor fungerende statsoverhode i deler av tiden 1944-46. 

Finlands sikkerhet og utenrikspolitiske situasjon i etterkrigstiden ble bestemt delvis gjennom [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]] i 1947, og deretter gjennom [[VSB-avtalen]] fra 1948. Avtalen om ''Vennskap, Samarbeid og Bistand'' var en tosidig finsk-sovjetisk avtale, som ble kjernen i det som senere ble kalt «Paasikivi-Kekkonen linjen» i finsk utenrikspolitikk. I 1955 ble Finland medlem av [[FN]] og [[Nordisk råd]], og begge deler ble oppfattet som en normalisering av finsk selvstendighet. Året etter ble [[Porkalaområdet|den sovjetiske militærbasen i Porkala]] tilbakeført til Finland. Paasikivi, som tidligere ble hengt ut som ''[[Wall Street]]-lakei'' i sovjetiske aviser, mottok [[Leninordenen]] i 1954.

Da han gikk av som president i mars 1956, overlot han embetet til [[Uhro Kekkonen]], som hadde ledet fem regjeringer i perioden 1950-56. Paasikivis plan var å gjenoppta arbeidet med memoarene som ble påbegynt våren 1941, etter at han oppga rollen som sendemann til Moskva, og som ble avbrutt da han høsten 1941 ble hentet inn i regjeringen. Han døde imidlertid mindre enn et år etter at hans tjenestetid var omme.

Han var gift to ganger. Med sin første kone ''Anna Matilda Forsman'' (1869–1931) hadde han fire barn. Hans andre kone ''Allina (Alli) Valve'' (1879–1960) overlevde ham med fire år. Som president bodde han i [[Presidentpalasset i Helsingfors]], selv om både forgjengeren og etterfølgeren bodde i villaen [[Ekudden]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{BLF|631}}
* Tihonen, Seppo: [https://web.archive.org/web/20081013183958/http://virtual.finland.fi/elections/president2000/english/presidency.html The Finnish Presidency as an Institution], 1999
* {{Politiker}}
* {{Filmperson}}


{{Finlands presidenter}}
{{Finlands statsministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paasikivi, Juho Kusti}}
[[Kategori:Finske statsministre]]
[[Kategori:Finske presidenter]]
[[Kategori:Finske jurister]]
[[Kategori:Finske riksdagsmedlemmer]]
[[Kategori:Alumni fra Helsingfors universitet]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Personer fra Hollola]]