Redigerer Jugendstil

'''Jugendstil''' eller '''art nouveau''' var en internasjonal [[kunst]]bevegelse og [[stilhistorie|stil]] innen [[billedkunst]], [[arkitektur]] og [[kunsthåndverk]] – spesielt [[dekorativ kunst]]. Kunstretningen var mest populær rundt slutten av 1800-tallet (1890–1905). Den nye stilen dyrket det moderne og ungdommelige og mange av motivene kommer fra naturen. [[Fil:Jugendstilsenteret.jpg|thumb|[[Jugendstilsenteret]] i [[Ålesund]]]]
== Etymologi ==
Det tyske navnet «jugendstil» betyr «ungdomsstil» og er inspirert av magasinet ''[[Die Jugend]]'', som promoverte kunstretningen. Navnet «art nouveau» er [[fransk]] for «ny kunst». I Italia kalles stilretningen '''Stile Liberty''', etter det engelske varemagasinet [[Liberty & Co.]], som gjorde mye for å popularisere stilen. I [[Polen]] bruker en betegnelsen «''secesja''» eller ''[[Det unge Polen|Młoda Polska]]''. I Spania kalles stilen «''modernismo''».
== Historie ==
Jugendstil var en reaksjon på den akademiske kunsten fra 1800-tallet. Kunstretningen er kjennetegnet av organiske former, med motiver særlig inspirert av blomster og planter.  Motivene inneholder ofte bølgende former, buer og kurver, gjerne i klar strek. Kunstretningen omfatter [[design]] der utøverne jobber med alt fra arkitektur til [[møbler]] og lager kunst som er en del av hverdagslivet.

Bevegelsen var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren [[Alfons Mucha]]. Han laget en [[litografi|litografisk]] plakat som dukket opp på gaten i Paris den 1. januar 1895, som reklame for skuespillet «''Gismonda''» av [[Victorien Sardou]], med [[Sarah Bernhardt]] i hovedrollen. Både plakaten og stykket ble en suksess over natten, og introduserte den nye kunstneriske stilen og dens grunnlegger til innbyggerne i Paris. Først ble stilen kalt ''Style Mucha'', men den ble etter hvert hetende ''art nouveau''. 

Jugendstil finnes både i [[Europa]] og [[USA]]. I Spania er den særlig godt representert i [[Barcelona]] i form av [[katalansk modernisme]]. Den norske jugendstilen har mye til felles med den tysk-østerrikske.[[Fil:Vingården i Jernbanegata 2 på Gjøvik.JPG|thumb|[[Vingården]] på [[Gjøvik]].{{Byline|Øyvind Holmstad}}]]
== Kjente kunstnere ==
Ledende skikkelser innen jugendstil er [[Louis Sullivan]] 1856-1924 i [[Chicago]] og [[Victor Horta]] 1861-1947 i [[Brussel]].

I [[England]] fantes Arts and Crafts-bevegelsen med [[William Morris]] (1834–96) i spissen, og [[Skottland]] hadde [[Charles Rennie Mackintosh]]. Et av hans mest berømte verk er [[Glasgow School of Art]]. I Østerrike var [[Joseph Maria Olbrich]], [[Joseph Hoffmann]] og [[Otto Wagner]] (1841–1918) ledende skikkelser. Wagner har tegnet en rekke bygninger i [[Wien]]. Karakteristisk for disse er dekoren inspirert av planter og planteformer.
 
Den katalanske ''modernismo''-bevegelsen preger byene i Catalonia, først og fremst [[Barcelona]]. Den fremste eksponenten for ''modernismo''-arkitekturen er [[Antoni Gaudí]], som tegnet en rekke byggverk i Barcelona. Den mest kjente er kirken [[Sagrada Familia]], som ennå ikke er ferdigbygd.

== Norge ==
Viktige eksempler på jugendarkitektur er [[Historisk museum]] og [[Regjeringskvartalet|Den gamle regjeringsbygningen]], begge i Oslo og begge tegnet av arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Tschudi-Madsen, Stephan | utgivelsesår = 1983 | tittel = Henrik Bull | isbn = 8200062708 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013073008099#32 | side = 29}}</ref> Det viktigste bymiljø i jugendstil er [[Ålesund]], som ble gjenreist etter en bybrann i 1904, mens stilen var særlig aktuell. Et eksempel på jugendstilen i Ålesund er det tidligere Svaneapoteket, som antas å ha blitt tatt i bruk i 1908. Apoteker Øvre var byggherre og valgte arkitekt [[Hagbarth Martin Schytte-Berg]] (1860–1944) til å tegne og oppføre det nye apoteket. Schytte-Berg var en av de ledende i arbeidet med å gjenreise Ålesund etter brannen. Blant hans øvrige arbeider i jugendstil er [[Fagerborg kirke]] i Kristiania (1900–03).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Tvinnereim, Helga Stave (1939-) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Arkitektur i Ålesund 1904-1907: oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Aalsunds museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062401020#55 | side =53-110 }}</ref>

Svaneapoteket ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen [[granitt]]. [[Ikonografi]]en i bygningen er inspirert av [[romansk arkitektur]] og [[stavkirke]]ne. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra [[Urnes stavkirke|Urnesportelen]] og et uglemotiv. Dette finner vi også i interiøret. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av [[Jugendstilsenteret]].

Haugesund er kjent for sine mange bygninger i jugendstil, flere enn noen annen by i Norge. Spesielt trehus med hjørnetårn var populære i Haugesund, noe som har gitt byen tilnavnet «byen med tårnene».<ref>{{Kilde www|url=http://www.karmsundfolkemuseum.no/banr/tf_bst_jugend_1.htm|tittel=Jugendstil|besøksdato=2018-04-24|verk=www.karmsundfolkemuseum.no|arkiv-dato=2015-06-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150607012454/http://www.karmsundfolkemuseum.no/banr/tf_bst_jugend_1.htm|url-status=død}}</ref> Spesielt arkitekt [[Einar Halleland]], som holdt til i Haugesund rundt århundreskiftet, var viktig i denne sammenheng. Han designet mange av de nye jugendbygningene i byen, for eksempel vår frelsers kirke.
 
Også [[Trondheim]] har mange jugendbygninger, men ikke like konsentrert som i Ålesund. Gode eksempler her er [[E.C. Dahls Stiftelse]] bygget i 1908 og leiegårdskomplekset Det Engelske Kvarter i [[Arkitekt Christies gate (Trondheim)|Arkitekt Christies gate]] fra 1904, begge med [[Johan Osness]] som arkitekt. Hovedpostkontoret fra 1911 med [[Karl Norum]] som arkitekt er også et godt eksempel.<ref>[http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/0008/Jugend.html Jugendstil i Trondheim] {{Wayback|url=http://org.ntnu.no/ud/dusker/html/0008/Jugend.html |date=20110721180838 }}</ref>

[[Hønefoss]] hevdes av den lokale [[Fortidsminneforeningen]] å være «Østlandets ubestridte jugendby», fordi en lang rekke frittstående bygg i såkalt «byggmester-jugend» ble reist der i de to første tiårene på 1900-tallet.<ref name="Christensen (2013-03-14)">Anne Gro Christensen (2013-03-14) [https://www.ringblad.no/nyheter/inviterer-til-jugendvandring/s/1-97-6550518 Inviterer til jugendvandring]. Ringerikes Blad, 14.03.2013. Besøkt 2025-02-22</ref> Bygaten [[Stabells gate (Hønefoss)|Stabells gate]], i sentrum av byen, er i så måte et utmerket eksempel på den lokale jugendtradisjonen, men den bymessige jugendbebyggelsen omfatter mange flere bygninger og også en lang rekke frittstående eneboliger.

Andre norske byer har også gode eksempler på jugendarkitektur. «Jugendpalasset» som huser [[Den Nationale Scene]] i [[Bergen]] regnes som et av Norges sentrale jugendbygg. Det er fredet og ble tegnet av arkitekt [[Einar Oscar Schou]]. «Tårnhusperioden» på [[Gjøvik]] falt delvis sammen med jugendstilens blomstringstid, og fortsatt ser man enkelte eksempler på jugendstil i byens sentrum. Beste bevart er kanskje [[Vingården]] på Fahlstrøms plass, der også den opprinnelige skiltingen til beboere i de ulike etasjene (i bakgården) og mange andre detaljer fra jugendarkitekturen er ivaretatt. Også på [[Notodden]] preges sentrum av mange bygårder i jugendstil. Aktørene bak Hydro skal allerede høsten 1904 ha initiert rutenettsplanen som ble lagt til grunn for [[Notodden|Notoddens]] merkantile sentrum (oppsluttende verdi) som ble bebygd i jugendstilens epoke. Denne overordnede planen viser Storgata med kvartalsstruktur ved siden av kvartaler avsatt til arbeiderboligene som skulle bli [[Grønnbyen]]. I 1912 ble [[Notodden]] egen bygningskommune og fikk da anledning til å utarbeide reguleringsplaner, og i 1913 fikk stedet status som kjøpstad.

Også utenfor arkitekturen ble det uført arbeider i art nouveau av meget høy kvalitet i Norge.  Norske gullsmeder, for eksempel, med [[Torolf Prytz]] og Gustav Gaudernack som de fremste laget storslåtte vindusemaljearbeider i art nouveau som regnes som uovertrufne.  Et eksempel er Prytz' [[Sneklokkevasen|sneklokkevase]] fra 1900.
<gallery>
Charles Rennie Mackintosh 001.jpg|Maleri, Charles Rennie Mackintosh
Immeuble art nouveau (Riga) (7567163020).jpg|Alberta iela 4, [[Riga]], arkitekt [[Mikhail Eisenstein]].
XDSC 7288-29-av-Rapp-paris-7.jpg|29 avenue Rapp, Paris, Jean-François Larrivé
Ancien atelier et habitation de Clas Grüner Sterner Door 1.jpg|Rue du Lac 6 Rue de la Vallée 5, Bryssel, Belgia, Ernest Delune
Art Nouveau door handle.jpg|Gutzkowstr. 7, Berlin
Tassel House stairway.JPG|Trapp, Tassel House, Brussels
The Peacock Room.jpg|49 Prince's Gate London, James McNeill Whistler og Thomas Jeckyll
Chambre à coucher art nouveau (Musée de lEcole de Nancy) (8029141171).jpg|Soveroms-møblement, Louis Majorelle 
Louis Majorelle - Wall Cabinet - Walters 6587.jpg|Veggskap, Louis Majorelle
Oak chair made by Charles Rohlfs, 1898-99, Princeton University Art Museum.JPG|Stol, Charles Rohlfs
Chair LACMA M.2009.115 (5 of 5).jpg|Stol, Arthur Mackmurdo
Vase Rosenthal, Art-nouveau, vers 1900, h. 18 cm..JPG|Rosenthal vase
</gallery>

== Se også ==
* [[Art deco]]
* [[Symbolisme]]
* [[Pre-rafaelittene]]

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Costantino, Maria | utgivelsesår = 1998 | tittel = Art Nouveau | isbn = 8291004498 | forlag = Forsythia | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060303018 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Fahr-Becker, Gabriele | utgivelsesår = 2000 | tittel = Jugendstil | isbn = 3829069588 | forlag = Könemann | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031603051 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Myklebust, Dag | utgivelsesår = 1995 | tittel = Den levende jugendbyen Ålesund | forlag = Ålesund kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102800015 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Havran, Jiří | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ålesund | isbn = 8291399026 | forlag = ARFO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062000034 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Opstad, Jan-Lauritz | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norsk art nouveau | isbn = 8270032387 | isbn = 8270030171 | forlag = Huitfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062904008 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [http://ndla.no/nb/node/60598 Nasjonal digital læringsarena om Art nouveau] {{Wayback|url=http://ndla.no/nb/node/60598 |date=20140606103950 }}
* [https://web.archive.org/web/20121130192038/http://www.jugendstilsenteret.no/ Jugendstilsenteret – Det nasjonale senteret for Art Nouveau]
* [http://www.arkitekturhistorie.no/nouveau/ Art nouveau]; arkitekturhistorie.no
* [https://www.trondheim.kommune.no/jugend Jugendstil i Trondheim]; fra byantikvaren i Trondheim
* [http://www.farmasihistorie.com/galleri/index.php?album=Svaneapoteket+i+Aalesund&sortby=name&order=asc bilder fra Svaneapoteket i Ålesund] {{Wayback|url=http://www.farmasihistorie.com/galleri/index.php?album=Svaneapoteket+i+Aalesund&sortby=name&order=asc |date=20190122145008 }}
* [http://www.artnouveau-net.eu/ Art nouveau-net.eu]
* [http://exhibitions.europeana.eu/exhibits/show/art-nouveau-en Digital utstilling om Art Nouveau fra Europeana] (besøkt 22. april 2014)
* [http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/196192 Rjukan - Notodden Industriarv. Nominasjon til Unescos verdensarvliste.] {{Wayback|url=http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/196192 |date=20150913063025 }}

{{Kunsthistoriske perioder}}
{{Stilarter arkitektur}}
{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Art nouveau| ]]
[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]
[[Kategori:Kunsthistoriske perioder]]
[[Kategori:Stilarter]]