Redigerer
Judo
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Refforbedre|dato=2016-12}} [[Fil:Judo.svg|miniatyr|{{Nihongo|«Judo»|柔道|jūdō}}, skrevet på det japanske skrifttegnet [[Kanji]].]] '''Judo''' ([[japansk]] 柔道 «ju» betyr «myk» og «do» betyr «vei», det vil si «den myke veien») er en japansk [[kampsport]], utviklet i 1882 av [[Jigorō Kanō]] (嘉納治五郎) fra [[jujutsu]], som baserer seg på en rekke kast- og kontrollteknikker.<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/jigoro-kano/|tittel=Ep. 1: Jigoro Kano – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref> Målet er å kaste eller felle motstanderen og låse fast eller på andre måter pasifisere vedkommende. En utøver av judo kalles '''judoka'''. Judo utøves i dag i hele verden, og organiseres internasjonalt av [[International Judo Federation]] (IJF). Kanō hadde en uformell [[Prøvegren|demonstrasjon]] av judo under [[Sommer-OL 1932]], men sporten ble ikke en del av det [[Olympiske leker|olympiske programmet]] før i [[Sommer-OL 1964|1964]]. Olympisk deltakelse var i mange år forbeholdt menn, men etter å ha vært prøvegren i [[Sommer-OL 1988|1988]], ble den første olympiske medaljen for kvinner utdelt under OL i Barcelona i [[Sommer-OL 1992|1992]]. Den verdensomspennende spredningen av judo har ført til utviklingen av en rekke avleggere som [[Sambo (kampsport)|sambo]] og [[brasiliansk jiu-jitsu]]. == Opprinnelse og prinsipper == Judo, eller [[kodokan judo]], er i hovedsak utviklet fra jujutsu – en gammel japansk krigskunst. I dag praktiseres judo over store deler av verden som en moderne [[sport|idrett]], men prinsippene og ideene som lå til grunn for de gamle kampformene er til en viss grad beholdt og videreført. === Jujutsu === Jujutsu har lange tradisjoner i [[Japan]], men ble trolig først introdusert av [[Kina|kineserne]]. Historisk materiale viser at teknikker beslektet med jujutsu ble brukt i Japan for over 2000 år siden. Generelt kan man si at jujutsu er en lære om angrep og forsvar, for det meste uten [[våpen]], mot en bevæpnet eller ubevæpnet motstander<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/jujutsu-et-historisk-tilbakeblikk/|tittel=Jujutsu - et historisk tilbakeblikk|besøksdato=2024-09-27|dato=2024-02-12|fornavn=Arne|etternavn=Midtlund|forlag=JudoMania}}</ref>. De kampteknikkene som ble utviklet gikk hovedsakelig ut på å utnytte fiendens angrep til ens egen fordel. Systematisk jujutsutrening begynte imidlertid ikke å ta form før på siste halvdel av [[16. århundre|1500-tallet]], og de forskjellige jujutsuskolene oppstod i tidsrommet fra ca. 1600 og fram til begynnelsen av [[18. århundre|1700-tallet]]<ref>{{Kilde www|url=https://judoinfo.com/jhist3/|tittel=Origins of KODOKAN JUDO {{!}} Judo Info|besøksdato=2021-10-06|verk=judoinfo.com}}</ref>. Det var hovedsakelig krigerklassen, [[samurai]]ene, som trente jujutsu og andre krigskunster. De var maktfaktoren bak de forskjellige småkongene i [[Japan#Historie|føydaltidens Japan]]. Da [[Føydalisme|føydalsamfunnet]] i løpet av det [[19. århundre]]t gikk i oppløsning, mistet de i stor grad sin posisjon. Grunnleggelsen av en sterk sentral [[regjering]] etter vestlig mønster førte til at den gamle krigerklassen mistet innflytelse og de gamle krigerkunstene sto en stund i fare for å dø ut. === Jigoro Kano === {{Utdypende|Jigorō Kanō}} [[Fil:Kano Jigoro age 28.jpg|miniatyr|upright|Jigoro Kano]] [[Jigorō Kanō]], grunnleggeren av Kodokan Judo, begynte å studere jujutsu i 1877 under mester Fukuda<ref>{{Kilde bok|tittel=The Father of Judo. A Biography of Jigoro Kano|etternavn=Watson|fornavn=Brian N.|utgiver=Kodansha|år=2000|isbn=4-7700-2530-0|utgivelsessted=Tokyo}}</ref>. Han innså snart at tidene hadde forandret seg. Det var ikke lenger behov for en krigskunst i tradisjonell forstand. Samtidig var det viktig at flere hundre års kunnskaper ikke gikk tapt. I 1882 grunnla han sin egen skole for fysisk og mental trening<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/kodokan/|tittel=Kodokan|besøksdato=2024-09-27|dato=1998-05-18|fornavn=Arne|etternavn=Midtlund|forlag=JudoMania}}</ref>. Kano kalte skolen Kodokan, og her begynte han å undervise i sin egen form. Samtidig fortsatte han å studere under flere store jujutsumestre. Han studerte de forskjellige jujutsuskolenes egenart og styrke, og gjennom en periode på mange år bearbeidet og forbedret han teknikker og metoder, trakk det beste ut av hver skole, og bygget etterhvert opp ett eget system. Han ville opphøye og utvikle «kunsten» – «jutsu» til et ideal eller prinsipp – «do». Jigoro Kanos system fikk derfor navnet Kodokan Judo. === Moderne judo === Judo vokste raskt i popularitet. Til [[USA]] og [[Europa]], (i første rekke [[England]], [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Nederland|Holland]]) kom judosporten allerede ved begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]]. Men først ved slutten av [[1950-årene]] skjedde den virkelig kraftige popularitetsøkningen, og i løpet av 1900-tallets siste 30 år utviklet interessen for judo seg med voldsom fart. Jigoro Kano startet sin skole med 9 elever i et rom på noen få kvadratmeter. I dag disponerer Kodokan, som fremdeles er verdens judosenter, en kjempebygning i sentrum av [[Tokyo]]. Over 20 millioner mennesker verden over trener judo<ref>{{Kilde www|url=https://www.judo.no/utover/|tittel=Utøver|besøksdato=2024-09-27|utgiver=Norges Judoforbund|språk=nb-NO|arkiv-dato=2024-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240728191055/https://www.judo.no/utover/|url-status=yes}}</ref>, og judo er blitt en av verdens mest utbredte idretter. Det første europamesterskap i judo ble arrangert i 1938. Den Europeiske Judounion ble stiftet i 1951, samme år som det første verdensmesterskap gikk av stabelen. Judo kom med ved [[Sommer-OL 1964|OL i Tokyo i 1964]], og fra og med [[Sommer-OL 1972|OL i München i 1972]] fikk judosporten fast plass som olympisk idrett for menn, og i [[Sommer-OL 1992|OL i Barcelona i 1992]] for kvinner<ref>{{Kilde www|url=https://www.ijf.org/news/show/women-judo-the-pioneers-2|tittel=Women's Judo: the Pioneers (2)|besøksdato=2021-10-06|språk=en|verk=www.ijf.org}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/olympisk-judo/|tittel=Ep. 9: Olympisk judo – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref>. === Judo i Norge === Den første norske judoklubben ble stiftet 12. oktober 1960 og het [[Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb]].<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/norsk-judo-for-ar-2000/|tittel=Ep. 18: Norsk judo før år 2000 – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref> [[Norges Judoforbund]] (NJF) ble stiftet 28. juni 1967. Det var per 31/12-2005 66 klubber som var medlemmer av NJF.<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/norsk-judo-for-ar-2000/|tittel=Ep. 18: Norsk judo før år 2000 – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref> === Prinsipper og filosofi === Ordet judo er satt sammen av to [[Kinesiske tegn|kanji]]-tegn, «ju» (柔) som betyr «myk», og «do» (道) som betyr «vei». Judo betyr dermed «den myke vei». Som et samlende begrep for alle judoteknikkene, formulerte Jigoro Kano seg slik: maksimal effekt ved minimal anstrengelse. Judo er en japansk kampform som kan drives som idrett og generell trening. I tillegg kan man benytte teknikkene i selvforsvar. === Stilarter === Jigoro Kanos egen ''[[kodokan judo]]'' (講道館) er den mest vanlige formen for judo, og det er denne formen for judo som er en olympisk gren. En underform av denne kalt ''[[Kosen judo]]'' (高專柔道) er svært lik, men legger større vekt på ''[[ne waza]]'' (bakkekamp).<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/kosen-judo/|tittel=Ep. 43: Kosen judo – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref> == Graderingssystem == {| class="wikitable" style="float:right; text-align:center;" |+Kanōs originale ''kyū-dan'' graderingssystem |- ! Grad || Senior || Junior || Japansk navn |- || 6. kyu<br>(begynner) || [[Fil:Judo light blue belt.svg|55px|Lyseblått judobelte]]<br>Lyseblått || [[Fil:Judo light blue belt.svg|45px|Lyseblått judobelte]]<br>Lyseblått || {{nihongo||六級|roku-kyū}} |- || 5. kyu<br>4. kyu || [[Fil:Judo white belt.svg|55px|Hvitt judobelte]]<br>Hvitt || [[Fil:Judo white belt.svg|45px|Hvitt judobelte]]<br>Hvitt || {{nihongo||五級|go-kyū}}<br>{{nihongo||四級|yon-kyū}} |- || 3. kyu<br>2. kyu<br>1. kyu || [[Fil:Judo brown belt.svg|55px|Brunt judobelte]]<br>Brunt || [[Fil:Judo purple belt.svg|45px|Lilla judobelte]]<br>Lilla || {{nihongo||三級|san-kyū}}<br>{{nihongo||二級|ni-kyū}}<br>{{nihongo||一級|ik-kyū}} |- || 1. dan<br>2. dan<br>3. dan<br>4. dan<br>5. dan || [[Fil:Judo black belt.svg|55px|Svart judobelte]]<br>[[Fil:Black belt 2nd dan.svg|55px|Svart judobelte 2. dan]]<br>[[Fil:Black belt 3rd dan.svg|55px|Svart judobelte 3. dan]]<br>[[Fil:Black belt 4th dan.svg|55px|Svart judobelte 4. dan]]<br>[[Fil:Black belt 5th dan.svg|55px|Svart judobelte 5. dan]]<br>Svart || || {{nihongo||初段|sho-dan}}<br>{{nihongo||二段|ni-dan}}<br>{{nihongo||三段|san-dan}}<br>{{nihongo||四段|yon-dan}}<br>{{nihongo||五段|go-dan}} |- || 6. dan<br>7. dan<br>8. dan || [[Fil:Judo red white belt.svg|55px|Rødt og hvitt judobelte]]<br>Rødt og hvitt || || {{nihongo||六段|roku-dan}}<br>{{nihongo||七段|shichi-dan}}<br>{{nihongo||八段|hachi-dan}} |- || 9. dan<br>10. dan || [[Fil:Judo red belt.svg|55px|Rødt judobelte]]<br>Rødt || || {{nihongo||九段|kyū-dan}}<br>{{nihongo||十段|jū-dan}} |} Jigorō Kanō startet tradisjonen med [[beltegrad]]er slik man kjenner dem i dag i alle østlige [[kampsport]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/beltegrad-hvor-kommer-beltene-og-fargene-fra/|tittel=Beltegrad - hvor kommer beltene og fargene fra? - JudoMania|besøksdato=2021-10-06|språk=nb-NO}}</ref> === Kodokan-grader === Det er helt grunnleggende at man forstår forskjellen mellom de aristokratiske kampformene i det gamle Japan og den moderne kampformen judo. Kano mente at judograder bør tildeles alle som følger de (av han) anbefalte judodisiplinene. Det er kun [[The Kodokan Institute]] som er autorisert til å tildele grader i Kodokan Judo. Men for å lette graderingene har The Kodokan Institute utnevnt komiteer som har hvert sitt ansvarsområde i resten av Japan. Disse komiteene kan bare anbefale at utøvere får en grad; det er The Kodokan Institute som må tildele selve graden. I Japan er det vanlig at utøverne får sitt første svarte belte etter 18 måneders trening.<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/beltegrad-hvor-kommer-beltene-og-fargene-fra/|tittel=Ep. 3: Beltegrad – hvor kommer beltene og fargene fra? – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=av Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref> Dersom man ser på oversettelsen av betegnelsen på dette beltet – ''shodan'' – er dette logisk. ''Shodan'' betyr «den laveste grad». Etter hvert har The Kodokan Institute bestemt at aldergrensen for svart belte skal være 16 år. === Moderne judograder === Beltesystemet beskrevet i Kodokan Judo er forskjellig fra det norske fordi det har færre beltefarger.<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/beltegrad-hvor-kommer-beltene-og-fargene-fra/|tittel=Ep. 3: Beltegrad – hvor kommer beltene og fargene fra? – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=av Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref> I [[Norge]] og de fleste europeiske land benytter man følgende rekkefølge før svart belte: gult, oransje, grønt, blått og brunt. Det finnes ingen internasjonal standard for hver grad i judo. Det bestemmes ofte av høyt graderte utøvere og nasjonale forbund. I Norge er det [[Norges Judoforbund]] som lager regler for gradering, og de ulike judoklubbene sørger for graderinger til alle beltegrader før svart belte. Fra svart belte er det NJF som har ansvar for graderingene. For å kvalifisere til en dan-grad forventes det at man har flere år med trening bak seg og kan utføre ulike teknikker og kataer. Kravene skjerpes for hver nye beltegrad<ref>{{Kilde www|url=https://www.judo.no/utover/gradering/om-dangraderinger/|tittel=Om dangraderinger|besøksdato=2024-09-27|dato=u.d.|forlag=Norges Judoforbund}}</ref>. Selv om [[Jigorō Kanō]] var svært tydelig i sitt ønske om at judo skulle innbefatte fysisk, mental og kulturell trening, har man i det moderne samfunnet gjort judo til en [[kampsport]]. Dette har også medført at en moderne judograd er noe langt annet enn en tradisjonell judograd. === Alle gradene === Elever (''[[Kyu]]'') {| border="0" cellpadding="2" cellspacing="1" width="50%" style="table-layout:fixed;" |----- | style="background:white;" | 6. Kyu Rokyu (hvitt) |----- | style="background:yellow;" | 5. Kyu Gokyu (gult) |----- | style="background:orange;" | 4. Kyu Yonkyu (orange) |----- | style="background:green; color:white;" | 3. Kyu Sankyu (grønt) |----- | style="background:blue; color:white;" | 2. Kyu Nikyu (blått) |----- | style="background:brown; color:white;" | 1. Kyu Ikkyu (brunt) |} Mestere (''[[Dan (kampsport)|Dan]]'') {| border="0" cellpadding="2" cellspacing="1" width="50%" style="table-layout:fixed;" |----- | colspan="5" style="background:black; color:white;" | 1. Dan Shodan (svart) |----- | colspan="5" style="background:black; color:white;" | 2. Dan Nidan (svart) |----- | colspan="5" style="background:black; color:white;" | 3. Dan Sandan (svart) |----- | colspan="5" style="background:black; color:white;" | 4. Dan Yodan (svart) |----- | colspan="5" style="background:black; color:white;" | 5. Dan Godan (svart) |----- | style="background:red;" | 6. Dan || style="background:white;" | Rokudan | style="background:red;" | (rødt og hvitt) | style="background:white;" | || style="background:red;" | |----- | style="background:red;" | 7. Dan || style="background:white;" | Nanadan | style="background:red;" | (rødt og hvitt) | style="background:white;" | || style="background:red;" | |----- | style="background:red;" | 8. Dan | style="background:white;" | Hachidan | style="background:red;" | (rødt og hvitt) | style="background:white;" | || style="background:red;" | |----- | colspan="5" style="background:red;" | 9. Dan Kudan (rødt) |----- | colspan="5" style="background:red;" | 10. Dan Judan (rødt) |} === Høye grader === I judo kan en utøver oppnå såkalte mestergrader, kalt [[Dan (kampsport)|dan]], på en skala fra 1. dan til 10. dan. Her er svart belte 1.-5.dan, mens rødt og hvitt belte utgjør 6.-8.dan, og rødt belte utgjør 9.-10.dan.<ref>[http://www.britishjudo.org.uk/pdf/DanGradingSyllabusSept09.pdf Dan Grade Promotion Syllabus] {{Wayback|url=http://www.britishjudo.org.uk/pdf/DanGradingSyllabusSept09.pdf |date=20150908191640 }} - ''British Judo'' (på engelsk).</ref> Det er 24 personer som har mottatt 10. dan (''judansha'') i løpet av alle årene judo har eksistert. 15 av disse har mottatt beltegraden av Kodokan.<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/10-dan-fra-kodokan-judan/|tittel=10. dan fra Kodokan (judan) – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=av Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref> 8 - alle menn - har mottatt beltegraden fra [[International Judo Federation]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ijf.org/history/history/4537|tittel=IJF 10th Dan|besøksdato=2024-09-27|dato=u.d.|forlag=International Judo Federation}}</ref>. Disse omfatter blant andre: [[Toshiro Daigo]] (10. dan av [[The Kodokan Institute]] i 2006), [[Ichiro Abe]] (10. dan av [[The Kodokan Institute]] i 2006), [[Yoshimi Osawa]] (10. dan av [[The Kodokan Institute]] i 2006) og [[Anton Geesink]] (10. dan av [[International Judo Federation]] i 1997). Det finnes også noen utøvere som har blitt tildelt 10. den av nasjonale judoforbund. Keiko Fukuda ble i 2011 tildelt 10. dan av det amerikanske judoforbundet<ref>{{Kilde avis|tittel=Keiko Fukuda, a Trailblazer in Judo, Dies at 99|url=https://www.nytimes.com/2013/02/17/sports/keiko-fukuda-99-a-trailblazer-in-judo-is-dead.html|avis=The New York Times|dato=2013-02-16|besøksdato=2021-10-06|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=William|etternavn=Yardley}}</ref>. == Trening == Judotreningen skjer for det meste på egnete matter (''[[tatami]]'', 畳). Teknikkene man trener på er kast (''nage waza'', 投げ技), holdegrep (''osaekomi waza'', 押込技), armbend (''kansetsu waza'', 関&#. I Norge må man være over 16 år for å kunne bruke kvelninger og armbend i konkurranser. I judo kalles utøveren som angriper eller holder ''[[tori]]'' og den som blir angrepet eller holdt ''[[Uke (kampsport)|uke]]''. === Judogi (uniform) === ''Judoka'' (judoutøvere) bruker en uniform kalt ''[[judogi]]'' (japansk «judouniform»)<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/toffe-tak-solide-judodrakter/|tittel=Tøffe tak - solide judodrakter - JudoMania|besøksdato=2021-10-06|språk=nb-NO}}</ref>. ''Judogi'' (eller bare ''gi'') er normalt hvit, og består av ''[[uwagi]]'' (jakke), ''[[zubon]]'' (bukse) og ''[[obi]]'' (belte), laget av [[bomull]]. En ''judogi'' er laget for å tåle store påkjenninger i forbindelse med kast og holdegrep, og er derfor betydelig tykkere enn en ''karategi''. ''Obi'' har farge som viser grad; hvitt, gult, orange, grønt, blått eller brunt for elever (''kyu'') og svart, rødt/hvitt og rødt for mestere (''dan''). De mangefargede ''kyu''-beltene kom først da judo ble importert til Europa og USA. Tradisjonelt bærer alle av ''kyu''-grad hvitt eller brunt belte. I konkurranse blir den ene deltageren tildelt hvit ''gi'', og den andre blå ''gi''. === Treningsmetoder === ==== Randori (fri treningskamp) ==== Den vanligste treningsformen i judo kalles ''[[randori]]'' (乱取り). Under randori har man to (eller flere) utøvere som forsøker å utføre teknikker på hverandre i situasjoner som ligner de man støter på i en virkelig kamp. ==== Ukemi (fallteknikker) ==== Med kast som et sentralt element er også fallteknikker (''[[ukemi]]'', 受身) en viktig del av treningen. Det er tre forskjellige teknikker; framover, sideveis og bakover (henholdsvis ma-, yoko- og ushiro ukemi). Felles for disse er at utøveren bruker den ene armen (ved forlengs eller sideveis fall) eller begge armene (ved baklengs fall) til å slå av i matten og dermed dempe fallet for resten av kroppen. ==== Uchi-komi (innganger uten kast) ==== ''[[Uchi komi|Uchi-komi]]'' (内込) er en treningsmetode som brukes for å trene teknikk rundt inngangen til et kast. ''Tori'' gjennomfører kasteteknikken helt fram til selve kastet, der teknikken avsluttes. Som regel gjøres dette mange ganger på rad, før ''tori'' og ''uke'' byttes. ==== Shiai (konkurranse) ==== Konkurranser i judo kalles [[shiai]]. Målet for kampen er å kaste motstanderen slik at hen lander på ryggen. Et godt kast vil gi en ''ippon'' (一本), som vinner kampen. Dersom ''uke'' lander på hoften eller skulderen kan det gis ''waza-ari'' (技有). ''Waza-ari'' er et halvt poeng, og to av disse vinner kampen. Dersom bare den ene av deltagerne ved kampens slutt har fått ''waza-ari'', vinner vedkommende. Dersom ingen eller begge har fått ''waza-ari,'' fortsetter kampen til en av utøverne klarer å utføre en teknikk (golden score). Etter et kast kan kampen fortsette på matten. Å holde motstanderen med begge skuldrene på matten i 20 sekunder vil gi en ''ippon''. Dersom ''tori'' tidligere har fått ''waza-ari'' kreves kun 15 sekunder, siden to ''waza-ari'' til sammen blir en ''ippon''. ''Ippon'' blir også tildelt dersom ''uke'' gir seg ved å slå forsiktig i matten eller på ''tori''. Dette skjer svært ofte når ''tori'' bruker armbend eller kvelninger. Bakkekamper er som regel korte, og dommerne stopper som regel kampen og tar deltagerne opp på beina igjen dersom det ikke er tydelig framgang. Det kan også gis straffepoeng for å være for unnvikende eller for å bruke ulovlige teknikker. Kampen stoppes også dersom begge deltagerne kommer utenfor det oppmarkerte matteområdet. ==== Kata (form) ==== I judo finnes det 9 offisielle [[kata]]er (stiliserte sekvenser av teknikker), det vil si at de er godkjent av Kodokan i Tokyo, Japan.<ref>{{Kilde www|url=https://judomania.no/hva-er-kata/|tittel=Ep. 50: Hva er kata? – JudoMania|besøksdato=2023-04-30|fornavn=Arne|etternavn=Midtlund|språk=nb-NO}}</ref> De fleste judoklubber bruker ikke disse aktivt i den daglige treningen. Kataene er: ===== NAGE NO KATA kasteformer ===== '''Hilsen og judogi ''' Det er lov å justere drakt under selve seriene. Hvit judogi. Knytte belte med å skyve mellom. Regel: Begynne å gå fremover med venstre fot, bakover med høyre. Stående hilsen før man kommer på matte. Avstand i begynnelsen: Tori og Uke har knapt 6 m avstand med ansikt til ansikt. Tori står til høyre fra joseki (sjefen). Begge snur mot joseki og hilser stående. Snur mot hverandre og går ned med venstre fot først, høyre følger. Først på tåspisser, sånn på forfot. Rei. Står opp med høyre fot først. Går med venstre fot frem, høyre følger i Shizen-tai. Nå skal det være knapt 4 m avstand. '''Te-waza''' Fra shizen-tai posisjon avanserer Tori og Uke inntil de har 60 cm avstand. '''Uki-otoshi ''' Uke tar grep og går aggressiv fremover i tsugi-ashi på første skritt, etterpå trekker tori, naturlig arm stilling. Uke ble kastet, han skal ikke hoppe. Tori ser hele tid fremover, Tori går ned med armside kne og har ca. 45 grad mellom legg og lår. Fotsålen og kne er på et linje. Armtrekk som «stikke sverd i skjede» '''Seoi-nage''' Uke slår med neve og bøyde albue mot hodetoppen fra Tori. Uke slår med høyre hånd og begynner venstre fot, sånn følger høyre. Tori utnytter Ukes energi og gjennomfører en Seoi-nage. Ukes slagarm ligger på skulderen fra Tori, og blir trekket ned. '''Kata-guruma''' Tori går bakover i tsugi-ashi og bytter grep på andre steg på armsiden for å forhindre kvelning. Uke reagerer med å løfte seg på tåspissene. Tori går fint ned med bøyde kne og bøyer seg til side med strak ryggen. Toris skuldre skal være under Ukes beltehøyde, Uke skal bli trukket over Toris skuldrene, og hvis Uke spenner kroppen er det lett å løfte. Kast skje med senkning av Toris armside skulder, Uke lander 45 grad. '''Koshi-waza ''' Står på utgangsposisjon med ryggen mot ryggen og rydder judogien. Snur mot hverandre samtidig og begynner: '''Uki-goshi''' Slag mot Toris hode, men Uke holder andre hånd fremme, sånn at Tori kan ikke gjennomføre Seoi-nage. Tori går fremover, tår armen som ble hold fremme og legger andre hånd under aksel av slagarm, og trekker Uke til seg på hofte. Tori står mer en strak. Kaster Uke skrå mot motsatt side med hjelp av hofterotasjon. '''Harai-goshi''' Tori går bakover i tsugi-ashi og tar under andre skritt med krageside under armen fra Uke og legger hånden på Ukes krageside skulderblad. Uke kommer på tåspisser. Uke forsvarer med shizen-tai stilling. Tori glir med strak ben på utsiden oppover. '''Tsurikomi-goshi''' Nakkegrep! Etter tredje steg tar Tori med krageside ben inngang og trekker Uke fremover, trekking med armside oppover. Uke forsvarer med shizen-tai stilling og løfter overkroppen opp. Tori setter armside ben rundt og kommer med hofte veldig langt ned, med hofte mot Ukes lår, krageside arm strekket. Uke faller som et trestykke. Tori gjennomfører en bevegelse, ingen «stopp og gli ned med hofte» '''Ashi-waza ''' '''Okuri-ashi-harai''' Tori tar grep først. Tori bør forandre rhythme og lengde av andre og tredje steg. Øker hastigheten. Tori feier horisontal begge ankler og kaster Uke i hans beveglesesretning. Armene løfter ikke men jobber som en bil styre. '''Sasae-Tsurikomi-ashi''' Tori går baklengs i tsugi-ashi. På tredje steg tår tori med krageside ben en skritt til side (forandre rytme) og blokkere ukes armside ben som er i ferd med å komme frem. '''Uchi-mata''' Standardgrep. Tori snur Uke i sirkelbevegelse mot krageside. Tor tar hver gang et skritt, uke hver gang to skritt. «Blomster som åpner seg.» Under sirkelbevegelsen feier Tori Ukes ben på lårets inside med krageben horisontalt. Det er viktig at Tori trekker Uke videre, sånn at Uke kommer på hofte. Tori feier Ukes ben mens den er i luften. '''Masutemi-waza ''' '''Tomoe-nage''' Tori går fremover med krageside ben i ayumi-ashi og få Uke ut av balanse bakover. Uke motsetter seg og etter tredje steg kommer Uke fremover. Før kastet skifter Tori grep med armside til kragen mens Tori går fremover, setter seg (som å sitte på en stol) veldig nært Uke og trekker Uke oppover. Tori setter krageside fotsåle under belteknute. Uke kommer med armside ben langt frem og gjør ukemi rett over hode og står opp. '''Ura-nage''' Uke angriper med slag mot hode. Tori går veldig lavt under Uke og tar med krageside hånd rundt livet, og støtter med armside hånd fremme med hånden. Tori trekker med armside hånd Ukes hofte mot seg, sånn at Uke kommer ut av balanse. Tori kaster over armside skulder, begge fotsåler ble på tatamien, Uke faller over Toris hode og blir liggende. '''Sumi-gaeshi''' Tar grep under aksel. Tori begynner å gå baklengs med ayumi-ashi. Tori få Uke under første steg med krageside ben i jigotai posisjon ut av balanse.Uke ønsker å holde balansen og kommer med armside ben diagonal frem til en forsvarstilling.Tori kommer med armside ben mellom Ukes ben, setter seg ned og tar kast med krageside ben på lårets innside. Kast rett over hodet, Uke står opp. '''Yoko-sutemi-waza ''' '''Yoko-gake''' Tori går bakover og spenner med armsiden til midten, sånn at Uke kommer ut av balanse og står på forfoten (lilletå). Tori kaster med armside ben, som kommer fra fremsiden under ankelen av Uke og tar begge ben samtidig. Uke ble kastet 45 grader. '''Yoko-guruma''' Tori ble angrepet med et slag og prøver Ura-nage. Uke motsetter seg og bøyer seg fremover og tar rundt Tori sin hode. Tori svinger krageside ben langt fra fremme gjennom ukes ben og kaster uke over toris skulder. Tori ligger på side, og Uke står opp. '''Uki-waza''' Tar grep under aksel. Tori går baklengs i ayumi-ashi og få Uke ut av balanse under først steg til krageside (jigotai stilling). Uke kommer med foten fremover for å holde balansen. Tori kaster med armside ben på skrå. Tori skal legge seg ned med godt nok avstand for å få Uke godt ut av balanse. '''Hilsen''' Går tilbake til startposisjon: Tori og Uke har knapt 4 m avstand med ryggen mot ryggen og rydder på judogien. Snur seg mot hverandre og tar et skritt tilbake. Her hilsen på kne. Går ned med venstre kne først. Står opp og hilsen mot joseki. Går bak med høyre fot først fra matte. ===== *Katame Kata: bryteformer ===== ===== *Ju Kata: myke former ===== ===== *Kodokan Goshin Jutsu: moderne selvforsvar ===== ===== *Kime Kata: gamle selvforsvarsformer ===== ===== *Koshiki no Kata: antikke former ===== [[Fil:Hiki-otoshi.jpg|miniatyr|upright|''Hiki-otoshi'' er en ''Koshiki no kata]] ===== *Go Kata: harde former ===== ===== *Gonosen Kata: motgrep-former ===== ===== *Joshi Judo Goshinho: selvforsvar for kvinner ===== ===== *Itsutsu Kata: form av fem prinsipper ===== ===== *Renkoho Waza: arrestasjonsteknikker ===== == Judo i MMA == Judoteknikker brukes i [[Mixed Martial Arts]], også av konkurrenter som ikke først og fremst er judoutøvere. Underlaget i [[Mixed martial arts|MMA]] er mykere (å falle på) enn [[tatami|underlaget i en judo-kamp]]. Derfor vil noe judoteknikk skade en motstanders konkurranseevne i større grad på en judomatte enn i ringen. == Teknikker == {{Se også|Liste over judoteknikker}} == Se også == * [[:Kategori:Judoka]] * [[Liste over judo-ord|Judo-ordliste]] == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * [http://www.judo.no/ Norges Judoforbund] * [http://www.ijf.org/ International Judo Federation] * [http://www.europejudo.com/ European Judo Union] {{Wayback|url=http://www.europejudo.com/ |date=20060128112104 }} * [http://www.judoinfo.com/ Judo Information Site] * [http://www.kodokan.org/ Kodokan] * [https://judomania.no/ JudoMania Online] * [https://web.archive.org/web/20060804203603/http://judo.ippon.org.pl/ Polish Judo Competition Results and Community portal] * [http://www.judo-snijders.nl/ Judoschool Jan Snijders, technical information] * [http://www.judoforfred.org/ Judo for fred] {{Wayback|url=http://www.judoforfred.org/ |date=20070815090907 }} * [https://web.archive.org/web/20120909162115/http://www.britishjudo.org.uk/the-history-of-judo The History of Judo] - ''British Judo'' {{OL judo}} {{Portal|Olympiske leker}} {{anbefalt}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Judo| ]] [[Kategori:Sport i Japan]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nihongo
(
rediger
)
Mal:OL judo
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Refforbedre
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser (mangler kategori)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon