Redigerer Juan Ruiz de Alarcón

{{Infoboks biografi}}
'''Juan Ruiz de Alarcón y Mendoza''' (født 1580 i [[Taxco]] i [[Mexico]], død 1639 i [[Madrid]] i [[Spania]]<ref>Pedraza Jiménez & Rodríguez Cáceres 2008: 283</ref>) var en ny-spansk forfatter og dramatiker som skrev og produserte skuespill under den spanske gullalderen. Han tilhørte det klassiske spanske teateret.   

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===

Juan Ruiz de Alarcón y Mendoza var sønn av Pedro Ruiz de Alarcón og hans fru, Leonor de Mendoza. De giftet seg 9. mars 1572<ref>King 1989: 17</ref>, og fikk 5 sønner. Juan var nummer tre i rekken<ref>King 1989: 24</ref>. Hans mor var fra visekongedømmet [[Ny-Spania]] og hans far var opprinnelig fra [[Spania]], men hadde reist og bosatt seg i visekongedømmet<ref>King 1989: 17</ref>. De tre eldste sønnene, Pedro, Gaspar og Juan, ble født i Taxco. Familien flyttet deretter til [[Mexico by]], hvor de to yngste, Hernando og García, ble født<ref>King 1989: 24</ref>.

=== Virke ===

Juan ble døpt i [[Mexico by]] året etter at han ble født. Navnet Juan kan relateres til [[evangelisten Johannes]] (På spansk: «Juan»). Det finnes få kilder om hans liv frem til han begynte å studere i 1596<ref>Montero Reguera</ref>.  Han tilbrakte store deler av studietiden i Spania, med korte besøk i hjemlandet Mexico fra tid til annen. 

I 1613 ble han kjent med Ángela de Cervantes, og innledet et forhold med henne. Tre år etter fikk de en datter sammen, Lorenza<ref>Montero Reguera</ref>.  Han ble boende i Madrid med familien, hvor han jobbet som funksjonær i Råd for Indianere (Consejo de Indias), frem til sin død i 1939<ref>Pedraza Jiménez & Rodríguez Cáceres 2008: 284</ref>.  

Juan oppnådde en stor moralsk seier når det gjelder menneskers ulike utfordringer i livet<ref>Escritores.org</ref>.  Andre forfattere mobbet han for hans fysiske utseende. Han var krokrygget, rødhåret, kortvokst og hjulbeint<ref>Pedraza Jiménez & Rodríguez Cáceres 2008: 284</ref><ref>Escritores.org</ref>. Disse hendelse forekom helt fram til Juan valgte å trekke seg tilbake fra litteraturmiljøet i 1626. Selv om han ble mobbet for de ulike hemningene sine, valgte han likevel å fortsette å skrive teater, og heller le av sin egen situasjon<ref>King 1989: 61</ref>.

Han begynte å studere ved San Pedro y San Pablo skole i Mexico by. Her studerte han latin og dialekt i tillegg til moralsk og [[skolastisk]] filosofi. Ved denne skolen ønsket lærerne at elevene skulle delta i samlinger om poesi og teater. Det er stor sjanse for at han ved denne skolen knyttet sine første kontakter i litteraturmiljøet<ref>Montero Reguera</ref>.   

I årene 1596-1600 var han student ved Universitetet i Mexico, hvor han studerte [[kirkerett]] og [[sivilrett]]<ref>King 1989: 61</ref>. I løpet av år 1600 reiste han over [[Atlanteren]] til Spania, for å fortsette studiene ved det eldste spanske universitetet, [[Universitetet i Salamanca]]<ref>Pedraza Jiménez & Rodríguez Cáceres 2008: 284</ref>.  29. juli 1601 søkte han om å få et offisielt sertifikat for studiene sine, hvor han ferdigstilte sin bachelorgrad i kanoniske tekster. Han mottok sitt vitnemål 4. oktober 1604 i jus og bodde i [[Salamanca]] frem til sommeren 1606. Deretter flyttet han til [[Sevilla]] og begynte å undervise. I Sevilla deltok han i litterære konkurranser<ref>Montero Reguera</ref>.  

I februar 1609 presenterte han studiene sine, som omhandlet frigjøring av slaver og lovlige ettervirkninger av testamentariske klausuler. 19. august 1609 reiste han tilbake til Mexico, hvor han fikk godkjent sin utdanning i Spania<ref>Montero Reguera</ref>.  Hans far døde samme år. 

===Litterær karriere===

Etter å ha jobbet som advokat, var det først i 1617 Juan Ruiz de Alarcón ble kjent som forfatter. Noen av de første verkene ble publisert i venners litterære samlinger, deriblant [[Diego Ágreda y Vargas]], [[Gonzalo de Céspedes y Menenes]] og [[Cristóbal Pérez de Herrera]]. I fem år var han en del av det litterære akademiet, styrt av kjente forfattere som [[Lope]], [[Góngora]], [[Quevedo]] sammen med [[Sebastián Francisco de Medrano]]. I løpet av disse årene ble noen av hans mest kjente verk publisert: ''Los favores del mundo'' (1618), ''Las paredes oyen'' (1618, 1625, 1636), ''Ganar amigos'' (1622), ''La cueva de Salamanca'' (1623), ''La verdad sospechosa'' (1623), ''Los pechos privilegiados'' (1625,1627) y ''Examen de maridos'' (1627)<ref>Montero Reguera</ref>. 

Selv om Ruiz de Alarcón ikke var anerkjent som en av de profesjonelle forfatterne fra den spanske gullalderen, kan han likevel vise til en liste med rundt 30 verk. Han er spesielt kjent for ''Primera parte'' (1628) og ''Segunda parte'' (1634), som er samlinger bestående av flere verk<ref>Pedraza Jiménez & Rodríguez Cáceres 2008: 284</ref>.  Flere av disse var preget av hans ønske om å uttrykke farskap<ref>Montero Reguera</ref>.  

I 1623 viste arbeidet han hadde lagt ned å gi resultater. Skuespillene ble solgt og vist frem ved flere anledninger, både ved det kongelige slott og det offentlige teateret<ref>King 1989: 180</ref>. Flere av hans verk ble også vist frem i Madrid med stor begeistring. Dette ga økonomiske resultater i en ellers vanskelig økonomisk tid for dramatikeren<ref>Montero Reguera</ref>.  

I denne tidsperioden var folk blitt vant til regelmessig å ha tilgang til nye skuespill, og var opptatt av å hele tiden oppdatere seg på det nyeste av det nye. Fra 1626 til hans død i 1639 produserte Ruiz de Alarcón aldri noe nytt. Samlingene han ga ut i 1628 og 1634 inneholdt kun de tidligere skuespillene. Dette gikk utover hans popularitet som dramatiker og forfatter. Derfor, etter hans død i 1639, var det lite offentlig blest rundt det. Kun én journalist var interessert i å skrive om det, da hans popularitet hadde visnet flere år tidligere<ref>King 1989: 219</ref>.

==Kjennetegn ved hans litterære verk<ref>Escritores.org</ref>==

Måten å skrive på karakteriseres ved:

*Psykologisk skarphet/ vittighet
*Moraliserende karakter
*Angrep på umoralsk aktivitet og dårlige vaner
*Vold ovenfor kvinnen<ref>King 1989: 151</ref> (Dette kommer til syne i ''La Cueva de Salamanca'')

Han skrev om umoralskheten til karakterene og deres dårlige vaner, for eksempel å lyve. Dette kan man tydelig se i han mest kjente verk, ”La verdad sospechosa”, hvor hovedpersonen lyver om alt som skjer i livet<ref>wikipedia.es</ref>.  I tillegg skrev han om kvinnenes rolle og vold som menn hadde ovenfor kvinner. I mange av skuespillene er kvinnen med en elsker som lyver mye, noe som skaper mistillit. Selv om kvinnene i noen av verkene blir vanæret, viste Alarcón gjennom karakterene behovet for å ta ansvar<ref>King 1989: 151</ref>.  Mangfoldet av religiøse holdninger vises også i verkene hans. Tema i både ''La mangenilla de Melilla'' og ''El Anticristo'' er den religiøse samtalen i et samfunn dannet av kristne, jøder og muslimer<ref>King 1989: 179</ref>.   

==Litterære verk<ref>Montero Reguera</ref>==

*''Los favores del mundo'' (1628)
*''La industria y la suerte'' (1628)
*''Las paredes oyen'' (1617)
*''El semejante a sí mismo'' (1628)
*''La cueva de Salamanca'' (1615)
*''Mudarse por mejorarse'' (1628)
*''Todo es ventura'' (1628)
*''El desdichado en fingir'' (1628)

*''Los empeños de un engaño'' (1634)
*''El dueño de las estrellas'' (1634)
*''La amistad castigada'' (1634)
*''La manganilla de Melilla'' (1634)
*''Ganar amigos'' (1634)
*''El anticristo'' (1634)
*''El tejedor de Segovia'' (1634)
*''La prueba de las promesas'' (1634)
*''Los pechos privilegiados'' (1634)
*''La crueldad por el honor'' (1634)
*''El examen de maridos'' (1634)

*''Quien mal anda en mal acaba'' (1634)
*''No hay mal que por bien no venga'' (1634)
*''La verdad sospechosa'' (1634)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

*Escritores.org. Ruiz de Alarcón, Juan. Hentet 11. november fra: https://www.escritores.org/biografias/415-juan-ruiz-de-alarcon

*King, Willard F. (1989). ''Juan Ruiz de Alarcón, letrado y dramaturgo: su mundo mexicano y español''. México: El Colegio de México

*Montero Reguera, J. Juan Ruiz de Alarcón. Universidad de Vigo. Hentet 11. november fra: 
http://www.cervantesvirtual.com/portales/juan_ruiz_de_alarcon/autor_biografia/

*Pedraza Jímenez, F y Rodríguez Cáceres, M. (2008). ''Historia esencial de la literatura española e hispanoamericana''. España: Edaf Ensayo

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ruiz de Alarcon, Juan}}
[[Kategori:Spanske forfattere]]
[[Kategori:Spanske dramatikere]]
[[Kategori:Meksikanske forfattere]]
[[Kategori:Kanonister]]
[[Kategori:Personer fra Guerrero]]
[[Kategori:Personer fra Mexico by]]