Redigerer Journalistikk

[[Fil:A B Blair Chicago Daily News newsroom.jpg|thumb|En nyhetsdesk i Chicago, 1915]]
'''Journalistikk''' er arbeidet med å dokumentere hendelser i [[samtiden]], og produktet av denne prosessen. Journalistikk skiller seg fra [[skjønnlitteratur]] ved at journalister kun unntaksvis benytter seg av direkte [[fiksjon]] for å formidle begivenheter. 
En [[journalist]]s oppgave er å samle sammen [[informasjon]], og lage en historie ut av dette som så kan formidles gjennom forskjellige [[medier]]. Journalistens samfunnsrolle er å gjøre informasjon, [[politikk]] og [[kultur]] tilgjengelig for publikum, legge til rette for en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot politiske og økonomiske makthaverne, og utøve kritikk mot andre medier og journalister. [[Media|Mediene]] blir derfor i [[Norge]] (og [[Danmark]]) ofte kalt den fjerde [[Maktfordelingsprinsippet|statsmakt]]. Noe som kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep ''the fourth estate'' (den fjerde stand).<ref>Se Allern side 40-42.</ref> I [[Sverige]] kalles pressen den ''tredje statsmakten,'' og domstolene omtales ikke som en statsmakt.<ref>Se [[Eivind Smith|Smith, Eivind]]: ''Sverige som konstitutionell demokrati'' i ''Stat og makt. Artikler i utvalg 1980-2001'' (Universitetsforlaget, 2002) på side 51-53.</ref> 

== Historikk == 
Journalistikk betegnet opprinnelig bare det redaksjonelle innholdet i trykte aviser, men ordet ble utvidet til også å innbefatte andre trykte medier. Siste hundreår har også nyhets- og aktualitetsprogrammer på TV og radio blitt medium for journalistikken. Siden 1990-tallet har publisering på [[internett]] blitt det raskest voksende mediet for formidling av journalistikk. Journalistikkens utvikling henger nært sammen med den teknologiske og politiske utviklingen i samfunnet. Mange utviklingstrekk i journalistikken har skyldtes økonomiske motiv om å selge flest mulig aviser, få flest mulig "klikk" på nettpublikasjoner, eller som svar på etterspørsel etter bestemte typer informasjon fra leserne. De første årene var journalistikken oftest underlagt forhånds[[sensur]] eller politiske begrensninger for hva de kunne skrive om. På 1900-tallet forsøkte autoritære eller totalitære regimer flere steder å detaljstyre journalistikken, i et forsøk på å påvirke opinionen i tråd med ideologi.

== Journalistiske sjangre == 
{{se også|Journalistiske sjangre}}
Refererende journalistikk er journalistikk hvor det først og fremst gjengis hva som har skjedd, men ikke gransker så mye som i undersøkende journalistikk.<ref>{{Kilde bok   | forfatter= Gunnulv Hellesylt   | redaktør= Mai Gythfeldt   | utgivelsesår= 2007   | artikkel=Refererende journalistikk   | tittel= Mediekommunikasjon 1   | utgave=1   | utgivelsessted=Oslo   | forlag=GAN Aschehoug   | side=273   | isbn=978-82-492-0862-3  }}</ref>

===Referatjournalistikk===
Referatjournalistikk er sammen med [[reportasje]]n den eldste sjangeren innen journalistikken. Det særpregede for referatjournalistikken er at hendelser og begivenheter listes opp i kronologisk rekkefølge, uavhengig av hvilke momenter som regnes som viktigst. For å fenge leserne og gi dem raskere overblikk i hva en sak egentlig handlet om, ble skrivestilen "[[den omvendte pyramide]]" utviklet i amerikansk presse i løpet av 1800-tallet. Prinsippet innebar at innholdet ikke ble sortert kronologisk, men at de viktigste poengene ble lagt inn først i artikkelen. Ytterligere informasjon ble deretter sortert i synkende viktighet nedover artikkelen. Denne journalistiske stilen ble dominerende i USA fra 1880 til 1910, og erstattet referatstilen i Norden i løpet av første midten av 1900-tallet.<ref>pressehistorisk.no [http://www.pressehistorisk.no/index.asp?id=98752 Thore Roksvold: Den omvendte pyramide i et hundreårsperspektiv] {{Wayback|url=http://www.pressehistorisk.no/index.asp?id=98752 |date=20121214123511 }} 3.6.2010</ref> I kjendisjournalistikk har den omvendte pyramide til en viss grad blitt forlatt som journalistisk stil, til fordel for en stil som har blitt kalt "dropsposejournalistikk", det vil si informasjon og illustrasjoner er strødd rundt i velsmakende biter, hvor alt er like (u-)viktig for leseren. 

Intervjuet ble en vanlig sjanger i trykte medier først på 1900-tallet, og senere i radio og tv. 

Feature-jouralistikk, gonzo-journalistikk, forbrukerjournalistikk («DU-journalistikk»), forskningsjournalistikk, miljøjournalistikk... er nye stoffområder som har blitt del av jouralistiske sjangre.

=== Næringslivsjournalistikk === 
[[Næringslivsjournalistikk]] eller økonomijournalistikk er journalistisk dekning av bedrifter, markeder og økonomiske forhold. 

===Sportsjournalistikk=== 
Sportsjournalistikk er et eget område innenfor den generelle journalistikken. I Norge har de fleste store avisene og de fleste lokalaviser sportsdekning. Sportsjournalistikken sprer seg også til radio og TV, hvor [[NRK]] og [[TV 2]] vier mest sendetid til sport.

=== Forskningsjournalistikk ===
[[Forskningsjournalistikk]] er å formidle nyheter fra forskning eller kunnskap fra forskere og forskningsinsitusjoner og er beslektet med [[forskningsformidling]]. 

===Undersøkende journalistikk===
Undersøkende journalistikk er systematisk journalistikk for å avdekke alvorlige, av og til ulovlige, samfunnsfenomener. Det benyttes ofte alternative kilder for å finne ut hva som ''egentlig'' har skjedd.<ref>{{Kilde bok   | forfatter= Gunnulv Hellesylt   | redaktør= Mai Gythfeldt   | utgivelsesår= 2007   | artikkel=Undersøkende journalistikk   | tittel= Mediekommunikasjon 1   | utgave=1   | utgivelsessted=Oslo   | forlag=GAN Aschehoug   | side=273   | isbn=978-82-492-0862-3  }}</ref>

== Stoffområder == 
Politiske begivenheter og anmeldelser av kultur har siden journalistikkens tidligste tid hatt høyest anseelse. Dagsaktuelle politiske begivenheter har vært grunnstammen i nyhetsdekningen, men har siste tiår blitt supplert med flere stoffområder og journalistiske sjangre. Særlig etter [[Watergate-skandalen]] på 1970-tallet har kritisk undersøkende journalistikk ("gravejournalistikk") oftest blitt anført som den journalistiske virksomheten som av størst betydning for samfunnet. 

[[Aftenposten]] var den første norske avisen som etablerte en sportsredaksjon, i 1919. Siden da har omfanget av sportsnyheter i avisene økt. I dag regnes [[VG]] som den mest sportsfokuserte dagsavisen og avisen har daglig et eget sportsbilag.

== Se også ==
* [[Kildekritikk]], er grunnleggende prinsipper for bedømming av kilders troverdighet. Først utviklet innen humanistisk forskning, deretter arbeidsmetode innen journalistikken.
* [[Vær Varsom-plakaten]], presseetiske prinsipper formulert av norske autoriteter.
* [[Fredsjournalistikk]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Martin Eide]] ''Hva er journalistikk'' Universitetsforlaget, 2011 ISBN 9788215017464
* [[Sigurd Allern]]: ''Kildenes makt. Ytringsfrihetens politiske økonomi'', Oslo, Pax forlag (2. utgave, 1996). ISBN 82-530-1843-6

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Journalistikk| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]