Redigerer Jotunheimen

{{andre betydninger}}
{{Refforbedre|dato=2019-09}}
{{Infoboks fjell}}
'''Jotunheimen''' er et [[fjellområde]] i det sentrale [[Sør-Norge]] mellom [[Ottadalen]] i nord, [[Gudbrandsdalen]] i øst, [[Valdres]] i sør og [[Sogn (distrikt)|Sogn]] i vest. Området har et areal på rundt 3500 km². 

Her ligger de høyeste fjellene i [[Nord-Europa]], [[Galdhøpiggen]] (2 469 m) og [[Glittertinden]] (2 457 m). Også de 18 andre høyeste toppene i Fastlands-Norge ligger i dette landskapet, med Vestre Tverråtind på 2 309 m som den laveste. Deretter følger Snøhetta (Dovremassivet, 2 286 m) og Beerenberg (Jan Mayen, 2 277 m).{{tr}}

[[Jotunheimen nasjonalpark]] ble opprettet i desember 1980 med 1151 km² verna areal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/norges-nasjonalparker/jotunheimen-nasjonalpark/|tittel=Jotunheimen nasjonalpark - Miljødirektoratet|besøksdato=2023-06-01|språk=no|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nn/vestland/miljo-og-klima/verneomrade/ja-ma-han-leva---jotunheimen-fyller-40-ar/|tittel=Ja, må han leva! Jotunheimen 40 år|besøksdato=2023-06-01|språk=nn|verk=Statsforvaltaren i Vestland}}</ref> 

Jotunheimen er et populært turområde, og har et godt utbygd hyttenett og mange merkede stier. Den mest populære ruten i Jotunheimen er turen over [[Besseggen]], som går mellom [[Gjende]] og [[Bessvatnet]]. Det er mulig å gå helt fra Oslo sentrum til Gjende i Jotunheimen langs [[Jotunheimstien]], en tursti som [[Den Norske Turistforening]] åpnet i 2006.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/d2/ga-fra-gronland-til-jotunheimen/1-1-5704163|tittel=Gå fra Grønland til Jotunheimen|besøksdato=2023-06-01|dato=2016-08-11|språk=no|verk=www.dn.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ut.no//turforslag/116937/jotunheimstien-i-norske-kunstneres-fotspor|tittel=Jotunheimstien- i norske kunstneres fotspor|besøksdato=2023-06-01|verk=www.ut.no}}</ref>

== Geografi, geologi, landskap ==
[[Fil:Utsiktbessegen.jpg|thumb|Utsikt fra Besseggen mellom [[Gjende]] (t.v.) og [[Bessvatnet]].]]
[[Fil:Tverrbytthornet og Midtre Tverrbottindan III.jpg|thumb|[[Tverrbytthornet]] (t.v.) og Midtre [[Tverrbottindan]] fra øst]]
[[Fil:View from Galdhøpiggen.jpg|miniatyr|Utsikten fra [[Galdhøpiggen]].]]
[[Fil:Kyrkja1.jpg|thumb|[[Kyrkja]] fra øst]]
Jotunheimen avgrenses av [[Valdresflya]] og [[Sjoa (elv)|Sjoa]] i øst, [[Bygdin]], [[Tyin]] i sør, [[Sognefjellet]] og [[Bøverdalen]] i vest og [[Kvittingskjølen]] i nord.

Jotunheimen består av flere fjellområder atskilt av breskapte [[U-daler]], flere av dem med innsjøer. Fjellområdene ligger i 1800&ndash;2400 meters høyde, mens de fleste dalene ligger over skoggrensen i en høyde på 1000&ndash;1400 meter over havet.{{tr}}

De viktigste fjellområdene er [[Galdhøpiggmassivet]] (også kalt [[Ymisfjell]]) og [[Smørstabbtindan]] i vest og [[Hurrungane]] i sørvest, tindene mellom [[Gjende]] og [[Bygdin]], også kalt [[Gjendealpene]], i sør, [[Memurutindmassivet]] i øst og [[Glittertind]]massivet i nord. I tillegg til disse områdene er det mer frittstående fjell, spesielt sentralt og sør i Jotunheimen.{{tr}}

Fjellområdene skiller seg i hovedtrekk fra øst til vest ved at toppene i vest er spissere og mer tæret av isbreer, enn de i øst. [[Hurrungane]] i sørvest har mange av de spisseste toppene i [[Norge]].{{tr}}

Den største og mest spesielle dalen i Jotunheimen er [[Utladalen]], der elven [[Utla]] har skapt en kløft dypt inn  fra [[Årdal]] i syd med en rekke hengende daler til begge sider. Andre større daler i Jotunheimen er [[Leirdalen]], [[Visdalen]], [[Veodalen]] og Gjende med [[Memurudalen]].{{tr}}

[[Bergart]]ene i Jotunheimen ble i hovedsak dannet i periodene [[silur]] og [[Devon_(geologi)|devon]] for ca. 400 millioner år siden, som en del av den [[kaledonsk fjellkjede|kaledonske fjellkjeden]]. Disse bergartene som tilhører ''[[Jotundekket]]'', ble skjøvet over grunnfjellet som bare finnes flekkvis og langs kanten av fjellheimen. Den dominerende bergarten i Jotunheimen er [[gabbro]].{{tr}}

[[Landskapsform]]ene er dannet ved [[breerosjon]] i og etter siste istid med [[u-dal]]er, [[ravine]]r og [[morene]]r.{{tr}}

== Flora og fauna ==
De rikeste plantefjellene ligger i de nordlige og østlige delene av Jotunheimen, der berggrunnen er løse, kalkrike [[skifer]] og [[kalkstein]]. Også i områder med gabbro er det et rikt planteliv.

Planten [[issoleie]] er blitt funnet på 2370 meters høyde på [[Galdhøpiggen]], noe som er høyderekord i Norge for planter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.geoatlas.no/2004/12/issoleie-ranunculus-glaci/|tittel=Issoleie (Ranunculus glacialis) Soleiefamilien {{!}} GeoAtlas|besøksdato=2023-06-01|språk=nn-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.artsdatabanken.no/Pages/332480/Den_mangfaldige_soleiefamilien|tittel=Den mangfaldige soleiefamilien|besøksdato=2023-06-01|dato=2022-06-30|språk=nn|verk=www.artsdatabanken.no}}</ref>

Dyrelivet i Jotunheimen inkluderer [[hjortedyr]], små rovdyr som [[mink]], [[rødrev]], [[mår]], [[røyskatt]] og en liten populasjon av [[fjellrev]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/dyreliv/|tittel=Dyreliv|besøksdato=2023-06-01|språk=nb-NO|verk=Jotunheimen nasjonalpark}}</ref> Fjellområdet er kjent for å ha store populasjoner av [[lemen]].<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://thenorwayguide.com/jotunheimen-national-park/|tittel=Jotunheimen National Park Travel Guide (Hiking Tips + Trails) - The Norway Guide|besøksdato=2023-06-01|dato=2022-07-11|fornavn=Nicklas|etternavn=Iversen|språk=en-US|verk=thenorwayguide.com}}</ref> 

Av de store rovdyrene finnes det [[jerv]] og [[kongeørn]] i Jotunheimen.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Det dukker tidvis opp spor fra gaupe i Jotunheimen, men dette er da snakk om enkeltindivider som har vandret opp fra skogområdene utenfor fjellkjeden.<ref name=":0" /> Det har historisk vært både [[brunbjørn]] og [[ulv]] i Jotunheimen, men disse rovdyrene er ikke til stede i dag.<ref name=":0" /> 

Vest i Jotunheimen er det et villreinområde som har rundt 400 [[Rein|reinsdyr]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/villrein/|tittel=Villrein|besøksdato=2023-06-01|språk=nb-NO|verk=Jotunheimen nasjonalpark}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://villrein.no/vest-jotunheimen-noregs-villaste-reinsdyrterreng/|tittel=Vest-Jotunheimen – Noregs "villaste" villreinområde? {{!}} Villrein|besøksdato=2023-06-01|dato=2018-08-09|fornavn=Arkiv-nettsaker fra gamle|etternavn=villrein.no|språk=en-US}}</ref> Øst i Jotunheimen holdes det [[tamrein]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.jotunheimen.info/om-nasjonalparken/tamrein-i-jotunheimen/|tittel=Tamrein i Jotunheimen|besøksdato=2023-06-01|språk=nb-NO|verk=Jotunheimen nasjonalpark}}</ref>  De andre hjortedyrene [[elg]], [[rådyr]] og [[hjort]] oppholder seg ikke permanent i fjellområde, men streifer innom fra nærliggende skogområder jevnlig.<ref name=":0" /> 

== Historie ==
[[File:Erindring af Fjeldreisen i 1820 - no-nb digimanus 60181-25 (cropped).jpg|thumb|«Erindring af Fjeldreisen i 1820» av [[Baltazar Mathias Keilhau]], en av de tidligste avbildningene av Jotunheimen.]]
Spor etter mennesker finnes fra 2000 f. Kr. ved vannene Tesse, [[Tyin]] og [[Vinstre]].

[[jernvinne i Norge|Blestergrop]]er for utvinning av [[jern]] fra 400 e. Kr. er funnet i [[Visdalen]], ved Sjodalsvann, Tesse og [[Randsverk]].

Navnet Jotunheimen ble først tatt i bruk av [[Aasmund Olavsson Vinje]], som gikk mye i området i 1860-årene. Det var vitenskapsfolk (som [[Baltazar Mathias Keilhau]]), kunstnere som [[Johannes Flintoe]] og [[Wilhelm Maximilian Carpelan]], studenter, og velståande engelskmenn og nordmenn som utover mot 1900-tallet gjorde Jotunheimen kjent for noe mer enn bare å være en stor hvit og ukjent flekk på kartet. Carpelans akvarell ''Utsikt fra Murklopphøgda på Filefjell mot nord'' (laget på reise sommeren 1819) er trolig den første kunstneriske avbildningen av Hurrungene og Jotunheimen. Kjøreveien mellom Christiania og Bergen gikk over [[Filefjell|Murklopphøgda]] (åpnet 1793) og ga utsyn mot disse «Kjempefjellene» som inntil da var ukjent for byborgerne. Senere laget både Carpelan og Flintoe tegninger eller maleri etter Keilhaus skisser fra omkring 1820.<ref>Messel, Nils (2008): ''Oppdagelsen av fjellet''. Oslo: Nasjonalmuseet.</ref><ref>Slagstad, Rune (2008). ''(Sporten). En idéhistorisk studie''. Oslo: Pax forlag.</ref>

Før dette var området kjent som ''Jotunfjeldene'', et navn som ble gitt til området i [[1820]] av pionerene [[Christian Peder Bianco Boeck]] og [[Baltazar Mathias Keilhau]] etter mønster av [[Karkonosze/Krkonoše]] (tysk: ''Riesengebirge'') («kjempefjellene») mellom [[Schlesien]] og [[Böhmen]].{{tr}} Disse menneskene la turene til ukjente topper, daler og tinder – noe som bygdefolket på den tiden ikke fant særlig mening i. Boeck og Keilhau besøkte Jotunheimen sommeren 1820 og besteg blant annet Falketind. Kjentmann var Ole Urdi (eller Urden) fra Øystre Slidre. Fjellturen i 1820 blir kalt «Jotunheimens oppdagelse». For byfolk i Christiania var turen til denne lite kartlagte delen av landet en sensasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/200-ar-siden-jotunheimen-ble-_oppdaget_-1.15071842|tittel=200 år siden Jotunheimen ble «oppdaget»|besøksdato=2021-08-09|dato=2020-07-15|fornavn=Mette|etternavn=Vollan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/200-ar-sidan-oppdaginga-av-jotunheimen/|tittel=Slik ser det ut 200 år etter «oppdaginga»|besøksdato=2021-08-09|språk=nb-NO|verk=Nasjonalbiblioteket}}</ref> 

Navnet Jotunheimen stammer fra [[norrøn mytologi]], hvor ''[[jotne|Jotun]]'' betyr [[kjempe]], som derfor betyr «Kjempenes hjem». Området markedsføres, sammen med tilstøtende nasjonalparkområder, som [[Nasjonalparkriket]].{{tr}}

=== Bygdefolket ===
Fra gammelt av har fjellet i Jotunheimen blitt utnyttet av bygdefolket til setring og beite for husdyrene, til jakt, fangst og fiske. Fjellet var også brukt som ferdselsvei mellom øst- og [[vestlandet]]. Det var ofte lettere for folk å ferdes til fots eller på hest langs fjellene – enn å kroke seg fram etter dalene. Spor etter forfedrene sin bruk av fjellet finnes i form av jakt- og fiskebuer bygd i stein, stier som følger de gamle ferdselsveiene, og m.a. som rester etter kull- og tjærebrenning.{{tr}}

== Se også ==
* [[Eidsbugarden]]

== Litteratur ==
* [[Leif Ryvarden]]: ''Jotunheimen. Naturen, opplevelsene, historien''. Damm 2007. {{ISBN|978-82-04-10519-6}}
* [[Trygve B. Steen]]: «Jotunheimen», i: ''[[Den norske turistforenings årbok]] 1969''.
* [[Lasse Tur]]: «Jotunheimen sett fra oven», 2014

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/jotunheimen/ Jotunheimen på visitnorway.no]
* [https://www.nasjonalparkriket.no/nasjonalparker/jotunheimen-nasjonalpark Jotunheimen på nasjonalparkriket.no]
* [http://www.fjell.museum.no Norsk Fjellmuseum] {{Wayback|url=http://www.fjell.museum.no/ |date=20110724181652 }}
* [http://www.tilltopps.com Tilltopps – Fjellvandring i Jotunheimen.]
* [http://www.jotunheimenibilder.no Tusenvis av søkbare bilder fra Jotunheimen.] {{Wayback|url=http://www.jotunheimenibilder.no/ |date=20170916001609 }}
* [http://ut.no/omrade/4.1258/ Turforslag til Jotunheimen på DNT og NRKs nettsted ut.no] 
* [https://web.archive.org/web/20120516120350/http://memurubu.no/jotunheimen.html Memurubus sider om Jotunheimen]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jotunheimen| ]]
[[Kategori:Landskap i Norge]]