Redigerer Joseph Lister

{{Infoboks forsker}}
'''Joseph Lister''' (1827–1912) var en [[Storbritannia|britisk]] [[kirurg]] som ble en pioner innen [[antiseptisk]] kirurgi.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Joseph Lister kom fra en velstående familie av [[kvekere]] i landsbyen Upton i West Ham i Essex, da nær, og senere en del av [[London]],<ref name="jstor">{{cite journal |last1=Cope |first=Zachary|title=Joseph Lister, 1827–1912 |journal=The British Medical Journal |date=1. april 1967 |volume=2 |issue=5543 |pages=7–8 |doi=10.1136/bmj.2.5543.7|jstor=25411706|pmid=5336180|s2cid=31802186|doi-access=free }}</ref> i England. Han var den annen sønn i en søskenflokk på seks barn til vitenskapsmennen og [[portvin]]<nowiki/>handleren [[Joseph Jackson Lister]] som var i partnerskap med Thomas Barton Beck av Tokenhouse Yard, bestefaren til  [[Marcus Beck]].<ref name="plarr2">{{cite web |title=Lister, Joseph (1827–1912) |url=https://livesonline.rcseng.ac.uk/client/en_GB/lives/search/detailnonmodal/ent:$002f$002fSD_ASSET$002f0$002fSD_ASSET:372684/one?qu=%22rcs%3A+E000500%22&rt=false%7C%7C%7CIDENTIFIER%7C%7C%7CResource+Identifier |website=Plarr's Lives of the Fellows |publisher=The Royal College of Surgeons of England |accessdate=1. august 2020}}</ref> Listers mor var Isabella,<ref name="Distillations">{{cite journal|last1=Barry |first1=Rebecca Rego|title=From Barbers and Butchers to Modern Surgeons  |url=https://www.sciencehistory.org/distillations/magazine/from-barbers-and-butchers-to-modern-surgeons |journal=Distillations |date=2018|volume=4 |issue=1 |pages=40–43|accessdate=11. juli 2018 }}</ref> yngste datter av sjøkaptein] Anthony Harris.<ref name="plarr2"/> Før hun giftet seg arbeidet hun ved [[Ackworth School]], en kvekerskole for de fattige, og der hennes mor var superintendent.<ref name="plarr2"/>

Faren var en pioner i utformingen av [[Akromatisk linse|akromatisk]] objektlinser til bruk i mikroskoper med flere etterstilte linser;<ref name="jstor"/> han arbeidet i 30 år med å perfeksjonere mikroskopet, oppdaget loven om aplanatiske foci,<ref>{{DNB|wstitle=Lister, Joseph Jackson}}</ref> og bygde et mikroskop der visningspunktet for én linse samsvarte med fokuspunktet for en annen.<ref name="jstor"/> Frem til da gav de beste av de sterkt forstørrende linser et eksessivt sektundært avvik betegnet som et [[koma (optikk)|koma]] som var forstyrrende for vanlig bruk.<ref name="jstor"/> Hans virke gav ham et faglig ry tilstrekkelig ful å muliggjøre hans innvalg i [[Royal Society]] i 1832.<ref>{{cite journal |last1=Clark |first1=Paul F. |title=Joseph Lister, his Life and Work |url=https://archive.org/details/sim_scientific-monthly_1920-12_11_6/page/518 |journal=The Scientific Monthly |date=Desember 1920 |volume=11 |issue=6 |pages=518–539 |publisher=American Association for the Advancement of Science}}</ref><ref name="Chapman2016">{{cite book|author=Allan Chapman|title=Physicians, Plagues and Progress: The History of Western Medicine from Antiquity to Antibiotics|url=https://books.google.com/books?id=9-c8DQAAQBAJ&pg=PA376|accessdate=5. juni 2020|date=21. oktober 2016|publisher=Lion Books|isbn=978-0-7459-7040-0|page=376}}</ref>

===Studier===
Joseph Lister innledet sine studier ved [[University College London|University College]] i London og ble doktor i medisin ved [[University of London]] i 1852. Han fortsatte deretter å studere kirurgi under [[James Syme]] ved [[University of Edinburgh]]. 

===Karriere===
I 1855 åpnet han et særskilt i kirurgi i [[Edinburgh]], ble utnevnt i 1860 til [[professor]] i kirurgi ved [[University of Glasgow]] og ble i 1869 professor i klinisk kirurgi i Edinburgh. 

Han fremsatte tanken om [[steril]]e operasjoner mens han arbeidet ved [[Glasgow Royal Infirmary]], da han oppdaget at [[karbolsyre]] påvirker [[bakterier|bakteriene]]. Ved å rense sår og å legge på desinfiserte bandasjer, klarte han å unngå [[infeksjon]]er hos flere pasienter.  Lister innførte med suksess anvendelsen av ''karbolvann'', en 2% oppløsning av karbol i vann (karbol er senere blitt kalt [[fenol]]), ved sterilisering av operasjonsudstyr og til rensing av sår, som tidligere hadde medført infeksjoner i forbindelse med operasjoner. Dessuten konstruerte han et apparat som kunne spraye karbolvann ut i luften i operasjonsstuen. Dette nedbragte forekomsten af bakterier sterkt, men kunne lett gi anledning til forgiftninger hos både pasient og operasjonspersonale. Til tross for denne risiko gjorde antiseptikken kirurgien mer sikker for patientene. 

Fra 1865 til 1869 greide Lister å redusere dødsraten ved operasjoner fra 45 til 15 prosent ved sin avdeling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Joseph-Lister-Baron-Lister-of-Lyme-Regis|tittel=Joseph Lister {{!}} British surgeon and medical scientist|besøksdato=2019-09-04|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

Metoden ble fremlagt i tre artikler i [[The Lancet]] i 1867 og 1868.

Han mottok [[Order of Merit]] og var medlem av [[Royal Society]].

Det antiseptiske munnskyllemiddelet [[Listerine]] er oppkalt etter Lister. 

== Priser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1902|1902]] – [[Copleymedaljen]]

== Verker ==
* ''Minute structure of the involuntary muscular fibre.'' I: ''Transactions of the Royal Society of Edinburgh.'' Bind 21, 1857, s. 549–557.
* ''On the early stages of inflammation.'' I: ''Philosophical Transactions of the Royal Society (London).'' Bind 8, 1858, s. 581.
* ''Observations on Ligature of arteries on the antiseptic system''. Churchill and Sons, 1870. (Reprint - The Lancet, Bind 1, 3. April 1869, s. 451).
* ''A Contribution to the Germ Theory of Putrefaction and Other Fermentative Changes, and to the Natural History of Torulae and Bacteria.'' I: ''Transactions of the Royal Society of Edinburgh.'' Bind 27, 1875, s. 313–344.
* ''On the Nature of Fermentation.'' I: ''Quarterly Journal of Microscopical Science.'' New Series, Band 18, 1878, s. 177–194.
* ''On the Lactic Fermentation, and Its Bearings on Pathology.'' I: ''Transactions of the Pathological Society of London.'' Bind 29, 1878, s. 425–467.
* ''Joseph Listers første publikasjoner om antiseptisk sårbehandsling: (1867, 1868, 1869)''. J. Barth, Leipzig 1912 (Sudhoffs Klassiker der Medizin, Herausgeber [[Friedrich Trendelenburg]]). Se særlig:
** ''On a New Method of Treating Compound Fracture, Abscess, etc., With Observations on the Conditions of Suppuration.'' In: ''[[The Lancet]].'' 1, 1867, s. 326–329, 357–359, 387–389, 507–509, og 2, 1867, s. 95–96.
** ''On the Antiseptic Principle in the Practice of Surgery.'' I: ''[[The Lancet]].'' 2, 1867, s. 353–356, [http://www.bartleby.com/38/6/1.html (Online - Harvard Classics)]
** ''On the Antiseptic Treatment in Surgery.'' I: ''[[BMJ (British Medical Journal)|British Medical Journal]].'' 2, 1868, s. 53–56, 101–102, 461–463, 515–517, og 1, 1869, s. 301–304.
* ''Scientific Papers.'' P. F. Collier, New York 1910.

== Litteratur ==
* Claude E. Dolman: [http://www.encyclopedia.com/doc/1G2-2830902639.html ''Lister, Joseph''.] In: ''Complete Dictionary of Scientific Biography.'' 2008. Encyclopedia.com.
* ''The Collected Papers of Joseph Baron Lister.'' 2 Bände. Classics of Medicine Library, Birmingham 1979.
* Frederick F Cartwright: ''Joseph Lister: The Man Who Made Surgery Safe.'' Weidenfeld & Nicolson, London 1963.
* Richard B. Fisher: ''Joseph Lister, 1827–1912''. Stein and Day, New York 1977, ISBN 0-8128-2156-4.
* [[Rickman John Godlee]]: ''Lord Lister.'' Deutsche Ausgabe. J.C.W. Vogel, Leipzig 1925.
* Werner Köhler: ''Lister, Lord Joseph.'' In: [[Werner E. Gerabek]], Bernhard D. Haage, [[Gundolf Keil]], Wolfgang Wegner (Hrsg.): ''Enzyklopädie Medizingeschichte.'' De Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 857.
* Douglas McTavish: ''Joseph Lister.'' Hodder Wayland, 1991, ISBN 0-7502-0168-1.
* Friedrich Trendelenburg: ''Joseph Lister’s erste Veröffentlichungen über antiseptische Wundbehandlung (1867, 1868, 1869).'' Übersetzt und eingeleitet von Friedrich Trendelenburg (= ''Klassiker der Medizin.'' Band 17). J. A. Barth, Leipzig 1912, {{DNB|580587592}}.
* Anja Wittkopp: ''Die Entwicklung der Wundbehandlung unter besonderer Berücksichtigung der Leistungen Joseph Listers und seiner Zeitgenossen im 19. Jahrhundert'' (= ''Studien zur Geschichte des Krankenhauswesens''. Band 35). Murken-Altrogge, Herzogenrath 1994, ISBN 3-921801-77-X (Dissertation Technische Hochschule Aachen 1994).
* [[René Zey]] (Hrsg.): ''Lexikon der Forscher und Erfinder''. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1997, ISBN 3-499-16516-3.
* Lindsey Fitzharris: ''Der Horror der frühen Medizin, Joseph Listers Kampf gegen Kurpfuscher, Quacksalber & Knochenklempner.'' deutsch von Volker Oldenburg. Suhrkamp, 2018, ISBN 978-3-518-46886-9.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
{{Copleymedaljen 1901–1950 |state=collapsed}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lister, Joseph}}
[[Kategori:Britiske leger]]
[[Kategori:Kirurger]]
[[Kategori:Presidenter i Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Order of Merit]]
[[Kategori:Personer fra Newham]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]