Redigerer Joseph Conrad

{{Infoboks forfatter
| påvirkninger = [[Stephen Crane]], [[Henry James]], [[H.G. Wells]], [[Ivan Turgenev]]
}}
'''Joseph Conrad''' (født '''Józef Teodor Konrad Korzeniowski''' [[3. desember]] [[1857]] i [[Berdytsjiv|Berdyczów]] i [[Ukraina]] i [[Tsarrussland]], død [[3. august]] [[1924]] i Bishopsbourne i [[Kent]] i [[England]]) var en [[Storbritannia|britisk]] [[forfatter]] med [[Polen|polsk]] bakgrunn.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Józef Korzeniowski kom fra en polsk [[adel]]sfamilie som nesten ble utslettet under det polske opprøret i 1863 mot [[Russland]]. Foreldrene ble deportert til [[Vologda]], og døde. Den unge Józef/Joseph ble oppfostret av en onkel fra han var elleve år gammel.

Han dro til sjøs ved 17 års-alder og seilte først på [[Frankrike|franske]] og så på [[Storbritannia|britiske]] fartøyer. I 1886 fikk han sertifikat som [[koffardi]]kaptein, ble britisk statsborger og endret offisielt sitt navn til '''Joseph Conrad'''. I alt var Conrad 16 år i handelsflåten. I 1883 mønstret han på ''Narcissus'' i [[Bombay]], og turen med dette skip inspirerte han til romanen fra 1887 ''The Nigger of the «Narcissus»''.

En barndomsdrøm om å komme til det sentrale [[Afrika]] gikk i oppfyllelse i 1889, da det lyktes Conrad å komme til [[Fristaten Kongo|Kongo]]. Han ble kaptein på en floddamper, og de grusomheter han opplevde ble ikke bare bearbeidet i hans mest berømte og tvetydige verk, ''Heart of Darkness'', men hjalp også til å utkrystallisere hans syn på den menneskelige natur – og hans syn på seg selv. Dette var til dels påvirket av de følelsesmessige traumer og den livslange sykdom han fikk i landet. Det var også i Kongo at han lærte [[Roger Casement]] å kjenne. Casement-rapporten fra [[1904]] beskrev i detaljer de grusomheter som den innfødte befolkning ble utsatt for.

Conrad ble hentet inn for å erstatte den danske skipper, Freiesleben, som var drept kort før, da han sammen med den norske maskinist Johannes Scharffenberg – forøvrig en eldre bror av den markante [[psykiater]] [[Johan Scharffenberg]] – var kommet i konflikt med høvdingen i [[Tshumbiri]] nær [[Stanley Pool]]. De to skandinavene følte seg så truet at de tok høvdingen som gissel. I det påfølgende bakholdsangrep ble Freiesleben skutt og drept, nordmannen såret i arm og fot. Scharffenberg ble så oppbragt over å se sin venn drept at han skjøt høvdingen. En måned senere blev Tshumbiri utslettet av ''Force publique'', den kongolesiske hær skapt av [[Leopold II av Belgia|kong Leopold]]. I ''Mørkets hjerte'' er dansken omdøpt til Fresleven, mens Scharffenberg omtales som Freslevens maskinist.<ref>Bjørn Godøy: ''Solskinn og død'' (s. 92), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0505-1</ref>

I 1894 ble han tvunget til å forlate sjølivet fordi han var alvorlig syk.

===Forfatter===
Conrad slo seg ned i Kent og innledet en forfatterkarriere. Han valgte fra begynnelsen av å skrive på [[engelsk]], hans tredje språk. I mars 1896 giftet han seg med Jessie George. De fikk to sønner, John og Borys.

Hans mest kjente verk er ''[[Mørkets hjerte]]'' (''Heart of Darkness'') fra 1899. I ''Mørkets hjerte'' minner hovedpersonen Marlows reise opp floden Kongo meget om Conrads egen noen år tidligere, og Conrad fikk tilsynelatende et foruroligende innblikk i ondskapens vesen. Conrads opplevelser av ensomheten på havet, av [[korrupsjon]] og av den nådeløse natur smeltet her sammen til et sammenhengende, om enn trøstesløst, syn på verden. Isolasjon, selvbedrag og den ubarmhjertige beskrivelse av konsekvensene av en slett karakter er trekk som finnes i de fleste av hans verker. (Conrads egen følelse av ensomhet i sitt liv i eksil kom til uttrykk i novellen ''[[Amy Foster (novelle)|Amy Foster]]'' fra 1901.)

Lenge trodde kritikere at ''Mørkets hjerte'' var en [[psykologi]]sk studie av menneskesinnet i et [[symbol]]sk landskap i Kongo, men Conrad beskrev forholdene i [[koloni]]en nærmest som de var. I september 1897 stod en artikkel i det amerikanske tidsskrift ''The Century Magazine'', skrevet av briten [[Edward James Glave]], som hadde krysset Sentral-Afrika fra kyst til kyst, og nøkternt beskrev redslene han var vitne til i Kongo. [[Stanley Falls]] i nærheten av det senere [[Kisangani]] ble bestyrt av den belgiske kommandant [[Léon Rom]], som ifølge Glave hadde mottatt 21 [[kranium|kranier]] fra sine lokale allierte. Rom hadde pyntet blomsterbedet foran sitt hus med hovedskallene. Conrad kan ha lest artikkelen – i ''Mørkets hjerte'' har hans Kurtz satt hodeskaller på gjerdestolpene ved sitt hjem. Faktisk kan Conrad og Léon Rom ha møtt hverandre, idet Conrad passerte gjennom [[Leopoldville]] i 1890, mens Rom var stasjonsjef der.<ref>Bjørn Godøy: ''Solskinn og død'' (s. 86-87)</ref>

Joseph Conrad var til tross for sin klart negative tone mot [[kolonialisme]]n i ''Mørkets hjerte'' ikke prinsipiell antiimperialist. Polakken Conrad så sitt adoptivland Storbritannia som en moralens og sivilisasjonens vokter og skulle aldri opponere mot [[Det britiske imperium]].

==Filmer==
Conrads romaner har tjent som inspirasjon til [[film]]er som [[Alfred Hitchcock]]s film ''Sabotage'' fra 1936 (basert på Conrads ''The Secret Agent''), [[Francis Ford Coppola]]s ''Apocalyse Now'' (basert på ''Mørkets hjerte''), [[Ridley Scott]]s ''The Duellists'' fra [[1977]] (basert på Conrads ''The Duel'') og enda en film basert på ''The Secret Agent'' med [[Bob Hoskins]], [[Patricia Arquette]] og [[Gérard Depardieu]] i hovedrollene fra 1996.

== Bibliografi ==
* [[1915|1919]] ''[[The Arrow of Gold]]''
* [[1915|1917]]  ''[[Seier|Skyggelinjen]] (orig. The Shadow - Line)''
* [[1915]] ''[[Seier]]'' (orig. ''Victory'')
* [[1911]] ''[[Razumov]]'' (orig. ''Under Western eyes'')
* [[1907]] ''[[Den hemmelige agenten]]'' (orig. ''The Secret Agent'')
* [[1904]] ''[[Nostromo]]'' (orig. ''Nostromo'')
* [[1899]] ''[[Mørkets hjerte]]'' (orig. ''Heart of Darkness'')
* 1902 ''[[Taifun (roman)|Taifun]]'' (orig. ''Typhoon'')
* [[1900]] ''[[Lord Jim]]'' (orig. ''Lord Jim'')
* [[1897]] ''[[Negeren på Narcissus]]'' (orig. ''The Nigger of the 'Narcissus'')
* [[1895]] ''[[Almayers dårskap]]'' (orig. ''Almayer's Folly'')

== Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Wikisource-en|Author:Joseph Conrad|Joseph Conrad}}
{{Wikiquote-en|Joseph Conrad}}
* {{DNB-Portal|118521861}}
* {{DDB|Person|118521861}}
* {{PGDA|106}}
* {{Filmperson}}
* [https://web.archive.org/web/20110217191235/http://victorian.lang.nagoya-u.ac.jp/victorianweb//authors/conrad/pva37.5.html Philip V. Allingham: ''Conrad and Classical Imagery in The Nigger of the ‚Narcissus‘'']
* [https://web.archive.org/web/20130609225136/http://lordjim.at/ Biografi, verk, tekster, artikler]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Conrad, Joseph}}
[[Kategori:Britiske forfattere]]
[[Kategori:Forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Polske forfattere]]
[[Kategori:Polsk adel]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Berdytsjiv rajon i Zjytomyr oblast]]
[[Kategori:Personer fra Vologda oblast]]
[[Kategori:Personer fra Kraków]]