Redigerer Josef Müller (Bayern)

{{Infoboks biografi|navn = }}'''Josef Müller''' (født [[27. mars]] [[1898]] i [[Steinwiesen]] ([[Oberfranken]]) i [[kongeriket Bayern]] i [[Det tyske rike]], død [[12. september]] [[1979]] i [[München]]); kalt ''Ochsensepp (Oksejosef)'') var en tysk jurist og politiker. Han var en ivrig [[Den katolske kirke|katolikk]] og en viktig skikkelse i den tyske katolske motstand mot [[Adolf Hitler]].<ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Holocaust/canaris.html Admiral Wilhelm Canaris], [[Jewish Virtual Library]], 2010, [[The American-Israeli Cooperative Enterprise]]</ref>

Han var medlem av [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagen]] under [[Weimarrepublikken]] for [[Bayerische Volkspartei]]. Han hjalp opposisjonelle under [[det tredje rike]] og virket som konfidensiell medhjelper for Vatikanet under [[nasjonalsosialismen]] og [[andre verdenskrig]], og unnslapp såvidt å bli henrettet av Hitlers regime i krigens siste dager. Han var fra 1945 den første leder av [[Christlich-Soziale Union in Bayern|CSU]]  og hadde flere ledende stillinger i delstaten Bayern.

== Liv og virke ==
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F046120-0019, Koblenz, "Rittersturz-Konferenz", Lüdemann, Müller.jpg|thumb|Müller og [[Hermann Lüdemann]] (t.v.) under [[Rittersturzkonferansen]]]]
=== Bakgrunn ===
Müller var bondesønn, [[katolikk]] og gikk på gutteskolen Ottonianum in [[Bamberg]]. Tilnavnet ''Ochsensepp (Oksejosef)'' hadde Müller fra skoleferiene som barn da han arbeidet som [[kusk]] på [[Kjerre|oksekjerrer]]. ''Sepp'' er en vanlig folkelig, tysk omskrivning og kjælenavn for ''Josef''.

Under [[første verdenskrig]] lot han seg fra 1916 innskrive til militærtjeneste, og tjenestegjorde som [[bombekaster]] på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]]. Han ble [[dimittert]] som [[Feldwebel|visefeldwebel]] i 1919. Etter krigen tok han [[abitur]] ved [[Franz-Ludwig-Gymnasium Bamberg|Neues Gymnasium]] i Bamberg. Han studerte deretter blant annet [[rettsvitenskap]] og økonomi og ble uteksaminert som [[jurist]] i [[München]] og tok i 1925 graden Dr. oec. publ. og var fra 1927 [[advokat]] i München. Han var i studenttiden medlem av flere katolske studentforeninger.

=== Under nasjonalsosialismen === 
Han praktiserte fra 1927 som advokat i [[München]] og forsvarte opposisjonelle under det [[nasjonalsosialistiske]] regimet. Som tysk motstandsmann mot nasjonalsosialismen hadde han kontakt med [[Wilhelm Canaris]], [[Hans von Dohnanyi]] og general [[Hans Oster]]. Under en rekke reiser til Roma formidlet han kontakt fra den tyske motstandsbevegelsen via den tyske [[msgr.]] [[Ludwig Kaas]] og den nazikritiske pave [[Pius XII]], til [[Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax|Lord Halifax]]. 

Josef Müllers ganske risikable hemmelige kontakter skjedde ved konspirative kontakter via professor Leiber, i professorens leilighet i [[det pavelige universitet Gregoriana]], Piazza della Pilotta 4. Både Müller og Leiber var alltid svært forsiktige Så snart Müller ankom Roma, tingte han uten å presentere seg og sa «Ich bin da» (jeg er her), hvorpå Leiber oppgå et klokkeslett. Fra pater Leiber gikk kontakten direkte til Paven, og fra ham til den britiske ambassadør ved Pavestolen, Sir [[Francis Osborne, 12. Duke of Leeds|Francis d'Arcy Osborne]].<ref>[http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-45741441.html Wir werden am Galgen enden] , [[Der Spiegel]] 20/1969 av 12. mai 1969</ref>

Müller måtte nesten helt innstille sin virksomhet etter at [[Reinhard Heydrich|Heydrichs]] [[Sicherheitsdienst des Reichsführers SS|SD]] begynte å gå ham etter i sømmene. I en skrivelse fra den tyske diplomat [[Fritz Menshausen]], som var ambassaderåd ved den tyske ambassade til Pavestolen, rettet til kardinalstatssekretær [[Luigi Maglione]], ble prelat Ludwig Kaas identifisert som muligens involvert i en konspirasjon som også omfattet Müller og pater [[Robert Leiber]], som fungerte som pavens privatsekretær.<ref>[https://archive.today/20130416005550/http://www.radiovaticana.org/ted/articolo.asp?c=564949 Petrusgrab: Ort einer Verschwörung gegen Hitler?], [[Radio Vatikan]], 21. februar 2012</ref>

Sjefen for den tyske kontraspionasje i Abwehr, oberst [[Joachim Rohleder]], fattet også mistanke om at Josef Müller arbeidet for motstandsbevegelsen (men uten å vite at hans egne sjefer også gjorde det), og engasjerte våren 1941 en informant som hadde gode kontakter i Vatikanet, [[Gabriel Ascher]], til å undersøke konkret. I Vatikanet var det ikke tilstrekkelig varsomhet overfor Ascher, på grunn av hans bakgrunn. Blant de flere han snakket med var jesuittpater Robert Leiber<ref>Harold C. Deutsch: ''The Conspiracy Against Hitler in the Twilight War'', [[University of Minnesota Press]], 1968, s. 135</ref> med monsignore Ludwig Kaas. Flere av hans kontakter ble imidlertid svært forundret over at Ascher, med sin jødiske avstamning, var i stand til å foreta reiser gjennom [[Det tyske rike]]. Pater Leiber anstilte forespørsler, en svensk journalist sørget for at man fant ut at Ascher var en informant for tyskerne.<ref>Harold C. Deutsch: ''The Conspiracy Against Hitler in the Twilight War'', [[University of Minnesota Press]], 1968, s. 135, fotnote 100: «She affirmed that according to reports she had heard at home Ascher was a "Gestapo spy"», Interview.April 9, 1966.</ref> Ascher hadde i slutten av juni akkurat forlatt Roma igjen, og gitt sin rapport om Josef Müller til Rohleder i Berlin. 

Rohleder fant dermed ut nok til med stor sikkerhet å kunne konkludere at det var Müller som i 1940 hadde meddelt Vatikanet detaljer om det nært forestående det tyske angrepet på Vestfronten i 1940. Robert Leiber var en av pavens mellommenn da Müller i 1939 og 1940 fler ganger hadde besøkt Roma.<ref>Peter Hoffmann: ''[https://books.google.co.nz/books/about/History_of_the_German_Resistance_1933_19.html?id=212hoVrF3B4C&redir_esc=y The History of the German Resistance 1933–1945]''; 3rd Edn (First English Edn); McDonald & Jane's; London; 1977; p.161 & 294</ref> At Pave Pius II hadde advart de belgiske og nederlandske monarker få dager før det tyske angrepet, hadde tyskerne visst en tid (de pavelige advarsler ble overbragt 3. mai 1940<ref>[[ADSS]] vol. 1 «La Saint Siège et la guerre en Europe - Mars 1939-août 1940», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1970, Telegrammene nr. 30 og 18, A.E.S. 3994/40 hhv 3993/40, nr. 293,s. 436</ref> og ble dechiffrert av italiensk etterretning nesten med det samme; dessuten ble den italienske ambassade i Haag kjent med forvarselet og meldte det hjem den 6. mai.<ref>[[ADSS]] vol. 1 «La Saint Siège et la guerre en Europe - Mars 1939-août 1940», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1970, Telegrammene nr. 30 og 18, A.E.S. 3994/40 hhv 3993/40, nr. 293,s. 436, fotnote 2, og [[I Documenti Diplomatici Italiani|D.D.I.]], nona serie, IV, nr. 303, s 245.</ref> Etterhvert varslet Italia den tyske etterretning). 

Ellers inneholdt Aschers rapport en omfattende liste over andre agenter som Müller samarbeidet med. Rohleder gikk i juni 1941 til oberstløytnant [[Hans Oster]]. Oster blåste den vekk som sladderhistorier. Rohleder gikk så til admiral [[Wilhelm Canaris]]. Canaris innså at rapporten var eksplosiv av art, idet nazistene gjennom Müller kunne ha klart å nøste opp hans eget arbeid i det skjulte for et alternativt Tyskland; han påstod for sin kontraspionasjeansvarlige, Rohleder, at rapportens indikasjoner var for løselige til at noen oppfølging var påkrevet.<ref>David Alvarez and Robert A. Graham: ''Nothing sacred - Nazi Espionage Against the Vatican.'' London 1997, s. 32</ref> Han sa at Rohleder skulle droppe saken, og Rohleder hadde ikke annet valg enn å adlyde.<ref> Mark Riedling: ''Church of Spies: The Pope's Secret War Against Hitler'', Hachette, 2015</ref> Det ble følgelig heller ikke grepet inn mot Josef Müller med det samme - det tok sin tid.

Josef Müller var imidlertid også under mistanke fra andre tyske etterretningsorganisasjoner. Men han ble arrestert først i 1943 og ble etter å ha sittet i [[Gestapo]]s fengsel i [[Berlin]] ført til [[Buchenwald]]. Den 3. april 1945 ble han, sammen med en rekke andre politiske motstandere sendt fra kjellercellene i Buchenwald til [[Flossenbürg konsentrasjonsleir]] for å bli henrettet. Müller ble imidlertid i siste øyeblikk allikevel ikke henrettet, og sendt til [[Dachau konsentrasjonsleir]]. Derfra ble han etterhvert transportert til forskjellige leirer i [[Østerrike]]. Hans sekretær Anna Haaser fikk kjennskap til at Müller fortsatt var i live. I april 1945 hørte Müller til en gruppe på over 130 fanger var blitt overført til [[Sør-Tirol]] som gisler.<ref>Peter Koblank: ''[http://www.mythoselser.de/niederdorf.htm Die Befreiung der Sonder- und Sippenhäftlinge in Südtirol]'', Online-Edition Mythos Elser 2006</ref> Der ble han ble befridd av [[Femte armé (USA)|USAs femte armé]] 5. mai 1945. Han vendte tilbake til Tyskland 18. juni 1945.

=== Etterkrigstiden ===
Sommeren 1945 deltok han sammen med [[Adam Stegerwald]] i stiftelsen av CSU og tilhørte partiets liberale fløy. Müller var fra 1946 til 1949 leder av CSU, medlem av den forfatningsgivende delstatsforsamlingen i Bayern, medlem av [[Den bayerske landdagen]] til 1962, bayersk justisminister fra 1947 til 1952, og fra 1947 til 1950 stedfortredende [[ministerpresident]] i Bayern. Han deltok under [[Rittersturzkonferansen]] om drøftelsene av den nye tyske grunnloven, [[Grundgesetz]]. Müller måtte gå av som justisminister som følge av en økonomisk skandale. Han erkjente å ha mottatt DM 20 000 fra en jødisk organisasjon, men kunne ikke redegjøre for bruken av pengene.

Josef Müller mottok i 1959 [[Den bayerske fortjenstorden]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{NDB|18|430|432|Müller, Joseph|Franz Menges|11858507X}}
* Karl-Hans Kern:'' Die Geheimnisse des Dr. Josef Müller. Mutmaßungen zu den Morden von Flossenbürg (1945) und Pöcking (1960).'' Frieling Verlag: Berlin 2000. ISBN 3-8280-1230-2
* ''Zum 100. Geburtstag. Josef Müller. Der erste Vorsitzende der CSU. Politik für eine neue Zeit''. Hrsg. von der Hanns-Seidel-Stiftung, München 1998
* K. Köhler: ''Der Mittwochskreis beim Ochsensepp'' i ''Bayern 1945 - Demokratischer Neubeginn'', herausgegeben von M. Schröder (1985)
* F. Menges in ''Staatslexikon'' III (1987) unter ''Josef Müller''
* Friedrich Hermann Hettler: ''Josef Müller – Mann des Widerstandes und erster CSU-Vorsitzender ''. Miscellanea Bavarica Monacensia Band 155, Neue Schriftenreihe des Stadtarchivs München 1991, zugleich Dissertation 1991, ISBN 3-87821-280-1
* W. Stump i ''Biographisches Lexikon des KV'' Band 2 Seite 94 f (1993) ISBN 3-923621-98-1
* K.-U. Gelberg: ''Josef Müller (1898–1979)''. In: Zeitgeschichte in Lebensbildern. Aus dem deutschen Katholizismus des 19. und 20. Jahrhunderts. Bd. 8. Hg. von Jürgen Aretz, Rudolf Morsey und Anton Rauscher. Mainz 1997, S. 155-172.
* David Alvarez and [[Robert A. Graham]]: ''Nothing sacred - Nazi Espionage Against the Vatican.'' London 1997

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130325204314/http://www.hss.de/mediathek/archiv-fuer-christlich-soziale-politik/nachlaesse/josef-mueller.html Biografi på Hanns Seidel Stiftungs hjemmeside]
{{Portal|Tyskland}}
{{CSUs ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Muller, Josef}}
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1979]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Kronach]]
[[Kategori:CSU-politikere]]
[[Kategori:Tyske partiledere]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Fanger i Buchenwald]]
[[Kategori:Fanger i Flossenbürg]]
[[Kategori:Fanger i Dachau]]
[[Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer]]