Redigerer Josef Kaifas

{{infoboks biografi
| bilde = Mattias Stom, Christ before Caiaphas.jpg
| bildetekst = ''Jesus foran Kaifas'', maleri av Matthias Stom, 1630-tallet
}}
'''Josef Kaifas''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|יוֹסֵף בַּר קַיָּפָא‬}}; [[gresk]]: Καϊάφας) var en [[Jødedom|jødisk]] [[Ypperstepresten i Israel|yppersteprest]] i [[Det andre tempelet i Jerusalem|tempelet]] i [[Jerusalem]], og leder av [[Sanhedrin]] («Rådet»), det jødiske folkets høyeste politiske og religiøse organ. I henhold til den [[Kristendom|kristne]] [[Det nye testamente]] er han framstilt som den som organiserte sammensvergelsen for å drepe [[Jesus]]. Han ledet også den rettslige prosessen mot Jesus.<ref name="Metzger">Metzger, Bruce M.; Coogan, Michael, red. (1993): ''Oxford Companion to the Bible''. Oxford, England: Oxford University Press, ISBN 978-0195046458, s. 97.</ref> Den fremste kilden for livet til Kaifas er Det nye testamente og skriftene til den jødiske historikeren [[Josefus]]. Utover hans interaksjon med Jesus er det svært lite som er kjent om ham.

== Historiske kilder ==
=== Josefus ===
Den jødiske historikeren [[Josefus]] på 100-tallet e.Kr. er betraktet som mest pålitelig litterære kilden utenfor Bibelen for kunnskap om Kaifas.<ref>Bond (2004), s. 18-19.</ref> Hans tekster inneholder informasjon om datoer for Kaifas’ som yppersteprest, sammen med rapporter om andre yppersteprester, og bidrar også til å etablere en sammenhengende beskrivelse av ansvarsområdet til yppersteprestens autoritet. Josefus i ''Ioudaike archaiologia'' (''Jødisk oldtid'')<ref>Josefus: ''Jødisk oldtid'' 18.33-35</ref> forteller at Kaifas ble yppersteprest i en urolig tid. Han forteller også at den romerske prokonsul Lucius Vitellius hadde avsatt hans svigerfar [[Annas]]<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2Pioiuanegmi3p7YW4igABd90YBcojCzbodP89efvjxmLY73erJ ''Evangeliet etter Johannes'' 18:13]</ref> i samme posisjon.<ref>Josefus: ''Jødisk oldtid'' 18.95-97</ref><ref>Bond (2004), s. 86.</ref> Josefus’ redegjørelse er basert på en eldre kilde hvor yppersteprestene er listet kronologisk.<ref>Josefus’ kilde er omtalt i ''Jødisk oldtid'' 20.224-51 og ''Mot Apion'' 1.36; se Bond (2004), s. 163, n. 2.</ref>

I henhold til Josefus ble Kaifas utnevnt i 18 e.Kr. av den romerske prefekt som hadde posisjonen før [[Pontius Pilatus]], Valerius Gratus.<ref name="Metzger"/> Kaifas var svigersønn av Annas (også omtalt som Ananus),<ref>Josefus: ''Jødisk oldtid'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=J.+AJ+18.26 18.26]</ref> sønn av Set. Annas ble avsatt, men hadde fem sønner som tjenestegjorde som yppersteprester etter ham. Tjenestetidene til Annas, Kaifas og de fem brødrene er som følgende:

* Annas, sønn av Set (6–15)
* Eleazar, sønn av Annas (16–17)
* Josef, korrekt kalt for Josef, sønn av Kaifas (18–36)
* Jonatan, sønn av Annas (36–37 og 44)
* Theophilus, sønn av Annas (37–41)
* Matthias, sønn av Annas (43)
* Annas, sønn av Annas (63)

=== Kaifas’ og Miriams ossuarium ===
==== Kaifas’ ossuarium ====
[[Fil:Kayafa's Ossuary 1.JPG|thumb|Kaifas’ ossuarium]]
I november 1990 fant arbeidere en utsmykket [[ossuarium]] (beinhus) av kalkstein mens de la brostein på en vei i Fredsskogen sør for nabolaget Abu Tor i Jerusalem.<ref name="Metzger"/><ref>Specter, Michael (14. august 1992): [https://www.nytimes.com/1992/08/14/world/tomb-may-hold-the-bones-of-priest-who-judged-jesus.html?pagewanted=all «Tomb May Hold the Bones Of Priest Who Judged Jesus»], ''The New York Times''</ref> Den synes å være autentisk og inneholdt menneskelige levninger. En inskripsjon på [[arameisk]] på den ene siden fortalt «Josef, sønn av Kaifas», og på grunnlag av beinrestene av en eldre mann, ble det de betraktet som tilhørende yppersteprest Kaifas.<ref name="Metzger"/><ref name="Charlesworth">Charlesworth, James H. (2006): ''Jesus and archaeology''. Grand Rapids, Michigan: William B. Eerdmans Publishing, ISBN 978-0802848802, s. 323–329.</ref> Siden den ble funnet har denne identifikasjonen blitt utfordret av en del forskere på ulikt grunnlag, inkludert stavingen i inskripsjonen, mangelen på omtale av Kaifas’ status som yppersteprest, gravkistens enkelhet (skjønt den var utsmykket som man kunne forvente av en med hans rang og familie), og av andre årsaker.<ref name="Charlesworth"/><ref>Bond, Helen Katharine (2004): [https://books.google.com/books?id=TRGpNmDmfxAC&pg=PA7&dq=family+tomb+of+Caiaphas&hl=en&ei=i9y-TJ2DE8WD4QaQjvzUAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCgQ6AEwAA#v=onepage&q=family%20tomb%20of%20Caiaphas&f=false ''Caiaphas: friend of Rome and judge of Jesus?''], Louisville, Kentucky: Westminster/John Knox Press, ISBN 978-0-664-22332-8, s. 4–8.</ref>

==== Miriams ossuarium ====
I juni 2011 annonserte arkeologer fra Universitetet Bar-Ilan og [[Universitetet i Tel Aviv]] gjenvinnigen av en stjålet ossuarium, plyndret fra en grav i [[Elahdalen]]. De israelske oldtidsmyndigheter erklærte den som autentisk, og uttrykte beklagelse at det ikke hadde vært mulig å undersøke den ''[[in situ]]''.<ref>CNNs stab (30. juni 2011): [http://www.cnn.com/2011/WORLD/meast/06/29/israel.ancient.burial/index.html?iref=allsearch «Israeli authorities: 2,000-year-old burial box is the real deal»], ''CNN''</ref> Den hadde en inskripsjon: «Miriam, datter av Yeshua, sønn av Kaifas, prest av Ma’aziah fra Beth ‘Imri». Basert på denne kan Kaifas bli utpekt til rituelle prestelig arbeidsgruppe av Ma’aziah, instituert av kong [[David av Israel|David]].<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=8j1V5Xwaqqd279VOilez1K+eGgP+ZcZbMBXPqgJDUN2Or2xcZbYD/JKPF/HBNKNe ''Første Krønikebok'' 24]</ref>

=== Det nye testamente ===
[[Fil:Christ before Caiaphas - Capella dei Scrovegni - Padua 2016.jpg|thumb|''Jesus foran Kaifas''. Ypperstepresten er framstilt mens han river i filler sine klær i raseri ved Jesu blasfemi. Maleri av [[Giotto]], Capella dei Scrovegni, [[Padova]])]]
==== ''Evangeliet etter Johannes'': forholdet til romerne ====
Annas, svigerfar av Kaifas (''[[Evangeliet etter Johannes]]'' 18:13),<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2Pioiuanegmi3p7YW4igABd90YBcohUSrRWibVTE8ZJDk9SBHfd ''Evangeliet etter Johannes'' 18:13]</ref> hadde vært yppersteprest fra 6 til 15 e.Kr., og fortsatte å utøve betydelig innflytelse over jødiske affærer.<ref>Reilly, Wendell ([1908] 31. mars 2017): [http://www.newadvent.org/cathen/03143b.htm «Joseph Caiphas»], ''The Catholic Encyclopedia''. '''3'''. New York City: Robert Appleton Company.</ref> Annas og Kaifas kan ha sympatisert med [[saddukeere]], en religiøs bevegelse i Judea som hadde de fleste av sine medlemmer blant den rike jødiske eliten. Kaifas’ forholdsvis lange tjenestetiden på atten år kan antyde at han klarte å holde på et relativt godt arbeidsforhold med de romerske myndighetene, som hadde makt til å avsette ham.<ref>Ledering, Jona (30. juli 2015): [http://www.livius.org/articles/person/caiaphas/ «Caiaphas»], ''Livius''</ref>

I ''Evangeliet etter Johannes'' 11<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2PioiuanQvfri+mhd9t928V4u+bd6nWLYtwB6onczjKZBAzHDVY ''Evangeliet etter Johannes'' 11]</ref> innkalte yppersteprestene til et møte i [[Sanhedrin]] («Rådet») som reaksjon på Lasarus ble vekket til live fire dager etter at han var blitt gravlagt.<ref>Vanderkam, James (2004): ''From Joshua to Caiaphas: High Priests after the Exile''. Minneapolis, Minnesota: Augsburg Fortress Publishers, ISBN 978-0800626174, s. 426.</ref> I en lignelse i ''[[Evangeliet etter Lukas]]'' 16<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0KAg+02uYLgfjk5+5p2YRN9qnl997Wcsv21U9/eS4G8D ''Evangeliet etter Lukas'' 16:28-30]</ref> omtales «fem brødre» og sammen med tiggeren Lasarus ble vekket til live, har det blitt foreslått fra Claude-Joseph Drioux og andre at «den rike mann» er i seg selv et angrep på Kaifas, hans svigerfar og hans fem svogere.<ref>Sepp, Johann Nepomuk; Drioux, Claude-Joseph; Whittaker, H.A. (1984): ''Studies in the Gospels'', 2. utg., Biblia Staffordshire, s. 495</ref>

Kaifas vurderte, sammen med «de skriftlærde og fariseerne», hva som måtte gjøres med Jesus, da hans innflytelse spredte seg. De var bekymret for at om «Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2PioiuanQvfri+mhd9t928V4u+bd6nk4yN0MdImJEDe6vXZGUVZ ''Evangeliet etter Johannes'' 11:48]</ref>

''Evangeliet etter Johannes'' 18<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2Pioiuanegmi3p7YW4iBpX6Szse4K+nJSGaHg1Eb8KMOQpvnLQ+ ''Evangeliet etter Johannes'' 18]</ref> er Jesus brakt fram for Annas da hans hus var nærmere.<ref>Gottheil, Richard; Krauss, Samuel (1906): [http://jewishencyclopedia.com/articles/3903-caiaphas «Caiaphas»], ''Jewish Encyclopedia''</ref>  Annas forhørte seg om hans disipler og lære, og sendte ham til Kaifas som på sin side gjorde en politisk beregning der han foreslo at det ville være bedre «at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2PioiuanQvfri+mhd9t928V4u+bd6nk4yN0MdImJEDe6vXZGUVZ ''Evangeliet etter Johannes'' 11:50]</ref> I dette gjorde Kaifas en parafrase over et rabbinsk sitat.<ref>Gen. R. 94:9, jf. [http://www.jewishvirtuallibrary.org/caiaphas-joseph «Caiaphas»], ''Jewish Virtual Library''</ref>

Etterpå, da Jesus ble fraktet til Pontius Pilatus, den romerske guvernøren av Judea, ba Pilatus prestene om dømme Jesus selv, hvor de svarte at de manglet autoritet til å gjøre det. Pilatus forhørte Jesus, og slo deretter fast «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=JSK6x8syuELtc2Pioiuanegmi3p7YW4is81QwCT7c7O2qwQML4iZKxJlLpYzScYz ''Evangeliet etter Johannes'' 18:38]</ref> Pilatus tilbød deretter folket som hadde samlet et valg mellom løslate Jesus eller en forbryter ved navn [[Barabbas]], men de valgte Barabbas.

=== ''Evangeliet etter Matteus'': rettssaken mot Jesus ===
I ''[[Evangeliet etter Matteus]]''<ref name="Matteus26">Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrfuhLlithp74jLmFWnbECLZIrAgUWJxR8EQiYQUUAln5 ''Evangeliet etter Matteus'' 26:57-67]</ref> er Kaifas og de andre prestene framstilt mens de forhører Jesus. De er på jakt etter falske bevis for å ta Jesus, men greide ikke å finne noe. Jesus forble taus under rettergangen fram til Kaifas krever at han sier om han er Messias. Jesus svarer: «Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»<ref name="Matteus26"/> Kaifas og de andre anklaget ham for blasfemi og beordret ham banket opp.

==== Politisk innvirkning ====
Kaifas var svigersønn av Annas i ekteskapet med hans datter og styrte lengre enn noen annen  yppersteprest i nytestamentlig tid. For jødiske ledere på denne tiden var det alvorlig bekymring med det romerske styret og en opprørsk bevegelse av [[selotere]] som forsøkte å fordrive romerne fra Israel. Romerne ville ikke henrette noen grunnet overtredelser av ''[[Halakhá]]'', de jødiske lovene, og derfor ville anklager om [[blasfemi]] ikke bety stort for Pilatus. Kaifas’ juridiske posisjon ble derfor å etablere at Jesus ikke bare var skyldig i blasfemi, men også å utropte seg selv som Messias, underforstått å gjenopprette Davids kongedømme. Det ville ha vært definert som oppvigleri og igangsatt en romersk henrettelse.

=== ''Apostlenes gjerninger'': Peter og Johannes ===
Senere, i ''[[Apostlenes gjerninger]]'', kom Peter og Johannes til Annas og Kaifas etter å ha leget en forkrøplet mann.<ref name="Apostlenesgjerninger">Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/opsaiaMfgz10IfMgZz9iIakftEl1YVOUeQqRzD4zLex Apostlenes gjerninger 4]</ref> Annas og Kaifas rådførte seg om hvilken autoritet apostlene hadde til å utføre et mirakel. Peter svarte at Jesus var kilden til deres makt, og Kaifas og de andre prestene innså at selv om de to mennene ikke hadde formell utdannelse, snakket de veltalende om den som de kalte sin frelser. Kaifas sendte dem avsted og var enig med de andre prestene at ryktene om mirakelet hadde spredt seg for mye til at det kunne gjendrives, og isteden ble apostlene advart mot å spre navnet Jesus. Da Peter og Johannes fikk denne ordren nektet de, og sa: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»<ref name="Apostlenesgjerninger"/>

== Etymologi ==
[[Fil:Ossuary of the high priest Caiaphas P1180853.jpg|upright|thumb|Kaifas' ossuarium, funnet i Jerusalem i 1990. [[Israel Museum]], Jerusalem.]]
Den babylonske [[Talmud]] (''Yevamot'' 15B) oppgir familienavnet til Kaifas som Kuppai, men den jerusalemske Talmud (''Yevamot'' 1:6) nevner Nekifi. [[Misjná]] (Parah 3:5) refererer til ham som hakKof, «apen», et ordspill på navnet hans for å stride mot ''Mishnat Ha-Hasidim''.<ref>Falk, Harvey (1985): ''Jesus the Pharisee: a new look at the Jewishness of Jesus'', Eugene, Oregon: Wipf & Stock, ISBN 978-1592443130, s. 137.</ref>

Navnet Kaifas har tre mulige opphav:

* «som tiltalende» på [[arameisk]]
* et «fjell» eller «fjell som huler seg ut» (Kefa) på arameisk
* en «dal» eller et «dalsøkk/fordypning (i terrenget)» på [[akkadisk]]

== I litteraturen ==
* I ''Inferno'', første halvpart av ''[[Den guddommelige komedie]]'', plasserte [[Dante Alighieri|Dante]]  Kaifas sittende i sjette rike i åtte sirkel i helvete hvor hyklerne er straffet i etterlivet. Hans straff er å bli evig korsfestet på hyklernes vei hvor han i evig tid blir tråkket på.
* Kaifas er omtalt i verkene til [[William Blake]] som et ord for forræder eller fariseer (hykler).
* Kaifas og hans [[ossuarium]] er emne i romanen ''The Bone Box'' (2008) av Bob Hostetler.<ref>Hostetler, Bob (2008): ''The Bone Box''. Brentwood, Tennessee: Howard Books. ASIN [https://www.amazon.com/dp/B0063KB2OO B0063KB2OO].</ref>
* Kaifas er også nevnt i diktet ''The Ballad of Reading Gaol'' av [[Oscar Wilde]]:

{{sitat|''He does not stare upon the air''<br/>
''Through a roof of little glass;''<br/>
''He does not pray with lips of clay''<br/>
''For his agony to pass,''<br/>
''Nor feel upon his shuddering cheek''<br/>
''The kiss of Caiaphas''|[[Oscar Wilde]]: ''The Ballad of Reading Gaol''}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Metzger, Bruce M., red. (1993): ''The Oxford Companion to the Bible''. Oxford, UK: Oxford University Press. ISBN 0-19-504645-5.
* Bond, Helen Catharine (2004): ''Caiaphas: Friend of Rome and Judge of Jesus?'' Louisville: Westminster John Knox. ISBN 0-664-22332-X.

== Eksterne lenker ==
*[http://www.kchanson.com/ANCDOCS/westsem/caiaphas.html The Ossuary of Joseph Caiaphas]
*[https://web.archive.org/web/20040224173911/http://www.abu.nb.ca/courses/NTIntro/images/CaiaphasOss.htm Images of the Ossuary of Caiaphas]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Yppersteprester i Israel]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Lukasevangeliet]]
[[Kategori:Johannesevangeliet]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]