Redigerer Josef Haltrich

{{infoboks forfatter}}
'''Josef Haltrich''' (født [[22. juli]] [[1822]] i [[Reghin]], [[Transilvania]], død [[17. mai]] [[1886]] i [[Șaeș]], Transilvania) var en [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarsk]] lærer, prest og [[Siebenbürgen-sakserne|siebenbürgen-saksisk]] [[Folkloristikk|folklorist]].

== Liv ==
Etter å ha besøkt den evangeliske folkeskolen i sin hjemby i fire år, begynte han å studere på [[Bergskolen i Sighișoara]]. I 1845 avsluttet han sin skolegang med [[matura]]-eksamen og begynte samme året ved [[Universitetet i Leipzig]]. Der studerte han [[teologi]], [[filologi]] og [[historie]] til 1847. 

Etter å ha fullført sine studier høsten 1847, reiste han tilbake til Șaeș. I januar 1848 ble han privatlærer til greve Janós Bethlen den eldres barn i [[Cluj-Napoca|Cluj]]. Samme år ble han syk av [[malaria]] og reiste hjem til sin familie. I slutten av oktober (eller tidlig i november) 1848 mistet foreldrene huset i en brann, og han ble nødt til å bo hos slektninger i [[Bistrița]]. Derfor fikk han ikke vite en stund at han hadde blitt utnevnt til lærer ved Bergskolen i Sighișoara. Denne posisjonen tiltrådte han i desember 1848 og hadde den til februar 1849. Deretter sluttet han seg til garden i Sighișoara og reiste sammen med den til [[Brașov]]. Da denne ble inntatt av general [[Józef Bem]], flyktet han tilbake til Sighișoara, der han gjenopptok sitt arbeid som lærer.

I 1850 ble han utnevnt til professor ved Bergskolen og den 25. juli 1869 ble han [[rektor]]. Dette vervet hadde han fram til 1872. Den 12. august 1872 forlot Haltrich Sighișoara for å overta presteembetet i Șaeș, som han var blitt tilbudt allerede den 6. juni. Der drev han også med værobservasjoner.

I 1851 ble han spurt av ''Verein für siebenbürgische Landeskunde'' om å lage en siebenbürgen-saksisk ordbok. Dette arbeidet førte til at han ble utnevnt som medlem av lærdkommisjonen for [[Germanisches Nationalmuseum]] i [[Nürnberg]] i 1859.

Joseph Haltrich døde den 17. mai 1886 i en alder av 64 år i Șaeș. Hans grav befinner seg i den kommunale kirkegården i Șaeș; i samme grav er hans stesønn, Gustav Balthes, begravd.
[[Fil:Joseph Haltrich Deutsche Volksmarchen 1882 Titelseite.jpg|mini|Josef Haltrich, Deutsche Volksmärchen aus dem Sachsenlande in Siebenbürgen, Wien, Graeser, 1882. Tittelseide.]]
[[Fil:Haltrichweg (Berlin-Kladow).JPG|mini|Haltrichweg i Berlin]]
== Æresbevisninger ==
* I 1972 fikk Bergskolen i Sighișoara navnet «Joseph Haltrich» (sic).<ref>{{kilde www |url=http://www.hog-schaessburg.de/sn08/haltrich.htm |tittel=Georg Daniel Teutsch und Josef Haltrich |verk=hog-schaessburg.de|besøksdato=2016-10-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928121601/http://www.hog-schaessburg.de/sn08/haltrich.htm |arkivdato=2007-09-28 }}</ref>

* Siden 1956 finnes det en ''Haltrichweg'' i [[Kladow|Berlin-Kladow]].

* Han var medlem av Coetus Chlamidatorum Schäßburgensis<ref>''Junges Leben'', 2/2012, S. 13</ref><ref>{{kilde www |forfatter=Walter König |url=https://www.siebenbuerger.de/zeitung/artikel/kultur/8914-der-coetus-an-siebenbuergisch.html |tittel=Der Coetus an siebenbürgisch-sächsischen Schulen |verk=siebenbuerger.de |utgiver= |dato=2009-05-24 |besøksdato=2016-10-19}}</ref>

== Verker ==
* Josef Haltrich, ''Deutsche Volksmärchen aus dem Sachsenlande in Siebenbürgen'', Wien, Graeser, 1882. Tittelside.
* ''Deutsche Volksmärchen aus dem Sachsenlande in Siebenbürgen''. Saur, München 1990, ISBN 3-598-51071-3 (Nachdruck der Ausgabe Berlin 1856)
* ''Die Macht und Herrschaft des Aberglaubens in seinen vielfachen Erscheinungsformen.'' Selbstverlag, Schäßburg 1871
* ''Sächsische Volksmärchen aus Siebenbürgen''. Kriterion-Verlag, Bukarest 1974
* ''Siebenbürgische Tiermärchen''. Hillger, Berlin 1929
* ''Tiermärchen aus dem Sachsenlande in Siebenbürgen''. Schaffstein, Köln 1920
* ''Zur Volkskunde der Siebenbürger Sachsen''. Graeser, Wien 1885
* ''Der Zigeuner, der Wolf, der Fuchs und der Esel in der Wolfsgrube''

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Adolf Schullerus: «Haltrich, Josef». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 49, Duncker & Humblot, Leipzig 1904, s. 734–736.
*«Haltrich Josef». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 2, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1959, s. 163.

{{STANDARDSORTERING:Haltrich, Josef}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra Sighișoara]]
[[Kategori:Folklorister]]
[[Kategori:Tyske pedagoger]]
[[Kategori:Rumenske pedagoger]]
[[Kategori:Lutherske prester]]