Redigerer Josef Berg

{{Infoboks biografi}}
'''Josef Berg''' (født [[2. august]] [[1917]] i [[Wien]], død [[25. oktober]] [[1994]] i [[Oslo]]) var en norsk tolk og språklærer.<ref>[http://www.arkivverket.no/sk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=b43c097e999f9a33c559533e85307a07&arkivskaperid=4304 Arkivverket], besøkt 22.09.15</ref> Han var en av de vel 30 norske jødene som overlevde etter å blitt [[Deportasjonen av de norske jødene|deportert til Auschwitz]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Berg kom som politisk flyktning til Norge i 1938 etter å ha kjempet mot nazistene i [[Østerrike]].<ref>[http://www.arbark.no/Utstilling/Dodsmarsjene/Dodsmarsjene04.htm Josef Berg], Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.</ref> Berg var statsløs og kom til Norge på et falskt polsk pass.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter = Jens Petter Berg|tittel= Juss og humanitære hensyn (kronikk)|publikasjon= Dagbladet|url = |utgivelsesår= 15. mai 1998|side = s. 30}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Han ble arrestert av okkupasjonsmakten i juni 1942 på grunn av motstandsarbeid, var på tvangsarbeid i Nord-Norge (Veiskaret) til 4. november 1942, og satt deretter på [[Grini fangeleir|Grini]] til [[Deportasjonen av de norske jødene|26. november 1942 da han ble deportert]] til [[Auschwitz]]. Berg ble sammen med 25 jøder og 20 andre fanger fraktet med [[MS «Monte Rosa»]] til Århus, og med tog videre til Hamburg og kom til Auschwitz 11. desember 1942. Underveis måtte de gi fra seg all bagasje. I januar 1943 ble han sendt til underleiren [[Golleschau]] (den polske landsbyen [[Goleszów]]) der han var «kontorskriver». Han var på slutten av krigen med i «dødsmarsjen» ved evakueringen av Auschwitz. 

Sammen med andre overlevende i Auschwitz forlot han leiren 19. januar 1945 og kom til Loslau etter to døgns marsj. Deretter ble de sendt med tog til [[Ravensbrück]] og [[Sachsenhausen]].<ref name="Bruland" /> Han var kjent for sin sangstemme og sentimentale vakter som ville høre ham syne wienersanger kan ha bidratt til å holde ham unna gasskammeret.<ref name="Helle, Egil 1994">Helle, Egil: «Josef Berg» (nekrolog). Aftenposten 7. november 1994, s. 11.</ref> 

Berg ble som en av tre norske jøder reddet med [[de hvite bussene]].<ref>Ottosen, Kristian: Redningen - veien ut av fangenskapet våren 1945. Aschehoug, 1998.</ref> 

=== Etterkrigstiden ===
Han vitnet i rettssaken mot [[Wilhelm Wagner]] etter krigen.<ref>VG 3. oktober 1946.</ref> 

I Tyskland vitnet han i krigsforbrytersaken mot fangevokterne.<ref name="Helle, Egil 1994" />

Etter krigen grunnla han foreningen for østerrikere i Norge og ble senere norsk statsborger (i 1940 ifølge [[Kristian Ottosen]]<ref>Ottosen, Kristian: Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45. Aschehoug, 1995.</ref> ved den rettslige forklaringen i 1946 ble han oppgitt som statsrettsløs<ref name="Bruland" />). Han etterlot seg et upublisert manuskript om opplevelsene under krigen (offentliggjort av [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]). Tre ganger unnslapp han gasskammeret såvidt ifølge erindringene.<ref>[http://www.arbark.no/Utstilling/Dodsmarsjene/Dodsmarsjene01.htm Å marsjere inn i friheten eller døden? "Dødsmarsjene" i 1945], Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.</ref>

I 1946 ga han en rettslig forklaring til norske myndigheter om det som hadde skjedd. Han ble intervjuet av [[Marcus Levin]] i mai 1945 da han kom til Sverige.<ref name="Bruland" />

Berg var far til juristen [[Jens Petter Berg (1952)|Jens Petter Berg]].<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/juss-og-humanitaere-hensyn/65457061 Juss og humanitære hensyn]</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bruland">Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner''. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Berg, Josef}}
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Overlevende fra Auschwitz]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Holocaust-overlevende]]
[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Fanger i Ravensbrück]]
[[Kategori:Fanger i Sachsenhausen]]