Redigerer Josef Beran

{{infoboks biografi}} 
''' Josef Beran ''' (født [[29. desember]] [[1888]] i [[Plzeň|Pilsen]] i [[Bøhmen]] i [[Østerrike-Ungarn]], død [[17. mai]] [[1969]] i [[Roma]]) var en av [[den katolske kirke]]s [[kardinal]]er. Han var [[erkebiskop]] av [[Praha]] [[1946]]&ndash;[[1969]].

Under [[andre verdenskrig]] ble han arrestert av [[Gestapo]] den [[6. juni]] [[1940]] og holdt i fangenskap i Pankrac, [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]] (sammen med den fremtidige kardinal [[Stepan Trochta]] og [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] [[1942]]&ndash;[[1945]]. Etter fire år som erkebiskop av [[Praha]] ble han arrestert av [[Tsjekkoslovakia]]s kommunistiske regime og holdt fengslet [[1949]]&ndash;[[1963]] i Mukarov ved Praha, og i Radvanov i [[Böhmen]]. Han ble løslatt i [[1963]], men forhindret fra å utøve sitt bispeembede, og deretter sendt i eksil til [[Roma]] [[1965]]. 
Han ble kreert til kardinal av pave [[Paul VI]] i [[1965]], og var med på siste sesjon av [[Annet Vatikankonsil]].

== Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Josef Beran var den eldste av fire barn av skolelæreren Josef Beran og hans hustru Marie Lindauerová (født 16. mai 1866, niese av maleren [[Gottfried Lindauer]]). Farens inntekt var lav.{{tr}} Beran vurderte å studere medisin, men en religionslærer på skolen mente at han ville bli en god prest og brukte sin innflytelse for å sikre han passende utdannelsesplasser.{{tr}}

=== Prest, professor ===
Etter grunn- og gymnasieutdannelse studerte Beran katolsk teologi og filosofi i Pilsen og deretter ved [[Det pavelige universitet Gregoriana]] i Roma. Der ble han presteviet den 10. juni 1911.

Han virket deretter som kapellan i erkebispedømmet Praha. Fra 1917 underviste han i [[religionspedagogikk]] ved læreinstituttet for Sta. Anna-skolesøstrene i Praha. Fra 1929 underviste han i [[pastoralteologi]] ved det erkebispedømmelige presteseminar i Praha, og i 1932 ble ha dets [[regens]] (rektor). Hsn ble også professor i teologi ved [[Karlsuniversitetet]].

=== Fange i konsentrasjonsleirer ===
Etter drapet av [[Reinhard Heydrich]] ble Beran i juni 1942 arrestert av nazistene som gissel i 1942. Først satt han i [[Pankrácfengselet]] i Praha og deretter i [[konsentrasjonsleir]]ene [[KZ Theresienstadt|Theresienstadt]] og [[KZ Dachau|Dachau]]. Etter krigsslutt vendte han tilbake til vervet som regens ved presteseminaret.

I Dachau traff Josef Beran [[pallottinerne|pallottiner]]pateren [[Richard Henkes]], som omkom mens han pleiet tyfussyke tsjekkere.

=== Erkebiskop av Praha ===
Erkebispestolen i Praha hadde stått tom siden 1941, og den 4. november 1946 utnevnte pavet [[Pius XII]] til erkebiskop der. Han ble bispeviet den 8. desember 1946 av den apostoliske nuntius i Tsjekkoslovakia erkebiskop [[Saverio Ritter]]; medkonsekrerende var [[Mořic Pícha]], biskop av [[Hradec Králové]], og [[Anton Eltschkner]], [[hjelpebiskop]] i Praha.

Etter at det borgerlige demokratis undergang i februar 1948 og kommunistenes maktovertakelse, styrte det nye regime en undertrykkende kurs mot den katolske kirke. Katolske publikasjoner ble forbudte, katolske forlag beslaglagt, katolske skoler stengt. [[Den Hellige Stol|Vatikanet]] ble erklært som fiende, [[nuntius|nuntien]] i Praha ble utvist.

Beran kritiserte regjeringens antikirkelige tiltak. Med dem ønsket regjeringen ved hjelp av den såkalte ''Katolske Aksjon'' og omdanne den katolsk,e kirke til en nasjonal kirke atskilt fra Roma.{{tr}} Erkebiskopen sendte ut et hyrdebrev hvori han nektet å la kirken underkaste seg det kommunistiske regimen. Etter at han dagen før i [[Klosteret Strahov|Strahov]]s abbedikirke hadde kritisert de antikirkelige tilkakene, ble han arrestert den 19. juni 1949 og isolert fra omgivelsene. I oktober 1949 opprettet regimet et statlig kirkeembede som skulle overvåke og styre all kirkelig virksomhet. I 1950 bl alle medlemmer av katolske ordenssamfunn sendt til konsentrasjonsleirer eller omskoleringsleirer,{{tr}} og beskyldt for spionasje og virke for Vatikanet. Beran ble først holdt i husarrest i det erkebiskoppelige palass. Fra 1950 til 1963 ble han stadig flyttet rundt til nye og hemmelige oppholdssteder. Han visste ikke selv hvor han befant seg, og fikk ikke lov til å lese aviser, heller ikke kommunistiske. Heller ikke etter den offisielle løslatelse i 1963 fikk han lov til å vende tilbake til Praha - han ble tett overvåket av de statlige sikkerhetsmyndigheter.

=== Kardinal, eksil ===
Etter at Beran i 1965 ble opptatt i kardinalskollegiet av pave [[Paul VI]] (med ''[[Santa Croce in via Flaminia]]'' som [[tittelkirke]]), klarte det pavelige diplomati å sikre hans utreise til Roma. Da han hadde reist, ble han erklært som utvist av den tsjekkoslovakiske regjering under [[Antonín Novotný]]. Noen tilbakereise var ikke mulig.

I Roma deltok kardinal Beran på frmn siste sesjonsperiode av [[Annet Vatikankonsil]]. Der holdt han en tale om alle bekjennelsers samvittighets- og religionsfrihet. I Roma grunnla han «Det tsjekkiske religiøse sentrum [[Velehrad]]». Av omtanke til de troende i Praha tilbød han paven flere ganger å tre tilbake, men paven avslo. I 1965 utnevtne paven den i 1949 hemmelig bispeviede [[František Tomášek]] til [[apostolisk administrator]] av Praha.

Heller ikke under [[Praharvåren]] fikk Beran mulighet til å reise hjem. Etter [[Jan Palach]]s selvbrenning i januar 1969 kringkastet [[Radio Vaticana]] en tale av kardinal Berans rettet til hjemlandet.

=== Død, begravelse ===
Den 17. mai 1969 døde kardinal Beran i Roma. Tsjekkoslovakia netket å la hans levninger bringes til hjemlandet. Pave Paul VI gav ham en ære som ellers bare tilkom paver: Beran ble bisatt i krypten under [[Peterskirken]]. Beran hadde selv i sitt testament ønsket en begravelse i hjembyen Pilsen eller i Praha. I april 2018 ble hns levninger overført fra Roma til Praha, og bisatt den 23. april 2018 i [[St. Vitus-katedralen (Praha)|Veitsdomen]].<ref>Hans-Jörg Schmidt: ''Heimkehr für Kardinal Beran''. [[Katholische Nachrichtenagentur]], Informationsdienst, 20. desember 2017.</ref>
== Episkopalgenealogi ==
ans [[episkopalgenealogi]] er:

* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Marcantonio Colonna den yngre|Marcantonio Colonna]] (1724-1793) *1762
* Kardinal [[Hyacinthe-Sigismond Gerdil]] (1718-1802) *1777
* Kardinal [[ Giulio Maria della Somaglia]] (1744-1830) *1788
* Kardinal [[Carlo Odescalchi]] (1785-1841) *1823
* Kardinal [[Costantino Patrizi Naro]] (1798-1876) *1828
* Kardinal [[Lucido Maria Parocchi]] (1833-1903) *1871
* [[Pave Pius X]] (1835-1914) *1884
* [[Pave Benedikt XV]] (1854-1922) *1907
* [[Pave Pius XII]] (1835-1958) *1917
* Erkebiskop [[Saverio Ritter]] (1884-1951) *1935
* Kardinal ''Josef Beran'' (1888-1969) *1946<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bberan.html beran], lest 24. desember 2021</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Wolfgang Knauft: ''Vor 50 Jahren wurde der Prager Erzbischof Josef Beran verhaftet.'' I: ''Katholische Kirchenzeitung für das Erzbistum Berlin'', Nr. 23, 1999.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Beran, Josef}}
[[Kategori:Tsjekkiske kardinaler]]
[[Kategori:Tsjekkiske katolske biskoper]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Personer fra Plzeň]]
[[Kategori:Fanger i Theresienstadt]]
[[Kategori:Fanger i Dachau]]
[[Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil]]
[[Kategori:Guds tjener]]