Redigerer Josef (stamfar)

[[Fil:Tissot Joseph and His Brethren Welcomed by Pharaoh.jpg|thumb|Josef og hans brødre ønskes velkommen av [[farao]], [[akvarell]] av [[James Tissot]] (ca. 1900).]]
'''Josef''' eller ''Yosef'' ([[hebraisk]] יוֹסֵף, Jōsēph, «Herren skal forøke»<ref>verslinje, noter og kommentar til Mosebøkene: «Genesis 30:24» i ''The Anchor Bible'', Volume 1, Genesis, 1964, Doubleday & Company, Inc., Garden City, New York</ref>) er en [[stamfar]] og betydelig skikkelse i ''[[Det gamle testamente]]'' (''[[den hebraiske Bibelen]]''). Han var den ellevte av [[Jakob (stamfar)|Jakobs]] tolv sønner, den eldste av de to sønnene [[Rakel (bibelsk person)|Rakel]] var mor til.<ref>JewishEncyclopedia.com: [http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=441&letter=J&search=Joseph#1553 «Joseph»]</ref>

Fortellingene om Josef og andre [[patriark]]er tidfestes til kongetiden og senere, og er basert på svært gamle overleveringer. Men historien om Josef skiller seg fra resten så sterkt at det heller er snakk om en beretning som har stått for seg selv. Den har sterk egyptisk lokalkoloritt, og er velinformert om egyptisk administrasjon og sedvane.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 75), Gads forlag, København 1969</ref> Det fortelles som noe helt naturlig at Josef antok det egyptiske navnet '''Safenat-Paneah''', at han fikk navnet av selveste [[farao]], og fikk gifte seg med en fornem egypterinne, Asenat som var datter av Potifera, presten i On. Med henne fikk han to sønner, [[Manasse (stamfar)|Manasse]] og [[Efraim]] som ble stamfedre til to av stammene i Israel.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.41 1. Mos. 41.45-52, ''nettbibelen.no'']</ref> 

Etter at halvbrødrene ble misunnelige på ham, hadde de solgt ham som [[slave]]. I [[Egypt]] ble han ansatt hos en mann ved navn «Potifar», (kanskje en sammenblanding med Potifera som senere ble hans svigerfar) - men ble angivelig antastet av Potifars hustru, fikk selv skyld for dette og ble dermed kastet i [[fengsel]]. Historien har mye felles med et egyptisk [[sagn]], ''De to brødre'', der den eldre broren heter Anubis, den yngre Bata, og Anubis' kone legger an på Bata i sin manns fravær. Dette sår splid mellom brødrene, men Bata blir med tiden farao. [[Papyrus]]rullene (''Papyrus d’Orbiney'') med det egyptiske sagnet oppbevares i dag på [[British museum]], der notater fra 1895 foreslår at [[Moses]] kan ha lært sagnet å kjenne i [[Heliopolis]] og flettet deler av det inn, da han angivelig skrev historien om Josef. Forskeren Georg Ebers derimot tenkte seg i sitt verk ''Aegypten und die Bücher Moses’'' fra [[1868]] at forfatteren av ''De to brødre'' kunne ha hentet sin historie fra ''Bibelen''. Så mange trekk deles av de to beretningene at de trolig har lånt fra en felles muntlig tradisjon.<ref>[https://olli.gmu.edu/docstore/600docs/1506-603-Tale%20of%20Two%20Brothers.pdf ''Papyrus d’Orbiney'' (s. 1)]</ref> 

Ved å tyde faraos [[drøm]]mer ble Josef opphøyd fra sin fengselscelle til kongens mest betrodde mann. Siden møtte han sine brødre igjen, men gav seg ikke til kjenne før han hadde satt dem på prøve. Jakob brakte deretter hele sin familie ned til Egypt hvor de bosatte seg i landområdet Gosen (øst for [[Nildeltaet]], dit rytterfolket [[hyksos]] skal ha bosatt seg rundt 1750 f.Kr.). Jakob sa til brødreflokken at «''gjetere er noe avskyelig for egypterne''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.46 1. Mos. 46,24, ''nettbibelen.no'']</ref> - dvs. sauegjetere, for farao gjorde umiddelbart Josefs slektninger til oppsynsmenn for [[kveg]]et sitt.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.47 1, Mos. 47,6, ''nettbibelen.no'']</ref> For bønder og urbane egyptere var gjetere med [[småfe]] identisk med [[nomade|nomadiske]] ørkenboere, fryktet av egypterne som jevnlig ble utsatt for plyndringstokter av [[beduin]]er som brøt inn over grensen.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 77)</ref>

Beretningen om Josef skildrer ham videre som egypter. Han uttalte seg helt fra et egyptisk synspunkt da han dekket egne bord til brødrene sine, «''for egypterne kan ikke holde måltid sammen med hebreere, det er en styggedom for egypterne''».<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.43 1. Mos 43,31, ''nettbibelen.no'']</ref> Josef viste kjennskap til egyptisk [[magi]], [[spådom]]skunst ved å lese i et sølvbeger, og hevdet også selv å kunne spå.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.44 1. Mos, kap. 44, ''nettbibelen.no'']</ref> Da hans far patriarken Jakob døde, ble han [[balsamering|balsamert]] og sørget over, helt etter egyptisk skikk. Med faraos tillatelse gravla likevel Josef sin far i Kanaan.<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.50 1. Mos, kap. 50, ''nettbibelen.no'']</ref>

Josefs sønner Mandasse og Efraim ble regnet som opphav til stammene av samme navn, som [[Jahve]] kalte «''hele den slekten jeg førte opp fra Egypt''».<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/AMO/AMO.3 Amos 3,1, ''nettbibelen.no'']</ref> Noen «Josefs stamme» eksisterte ikke. [[Levi]] stamme var prester og tempeltjenere, «[[levitter]]», og derfor regnes de ikke med blant de tolv. 

Historien om Josef fremstår som en fortelling fra 400-tallet f.Kr. som er satt inn for å knytte sammen handlingen i ''[[Første Mosebok]]'' med syrisk-palestinske overleveringer og de andre [[Mosebøkene]] om [[utferden fra Egypt]] og ørkenvandringen.<ref>Soggin, J. A. (1999): ''An Introduction to the History of Israel and Judah'' (overs. John Bowden, SCM Press), s. 102-03</ref> Trolig  har stammer som samlet seg om navnet Josef, på sine vandringer kommet i kontakt med stammer som gikk under navnet Jakob. På et tidspunkt har stammene oppholdt seg i Egypt, men senere vandret nordover igjen og slått seg ned i Palestina. Fortellingen uttrykker dette ved at ikke bare Josefs brødre, men også den gamle faren hans, Jakob, flyttet til Egypt: for opprinnelig hadde neppe overleveringene om Jakob noen forbindelse med Egypt.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 77)</ref>

Det sier noe om hvor mye historien om Josef appellerer til tilhørerne at ett av ''[[Koranen]]s'' lengste kapitler, [[sura]] 12 med 11 vers, er viet til den slik [[Muhammed]] fikk høre den i jødisk overlevering.<ref>Eduard Nielsen: «Josef og hans brødre», ''Bibelen i kulturhistorisk lys'', bind 1 (s. 135), Politikens forlag, København 1968</ref>    

== Navnet Josef ==
''Bibelen'' forteller om Josefs fødsel i ''Første Mosebok'' 30:22-24:
:«Da kom Gud Rakel i hu. Han hørte hennes bønner og åpnet hennes morsliv, så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «''Gud har tatt bort min vanære.''» Hun kalte ham Josef; for hun sa: «''Måtte Herren gi meg enda en sønn!''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/GEN/GEN.30 1. Mos. 30,22–24, ''nettbibelen.no'']</ref>

Teksten gir to forklaringer på Josefs navn som «Ta bort [og] legg til»: det første, fra «[[Dokumenthypotesen|Elohisten]]», er basert på [[rot (ord)|rotordet]] /'sp/, i betydning «ta fra, unna» mens det andre, fra «Jahvisten», siterer et tilsvarende rotord /ysp/, i betydningen «tilføye».<ref>Friedman, Richard Elliott (2003): ''The Bible With Sources Revealed'', HarperSanFrancisco, s. 80</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibelske personer]]
[[Kategori:slaver]]
[[Kategori:Første Mosebok]]