Redigerer José Enrique Varela

{{infoboks biografi}}
'''José Enrique Varela Iglesias''' (født [[17. april]] [[1891]] i [[San Fernando (Spania)|San Fernando]], [[Cádiz (provins)|Cádiz]], [[Spania]], død [[24. mars]] [[1951]] i [[Tanger]], [[Spansk Marokko]]) var en spansk militær kommandant som var sentral i [[den spanske borgerkrig]]en.

== Tidlig karrière ==
Varela startet sin militære karriere som utskrevet mannskap i [[Rif-krigen]] i tre år fra [[1909]]. Han ble her forfremmet til [[sersjant]] og begynte på infanteriskolen i Spania hvor han gikk ut som [[løytnant]].

Da han kom tilbake til Marokko, utmerket han seg i kampsituasjoner, og kong [[Alfonso XIII av Spania|Alfonso XIII]] tildelte ham ved to forskjellige tilfeller utmerkelsen San Fernando-korset, Spanias høyeste militære utmerkelse. Han ble forfremmet til [[Kaptein (grad)|kaptein]] på grunn av sin adferd i felt i flere militære aksjoner, herunder [[Amfibisk krigføring|amfibielandingen]] ved [[Al Hoceima|Alhucemas]] i 1925, som endret utfallet av Rif-krigen. Rett etter ble han forfremmet til [[oberstløytnant]] og deretter til [[oberst]] ved krigens slutt.{{tr}}

På 1930-tallet var han en del av en militære kontingenten som ble sendt i utenlandstjeneste, først til Tyskland, Sveits, Belgia og Frankrike, med sikte på å utvikle deres militære kompetanse. Da [[den andre spanske republikk|republikken]] ble opprettet, tok han del i [[José Sanjurjo]]s kuppforsøk i [[1932]] og for dette ble han satt i fengsel. Da han ble løslatt, sluttet han seg til [[karlisme|karlistene]] og organiserte deres [[milits]] eller [[paramilitær]]e enheter, kalt [[Requetés]], og han utviklet dem til en stor og slagkraftig militær organisasjon som spilte en stor rolle i [[den spanske borgerkrig]]. Forkledd som prest, reiste han rundt i [[Pyreneene|pyreneiske]] landsbyer og organiserte folk og forberedte dem på den kommende krigen.<ref>Hugh Thomas, ''The Spanish Civil War'', (2001), side 122</ref> Han deltok aktiv i planleggingen av kuppet som var utbruddet av borgerkrigen. I april 1936 ble dette avslørt og han ble fengslet.<ref>Hugh Thomas, (2001), side 165.</ref>

== Den spanske borgerkrigen ==
Han satt fengslet i Cádiz da opprøret brøt ut, men ble satt fri 18. juli og hjalp til med å sikre Cádiz for opprørerne.<ref>Hugh Thomas, (2001), side 212</ref> Han deltok i en rekke av slagene i borgerkrigen, herunder, Sevilla, Cordova, [[Slaget om Málaga|Málaga]], [[Extremadura]], Tagus-dalen, Alcázar, [[Beleiringen av Madrid|Madrid]], [[Slaget ved Jarama|Jarama]], [[Slaget ved Brunete|Brunete]], [[Slaget om Teruel|Teruel]] og [[Slaget ved Ebro|Ebro]]. Ved borgerkrigens avslutning var han [[generalmajor]] og ble krigsminister i den første [[Francisco Franco|Franco]]-regjeringen etter borgerkrigen. Etter [[Slaget om Frankrike|Frankrikes nederlag i 1940]] ble han en sterk motstander av Hitlers press mot Franco om sterkere deltakelse i [[andre verdenskrig]], men støttet den spanske deltakelsen gjennom [[Den blå divisjon]] på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]].

I 1942 var det en rekke spenninger mellom karlistene og falangen, og da Falangen angrep og drepte en rekke karlister under en religiøs samling i Begoña-basilikaen i [[Bilbao]], gikk han av som statsråd.

== De siste årene ==
I 1946 utnevnte Franco ham til høykommisjonær i [[Tétouan]], Marokko, en stilling han hadde fram til sin død.{{tr}} Ved hans død, tildelte Franco ham posthumt adelstittelen [[marki]] og utnevnte ham til Marki av San Fernando de Valera.<ref>Hugh Thomas, (2001), side 921.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Varela, Jose Enrique}}
[[Kategori:Personer fra provinsen Cádiz]]
[[Kategori:Spaniere fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (nasjonalister)]]
[[Kategori:Spanske offiserer]]
[[Kategori:Fødsler i 1891]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]