Redigerer Jordens magnetfelt

[[Fil:Earths Magnetic Field Confusion.svg|thumb|200px|Skjematisk tegning over feltlinjene tilhørende jordens magnetfelt.]]
'''Jordens magnetfelt''' kan tilnærmes ved en [[magnetisk dipol]] med den ene polen nære den geografiske [[nordpolen]] og den andre polen nær den geografiske [[sydpolen]]. En tenkt linje mellom de to [[magnetisme|magnetiske]] polene ville helle med cirka 11,3° mot [[jorden]]s rotasjonsakse.

== Geografisk og magnetisk nordpol ==
Jordens rotasjonsakse går igjennom den geografiske nord – og sydpolen. Den geografiske nordpolen er der hvor linjene av lengdegradene konvergerer i nord, som tilsvarer i midten av Polhavet. Dette punktet er et fast punkt som ikke beveger seg.  

Punktet for den [[Jordens magnetiske nordpol|magnetiske nordpolen]], er der hvor kraftlinjene fra jordens magnetfelt konvergerer. Dette er punktet hvor nordpilen på kompasset peker mot. Magnetisk nordpol er forskjellig fra geografisk nordpol. Den magnetiske nordpolen flytter seg stadig, og flyttes flere kilometer hvert år. Forflyttelsen skjer også stadig raskere. Punktet beveger seg på grunn av forandringer i jordens magnetfelt. I dag ligger den magnetiske nordpolen på Ellesmere Island i Nord – Canada, som er rundt 500 kilometer fra den geografiske nordpolen. Vinkelen mellom magnetisk og geografisk nord kalles for [[misvisning]].   

Den magnetiske nordpolen er egentlig en [[Jordens magnetiske sydpol|magnetisk sydpol]]. Alle magneter har to poler, der den ene enden er en nordpol, mens den andre er en sydpol. Motsatte poler tiltrekker hverandre på en magnet. Nordenden av en magnet, som nordpilen på et kompass, vil peke mot en magnetisk sydpol. Derfor er den magnetiske nordpolen egentlig en magnetisk sydpol. I daglig tale mener man imidlertid magnetpolen ved nordpolen når man snakker om den magnetiske nordpolen og magnetpolen ved sydpolen når man snakker om den magnetiske sydpolen. <ref>{{Kilde www|url=https://gisgeography.com/magnetic-north-vs-geographic-true-pole/|tittel=Magnetic North vs Geographic (True) North Pole|besøksdato=2024-05-09}}</ref>

== Dannelsen av jordens magnetfelt ==
Jordas magnetfelt blir trolig dannet rundt den ytre [[Jordens kjerne|kjernen]], som består av smeltet [[jern]]. På grunn av små avvik i [[Temperatur|temperaturen]] i smeltemassen oppstår det såkalte [[Konveksjon|konveksjonsstrømmer]], som sammen med [[Rotasjon|jordas rotasjon]] holder det smeltede jernet i konstant bevegelse. Bevegelsen skaper en elektrisk strøm som induserer et [[magnetfelt]] som igjen setter mer av jernet i bevegelse – en prosess kjent som geo-dynamoen. Ca. 10% av jordens magnetfelt finnes i [[jordskorpen]], den øverste delen av [[mantelen]], samt [[ionosfæren]] og magnetosfæren. Feltet består hovedsakelig av [[Metamorf bergart|metamorfe]] og [[Magmatisk bergart|magmatiske]] bergarter som ikke har oversteget sin [[Curie-temperatur|Curie-temperatur.]]På grunn av økende temperatur med dybden, vil magnetiske bergarter kun bli funnet i de øvre ca. 20 km av jordskorpen. [[Mineral|Mineralene]] og [[Bergart|bergartene]] som genererer magnetiske [[Anomali|anomalier]] i jordskorpen kommer primært fra [[magma]] som stiger opp fra jordens mantel gjennom spredningssoner på [[Havbunn|havbunnen]]. Denne magmaen inneholder mineraler som kan magnetiseres av jordens magnetfelt mens de avkjøles og stivner. Typiske mineraler inkluderer jernholdige forbindelser som [[magnetitt]] og andre magnetiske mineraler. Når magmaen stivner og danner ny havbunn, bevarer disse mineralene magnetiseringen de opplevde fra jordens magnetfelt på det tidspunktet de stivnet. Dette resulterer i magnetiske anomalier langs spredningssoner ([[Platetektonikk|se platetektonikk]]) på havbunnen. Disse anomalier har blitt viktig informasjon for forståelsen av platetektonikk og havbunnsutbredelse. <ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/jordmagnetisme|tittel=Jordmagnetisme|besøksdato=2024-05-13|forfattere=Magnar Gullikstad Johnsen}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://core2.gsfc.nasa.gov/research/purucker/chapter6_draft_v2.8_wfigs.pdf|tittel=Crustal Magnetism|besøksdato=2024-05-13}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://geomag.bgs.ac.uk/education/earthmag.html|tittel=The Earth's Magnetic Field: An Overview|besøksdato=2024-05-10}}</ref>

Det magnetiske feltet strekker seg titusentalls av kilometer ut i [[verdensrommet]] og danner der [[magnetosfæren]]

== Reversering av jordens magnetfelt ==
Geomagnetisk reversering, også kjent som magnetfeltreversering, er et fenomen der jordens magnetfelt gjennomgår en polaritetsendring. Dette resulterer i at [[Jordens magnetiske nordpol|den magnetiske nordpolen]] og [[Jordens magnetiske sydpol|den magnetiske sydpolen]] bytter plass. Slike reverseringer har som regel oppstått med 200 000–300 000 år mellom gjennom jordens historie, med den siste kjente reverseringen som skjedde for omtrent 786 000 år siden. Selv om det nå er gått så lang tid og at magnetfeltet de siste 160 år har blitt svakere, noe som kan tyde på en snarlig polvending, mener forskerne at det går minst 500 år før det skjer.  <ref>{{Kilde bok|tittel=Geomagnetic reversals|etternavn=Glatzmaier|fornavn=G. A|utgiver=Reviews of geophysics|år=2014}}</ref>

Den geomagnetiske reverseringen er dokumentert av bergarter som inneholder magnetiske mineraler ved spredningssoner. Disse bergartene beholder polenes retning relativt til jordens magnetfeltretning på tidspunktet for deres dannelse. Dette fenomenet er kjent som [[paleomagnetisme]].  

Geomagnetiske reverseringer kan ta tusenvis av år å fullføre. Gjennom denne perioden kan det magnetiske feltet svekkes, fluktuere og utvikle flere poler før det stabiliseres med motsatt polaritet.

Forskernes data viser at jordas magnetfelt svekkes i tiden opp mot et polskifte, men en datasimulering viser at magnetfeltet aldri forsvinner helt. Svekkelse i magnetfeltet gjør jorda mer utsatt for stråling fra rommet<ref>{{Kilde www|url=https://illvit.no/universet/solsystemet/jorden/kan-det-virkelig-stemme-at-polene-holder-pa-a-bytte-plass|tittel=Spør oss: Kan det virkelig stemme at polene holder på å bytte plass?|besøksdato=2022-02-10|dato=2018-04-23|språk=nb|verk=illvit.no}}</ref>. Magnetfeltet beskytter atmosfæren fra erosjon skapt av ladde partikler og stråling fra solen. Denne funksjonen er av avgjørende betydning for å opprettholde livet på jorden. Jordens magnetfelt er dessverre ikke et perfekt forsvarsmiddel, der variasjoner i [[solvind]] kan skape [[Geomagnetisk storm|geomagnetiske stormer]], som kan penetrere atmosfæren.<ref>{{Kilde www|url=https://science.nasa.gov/science-research/earth-science/earths-magnetosphere-protecting-our-planet-from-harmful-space-energy/|tittel=Earth’s Magnetosphere: Protecting Our Planet from Harmful Space Energy|besøksdato=2024-05-13}}</ref>

== Se også ==
* [[Den magnetiske nordpol]]
* [[Den magnetiske sydpol]]
* [[Jordens kjerne]]
* [[Aurora polaris]]

== Referanser ==
<references />

{{Geofysikk}}
{{Portal|Astronomi}}
{{stubb}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Geofysikk]]
[[Kategori:Geomagnetisme]]
[[Kategori:Jordens magnetosfære| ]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]

[[eo:Geomagnetiko]]
[[ro:Geomagnetism]]
[[tr:Jeomanyetizma]]