Redigerer Jonere

{{Andrebetydninger|Joner}}
'''Jonere''' er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller ''fyla'', som var forbundet med hverandre gjennom bruken av [[Jonisk gresk|den joniske dialekten]] som tilhørte [[Gammelgresk|det greske språk]].  

De tre andre var [[Akhaiere|akhaierne]], [[dorer]]ne og [[Aiolere|aeoler]]ne. Jonerene bodde dels på halvøya [[Attika (landskap)|Attika]], i bystaten Athen, og dels bodde de på flere av øyene i det greske arkipel og langs Lilleasias vestkyst. De var kjent under fellesbetegnelsen [[Hellas|grekere]].

== Historie ==
Ifølge halvt historiske, greske legender, ble Jonia kolonisert i det [[6. århundre f. Kr.]] av flyktninger fra det greske fastlandet som ble drevet ut av dorisk invasjon i heltetiden og etterlot Attika som den eneste europeiske utposten for det joniske folkeslag. Atenerne på halvøya Attica var de eneste jonerne på det greske fastlandet. 

Den midtre delen av den gresk-talende vestkysten i [[Lilleasia]] ble kalt «jonisk» og innbyggerne overstrålte de øvrige lilleasiatiske grekere, de sydligere dorerne og de nordlige aeolerne, i den grad at de øvrige folk i Lilleasia brukte betegnelsen «joner» (assyrisk «yamanni») om alle grekere. Dette er fremdeles i en viss grad tilfelle. Hellas og greker er på [[Armenia|armensk]] «Hunastan» og «huyn», på arabisk Yūnān og «yūnāniyy» og på hebraisk «Yāwān» og «yəwānī» (og i den bibelen kalt «javan»).

== Vitenskap ==
Byene [[Milet]]os og [[Efesos]] ble i løpet av 500-tallet f.Kr. sentrum for en revolusjon i holdningen til den tradisjonelle måten å betrakte naturen på. I stedet for å forklare naturfenomen ved å ty til tradisjonelle myter, ble det kulturelle klimaet slik at man begynte å lage hypoteser om naturen som var baserte på ideer fra både personlig erfaring og dypere refleksjon. Disse mennene – [[Tales fra Milet]] og hans etterfølgere – ble kalt ''fysiologi'', «de som diskuterte naturen». 

De var skeptiske til religiøse forklaringer på naturfenomener. Isteden søkte de rent mekaniske og fysiske forklaringer. De er blitt tillagt en helt sentral betydning for utviklingen av den 'vitenskapelige innstillingen' i studiet av naturen.  

== Etymologi ==
[[Etymologi]]en til ordet joner er høyst usikker. Dets [[Mykene|mykenske]], greske rekonstruksjon er ''Iawoner'', et navn som synes å ha vært i alminnelig bruk, dvs. at Atenerne, Kianere, Kalkidere osv. var mer lokale navn som ble tatt i bruk av de opprinnelig ''Iwaoner''. De fleste avledninger har som utgangspunkt at de utviklet seg til gresk fra tidligere navn, enten [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] eller pelasgisk (før-gresk).

== Mytologi ==
Etter mytene nedstammet jonerne fra helten Jon, Xuthos sønn, sønn av Hellen (den mytiske stamfar til alle  grekere, og hadde sønnene [[Aiolos|Aeolus]] og [[Dorus]]). Grekerne på de Egeiske øyene var imidlertid nesten utelukkende jonere – med unntak av aeolerne på øya [[Lesbos]] (Mitilini) og dorerne på Rodos og øyene imellom [[Det doriske hexapolis]]. De nordlige kystene i Egeerhavet, i Trakia, var også hjemsted for greske kolonister av jonisk avstamming. Den franske byen Marseille ble grunnlagt av jonere fra Fokea i Jonia.

==Litteratur==
* Munro, J. A. R.: «Pelasgians and Ionians», ''The Journal of Hellenic Studies'', 1934 – JSTOR
* Cook, R. M.: «Ionia and Greece in the Eighth and Seventh Centuries B. C.», ''The Journal of Hellenic Studies'', 1946 – JSTOR

==Se også==
* [[Pythagoras]]
* [[Athen]]
* [[Jonia]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]