Redigerer Jonas Lied

{{Infoboks biografi}}
'''Jonas Marius Lied''' (født [[17. juli]] [[1881]] på [[Sølsnes]] i [[Romsdal]], død [[25. april]] [[1969]] på Sølsnes i Molde) var en norsk forretningsmann. Han var [[Det russiske keiserdømmet|russisk]]/[[Sovjetunionen|sovjetisk]] statsborger fra 1914 til 1931. Etter en karriere som agent for ulike utenlandske selskaper grunnla han [[Det sibirske kompani]], som etablerte en nordlig handelsvei mellom Vest-Europa og [[Sibir]] via [[Karahavet]] og elvene [[Jenisej]] og [[Ob]]. Han var kunstsamler. Lied var blant annet involvert i det diplomatiske spillet rundt herredømmet over [[Svalbard]] forut for [[den russiske revolusjon]].

I 1913 reiste Lied gjennom deler av Sibir sammen med [[Fridtjof Nansen]], og Lied kom dessuten polfareren [[Otto Sverdrup]] til unnsetning under sistnevntes ekspedisjon 1914–1915. Han befant seg i Russland under revolusjonen og fortsatte som forretningsmann etter bolsjevikenes maktovertakelse og etter at Det sibirske kompani var tapt, før han i 1931 fikk tilbake norsk statsborgerskap og rømte landet.

Mye av informasjonen om Lieds liv i Russland og om hans kontakter med russiske og andre forbindelser skriver seg fra hans egne beretninger. Jonas Lied førte detaljerte dagbøker fra 1907 til 1966. I tråd med russisk tradisjon signerte han med «I.G. Lid» (Jonas Hansson Lied), etter faren Hans (''Gans, Gansen'' på {{lang-ru|Ганс}}, som ikke har «h»). Han etterlot seg en kunstsamling og testamenterte øvrig formue til offentlige formål.

== Bakgrunn ==
Foreldrene var Hans Rasmus Astrup Lied (1851–1928) og Johanne Johnsdatter Stubø (1856–1924). Faren var bonde og handelsmann på gården [[Sølsnes]], men flyttet til [[Kristiania]] og ble forretningsmann da Jonas var fire år. Lied fikk handelsutdannelse og reiste 19 år gammel til Storbritannia, hvor han fikk arbeid hos skipshandler Loveridge i [[Cardiff]]. Etter et par år reiste han som representant for Loveridge.<ref name="bygdebok" /><ref name="Lied" /> Lied var en god idrettsmann og hevdet seg på ski, skøyter og særlig kapproing. Sammen med operasangeren [[Erik Ole Bye]] (1883–1953) vant han i 1906 Lyle Cup for [[dobbeltsculler]]. Han behersket både fransk og russisk, i tillegg til engelsk og tysk.<ref name="Kjersem" /> 

I 1903 fikk han arbeid hos et maskinfirma i [[Aachen]]. Etter noen år sluttet han i det tyske firmaet og slo seg ned i [[Paris]], der han blant ble venn med den svenske kunstneren [[William Zadig]] (1884–1952) og pianisten Uno Sundelin. I Paris arbeidet han fra 1909 en tid for det amerikanske selskapet [[Burroughs Corporation|Burroughs Adding Machine Company]], som forsøkte å komme inn på det europeiske markedet. Lied var svært imponert over Burroughs elektriske regnemaskiner. Høsten 1909 møtte han ifølge egen beretning [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) i Paris, der dikteren døde noen måneder senere. Bjørnson vokste opp på [[Nesset prestegård]] ved samme fjordarm som Sølsnes.<ref name="Lied" />

Jonas Lied døde på Sølsnes 25. april 1969 og ble gravlagt ved [[Veøy gamle kirke]]. Kirkegården var nedlagt og begravelsen skjedde etter spesiell tillatelse fra biskopen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jonas Lied|url=https://nbl.snl.no/Jonas_Lied|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2024-01-20|språk=no|fornavn=Marit|etternavn=Werenskiold}}</ref><ref name=":2" /><ref name="Bruaset" />
[[Fil:No-nb bldsa 3f190.jpg|mini|Lied ved en sel han nettopp har skutt på isen utenfor Jamalkysten, 1913]]

== Virke ==
=== Det sibirske kompani ===
I januar 1910 møtte Lied tilfeldigvis den engelske forretningsmannen Alfred Derry på toget til Paris. Derry fikk ham interessert i Sibir og ga ham ideen om å opprette en sjørute til Sibir fra Atlanterhavet. [[Joseph Wiggins]]' (1832–1905) bok om [[nordøstpassasjen]] og Sibir var også en inspirasjon. Lied sa opp hos Burroughs og reiste sommeren 1910 til [[St. Petersburg]] og videre østover til [[Krasnojarsk]]. I Sibir møtte han blant annet [[Aleksej Lopukhin]], den forviste tidligere sjefen for [[Okhrana]]. På disse rekognoseringsreisene gjennom Sibir lærte Lied seg russisk.<ref name="sibirske" /> 

I januar 1912 etablerte Lied Det sibirske kompani (The Siberian Steamship, Manufacturing & Trading Company) i Kristiania blant annet med støtte fra Derry og med hovedkontor i [[Krasnojarsk]], etter hvert med kontorer i St. Petersburg ([[Nevskij prospekt]] 26), London, New York, Moskva, Novosibirsk og Arkhangelsk.<ref name="Bykonia" /> Blant de norske aksjonærene var tømmerhandleren [[Elias C. Kiær]], hvalfangeren [[Lars Christensen]] og papirprodusenten Chr. B. Lorentzen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side = }} </ref> Aksjekapitalen var 142&nbsp;000 kroner; i 1913 ble den utvidet til 500&nbsp;000 kroner. Planen var å drive handel mellom Vest-Europa og Sibir via de store elvene som munner ut i Karahavet. Ved Jenisejs munning skulle elveflåten utveksle varer med havgående skip fra Vest-Europa. Fra Krasnojarsk til havet er Jenisej 2&nbsp;500 km lang, og langs elven var det på den tiden verken veier eller jernbane. Elvefarten skulle foregå i den mest isfrie tiden, som var juli–september. Et mislykket første forsøk ble gjort sommeren 1912 (da isforholdene var særlig vanskelige) med det norske skipet «Tulla». I 1912 fikk Lied møte [[storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj]], tsarens fetter, i [[Mojka-slottet]].<ref name="Lied" /><ref name="Nielsen">{{ Kilde bok | forfatter = Nielsen, Jens Petter | utgivelsesår = 1996 | tittel = Historical and current uses of the Northern Sea Route | isbn = 8276131689 | utgivelsessted = Lysaker | forlag = The Fridtjof Nansen Institute | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112304045 | side = }} </ref> 

Det sibirske kompanis egenkapital ble stadig utvidet, til 4 millioner kroner i 1916, og i 1917 var egenkapitalen oppe i 8 millioner kroner.<ref name="Bykonia" /> [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] kjøpte aksjer for 45.000 kroner.<ref name="Aasheim">{{ Kilde bok | forfatter = Aasheim, Stein P. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Gjennom Sibir: i nordmenns fotspor | isbn = 8252711049 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303048 | side = }} </ref>

==== Reisen med Nansen ====
[[File:P509 Map of the Kara Sea and adjoining territories, showing the track of The Correct and the ice conditions.jpg|thumb|SS «Correct»s rute gjennom Karahavet til Sibir i 1913, fra Nansens bok ''Gjennem Sibirien''.]]
[[Fil:No-nb bldsa 3f041.jpg|mini|«Correct» med en russisk lekter og slepebåten «Turukhansk», ved munningen av Jenisej, 1913. {{byline|Fridtjof Nansen}}]]
[[File:Nansen F. - Through Siberia. The Land of the Future - 1914.pdf|thumb|Fridtjof Nansens bok fra reisen, utgitt i 1914.]]
I 1913 fikk Lied med seg [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) som gjest etter offisiell invitasjon fra Russland. Nansen var ikke spurt da Lied ordnet invitasjon fra russiske myndigheter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Greve, Tim | utgivelsesår = 1974 | tittel = Fridtjof Nansen | isbn = 8205067481 | isbn = 8205067503 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052903002 | side = }} </ref> De reiste med lasteskipet SS «Correct» på 1650 tonn, som ble kledd med 16 cm eikeplanker for å motstå havisen. I 1913 hadde Russland akkurat satt opp stasjoner for trådløs kommunikasjon langs kysten og Lied fikk tillatelse til å bruke disse. Lied og Nansen gikk om bord i «Correct» i Tromsø. «Correct» var lastet med 6000 tønner sement til jernbaneanlegget i Sibir og skulle returnere med sibirske varer.<ref name=":0" /><ref name="Aasheim" /><ref name=":1" /><ref name="Nielsen" /> 

De brukte tre uker fra Tromsø til [[Dikson (Krasnojarsk)|Dickson]] ([[Adolf Erik Nordenskiöld]] hadde gitt stedet ved munningen av Jenisej navn). Med på reisen var også Josef Gregorievitsj Loris-Melikov, sekretær ved den russiske legasjon i Kristiania; og leder for reisen, Stephan Vasilievitsj Vostrotin, gullgruveeier og medlem av guvernementsrådet (Duma) fra [[Jenisejsk]]. Nansen var en legende i Russland og fungerte som døråpner for Lied.<ref name=":0" /><ref name="Aasheim" /><ref name=":1" /><ref name="Nielsen" /> 

Nansen forteller om reisen i boken ''Gjennem Sibirien''. I ettertid begrunnet Nansen reisen til Sibir på forskjellige måter avhengig av hvem han snakket med. I Royal Geographic Society i London la han vekt på studier av isforholdene, i Russland la han vekt på betydningen av den nordlige ruten for den økonomiske utviklingen av Sibir. Et mulig personlig motiv er det nylige tapet av den yngste sønnen og sorgen som hemmet ham. I Lieds fremstilling ble Nansen motivert av eventyrlyst og utforskertrang da Lied la viste ham de nyeste kartene over Sibir. Lied var imponert over at den 20 år eldre Nansen var i bedre form enn ham selv.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nansen: ved to århundreskifter | isbn = 8203221815 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043008035 | side = }} </ref><ref name="Aasheim" /><ref name=":1">Nansen, Fridtjof: ''Gjennem Sibirien''. Kristiania: Jacob Dybwads forlag, 1914.</ref><ref name="Nielsen" /> 

Reisen sammen med Nansen ble omtalt i verdenspressen og var en suksess for Lied.<ref name="Aposten06102005" /> Nansen holdt i St. Petersburg foredrag om ekspedisjonen. Lied selv holdt foredrag på russisk i St. Petersburg, på fransk for Soicété Nautique i Paris, og på tysk for det geografiske selskapet i Hamburg.<ref name="Lied" />

Handelen fortsatte i 1914 blant annet med innførsel av store mengder sement til bygging av [[Den transsibirske jernbanen]], som krysser Jenisej ved Krasnojarsk. Returvarene fra Sibir var tømmer, smør, [[hamp]], [[lin]], pelsverk, [[grafitt]] og gåsefjær.<ref name="Aasheim" />{{rp|171}} Lied var norsk konsul i Krasnojarsk. I 1916 satte han i byen Maklakovo (nå [[Lesosibirsk]]) ved Jenisej opp et komplett «Bolinder»-sagbruk fra Sverige. Omkring 200 mann arbeidet ved sagbruket da Lied satte det i drift. Lied ansatte norske ledere til å drive sagbruket.<ref name="Bykonia" /> Sagbruket er (2016) fortsatt i drift som et av Russlands største, med flere tusen ansatte. Et av hans skip ble i 1917 senket av en ubåt, og broren Hjalmar omkom.<ref name="Kjersem" />

==== Russisk statsborger ====
Lied måtte bli russisk statsborger for å kunne overta aksjene i de russiske rederiene som traffikerte Ob og Jenisej. Han henvendte seg ifølge selvbiografien direkte til storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj, tsarens svoger og rådgiver, som ordnet statsborgerskap 21. april 1914. Lied ble æresborger av Russland for å ha reddet ut russiske skip fra Hamburg ved utbruddet av [[første verdenskrig]]. Han hadde kommet [[Otto Sverdrup]] (1854–1930) til unnsetning på hans ekspedisjon 1914–1915. 

Sommeren 1914 organiserte Lied frakt av byggesett for elvedampere fra England til Sibir, og fire elvedampere fra tyske verft. Den vesle konvoien som skulle samles i [[Tromsø]] besto dessuten av lasteskip med 30&nbsp;000 tønner sement til jernbaneanlegget og en god del annen last. I slutten av juli 1914 ventet Lied på de siste papirene og instrumentene for de fire elvedamperne i Cuxhaven. I dårlig vær 30. juli gikk de ut fra tysk havn selv om de lave elvebåtene knapt var egne til å gå i åpent hav. Først i Tromsø fikk det tyske mannskapet greie på at landet var i krig, og mannskapet ble erstattet av nordmenn. I Murmansk oppsto det panikk da den lille konvoien av lasteskip ble tatt for å være tyske krigsskip. Ved [[Dikson (Krasnojarsk)|Dickson]] støtte de tidlig i september 1914 på Otto Sverdrup som hadde gått på grunn med «Eclipse». Sverdrup deltok i letingen etter polarforskerne [[Georgij Sedov]] (1877-1914) og [[Georgij Brusilov]] (kalt Sedof og Brusilof av Lied). Sverdrup ble trukket av grunnen med hjelp fra Lieds skip.<ref name="Lied" /> Ifølge Nansen deltok Sverdrup i letingen etter polarforskerne [[Vladimir Rusanov]] og Brusilov som hadde forsvunnet i to forskjellige ekspedisjoner.<ref>Nansen, Fridtjof: ''Through Siberia - the land of the future''. London: William Heinemann, 1914 </ref> Sverdrup var selv polarforsker og hadde vært kaptein på [[Nansens Fram-ekspedisjon]] og Grønlandsekspedisjonen. Sverdrup hadde på Lieds initiativ tatt med to franske «aeroplan», ett på hvert av Sverdrups i demontert stand nedpakket i kasser. Lied ble så begeistret for [[Henrik Lindstrøm]]s isbjørnbiffer at Lied ansatte Lindstrøm på sin ekspedisjon i 1916.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegge, Per Egil | utgivelsesår = 1996 | tittel = Otto Sverdrup: aldri rådløs | isbn = 8272011980 | isbn = 8272012014 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersens forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081803010 | side = }} </ref>

I [[Newcastle]] vinteren 1914 kom Lied i skade for fotografere et britisk marineskip og ble for dette etterforsket for brudd på [[Defence of the Realm Act 1914|krigstidsloven DORA]]. Ifølge selvbiografien fikk han hjelp fra handelsminister [[Walter Runciman]] (1870–1949) og muligens [[Winston Churchill]] (1874–1965), og saken ble henlagt.<ref name="Lied" /> 

Han fikk i 1915 audiens for tsaren i [[Tsarskoje Selo]]. Lied avtalte med [[Roald Amundsen]] (1872–1928) å bidra til Maud-ekspedisjonen (planlagt avreise 1917) ved å deponere forsyninger i Dickson. I 1916 fikk Det sibirske kompani aksjemajoriteten for alle private båter på Jenisej. Sammen med Kornilov fikk Lied også kontrollen over 49 elvebåter samt 140 lektere på Ob. Lied satte i gang oppføring av en fabrikk for hermetisering av fisk.<ref name="Lied" />

I selvbiografien forteller Lied om møtet med [[Theodore Roosevelt]] (1858–1919) i USA i 1917. Lied hadde planer om å få Roosevelt med på en av ekspedisjonene på samme måte som Nansen hadde gjort noen år tidligere. På samme reisen til USA møtte han ifølge selvbiografien polarutforskeren [[Robert Peary]] (1856–1920).<ref name="Lied" />

=== Svalbard ===
På initiativ fra [[Johan Anker]] (1871–1940) ble Lied før verdenskrigen involvert i arbeidet med [[Svalbard]]s folkerettslige status. Øygruppen hadde hele tiden vært såkalt «ingenmannsland», og i årene 1905–1913 foregikk det diplomatisk spill mellom Sverige, Norge, Russland og stormaktene for å avgjøre herredømmet over øygruppen. Lied fikk i oppdrag av Anker og det amerikanske selskapet [[Ayer & Longyear]] å forhandle med den russiske regjering om dannelsen av et russisk selskap som skulle kjøpe deres kullbrudd og andre eiendommer på øygruppen. Dette ville lette Russlands overtakelse av suvereniteten over hele territoriet.<ref name="NBL" /> Dessuten ble kullet på Svalbard interessant for russerne i og med fullføringen av jernbanen til [[Murmansk]], ifølge Lied.<ref name="Lied" /> 

En gruppe norske banker presset norske myndigheter til å stanse Lieds forhandlinger med de russiske interessentene. Lied ble da presset fra to kanter, utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] (1855–1925) skiftet holdning og Lied ble fra norsk hold presset til å bryte forhandlingene med russerne. Lied hevdet i selvbiografien at han med personlig tap «reddet Spitsbergen for Norge».<ref name="Lied" /> [[Adolf Hoel]] skriver at han hadde samtale med Lied i juni 1915 før Lied og Johan Anker reiste til Petrograd. Hoel skal da ha bedt ingeniør Erling Einar Angell Thiis om få utenriksminister Ihlen til å stanse Lieds arbeid med å selge kullfeltene på Svalbard til Russland. Ihlen skal ha informert Lied om at han som norsk konsul burde avstå fra forretninger som kunne skade Norges interesser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoel, Adolf | utgivelsesår = 1977 | tittel = Mitt liv i og for polartraktene | isbn = 8253302029 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072704071 | side = }} </ref> Disse forhandlingene ble ikke omtalt i pressen på den tiden.<ref name="Werenskiold" />

=== Revolusjon ===
{{Sitatboks
|sitat=Jeg ble imponert over den personlige makt Lenin utstrålte. Han var en mann som utmerket godt visste hva han ville. Lenin gjennomskuet meg, Trotsky gjorde det ikke. Lenin hadde på ingen måte bruk for et menneske av min type.
|kilde=Jonas Lied<ref name="Lied" />
|bredde=250px
|side=right}}
Lied var selv i [[St. Petersburg|Petrograd]] (St. Petersburg) under [[oktoberrevolusjonen]]. Han hadde der møte med [[Vladimir Lenin|Lenin]] (1870–1924) og [[Lev Trotskij|Trotskij]] (1879–1940) på [[Smolnyj]]-instituttet i 1917 og skildrer i selvbiografien det personlige møtet. Hensikten med møtet var å finne en ordning med de nye makthaverne, men møtet var uten resultat. Lied vurderte da å selge kompaniets aksjer og eiendeler, men styret i Kristiania nølte og Lied trakk seg som direktør i februar 1918. Kompaniets eiendeler ble nasjonalisert av det nye regimet etter fredsavtalen med Tyskland i mars 1918.<ref name="Werenskiold" /><ref name="Kjersem" /><ref>Marit Werenskiold [http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/prosjekter/lied/konsul/ Forskningsprosjekter: Konsul Jonas Lied] {{Wayback|url=http://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/prosjekter/lied/konsul/ |date=20150717181138 }}; Universitetet i Oslo, 2010</ref> Fra 1917 til 1920 tapte kompaniet 16 millioner kroner.<ref name="Aasheim" />{{rp|177}} Ifølge Lieds egen beretning holdt Trotskij under hele møtet hånden på revolveren i jakkelommen. Lied beskriver også møtet med Lenin.<ref name="Lied" /> 

I 1918 la han i samarbeid med britisk etterretning planer for å redde tsarfamilien som satt i husarrest i [[Tobolsk]] ved hjelp av kompaniets båter i Sibir, men operasjonen ble avblåst av den britiske kong [[Georg V av Storbritannia|Georg V]] (1865–1936).<ref name="Aposten06102005">«[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Han-ville-smugle-ut-tsarfamilien-6369372.html Han ville smugle ut tsarfamilien]», Aftenposten, 6. oktober 2005.</ref> Lieds dagbok beskriver møte med [[Arthur Balfour]] 5. mars og med [[Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil|Robert Cecil]] 6. mars, og senere med [[Reginald Hall]] (sjef for [[MI6]]) og Michael Romanov (tsarens fetter som var i eksil i London). Det er uklart om planen ble initiert av Lied eller om han bare ble invitert til å bistå praktisk. Ifølge [[Anthony Summers]] var det på denne tiden [[Lloyd George]] som nølte med redningsforsøk av hensyn til relasjonen til de nye makthaverne, mens kong Georg presset på for å redde slektningene. Fire uker etter Lieds møter i London ble tsarfamilien flyttet fra Tobolsk. Lied skal ha vært skyldbetynget over at planen ikke ble noe av. Andre planer for å redde tsarfamilien er ikke kjent.<ref name="Summers">{{ Kilde bok | forfatter = Summers, Anthony | utgivelsesår = 1978 | tittel = Mordet på tsarfamilien: nytt lys over Romanovenes skjebne | isbn = 8203091822 | isbn = 8203091814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072106033 | side = }} </ref> ''[[Dag og Tid]]'' stilte spørsmål ved om Lieds selvbiografi er pålitelig når det gjelder denne redningsplanen.<ref name="DT2009">''Dag og Tid'': «Kongen av Sibir», 16. januar 2009</ref> Tronpretendent Vladimir Romanov bekreftet i 1974 at han kjente til Jonas Lied.<ref name="Summers" /> Lieds egen beretning om planen for å redde tsaren og hans familie har blitt bekreftet av nyere forskning. I et forsøk på å redde noe av kompaniets eiendom reiste han i 1919 via [[Vladivostok]] til Omsk der han møtte motrevolusjonens leder [[Aleksandr Koltsjak]] (1874–1920).<ref name="Werenskiold" /> Lied forhandlet i mai 1919 med Churchill på vegne av Koltsjak for å få sendt forsyninger til Sibir, planen ble ikke noe av.<ref name="Bykonia" />

=== Senere karriere ===
I februar 1920 reiste han på ny til Russland, mens det ennå var [[Den russiske borgerkrigen|borgerkrig i landet]]. I Petrograd (St. Petersburg) møtte han [[Grigorij Zinovjev]] (1883–1936) før han reiste videre til Moskva. På tilbaketuren stanset han noen dager i Petrograd og besøkte der forfatteren [[Maksim Gorkij]] (1868–1936), ifølge egen dagbokberetning. Gorkij ønsket at Lied skulle appellere til Nansen og [[H.G. Wells]] (1866–1946) om å bidra med nødhjelp til de sultende i Petrograd (Nansen selv reiste samme sommer til Russland). Etter revolusjonen og nasjonaliseringen av Det sibirske kompani fortsatte han forretningsvirksomheten i Russland med et eget selskap, under Lenins [[NEP|nye økonomiske politikk]] (NEP) fra 1921. Han var blant annet agent for det amerikanske aluminiumsselskapet [[Alcoa]]. På vegne av Alcoa var Lied på jakt etter både råstoffet [[bauxitt]] til aluminium, og god tilgang til vannkraft for å produsere aluminium. I forbindelse med dette arbeidet hadde Lied flere personlige møter med Trotskij. Sammen med geologer reiste han til blant annet Ural og Tihvin, og undersøkte muligheten for vannkraftverk i [[Dneprostroj]] – som i 1927 ble åsted for bygging av vannkraftverket [[Dneproges]].<ref name="Lied" /> Etter Lenins død ble den økonomisk åpne NEP-politikken reversert, og Lied hadde ikke lenger myndighetens gunst. Lied fikk bare under tvil utreisetillatelse fra Sovjetunionen til Norge da faren lå for døden.<ref name="NBL" /> 

Lieds bok ''Sidelights on the Economic Situation in Russia'' (1922) fikk dårlig omtale av Trotskij da han anmeldte boken i ''[[Pravda]]''.<ref name="Aasheim" />{{rp|177}}

Omkring 1930 begynte overvåkningen og presset fra sovjetiske myndigheter å bli ubehagelig for Lied. Han ble forsøkt vervet som sovjetisk agent for å informere om de store aluminiumsselskapenes indre forhold. I februar 1931 ble han arrestert og sluppet fri etter fire timers forhør. Han fikk norsk statsborgerskap et par uker senere, men reiste ut av Sovjetunionen med sovjetisk pass i mai 1931. Da var han uten penger, men gikk senere inn i en lederstilling i Aluminium Union Limited.<ref name="Wilkens" />

== Alderdom og ettermæle ==
{{Sitatboks
|sitat=En rask gjennomblading av boken og konsul Lieds egen muntlige beretning til de ni Osloreporterne han har invitert hit til Sølsnes hvor han nå nyter sitt otium, forteller om storlinjete og dristige spekulasjoner og gir et bilde av den form for forretningsdrift som var gjengs i jobbetiden under første verdenskrig, men som i dag sikkert ville møtt hindringer.
|kilde=VG (1958)<ref name="VG1958" />
|bredde=350px
|side=right
}}
Lied skrev detaljerte dagbøker fra 1907 til 1966. I løpet av denne tiden hadde han oppholdt seg 15 år i Norge, 21 år i England, 20 år i Russland, to år i Frankrike og to år i Tyskland.<ref name="Wilkens" /> I 1946 trakk Jonas Lied seg tilbake fra forretningslivet og slo seg ned på barndomsgården Sølsnes, som han hadde kjøpt tilbake i 1934.<ref name="NBL" /> Han restaurerte gården og drev den med forpakter eller leid hjelp, og flyttet gamle bygninger til Sølsnes. Driften av den vesle gården lite lønnsomt og han var ikke på bølgelengde med lokalmiljøet og ansatte på gården.<ref name="Bruaset">{{ Kilde bok | forfatter = Bruaset, Oddgeir | utgivelsesår = 1998 | tittel = Fargerike romsdalingar | isbn = 8252151647 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504108 | side = }} </ref> Jonas Lied hadde ingen arvinger og gården ble overtatt av en nevø.<ref name="bygdebok">{{ Kilde bok | forfatter = Solemdal, Arnold | utgivelsesår = 1995 | tittel = Bygdebok for Nesjestranda | isbn = 8290393717 | utgivelsessted = Molde | forlag = Veøy helselag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071308027 | side = 812}} </ref>

Lieds bok ''Return to Happiness'', skrevet i London under krigen og dedisert til «Norway by a loyal son», ble oversatt til åtte språk og ble en bestselger. [[Vidkun Quisling]] (1887–1945) og [[Frederik Prytz]] (1878–1945) oppholdt seg i Russland/Sovjetunionen samtidig med Lied. Prytz hadde fra 1909 drevet som forretningsmann og drev forretning etter revolusjonen. Quisling var i 1918 ved legasjonen i Petrograd. Ifølge [[Marit Werenskiold]] (1942–) pleide ikke Lied omgang med Prytz, men Lied hadde noe kontakt med Quisling om forholdet til Sovjetunionen da Quisling var statsråd i 1930-årene.<ref name="Werenskiold" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frederik Prytz|url=http://nbl.snl.no/Frederik_Prytz|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-04-23|språk=nb|fornavn=Hans Fredrik|etternavn=Dahl}}</ref> [[Hans Fredrik Dahl]] skriver at Lied og Quisling «kom godt ut av det med hverandre» og de var enig om at bolsjeviklederne var dyktige politikere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1991 | tittel = En fører blir til | isbn = 8203156320 | isbn = 8257409049 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081604025 | side = }} </ref> Ralph Hewins, forfatter av en omstridt biografi om Quisling, var en venn av Lied.<ref name="Summers" /> 

Restene av Det sibirske kompani ble i 1953 solgt til [[Westfal-Larsen]] og Erpecom. I 1958 besøkte ''[[VG]]'' og åtte andre reportere Jonas Lied på Sølsnes i anledning boken ''En sjøvei blir til''.  Lied var overbevist om at det sovjetiske styret ville bryte sammen og da ville det igjen bli tid for norsk forretningsvirksomhet i landet og russerne ville ønske tronpretendent Vladimir velkommen.<ref name="VG1958">VG: «Bok som kanskje havner i retten». 21. april 1958, s.10.</ref>

Lied etterlot seg en samling russiske [[Ikon (kristendom)|ikoner]] og annen kunst. En del av kunsten skriver seg fra [[Vinterpalasset]], og samlingen ble opparbeidet hovedsakelig 1920-1924. Etter revolusjonen var det innbrudd i Lieds leilighet i Petrograd (St. Petersburg) og trolig forsvant noe privat kunst. Kunstsamlingen omfatter et portrett av Jonas Lied utført av [[Jurij Annenkov]] (1889–1974) (også kalt Georges Annenkov). Lied og Annenkov var venner fra Moskva og møttes i Paris i 1933. Lieds kunstsamling inneholder et bilde av to jenter i tsarfamilien utført i vannfarger av [[Vladimir Gau]].<ref name="Werenskiold" /> På Sølsnes fant Werenskiold et inntil da ukjent portrett av kong [[Oscar II]] (1829–1907) malt av [[Konstantin Makovskij]] (1839–1915) og flere familieportretter Lied hadde kjøpt av grev Sjeremetjev.<ref> «[http://www.klassekampen.no/32329/article/item/null/from-russia-with-love From Russia with love]», ''[[Klassekampen]]'' 9. desember 2005.</ref> 

Arkivet på Sølnses ble i 2004 gitt til [[Romsdalsmuseet]].<ref name="NBL" /> Han testamenterte 1/3 av formuen til restaurering av [[Veøy gamle kirke]], resten til kommune og stat.<ref name="Kjersem" /> Han engasjerte seg i restaurering av den gamle steinkirken og sikret støtte av staten til arbeidet.<ref name="Bruaset" />{{rp|17}} Lied ble gravlagt på den da nedlagte kirkegården på [[Veøya]] etter spesiell tillatelse fra biskopen. Gravsteinen hadde han selv gjort klar flere år på forhånd med teksten: «I dag meg, i morgen deg.»<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Heilag grunn|avis=Romsdals Budstikke|url=|etternavn=|fornavn=|dato=9. juli 2011|side=30}}</ref><ref name="Bruaset" />{{rp|17}} 

I 1990 laget [[Stein P. Aasheim]] (1951-) en dokumentar om Jenisej og landet rundt på bakgrunn av Lieds og Nansens reise.<ref>VG, «Påsketur til Sibir», 29. mars 1994.</ref> Lieds kontorbygg i sentrum av Krasnojarsk sto fortsatt da Aasheim besøkte stedet. Arbeiderboligene Lied satte opp ved sagbruket var stort sett borte.<ref name="Aasheim" />{{rp|172}} Lieds materiale om Det siberiske kompani og en rekke dagbøker og manuskripter ga Lied til [[Norsk Maritimt Museum|sjøfartsmuseet]] i Oslo.<ref name="Werenskiold" /> Deler av kunstsamlingen ble i 2005 utstilt på Pusjkin-museet i Moskva og i Oslo. Marit Werenskiold redigerte i 2008 antologien ''Consul Jonas Lied and Russia. Collector, dipomat, industrial explorer 1910-1931''.<ref>''Romsdals Budstikke'': Jonas Lied i praktverk. 14. januar 2009, s. 28.</ref>

== Bilder ==
<gallery widths="190px" heights="190px">
Fil:No-nb bldsa 3f024.jpg|Jonas Lied med hvalross, fotografert av Nansen, [[Karahavet]] 1913
Fil:No-nb_bldsa_3f146.jpg|Koking av hvalrosskjøtt ombord i «Correct»
Fil:No-nb bldsa 3f025.jpg|Lied med rifle på isen
Fil:No-nb bldsa 3f115.jpg|Deltagere på Sibir-reisen i 1913. Bak: Loris-Melikov og Lied. Foran: kaptein Samuelsen, Vostrotin, Nansen. 
Fil:No-nb bldsa 3f020.jpg|Fra venstre: en av mannskapet, kaptein Samuelsen, Lied og Vostrotin på broen, 1913. Foto: Nansen. 
Fil:No-nb bldsa 3f125.jpg|Nansen sammen med kaptein Samuelsen om bord på Lieds «Correct», [[Karahavet]] <small>foto trolig Jonas Lied</small>
Fil:No-nb bldsa 3f140.jpg|Lied møtte [[Nenetsere|nenetserfolk]] i Karahavet
Fil:No-nb bldsa 3f150.jpg|Overføring av varer fra «Correct» til en russisk lekter ved munningen av Jenisej, 1913.
Fil:No-nb bldsa 3f201.jpg|Lied og Nansen med offiserer fra russiske lektere på Jenisej (nr 2 f.v. Loris-Melikov, nr 10 f.v. Vostrotin)
</gallery>

== Forfatterskap ==
* ''Plavanie parochoda "Korrekt" Karskim morem v ust'e p. Eniseja v 1913 g. : doklad organizatora ekspedicii J.G. Lida, citannyj v S. Peterburgi v sovete serdoc Predstavitelej Promyslennosti i Torgovli 24. sentjabja 1913''. London, 1914
* ''Sidelights on the Economic Situation in Russia'', utgitt i Moskva (eget forlag), 1922
* ''Return to Happiness'' (selvbiografi). London: Macmillan, 1943 (spansk og norsk utgave 1946, etterhvert utgitt på åtte språk)
** ''Over de høye fjelle''. Oslo: Dybwad, 1946. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022601027 ebok] fra bokhylla.no)
** ''Sibirisk eventyr''. København: Arnold Busck, 1955.
** ''Prospector in Sibiria''. New York: Oxford University Press, 1945
* ''En sjøvei blir til: Det sibiriske kompanis historie''. Oslo: Mortensen, 1958 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111006008 ebok] fra bokhylla.no)
** ''Siberian Arctic : the story of the Siberian Company''. London: Methuen, 1960

== Referanser ==
<references>
<ref name="Lied">Lied, Jonas: ''Over de høye fjelle.'' Oslo: Ernst G. Mortensen, 1961.</ref>
<ref name="Kjersem">[[Kjersem, Jakob]]: «Mannen bak handelsruten til Sibir.» ''[[Fylket]]'', 24. desember 1991.</ref>
<ref name="NBL">Werenskiold, Marit: {{Norsk biografisk leksikon|Jonas_Lied|Jonas Lied}}</ref>
<ref name="Wilkens">Wilkens, Wilhelm: Jonas Lies og Sølsnes gård. ''Romsdalsmuseets årbok'', 2001.</ref>
<ref name="Werenskiold">Werenskiold, Marit: «Introduction». Kapittel 1 i Marit Werenskiold (red.): ''Consul Jonas Lied and Russia. Collector, Diplomat, Industrial Explorer. 1910-1931.'' Oslo: Unipub, 2008.</ref>
<ref name="Bykonia">Bykonia, G.: «Jonas Lied in Siberia 1910-1919». Kapitte6 1 i Marit Werenskiold (red.): ''Consul Jonas Lied and Russia. Collector, Diplomat, Industrial Explorer. 1910-1931.'' Oslo: Unipub, 2008.</ref>
<ref name="sibirske">Lied, Jonas: ''En sjøvei blir til. Det sibiriske kompanis historie.'' Oslo: Mortensen, 1958.</ref></references>

== Litteratur ==
* Nansen, Fridtjof: ''Gjennem Sibirien.'' Jacob Dybwads forlag, 1914 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091410002 ebok] fra bokhylla.no)
* Ravna, Øyvind: ''Gjennom Sibir med Nansen.'' Orkana forlag, 2014
* Werenskiold, Marit (red.): ''Consul Jonas Lied and Russia. Collector, Diplomat, Industrial Explorer.'' Unipub, 2008
* Aasheim, Stein P.: ''Gjennom Sibir i nordmenns fotspor.'' Mortensens forlag, 1991 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303048 ebok] fra bokhylla.no)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://dms09.dimu.org/image/02S1ENzK4j?dimension=1200x1200 Foto av Jonas Lied (i midten) på Sølsnes i 1965], [http://digitaltmuseum.no/ Digitalt museum]
* [http://dms06.dimu.org/image/04RzteUZ1H?dimension=1200x1200 Jonas Lieds private kontor i St. Petersburg], udatert, [http://digitaltmuseum.no/ Digitalt museum]/[[Romsdalsmuseet]]
* [http://dms08.dimu.org/image/01RzteUYvq?dimension=1200x1200 Kart over sjøruten til Sibir gjennom Karahavet], udatert, [http://digitaltmuseum.no/ Digitalt museum]/[[Romsdalsmuseet]]
* {{Nbsøk|Lied, Jonas|bøker av|bøker om|arkiv|foto}}


{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}
{{STANDARDSORTERING:Lied, Jonas}}
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Personer fra Molde kommune]]
[[Kategori:Fridtjof Nansens ekspedisjonspartnere]]