Redigerer Jonas Lie

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Fire store.jpg|miniatyr|Jonas Lie ble sammen med [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Alexander Kielland]] i Gyldendals forfatterreklame kalt «[[De fire store]]» i den [[Realisme (litteratur)|realistiske litteraturen]] fra 1860- til 1890-årene. På fotomontasjen er portrettet av Lie øverst til høyre.]]
[[Fil:Jonas_Lie.JPG|miniatyr|Fra kirkegården i Stavern]]
[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20160308 00229 blds 02916.jpg|miniatyr|Jonas og Thomasine Lie i 1871]]

'''Jonas Lauritz Idemil Lie''' ([[1833]]–[[1908]]) var en norsk forfatter og jurist. Han er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk [[litteratur]]. Sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Alexander Kielland]] og [[Henrik Ibsen]], er Lie kjent som en av [[de fire store]] forfatterne fra tidsepoken [[Realisme (litteratur)|realismen]].

== Liv og virke ==
Han var embetsmannsønn og vokste opp i [[Hokksund]] og i [[Tromsø]] fra han var fem år gammel. Hans far ble sorenskriver i Sunnhordland i 1845, og familien flyttet til [[Husnes]]. I 1846 ble Jonas sendt til [[Fredriksvern]] for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine [[Thomasine Lie]] i 1859. De hadde forlovet seg på [[Rundeholmen]] på Husnes i Kvinnherad i 1853. Paret fikk sju barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på [[Heltbergs studentfabrikk]], og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. 

Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til [[Kristiania]] at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i [[Tyskland]] og i [[Paris]] (1882&ndash;1906); de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han bodde i Oslo i tre år, og skrev i den perioden 23 noveller som aldri ble utgitt.

22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i [[Stavern]]. Det fikk navnet [[Elisenfryd]] etter et landsted som Lies bestefar hadde i [[Trøndelag]].

Lie utmerket seg først og fremst som roman[[forfatter]] og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjø[[dikter]]en fremfor noen i norsk [[litteratur]], men dessuten den som innfører den [[impresjonisme|impresjonistiske]] stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «[[Familien på Gilje]]» (1883).

Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «[[Lodsen og hans hustru]]» (1874) samt «[[Gå på!|Gaa Paa!]]» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familie[[roman]]er, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel [[kvinne]]ns stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886).

Ubevisste krefter, drifter, [[psykologi]]sk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «[[Trold]]» 1891&ndash;1892) opptok ham også. Lie var en mangfoldig [[forfatter]], [[liberal]] og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet. Han var medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

Jonas Lie er oversatt til finsk av blant andre [[Lauri Soininen]].

== Priser og utmerkelser ==
[[Oscar II|Kongen]] tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av [[St. Olavs Orden]] «for udmærket virksomhed som digter».

Forfatteren Jonas Lie er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

== Familie ==
Han var onkel til forfatteren [[Bernt Lie]], far til forfatteren [[Erik Lie (forfatter)|Erik Lie]]. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]], som var nazistisk politiminister i Norge under andre verdenskrig.

== Se også ==
* [[Elisenfryd]]

== Bibliografi ==
*[[1866]]: ''Digte''
*[[1870]]: ''[[Den Fremsynte]]'' (roman)
*[[1872]]: ''[[Tremasteren Fremtiden|Tremasteren "Fremtiden" eller Liv Nordpaa]]'' (roman)
*[[1872]]: ''Fortællinger og Skildringer fra Norge''
*[[1874]]: ''[[Losen og hans hustru|Lodsen og hans Hustru]]'' (roman)
*[[1875]]: ''Faustina Strozzi'' (skuespill)
*[[1878]]: ''Thomas Ross''
*[[1879]]: ''Adam Schrader : Fortælling''
*[[1880]]: ''Grabows Kat'' (skuespill)
*[[1880]]: ''Drammen og vakre historier derfra''
*[[1880]]: ''Rutland : Fortælling'' (roman)
*[[1882]]: ''[[Gå på!|Gaa Paa! Sjøfortælling]]'' (roman)
*[[1883]]: ''Livsslaven'' (roman)
*[[1883]]: ''[[Familien på Gilje|Familjen paa Gilje : et Interieur fra Firtiaarene]]'' (roman)
*[[1884]]: ''En Malstrøm : Fortælling''  (roman)
*[[1885]]: ''Otte Fortællinger'' (noveller)
*[[1886]]: ''[[Kommandørens døtre]]'' (roman)
*[[1887]]: ''Et Samliv'' (roman)
*[[1888]]: ''Maisa Jons'' (roman)
*[[1889]]: ''Digte''
*[[1890]]: ''Onde Magter'' (roman)
*[[1891]]: ''[[Trold]]'' (noveller)
*[[1892]]: ''Hunnørnen''
*[[1893]]: ''Niobe''
*[[1894]]: ''Lystige Koner''
*[[1895]]: ''Naar Sol gaar ned : Fortælling'' (roman)
*[[1896]]: ''Dyre Rein''
*[[1897]]: ''[[Lindelin]]'' (skuespill)
*[[1899]]: ''Faste Forland'' (roman)
*[[1900]]: ''Wullfie og Compani''
* [[1901]]: ''Naar Jerntæppet falder''
*[[1903]]: ''Ulfvungerne''
*[[1905]]: ''Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!''
*[[1909]]: ''Havets Fantasier'' (utgitt [[Posthum|posthumt]])

== Referanser ==

<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Nbsøk|Lie, Jonas|arkiv|bøker om|bøker av}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20130223052924/http://www.fjordgaten.no/forfatter/jonaslie.shtml Jonas Lie på Fjordgaten]
{{Wikikilden forfatter}}
{{Wikiquote|Jonas Lie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lie, Jonas}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]