Vis kilden til Jonas Gahr Støres regjering

{{Infoboks regjering
| jurisdiksjon = Norge
| flagg = Flag of Norway.svg
| flagg_omriss = true
| bilde = Prime Minister Gahr Store in April 2025.jpg
| alt = Portrett av Jonas Gahr Støre
| dato_formet = 14. oktober 2021
| dato_oppløst = 
| statsoverhode = [[Harald V]]
| statsoverhode_tittel = [[Liste over Norges monarker|Monark]]
| regjeringssjef = [[Jonas Gahr Støre]]
| regjeringssjef_tittel = [[Liste over Norges statsministre|Statsminister]]
| antall_ministere = 20
| partier = {{Fargestripe|{{Farge/Arbeiderpartiet}}}} [[Arbeiderpartiet]] <br />{{Fargestripe|{{Farge/Senterpartiet}}}} [[Senterpartiet]] <br />(inntil feb. 2025)
| type_regjering = [[Mindretallsregjering]]
| opposisjonsparti = 
| opposisjonsleder = [[Erna Solberg]] <br />(2021–2025) <br />[[Sylvi Listhaug]] <br />(2025–)
| valg = [[Stortingsvalget 2021]] <br />[[Stortingsvalget 2025]]
| periode = 2021–2025 <br />2025–
| periode_beskrivelse = Stortingsperioder
| innkommende_valg = 
| utgående_valg = 
| forgjenger = [[Erna Solbergs regjering]]
| etterkommer = 
}}{{Norges politiske system}}
'''Jonas Gahr Støres regjering''' er siden 14. oktober 2021 [[Norges regjering]], med [[Jonas Gahr Støre]] som [[Norges statsminister|statsminister]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/om-regjeringsskiftet-14.-oktober/id2876706/|tittel=Om regjeringsskiftet 14. oktober|besøksdato=2021-10-12|dato=2021-10-12|språk=no|utgiver=Statsministerens kontor}}</ref> Den er en [[mindretallsregjering]] som består av [[Arbeiderpartiet]] (Ap). Fra den tiltrådte i 2021, frem til 4. februar 2025 bestod den av Ap og [[Senterpartiet]] (Sp), og styrte på [[Hurdalsplattformen]]. Etter Senterpartiets uttreden i februar 2025, dannet Støre den første ettpartiregjeringen i Norge siden [[Jens Stoltenbergs første regjering|2001]]. Et flertall i [[Stortingsvalget 2025|stortingsvalget 2025]] med partiene Ap, Sp, SV, Rødt og MDG ønsket at regjeringen fortsatte, og den fortsatte som en mindretallsregjering utgått av Ap.

Medregnet statsminister Støre har regjeringen 20 statsråder fra Ap. Til 4. februar 2025 bestod regjeringen av tolv statsråder fra Arbeiderpartiet og åtte fra Senterpartiet.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/store-presenterer-norges-nye-regjering-1.15689598|tittel=Støre presenterer Norges nye regjering|besøksdato=2021-10-14|dato=2021-10-14|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Bakgrunn og regjeringsdannelse ==
=== Stortingsvalget 2021 ===
{{Utdypende artikkel|Stortingsvalget 2021}}
Regjeringen tiltrådte som følge av [[Rød-grønn|rødgrønn]] valgseier ved [[stortingsvalget 2021]]. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] og [[Miljøpartiet De Grønne]] fikk 100 mandater mot de borgerlige partienes 68 mandater, og det ble grunnlag for flertall mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/valg/2021/resultat/|tittel=Valgresultat for Norge|besøksdato=2021-10-12|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Sonderinger ===
Den 23. september 2021 innledet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sonderinger ved [[Hurdalsjøen Hotell]] i [[Hurdal]] for å klargjøre hvorvidt det var grunnlag for å forhandle om en [[flertallsregjering]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Jxl0Kj|tittel=Støre før sonderingene: Vil kreve mye av oss|besøksdato=2021-10-12|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Seks dager senere valgte SV å trekke seg fra sonderingene, etter å ha konkludert med at de ikke klarer å bli enige om saker som oljepolitikk, utslippskutt, naturvern, skatt og velferd.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/sv-trekker-seg-fra-regjeringssonderingene-1.15670298|tittel=SV trekker seg fra regjeringssonderingene|besøksdato=2021-10-12|dato=2021-09-29|fornavn=Helge|etternavn=Carlsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Regjeringsplattform ===
==== 2019–25 ====
{{Utdypende|Hurdalsplattformen}}
Like etter at Sosialistisk Venstreparti trakk seg fra sonderingene, kunngjorde Jonas Gahr Støre og [[Trygve Slagsvold Vedum]] at de ville innlede forhandlinger om en plattform for en mindretallsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Samtidig valgte Støre å peke på SV som en naturlig samarbeidspartner på [[Stortinget]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/k6QQlk|tittel=Ap og Sp går i regjeringsforhandlinger: – Nå utvider jeg alfabetet|besøksdato=2021-10-12|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Ap og Sp ble 8. oktober 2021 enige om å danne regjering, og [[Hurdalsplattformen]] ble lagt frem 13. oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/0G3vOJ|tittel=Nå legger Støre og Vedum frem regjeringens nye politikk|besøksdato=2021-10-13|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.arbeiderpartiet.no/aktuelt/hurdalsplattformen/|tittel=Hurdalsplattformen|besøksdato=2021-10-13|språk=nb|verk=Arbeiderpartiet}}</ref>

==== 2025–29 ====
Etter stortingsvalget i september 2025 la regjeringen i desember frem sin plan for Norge, som inneholder hovedprioriteringene for stortingsperioden 2025–29.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrker-konkurransekraften-og-fornyer-offentlig-sektor/id3143033/</ref> Plan for Norge erstatter de tidligere regjeringsplattformene og inneholder flere større prosjekter fremfor mange enkelttiltak. Mens tidligere regjeringsplattformer gjerne inneholder rundt 1000 enkelttiltak, inneholder Plan for Norge 26 prosjekter fordelt på fem områder:<ref>https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/noverande/regjeringen-store/regjeringens-plan-for-norge/id3142802/</ref>

* «Trygghet for økonomien», der prosjektene blant annet er at folk skal få bedre råd, bygging av 130 000 nye boliger og fornying, forsterking og forbedring av offentlig sektor.
* «Trygghet for arbeids- og næringslivet», der prosjektene blant annet er å styrke konkurransekraften, utvikle en skattereform for fremtiden og forberede Norge på vei mot lavutslipp.
* «Trygghet for barn og unge», der prosjektene blant annet er mer og bedre læring i skolen, bedre skjermbalanse og bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet.
* «Trygghet for helsa», der prosjektene blant annet er raskere helsehjelp, eldreløftet og en helsereform for fremtiden.
* «Trygghet for landet», der prosjektene blant annet er rask styrking av forsvarsevnen, et mer motstandsdyktig Norge og en kontrollert, rettferdig bærekraftig innvandringspolitikk.

=== Tiltredelsen ===
[[Erna Solbergs regjering]] søkte avskjed 12. oktober 2021 og fungerte som [[forretningsministerium]] frem til den nye regjering tok over 14. oktober 2021 klokken 12.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/solberg-har-levert-avskjedssoknad-1.15686852|tittel=Solberg har levert avskjedssøknad|besøksdato=2021-10-12|dato=2021-10-12|fornavn=Mette|etternavn=Kristensen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Sammensetning ==

=== Statsråder ===
I statsråd 14. oktober 2021 klokken 10 ble Støres regjering utnevnt, med virkning fra klokken 12. Det ble avholdt to statsråd denne dagen; klokken 12 ble arbeids- og ansvarsfordelingen vedtatt, og statssekretærer utnevnt.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-14.-oktober-2021/id2877198/|tittel=Offisielt fra statsråd 14. oktober 2021|besøksdato=2024-11-01|dato=2021-10-14|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-142.-oktober-2021/id2877199/|tittel=Offisielt fra statsråd 14. oktober 2021|besøksdato=2024-11-01|dato=2021-10-14|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Ved ekstraordinært statsråd 16. oktober 2023 ble 7 nye statsråder utnevnt samtidig som 6 statsråder gikk av. [[Karianne Tung]] ble utnevnt til statsråd i et nytt departement for digitalsiering og forvaltning. Også [[Erling Sande]], [[Kari Nessa Nordtun]], [[Cecilie Myrseth]] og [[Andreas Bjelland Eriksen]] kom inn som nye medlemmer i regjeringen. [[Espen Barth Eide]] og [[Tonje Brenna]] gikk til nye statsrådsembeter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/i-dag-byter-store-ut-delar-av-mannskapen-sin-1.16597107|tittel=I dag byter Støre ut delar av mannskapen sin|besøksdato=2023-10-16|dato=2023-10-16|fornavn=Hedda|etternavn=Kurseth|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Senterpartiet bestemte seg for å gå ut av regjering 30. januar 2025, noe som gjorde at de åtte statsrådene fra partiet gikk av som ministere 4. februar 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/ap-og-sp-enige-om-regjeringsbrudd-1.17239250|tittel=Ap og Sp enige om regjeringsbrudd|besøksdato=2025-01-30|dato=2025-01-30|fornavn=Karoline Johannessen|etternavn=Litland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Nye statsråder fra Arbeiderpartiet kom inn i postene Senterpartiet hadde hatt samme dag.

Etter [[Stortingsvalget 2025]] fortsatte Støres regjering. En uke etter valget, 16. september, kom Støre med noen interne rokeringer. Tonje Brenna gikk ut av regjeringen som arbeids- og inkluderingsminister og ble ny parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Kjersti Stenseng overtok samtidig embetet som arbeids- og inkluderingsminister etter Brenna og Bjørnar Skjæran ble ny kommunal- og distriktsminister etter Stenseng. Han gjorde dermed comeback i regjeringen etter at han gikk ut av regjeringen som fiskeriminister og ble parlamentarisk leder i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/vgaBQB/her-er-stoeres-nye-statsraader|tittel=Her er Støres nye statsråder|besøksdato=2025-09-17|dato=2025-09-16|fornavn=Alf Bjarne|etternavn=Johnsen|språk=nb-NO|verk=VG}}</ref> 


{| class="wikitable sortable"
!
!
!Navn
!Parti
!Fra
!Til
!Merknad
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Norges statsminister|Statsminister]]
| [[Fil:Prime Minister Gahr Store in April 2025.jpg|75px]]
|[[Jonas Gahr Støre]]<br/><small>(f. 1960)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|
|
|-
!Statsråd i
!
!Navn
!Parti
!Fra
!Til
!Merknad
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan="2"|[[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] <br />(Utenriksminister)
|[[Fil:Anniken Huitfeldt at the Ukraine Recovery Conference 2023.jpg|75px]]
|[[Anniken Huitfeldt]]<br/><small>(f. 1969)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|16. oktober 2023
|Forlot regjeringen etter uregelmessigheter knyttet til aksjekjøp.<ref>[[NTB]]: [https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/08/30/huitfeldts-ektemann-med-flere-problematiske-aksjekjop/ Huitfeldts ektemann med flere problematiske aksjekjøp], ''Dagsavisen'', 30. august 2023</ref> Den 15. mars 2024 ble Huitfeldt utnevnt til ny norsk ambassadør i USA.<ref>Eirik Røsvik: [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3El68A/listhaug-refser-huitfeldt-utnevnelse-veldig-veldig-rart Listhaug refser Huitfeldt-utnevnelse: – Veldig, veldig rart], ''VG'', 14. mars 2024, kl. 20:15</ref>
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:Espen Barth Eide in Washington, D.C. 2024.jpg|75px]]
|[[Espen Barth Eide]]<br/><small>(f. 1964)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|16. oktober 2023
|
|
|- {{partifarge|Sp}}
|rowspan="2" {{partifarge|Ap}}|[[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] <br />(Utviklingsminister)
|[[Fil:Anne Beathe Tvinnereim (2017-03-23 bilde01) (cropped).jpg|75px]]
|[[Anne Beathe Tvinnereim]]<br/><small>(f. 1974)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|14. oktober 2021
|4. februar 2025
|Sp forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
|[[File:Åsmund Aukrust, nestleder i AUF (6082081311) (cropped).jpg|75px]]
|[[Åsmund Aukrust]]<br/><small>(f. 1985)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|4. februar 2025
|
|
|- {{partifarge|Sp}}
|rowspan="2" {{partifarge|Ap}}|[[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]]
|[[Fil:Trygve S Vedum kandidater Sp, stortingsvalget 2013.jpg|75px]]
|[[Trygve Slagsvold Vedum]]<br/><small>(f. 1978)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|14. oktober 2021
|4. februar 2025
|Sp forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:Jens Stoltenberg March 2024.jpg|75px]]
|[[Jens Stoltenberg]]<br/><small>(f. 1959)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|4. februar 2025
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan="4"|[[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]]
|[[Fil:Hadia Tajik 2017.jpg|75px]]
|[[Hadia Tajik]]<br/><small>(f. 1983)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|4. mars 2022
|Forlot regjeringen på grunn av uregelmessigher knyttet til pendlerboliger.<ref name=":02">Ida Kristin Rønning, David Vojislav Krekling, Hallvard Norum, Kristian Skårdalsmo, Andreas Krantz, Mats Rønning, Julia Kirsebom Thommessen: [https://www.nrk.no/norge/hadia-tajik_-_-jeg-vil-ga-av-som-statsrad-1.15876127 Hadia Tajik: – Jeg vil gå av som statsråd], 2. mars 2022 kl 13:19, oppdatert 14. april 2022 kl 21:24</ref> [[Bjørnar Skjæran]] fungerte fra 4. til 7. mars 2022.
|- {{Partifarge|Ap}}
|[[Fil:Arbeids- og inkluderingsminister-1 (cropped).jpg|75px]]
|[[Marte Mjøs Persen]]<br/><small>(f. 1975)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|7. mars 2022
|16. oktober 2023
|Forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:NM - Tonje Brenna-6 - 51976038435 (cropped).jpg|75px]]
|[[Tonje Brenna]]<br/><small>(f. 1987)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|16. oktober 2023
|16. september 2025
|Forlot regjeringen<br/>Ble parlamentarisk leder for Ap
|- {{partifarge|Ap}}
|[[File:Kjersti Stenseng (2017).jpeg|75px]]
|[[Kjersti Stenseng]]<br/><small>(f. 1974)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|16. september 2025
|
|
|- {{partifarge|Sp}}
|rowspan="2" {{partifarge|Ap}}|[[Barne- og familiedepartementet]]
|[[Fil:2017 Kjersti Toppe, stortingsrepresentant for Hordaland.jpg|75px]]
|[[Kjersti Toppe]]<br/><small>(f. 1967)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|14. oktober 2021
|4. februar 2025
|Sp forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
|[[File:Lene Vågslid (cropped).jpg|75px]]
|[[Lene Vågslid]]<br/><small>(f. 1986)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|4. februar 2025
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet]]
|[[Fil:Karianne Tung, ZEROkonferansen 2024.jpg|75px]]
|[[Karianne Tung]]<br/><small>(f. 1984)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|16. oktober 2023
|
|
|- {{partifarge|Sp}}
|rowspan=3 {{partifarge|Ap}}|[[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]]
|[[Fil:211116-D-BN624-0103 (51685651919) (cropped).jpg|75px]]
|[[Odd Roger Enoksen]]<br/><small>(f. 1954)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|14. oktober 2021
|12. april 2022 <ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/75819856 |tittel=Odd Roger Enoksen går av som forsvarsminister: Skal gjennomgå rutinene|besøksdato=2022-04-12|forfattere=Kjersti Lien, Caisa Linea Hagfors|dato=2022-04-09|språk=nb|verk=www.db.no|forlag=Dagbladet|sitat=Støre presiserer at det ikke er ute en settestatsråd per nå. Det betyr at Enoksen formelt er statsråd inntil videre.}}</ref>
|Forlot regjeringen etter to varsler knyttet til [[MeToo-bevegelsen|MeToo]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.nrk.no/norge/varsel-mot-forsvarsministeren_--det-gjorde-noe-med-tryggheten-min-1.15917607 |tittel=Varsel mot forsvarsministeren: -Det gjorde noe med tryggheten min |besøksdato=2022-04-02 |dato=2022-04-02 |fornavn1=Mats |etternavn1=Rønning |fornavn2=Line |etternavn2=Tomter |verk=NRK}}</ref>
|- {{partifarge|Sp}}
|[[Fil:Bjørn Arild Gram leseambassadør (cropped).JPG|75px]]
|[[Bjørn Arild Gram]]<br/><small>(f. 1972)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|12. april 2022
|4. februar 2025
|Sp forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
|[[File:Energy Secretary Ed Miliband attends COP29 (54150088131) (cropped).jpg|75px]]
|[[Tore O. Sandvik]]<br/><small>(f. 1969)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|4. februar 2025
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan="2"|[[Helse- og omsorgsdepartementet]]
|[[Fil:Ingvild ute 4 (6338963785).jpg|75px]]
|[[Ingvild Kjerkol]]<br/><small>(f. 1975)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|19. april 2024
|Den 10. april 2024 ble hennes masteroppgave ved [[Nord universitet]] underkjent som følge av plagiat.<ref name="Nettavisen_Kjerkol">Hanna Ghaderi, Ole Christian Nymoen, Thomas Paust, Heidi Schei Lilleås, Henrik Heldahl: [https://www.nettavisen.no/okonomi/medier-ingvild-kjerkol-felt-for-fusk/s/5-95-1754856 Medier: Ingvild Kjerkol felt for fusk], nettavisen.no, 11.april 2024 kl 11:55, oppdatert 11.april 2024 kl 14.27.</ref> Den 12. april 2024 kunngjorde hun sin avgang.<ref name="Nettavisen_Kjerkol2">Heidi Schei Lilleås, Thomas Paust, Henrik Heldahl, Ole Christian Nymoen, Kira Venbakken: [https://www.nettavisen.no/nyheter/kjerkol-ut-av-regjeringen-refser-pressen/s/5-95-1757249 Ingvild Kjerkol (Ap) må gå av som helse- og omsorgsminister. På vei ut refser hun pressen], nettavisen.no, 12. april 2024 kl 9:56, oppdatert kl 11:14</ref> Den 23. april 2024 ble hun valgt til leder av Arbeiderpartiets fraksjon i energi- og miljøkomitéen.<ref>[https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/ingvild-kjerkol-har-f%C3%A5tt-ny-jobb/ar-AA1nwhMe?ocid=msedgntp&pc=U531&cvid=b969cf00b9bc4e33c3ed20620e127845&ei=12 Ingvild Kjerkol har fått ny jobb], msn.com, 23. april 2024.</ref><ref>[https://www.nrk.no/nyheter/kjerkol-blir-leder-i-energi--og-miljofraksjonen-i-arbeiderpartiets-stortingsgruppe-1.16856080 Kjerkol blir leder i energi- og miljøfraksjonen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe], nrk.no, 23. april 2024 kl. 15:42</ref> Den 30. april 2024 ble hun også leder i energi- og miljøkomitéen.<ref>Petter Udland: [https://montelnews.com/nordic/news/8b86b2a0-f36f-4294-8529-b733bfcf0039/ingvild-kjerkol-leder-energi-og-miljokomiteen-fra-tirsdag Ingvild Kjerkol leder energi- og miljøkomiteen fra tirsdag], Montel News, 29. april kl 15:15</ref>
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:JanChristianVestre.jpg|75px]]
|[[Jan Christian Vestre]]<br/><small>(f. 1986)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|19. april 2024
|
|
|- {{partifarge|Sp}}
|rowspan="2" {{partifarge|Ap}}|[[Justis- og beredskapsdepartementet]]
|[[Fil:Emilie Enger Mehl.jpg|75px]]
|[[Emilie Enger Mehl]]<br/><small>(f. 1993)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|14. oktober 2021
|4. februar 2025
|Sp forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:Astri-aas-hansen1.jpg|75px]]
|[[Astri Aas-Hansen]]<br/><small>(f. 1970)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|4. februar 2025
|
|
|- {{partifarge|Sp}}
|rowspan="5" {{partifarge|Ap}}|[[Kommunal- og distriktsdepartementet]]
|[[Fil:Bjørn Arild Gram leseambassadør (cropped).JPG|75px]]
|[[Bjørn Arild Gram]]<br/><small>(f. 1972)</small>
|Sp
|14. oktober 2021
|12. april 2022
|Ble forsvarsminister
|- {{partifarge|Sp}}
|[[Fil:2021 Sigbjørn Gjelsvik, Akershus (cropped).jpg|75px]]
|[[Sigbjørn Gjelsvik]]<br/><small>(f. 1974)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|12. april 2022
|16. oktober 2023
|Forlot regjeringen
|- {{partifarge|Sp}}
|[[Fil:2021 Erling Sande Stortingsrepresentant Sogn og Fjordane.jpg|75px]]
|[[Erling Sande]]<br/><small>(f. 1978)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|16. oktober 2023
|4. februar 2025
|Sp forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
|[[File:Kjersti Stenseng (2017).jpeg|75px]]
|[[Kjersti Stenseng]]<br/><small>(f. 1974)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|4. februar 2025
|16. september 2025
|Ble arbeids- og inkluderingsminister
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:Bjørnar Skjæran, fylkesvaraordførerkandidat (15746492405, cropped).jpg|75px]]
|[[Bjørnar Skjæran]]<br/><small>(f. 1966)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|16. september 2025
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan=2|[[Kultur- og likestillingsdepartementet]]
|[[Fil:Portrettfoto av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (cropped).jpg|75px]]
|[[Anette Trettebergstuen]]<br/><small>(f. 1981)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|28. juni 2023
|Forlot regjeringen på grunn av alvorlige feil knyttet til habilitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/anette-trettebergstuen-gar-av-som-kulturminister-1.16457966|tittel=Anette Trettebergstuen går av som kulturminister|besøksdato=2023-06-23|dato=2023-06-23|fornavn=Kirsti Haga|etternavn=Honningsøy|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/2986537/id2986537/|tittel=Trettebergstuen går av som kultur- og likestillingsminister|utgiver=Kultur- og likestillingsdepartementet – regjeringen.no|dato=23. juni 2023|besøksdato=23. juni 2023}}</ref>
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:2025-03-27 Event, Leipziger Buchmesse und Manga-Comic-Con 2025 STP 1603.jpg|75px]]
|[[Lubna Jaffery]]<br/><small>(f. 1980)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|28. juni 2023<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/lubna-jaffery-er-ny-kultur--og-likestillingsminister-1.16463733|tittel=Lubna Jaffery er ny kultur- og likestillingsminister|besøksdato=2023-06-28|dato=2023-06-28|fornavn=Amund|etternavn=Rotbakken-Gundersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan="2"|[[Kunnskapsdepartementet]] <br />(Kunnskapsminister)
|[[Fil:NM - Tonje Brenna-6 - 51976038435 (cropped).jpg|75px]]
|[[Tonje Brenna]]<br/><small>(f. 1987)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|16. oktober 2023
|Ble arbeids- og inkluderingsminister
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:Kari Nessa Nordtun.png|75px]]
|[[Kari Nessa Nordtun]]<br/><small>(f. 1986)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|16. oktober 2023
|
|
|- {{partifarge|Sp}}
|rowspan="4" {{partifarge|Ap}}|[[Kunnskapsdepartementet]] <br />(Forsknings- og høyere utdanningsminister)
|[[Fil:Ole Borten Moe.jpg|75px]]
|[[Ola Borten Moe]]<br/><small>(f. 1976)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|14. oktober 2021
|4. august 2023
|Forlot regjeringen etter å ha brutt regjeringens habilitetsregler i forbindelse med aksjehandler.<ref>[https://e24.no/norsk-oekonomi/i/xgpyyB/jonas-gahr-stoere-om-borten-moes-avgang-en-beslutning-jeg-stoetter?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no «Jonas Gahr Støre om Borten Moes avgang: – En beslutning jeg støtter»], E24, 21. juli 2023</ref>
|- {{partifarge|Sp}}
|[[Fil:Borch, Sandra (23892297490).jpg|75px]]
|[[Sandra Borch]]<br/><small>(f. 1988)</small>
|Sp
|4. august 2023
|23. januar 2024
|Søkt avskjed 19. januar 2024 etter plagiat i masteroppgave.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/q10vnz/sandra-borch-trekker-seg-som-forsknings-og-hoeyere-utdanningsminister-feilen-er-min Sandra Borch går av som forsknings- og høyere utdanningsminister], Aftenposten, 19. januar 2024 kl 19:48, oppdatert kl 21:49</ref> Den 14. mars 2024 ble hun fratatt mastergraden ved [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet]].<ref name="nrk_Borch"/>
|- {{partifarge|Sp}}
|[[Fil:Oddmund Løkensgard Hoel.jpg|75px]]
|[[Oddmund Løkensgard Hoel]]<br/><small>(f. 1968)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|23. januar 2024
|4. februar 2025
|Sp forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
|[[File:Sigrun Gjerløw Aasland, NTP-konferanse, april 2024 (cropped).jpg|75px]]
|[[Sigrun Gjerløw Aasland]]<br/><small>(f. 1978)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|4. februar 2025
|
|
|- {{partifarge|Sp}}
|rowspan="3" {{partifarge|Ap}}|[[Landbruks- og matdepartementet]]
|[[Fil:Borch, Sandra (23892297490).jpg|75px]]
|[[Sandra Borch]]<br/><small>(f. 1988)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|14. oktober 2021
|4. august 2023
|Ble forsknings- og høyere utdanningsminister
|- {{partifarge|Sp}}
|[[Fil:Geir Pollestad kandidater Sp, stortingsvalget 2013.jpg|75px]]
|[[Geir Pollestad]]<br/><small>(f. 1978)</small>
|{{abbr|Sp|Senterpartiet}}
|4. august 2023
|4. februar 2025
|Sp forlot regjeringen
|- {{partifarge|Ap}}
| 
|[[Nils Kristen Sandtrøen]]<br/><small>(f. 1989)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|4. februar 2025
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan="2"|[[Klima- og miljødepartementet]]
|[[Fil:Espen Barth Eide in Washington, D.C. 2024.jpg|75px]]
|[[Espen Barth Eide]]<br/><small>(f. 1964)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|16. oktober 2023
|Ble utenriksminister
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:ZeroKonferansen 2022 314 (Andreas Bjelland Eriksen, cropped).jpg|75px]]
|[[Andreas Bjelland Eriksen]]<br/><small>(f. 1992)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|16. oktober 2023
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan=2|[[Nærings- og fiskeridepartementet]] <br />(Næringsminister)
|[[Fil:JanChristianVestre.jpg|75px]]
|[[Jan Christian Vestre]]<br/><small>(f. 1986)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|19. april 2024
|Ble helse- og omsorgsminister
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:MFI 2762 (20135548894).jpg|75px]]
|[[Cecilie Myrseth]]<br/><small>(f. 1984)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|19. april 2024
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan="3"|[[Nærings- og fiskeridepartementet]] <br />(Fiskeri- og havminister)
|[[Fil:Bjørnar Skjæran, fylkesvaraordførerkandidat (15746492405, cropped).jpg|75px]]
|[[Bjørnar Skjæran]]<br/><small>(f. 1966)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|16. oktober 2023
|Forlot regjeringen<br/>Ble parlamentarisk leder for Ap
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:MFI 2762 (20135548894).jpg|75px]]
|[[Cecilie Myrseth]]<br/><small>(f. 1984)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|16. oktober 2023
|19. april 2024
|Ble næringsminister
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:Marianne sivertsen Naess (cropped).jpg|75px]]
|[[Marianne Sivertsen Næss]]<br/><small>(f. 1974)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|19. april 2024
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|rowspan="2"|[[Olje- og energidepartementet]]
|[[Fil:Arbeids- og inkluderingsminister-1 (cropped).jpg|75px]]
|[[Marte Mjøs Persen]]<br/><small>(f. 1975)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|7. mars 2022
| Ble arbeids- og inkluderingsminister.
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Fil:Terje Aasland (085 KIL-6464) (cropped).jpg|75px]]
|[[Terje Aasland]]<br/><small>(f. 1965)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|7. mars 2022
|
|
|- {{partifarge|Ap}}
|[[Samferdselsdepartementet]]
|[[Fil:Statsråd Jon-Ivar Nygård.jpg|75px]]
|[[Jon-Ivar Nygård]]<br/><small>(f. 1973)</small>
|{{abbr|Ap|Arbeiderpartiet}}
|14. oktober 2021
|
|
|}

=== Senterpartiets uttreden ===
Senterpartiet vedtok i stortingsgruppas møte 30. januar 2025 at partiet ville tre ut av regjeringen. Vedtaket skyldtes uenighet med Arbeiderpartiet om regjeringens energipolitikk. Senterpartiet aksepterte ikke at Regjeringen skulle akseptere å tiltre tre direktiver i EUs såkalte fjerde energipakke (Rein energi-pakken). De tre direktivene var det såkalte fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/eus-fjerde-energimarknadspakke-forklart_-kva-det-betyr-for-noreg-og-regjeringa-1.17218072|tittel=EUs fjerde energimarknadspakke forklart: Kva det betyr for Noreg og regjeringa|besøksdato=2025-01-30|dato=2025-01-22|fornavn=Håvard|etternavn=Nyhus|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sporsmal-og-svar-om-eu-direktiver/id3084584/|tittel=Spørsmål og svar om EU-direktiver|besøksdato=2025-01-30|dato=2025-01-23|etternavn=Energidepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Kontroverser ===

==== Hadia Tajiks pendlerbolig ====
2. mars 2022 kunngjorde arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik at hun ville gå av som statsråd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/hadia-tajik_-_-jeg-vil-ga-av-som-statsrad-1.15876127|tittel=Hadia Tajik: – Jeg vil gå av som statsråd|besøksdato=2022-03-07|dato=2022-03-02|fornavn=Ida Kristin|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Dette skjedde etter avsløringer i [[VG]] om at Hadia Tajik mellom 2006 og 2010, som politisk rådgiver, mottok skattefri pendlerbolig, selv om hun på den tiden aldri flyttet inn eller betalte leie på en leiebolig i hjemfylket Rogaland. I søknaden om pendlerbolig til statsministerens kontor opplyste Tajik først at hun ikke hadde utgifter til bolig på sitt hjemsted. Tajik fikk innvilget søknaden om pendlerbolig, men ble opplyst om at hun da må skatte av verdien på pendlerboligen. Seks dager senere hadde Tajik sendt inn en ny søknad om pendlerbolig, men i den nye søknaden opplyste hun at hun har boligutgifter på hjemstedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/rEbV88|tittel=Fikk skattefri pendlerbolig med kontrakt hun aldri brukte: – Ser uryddig ut|besøksdato=2022-03-07|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Saken fikk stor medieoppmerksomhet, og førte til at Tajik også trakk seg som nestleder i Arbeiderpartiet 6. mars 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/bGBb25|tittel=Hadia Tajik trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet|besøksdato=2022-03-07|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

==== Varsler mot forsvarsminister Odd Roger Enoksen ====
I begynnelsen av april 2022 leverte [[Hilde Lengali]], tidligere nestleder i [[Nordland Senterparti]], et formelt varsel mot Enoksen, hvor hun ga uttrykk for at han hadde opptrådt på upassende måte og kommentert utseendet hennes. Hendelsene fant sted i 2000 og 2001. Enoksen ba om unnskyldning for det som hadde skjedd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/varsel-mot-forsvarsministeren_--det-gjorde-noe-med-tryggheten-min-1.15917607|tittel=Varsel mot forsvarsministeren: -Det gjorde noe med tryggheten min|besøksdato=2022-04-12|dato=2022-04-02|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> På bakgrunn av omtalene av saken vedrørende Lengali, kom en annen kvinne, som forble anonym, frem med en lignende historie om et forhold til Enoksen da han var olje- og energiminister. Den 9. april meldte Enoksen at han hadde bedt om å få gå av som forsvarsminister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/forsvarsministeren-gar-av-etter-forhold-til-ung-kvinne-1.15927718|tittel=Forsvarsministeren går av etter forhold til ung kvinne|besøksdato=2022-04-12|dato=2022-04-09|fornavn=Mathias|etternavn=Revheim-Rafaelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Senere samme dag kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at han hadde akseptert Enoksens avgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/04/09/forsvarsminister-odd-roger-enoksen-beklager-forhold-til-kvinne-pa-18-ar/|tittel=Forsvarsministeren går av som statsråd etter å ha beklaget forhold til ung kvinne|besøksdato=2022-04-12|fornavn=Av NTB|etternavn=nyheter|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

==== Tonje Brennas inhabilitetssaker ====
Sommeren 2023 ble det kjent at flere statsråder hadde vært [[Inhabilitet|inhabile]].

Den 20. juni 2023 bekjentgjorde Tonje Brenna at hun hadde brutt habilitetsreglene da hun utnevnte advokat [[Frode Elgesem]] til styreverv i [[Wergelandstiftelsen]]. Utnevnelsen ble omgjort, og det ble utnevnt en [[Settestatsråd|settestatråd]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/tonje-brenna-ga-styreverv-til-god-venn_-_-bor-vurdere-sin-stilling-1.16453365|tittel=Tonje Brenna ga styreverv til god venn: – Bør vurdere sin stilling|besøksdato=2023-09-05|dato=2023-06-20|fornavn=Amund|etternavn=Rotbakken-Gundersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

====Anette Trettebergstuens inhabilitetsaker====
Anette Trettebergstuen kunngjorde 23. juni 2023 at hun ønsket å gå av som kulturminister på grunn av alvorlige feil hun hadde gjort knyttet til habilitet overfor tre personer. Hun uttalte at hun hadde hatt en feil tolkning eller feil forståelse av habilitetsreglene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/anette-trettebergstuen-gar-av-som-kulturminister-1.16457966|tittel=Anette Trettebergstuen går av som kulturminister|besøksdato=2023-09-05|dato=2023-06-23|fornavn=Kirsti Haga|etternavn=Honningsøy|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

====Ola Borten Moe og aksjekjøp====
Ola Borten Moe varslet sin avgang som forsknings- og høyere utdanningsminister og som nestleder i Senterpartiet 21. juli 2023 etter at ''[[E24]]'' avslørte at Moe hadde brutt regjeringens habilitetsregler. Han hadde kjøpt aksjer i våpen- og teknologiselskapet [[Kongsberg Gruppen]] og deretter deltatt i en regjeringskonferanse der selskapet indirekte ble tildelt en kontrakt.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/vep3J4|tittel=Ola Borten Moe (Sp) kjøpte våpenaksjer: – Jeg har brutt habilitetsregelverket|besøksdato=2023-09-05|dato=2023-07-21|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

====Anniken Huitfeldt og aksjekjøp====
Anniken Huitfeldt informerte 30. august 2023 om at hennes mann hadde handlet med aksjer i forskjellige selskaper, blant annet i sjømatselskaper og i Kongsberg Gruppen. Dette skjedde mens hun var utenriksminister. Hun opplyste at hun ikke hadde visst hvilke selskaper mannen hadde investert i, og at hun dermed ikke hadde meldt seg inhabil slik hun etter reglene skulle ha gjort.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/morten-kinander_-_-dette-er-nesten-det-samme-som-i-borten-moe-saken-1.16535962|tittel=Morten Kinander: – Dette er nesten det samme som i Borten Moe-saken|besøksdato=2023-09-05|dato=2023-08-30|fornavn=Kjersti Gulbrandsen|etternavn=Lien|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]] iverksatte undersøkelser av regjeringens håndtering av habilitet.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/WR2MxG|tittel=Stortinget åpner kontrollsak mot regjeringen om habilitet|besøksdato=2023-09-05|dato=2023-07-25|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

==== Masteroppgaven til Borch ====
Den 19. januar 2024 søkte Sandra Borch avskjed som forsknings- og høyere utdanningsminister, og den 23. januar 2024 gikk hun av. Det ble oppdaget at 21,9 prosent av masteroppgaven hennes fra 2014 var plagiat av oppgaver levert inn av tidligere studenter. Den 14. mars 2024 annulerte Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) hennes masteroppgave i rettsvitenskap.<ref name="nrk_Borch">{{Kilde avis|tittel=Sandra Borchs masteroppgave annulleres: – Hun har ikke en grad hos oss|avis=NRK Troms og Finnmark|dato=2024-03-14|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/universitetet-i-tromso-annullerer-sandra-borch-sin-masteroppgave-1.16805011|etternavn=Johansen|fornavn=Eskild|sitat=Den avgåtte statsråden fra Senterpartiet sier hun aksepterer annulleringen fra Universitetet i Tromsø, og at hun ikke kommer til å klage på vedtaket.|besøksdato=2024-03-14|etternavn2=Hjellen|fornavn2=Bjørnar|etternavn3=Skeie|fornavn3=Torgeir|etternavn4=Grønning|fornavn4=Trygve}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fremover.no/annulerer-masteroppgaven-til-sandra-borch/s/5-17-1217183|tittel=Annulerer masteroppgaven til Sandra Borch|besøksdato=2024-11-01|dato=2024-03-14|fornavn=Jørn|etternavn=Indresand|språk=no|verk=Fremover}}</ref>

Den 1. juli 2024 påbegynte Borch en ny masteroppgave om nasjonal sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser ved UiT. Oppgaven skal leveres i desember 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/sandra-borch-starter-pa-ny-masteroppgave-etter-plagiat-dom-fra-uit-1.16947150|tittel=Sandra Borch starter på ny masteroppgave etter plagiat-dom fra UiT|besøksdato=2024-11-01|dato=2024-07-01|fornavn=Malin|etternavn=Straumsnes|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==== Masteroppgaven til Kjerkol ====
Den 12. april 2024 kunngjorde Ingvild Kjerkol sin avgang som helse- og omsorgsminister.<ref name="Nettavisen_Kjerkol"/> Den 10. april 2024 ble hennes masteroppgave i kunnskapsledelse fra 2021 ved Nord universitet underkjent som følge av plagiat.<ref name="Nettavisen_Kjerkol2"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/les-plagiat-fellelsen-som-fikk-store-til-a-ta-grep-1.16842295|tittel=Les plagiat-fellelsen som fikk Støre til å ta grep|besøksdato=2024-11-01|dato=2024-04-12|fornavn=Mathias|etternavn=Revheim-Rafaelsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Det var Nemnda for studentsaker ved Nord universitet som underkjente masteroppgaven. Den 22. mai 2024 vedtok nemnda at den ikke vil omgjøre vedtaket; dermed gikk plagiatsaken videre til Felles klagenemnd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/nord-universitet-vil-ikke-omgjore-fuskevedtaket-mot-kjerkol/s/5-95-1833396|tittel=Nord universitet vil ikke omgjøre fuskevedtaket mot Kjerkol|besøksdato=2024-11-01|dato=2024-05-23|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.khrono.no/nord-universitet-vil-ikke-omgjore-fuskevedtaket/875416|tittel=Nord universitet vil ikke omgjøre fuskevedtaket|besøksdato=2024-11-01|dato=2024-05-23|fornavn=Jørgen|etternavn=Svarstad|språk=nb-NO|verk=www.khrono.no}}</ref> Dette er ei nasjonal nemnd, som behandler saker fra alle universitetene.

Den 2. mai 2024 opplyste Kjerkols advokat at saken ankes til Felles klagenemnd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/kjerkol-klager-inn-annulleringa-av-masteroppgaven-1.16867310|tittel=Kjerkol klager inn annulleringa av masteroppgaven|besøksdato=2024-11-01|dato=2024-05-02|fornavn=Jørgen|etternavn=Pettersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 30. oktober 2024 behandlet Felles klagenemnd saken, men resultatet ble hemmeligholdt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/hemmeligholder-kjerkols-fuske-dom-far-spesialbehandling/17134062/|tittel=Hemmeligholder Kjerkols fuske-dom: - Får spesialbehandling|besøksdato=2024-11-01|dato=2024-10-31|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref> Den 9. november 2024 kom det frem at Kjerkol ikke fikk medhold i klagen til Felles klagenemnd.<ref>
[https://www.vg.no/nyheter/i/al8knd/kjerkol-og-medstudenten-fikk-ikke-medhold-i-klage Kjerkol og medstudenten fikk ikke medhold i klage], VG, 9. november 2024</ref>

Den 15. november 2024 fortalte Kjerkols advokat at Kjerkol vurderer å gå til sak mot staten.<ref>Sofie Rettersdøl Olaisen, Sondre Skjelvik: [https://www.nrk.no/nordland/ingvild-kjerkol-vurderer-a-saksoke-staten-etter-at-felles-klagenemnd-kom-med-knusende-fuskedom-1.17128884 Mener Kjerkol visste hva hun gjorde – nå vurderer hun å ta saken til domstolen], NRK, 15. november 2024</ref> Den 11. februar 2025 ble det kjent at Kjerkol og hennes medstudent hadde besluttet å ikke føre saken videre til rettsapparatet. Vedtaket fra Nord universitet og Felles klagenemnd ble dermed stående.<ref>[https://www.khrono.no/ingvild-kjerkol-saksoker-ikke-etter-fuskevedtak/942545 Ingvild Kjerkol saksøker ikke etter fuskevedtak], khrono.no, 11. februar 2025 kl 22:33, oppdatert 12. februar 2025 kl 11:37</ref>

På fylkesårsmøtet i Nord-Trøndelag den 30. november 2024 ble Kjerkol vraket som kandidat ved [[Stortingsvalget 2025]]. Den 2. januar 2025 varslet Kjerkol at hun trekker seg som leder for Trøndelag Arbeiderparti i mars 2025, en stilling hun har hatt siden 2020.<ref>Roger Rein: 
[https://www.t-a.no/kjerkol-har-bestemt-seg-en-naturlig-konsekvens/s/5-116-2084604 Kjerkol har bestemt seg: -En naturlig konsekvens], www.t-a.no, 2. januar 2025 kl 16:20, oppdatert kl 16:48</ref> Den 17. januar 2025 varslet Kjerkol at hun ikke søker gjenvalg i sentralstyret i Arbeiderpartiet,<ref>
[https://www.nrk.no/nyheter/kjerkol-sier-nei-til-toppverv-i-ap-1.17211537 Kjerkol sier nei til toppverv i Ap], 17. januar 2025 kl 14:55</ref> og den 21. januar 2025 ble hun vraket som medlem av partiets valgkomité. [[LO]]-leder [[Peggy Hessen Følsvik]] ble innstilt som leder av komitéen.<ref>.[https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2025/01/21/196059527/lo-lederen-foreslas-som-leder-i-aps-valgkomite-kjerkol-vraket LO-lederen foreslås som leder i Aps valgkomité – Kjerkol vraket], abcnyheter.no, 21. januar 2025 kl 12:13, oppdatert kl 12:23</ref>

== Statsbudsjett ==

=== Tilleggsproposisjon 2022 ===
Etter at regjeringen Støre tiltrådte, startet arbeidet med å endre statsbudsjettet for 2022 lagt frem av regjeringen Solberg. Den 8. november 2021 la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2022. Regjeringen startet forhandlinger med SV på stortinget den 15. november 2021 og forhandlingene ble avsluttet den 29. november 2021 etter at en enighet om statsbudsjett for 2022 nådde frem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/pWVvAX|tittel=Enighet om statsbudsjettet: Øker skattene, gir feriepenger til permitterte og arbeidsledige|besøksdato=2021-12-17|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Noen sentrale punkter i den fremforhandlede tilleggsproposisjonen:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/avgiftssatser-2022/id2873933/|tittel=Avgiftssatser 2022|besøksdato=2021-12-17|dato=2021-12-01|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/skattesatser-2022/id2873852/|tittel=Skattesatser 2022|besøksdato=2021-12-17|dato=2021-12-01|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/enighet-om-statsbudsjettet-1.15750443|tittel=Enighet om statsbudsjettet|besøksdato=2021-12-17|dato=2021-11-29|fornavn=Julia Kirsebom|etternavn=Thommessen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

* [[Trinnskatt]]: Innføring av et nytt innslagspunkt på {{formatnum:2000000}} kr med en skattesats på 17,4 %.
* [[Formuesskatt i Norge|Formuesskatt]]: Innføring av et nytt innslagspunkt på {{formatnum:20000000}} kr med en skattesats på 0,4 %.
* [[Elbil]]er mister årsavgiftrabatten og må betale samme sats som vanlige bensin- og dieselbiler.
* CO2-avgiften for oljebransjen øker med 28 %.
* Strømavgiften reduseres med 7,7 % i april–desember, mens den i perioden januar–mars reduseres med 46,6 %.
* Det blir ikke noe 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel i 2022.
* [[Erna Solbergs regjering|Solberg-regjeringens]] kutt i brillestøtte for barn reverseres.
* Gratis halvdagspass i [[Skolefritidsordning|SFO]] for førsteklassinger fra neste skoleår.
* Permitterte og arbeidsledige under [[Koronapandemien|Covid-19-pandemien]] får rett til feriepenger.

== Politikk og saker ==
[[Fil:Offisielt fotografi Regjeringen Støre.jpg|mini|Regjeringen Støre i desember 2023.{{byline|Torgeir Haugaard/Forsvaret}}]]

=== Endringer i Arbeidsmiljøloven ===
Arbeiderpartiet hadde gått til valg på å redusere adgangen til innleie, regler som var innført under regjeringen Solberg noen år tidligere. Fra 1. april 2023 ble Arbeidsmiljøloven endret slik at adgangen til innleie ble redusert. Det ble helt forbudt å leie inn arbeidskraft i byggebransjen i Oslo, [[Viken (fylke)|Viken]] og Vestfold.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-blir-det-nye-regler-for-innleie-av-arbeidskraft/id2970261/|tittel=Nå blir det nye regler for innleie av arbeidskraft|besøksdato=2024-11-14|dato=2023-04-01|fornavn=|etternavn=Arbeids- og inkluderingsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Nye fylker og kommuner ===
Regjeringen foreslo å opprette flere nye fylker. [[Troms og Finnmark]] fylke ble foreslått delt i [[Troms]] og [[Finnmark]] fylker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/foreslar-a-atterreise-troms-fylke-og-finnmark-fylke/id2912859/|tittel=Føreslår å atterreise Troms fylke og Finnmark fylke|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-05-12|fornavn=|etternavn=Kommunal- og distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> [[Viken (fylke)|Viken]] fylke ble foreslått delt i [[Akershus]], [[Buskerud]] og [[Østfold]] fylker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/foreslar-a-atterreise-akershus-buskerud-og-ostfold/id2912850/|tittel=Føreslår å atterreise Akershus, Buskerud og Østfold|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-05-12|fornavn=|etternavn=Kommunal- og distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> [[Vestfold og Telemark]] fylke ble foreslått delt i [[Vestfold]] og [[Telemark]] fylker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/foreslar-a-atterreise-vestfold-og-telemark/id2912843/|tittel=Føreslår å atterreise Vestfold og Telemark|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-05-12|fornavn=|etternavn=Kommunal- og distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> Etter stortingsvedtak i 2022 ble de nye fylkene etablert fra 1. januar 2024.

Regjeringen åpnet også for å opprette flere kommuner gjennom deling av eksisterende kommuner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klarsignal-til-a-utrede-og-soke-om-deling-av-tvangssammenslatte-kommuner-og-fylkeskommuner/id2884597/|tittel=Klarsignal til å utrede og søke om deling av tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner|besøksdato=2022-05-20|dato=2021-11-05|fornavn=|etternavn=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Det første forslaget var å gjenopprette [[Haram kommune]] gjennom en deling av [[Ålesund kommune]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/regjeringa-foreslar-a-attreise-haram-kommune/id2911164/|tittel=Regjeringa føreslår å atterreise Haram kommune|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-05-03|fornavn=|etternavn=Kommunal- og distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> Etter stortingsvedtak i 2022 ble Haram etablert som kommune igjen fra 1. januar 2024.

Opprettelsen av nye fylker og kommuner ble omtalt som en «reversering» av [[Regionreformen i Norge|regionreformen]] og [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]] til [[Erna Solbergs regjering]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.varden.no/meninger/hvorfor-vil-ap-og-sp-reversere-regionreformen/|tittel=Hvorfor vil Ap og Sp reversere regionreformen?|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-02-28|fornavn=Lars|etternavn=Solbakken|språk=nb-NO|verk=Varden|arkiv-dato=2022-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220321165050/https://www.varden.no/meninger/hvorfor-vil-ap-og-sp-reversere-regionreformen/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/meninger/i/wOVWJP/politikerforakt-og-reversering-av-kommunereform|tittel=«Politikerforakt og reversering av kommunereform»|besøksdato=2022-05-20|dato=2021-11-04|fornavn=Ove Johan Hofseth|etternavn=Tennfjord|språk=no|verk=smp.no}}</ref>

=== Traktaten om forbud mot kjernevåpen === 
Regjeringen ønsket å gå inn som observatør på statspartsmøtene til [[Traktaten om forbud mot kjernevåpen]], og møtte kritikk mot dette fra flere andre NATO-land.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/atomvapen-nato-utenriks/norsk-atomvapenpolitikk-flere-land-anser-det-som-uheldig/223418|tittel=Norsk atomvåpenpolitikk: –Flere land anser det som uheldig|besøksdato=2022-05-20|dato=2021-10-22|fornavn=Mikal|etternavn=Hem|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref> Høyre løftet også kritikk mot beslutningen.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/atomvapen-ine-eriksen-soreide-nato/hoyre-refser-regjeringens-atomgrep--utrolig/223308|tittel=Høyre refser regjeringens atomgrep: – Utrolig|besøksdato=2022-05-20|dato=2021-10-22|etternavn=NTB|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref>

=== Beredskap og forsvar ===
Den 17. desember 2021 satte regjeringen ned [[Forsvarskommisjonen av 2021]]. Den ble ledet av statsforvalter [[Knut Storberget]] og leverte sin rapport 3. mai 2023.

Den 21. januar 2022 nedsatte regjeringen [[Totalberedskapskommisjonen]]. Den ble ledet av tidligere forsvarssjef [[Harald Sunde (offiser)|Harald Sunde]] og leverte sin rapport 5. juni 2023.

I langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) for årene 2025–2036 foreslo regjeringen å øke bevilgningene til Forsvaret med 600 mrd i denne perioden. I et forlik mellom alle partier på Stortinget ble dette økt til 611 milliarder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/hele-stortinget-enige-om-langtidsplanen-for-forsvaret/16740426/|tittel=Hele Stortinget enige om langtidsplanen for Forsvaret|besøksdato=2024-06-05|forlag=TV2}}</ref>

=== Strømpakke ===
Rekordhøyde strømpriser på slutten av 2021 førte til at regjeringen i forhandlinger med SV la frem en tiltakspakke mot høye strømpriser. I perioden desember 2021–mars 2022 skulle 55 % av spotpris over 70&nbsp;øre/kWh bli dekket av staten. Dette gjaldt et forbruk opp til {{formatnum:5000}} kWh i måneden. Samtidig ble bostøtteordningen utvidet og rammetilskuddet til kommunene økt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/BjvMWv/her-er-innholdet-i-regjeringens-stroempakke|tittel=Her er innholdet i regjeringens strømpakke| besøksdato=2021-12-23| språk=nb| verk=www.aftenposten.no}}</ref> Flere av opposisjonspartiene mente strømpakken ikke var god nok, og pekte på at staten kunne hente ut store utbytter fra blant annet Statnett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/staten-tjener-milliarder-pa-hoye-strompriser-1.15750724| tittel=Staten tjener milliarder på høye strømpriser| besøksdato=2021-12-23|dato=2021-11-30|fornavn=Ole Reinert|etternavn=Omvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 8. januar 2022 bekreftet regjeringen at strømstøtten skulle økes til 80 % av spotpris over 70&nbsp;øre/kWh.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/eEXrrM|tittel=Støre og Vedum: - Øker strømstøtten til 80 prosent| besøksdato=2022-01-10| språk=nb| verk=www.vg.no}}</ref> Fra og med 1. september 2022 økte støtten til 90 %.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/0GMWyo|tittel=Regjeringen øker strømstøtten til 90 prosent fra 1. september|besøksdato=2023-03-11|dato=2022-08-07|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

=== Russlands invasjon av Ukraina ===
Den 24. februar 2022 startet Russland en [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|invasjon av Ukraina]]. Denne handlingen ble fordømt av FNs generalforsamling, EU og NATO.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14617197/|tittel=Fordømmer Russlands invasjon av Ukraina|besøksdato=2022-03-07|dato=2022-03-02|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Som en reaksjon innførte EU, USA og andre vestlige land sterke økonomiske sanksjoner mot Russland og tilbød økonomisk og materiell hjelp til Ukraina. Regjeringen bestemte seg for å støtte EUs sanksjoner og sendte våpenstøtte til Ukraina, først i form av {{formatnum:2000}} panservernvåpen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/norge-sender-vapen-til-ukraina-1.15872918|tittel=Norge sender våpen til Ukraina| besøksdato=2022-03-07| dato=2022-02-28| fornavn=Lena| etternavn=Jarstad| språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://finansavisen.no/nyheter/utenriks/2022/02/27/7827248/norge-slutter-seg-til-eus-sanksjoner|tittel=Norge slutter seg til EUs sanksjoner|besøksdato=2022-03-07|dato=2022-02-27|språk=no|verk=finansavisen.no}}</ref> Dette var en endring i forhold til [[Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell]] som hadde sin bakgrunn i en erklæring fra [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] fra 1959 om at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Norge [[Donasjon|donerte]] også 22 artilleriskyts av typen [[M109]] selvdreven [[haubits]] til Ukraina.<ref>Intervju med forsvarsminister Bjørn Arild Gram i ''Nyhetsmorgen'' 8. juni 2022</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-har-donert-artilleriskyts-til-ukraina/id2917760/|tittel=Norge har donert artilleriskyts til Ukraina|besøksdato=2022-06-08|dato=2022-06-08|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Tre dager etter invasjonen bestemte regjeringen at [[Statens pensjonsfond utland]]s investeringer i Russland skulle fryses, og at aksjene skulle selges. Per august 2025 hadde fondet fortsatt eierandeler i 46 russiske selskaper fordi det ikke hadde lyktes fondet å selge seg ut av flere enn tre selskaper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.finansavisen.no/politikk/2025/08/12/8284993/oljefondet-har-solgt-seg-ut-av-tre-selskaper-i-russland-forste-halvar?zephr_sso_ott=HXMQKO|tittel=Oljefondet har solgt seg ut av tre selskaper i Russland første halvår|besøksdato=2025-08-12|forlag=Finansavisen}}</ref>

Den russiske invasjonen førte til at mange ukrainere valgte å flykte landet, og i starten av mars 2022 ankom de første ukrainske flyktningene Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195829062/|tittel=Ukrainske flyktninger har ankommet Råde| besøksdato=2022-03-07| dato=2022-02-28| forfatter=NTB| språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref> Per første halvår 2025 var {{formatnum:85000}} ukrainske flyktninger kommet til Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nesten-85-000-ukrainske-flyktninger-bosatt-i-kommune-norge/id3114219/|tittel=Nesten 85 000 ukrainske flyktninger bosatt i kommune-Norge|besøksdato=2025-08-12|dato=2025-07-04|fornavn=|etternavn=Arbeids- og inkluderingsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Det i utgangspunktet femårige støtteprogrammet [[Nansen-programmet for Ukraina]] startet i 2023 og hadde en økonomisk ramme på 135 milliarder kroner fordelt på militære og sivile tiltak. Rammen ble i 2025 økt til 205 milliarder, og programmets varighet forlenget til 2030.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norad.no/tema/humanitar-bistand-og-nansen-programmet-for-ukraina/nansen-programmet-for-ukraina/nansen-programmet-for-ukraina/|tittel=Nansen-programmet for Ukraina {{!}} Norad.no|besøksdato=2025-08-12|språk=no|verk=Norad}}</ref>

=== Grunnrenteskatt på havbruk ===
På en pressekonferanse på [[Blaafarveværket]] høsten 2022 opplyste regjeringen at den ville innføre [[grunnrente]]skatt på [[havbruk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/nQw5bm|tittel=Støre og Vedum: Skal hente inn 33 milliarder kroner fra vind, laks og vannkraft|besøksdato=2023-06-01|dato=2022-09-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Regjeringen foreslo 40 % grunnrenteskatt slik et flertall i Havbruksskatteutvalget hadde foreslått i [[NOU 2019: 18, Havbruksskatteutvalget|NOU 2019: 18]]. I 2019 hadde ''lakselobbyen'' med bl.a. [[Sjømat Norge]] overbevist de politiske partiene om å legge forslaget fra Havbruksskatteutvalget i en skuff, forslaget ble ikke sendt på høring.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/Mo7Bo5|tittel=Dette er lakselobbyen|besøksdato=2023-06-01|dato=2022-11-20|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Både ''DN'' og ''Aftenposten'' mente på lederplass at grunnrenteskatt burde innføres.<ref>''DN'', 6. mai 2022, side 2</ref><ref>''Aftenposten'', 14. mai 2020, side 2</ref> Grunnenteskatt var ikke nevnt i Hurdalsplattformen, og regjeringens nye informasjon kom som en overraskelse på havbruksnæringen. Det ble store protester langs kysten.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/flere-hundre-demonstrerte-mot-lakseskatt--ser-dere-ikke-galskapen-i-dette-6.158.918781.69c078857b|tittel=Flere hundre demonstrerte mot lakseskatt: – Ser dere ikke galskapen i dette?|besøksdato=2023-06-01|dato=2022-11-24|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Etter høringsrunden endret regjeringen satsen til 35 %, og den ønsket et bredt forlik for å gi næringen forutsigbarhet. Resultatet ble en grunnrenteskatt på 25 % etter at regjeringspartiene inngikk forlik med [[Venstre]] og [[Pasientfokus]]. [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] støttet forliket subsidiært.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/havbruk/grunnrenteskatt/laks/havbruk/lakseskatt-pa-25-prosent-vedtatt-i-stortinget/2-1-1459003|tittel=Lakseskatt på 25 prosent vedtatt i Stortinget|besøksdato=2023-06-01|dato=2023-05-31|verk=www.dn.no}}</ref>

=== Anerkjennelse av Palestina ===

På en pressekonferanse 22. mai 2024 kunngjorde statsminister [[Jonas Gahr Støre]] og utenriksminister [[Espen Barth Eide]] at regjeringen ville anerkjenne [[Palestina]] som en selvstendig stat. Anerkjennelsen trådte i kraft 28. mai 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/bekrefter-anerkjenner-palestina/81432382|tittel=Bekrefter: Anerkjenner Palestina}}</ref>

=== Domstolsstruktur ===
Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde gått til valg på å reversere regjeringen Solbergs domstolreform der antall [[tingrett]]er ble redusert til 23. I Hurdalsplattformen ble det nedfelt at regjeringen ønsket å gå tilbake til den tidligere domstolstrukturen hvis ikke domstollederen, de berørte kommuner og de ansatte ved sine tillitsvalgte ønsket å beholde strukturen slik den var per 2021. I 2022 ble saken sendt på høring, og i 2024 foreslo regjeringen å etablere fem nye tingretter slik at antall tingretter ble 28. Dette ble vedtatt av Stortinget og innført fra 10. juni 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.domstol.no/no/aktuelt/2025/na-er-navnene-pa-de-nye-tingrettene-bestemt/|tittel=Nå er navnene på de nye tingrettene bestemt|besøksdato=2025-06-16|språk=no|verk=www.domstol.no}}</ref>

=== Oljefondets etikk ===
Sommeren og høsten 2025 kom [[Statens pensjonsfond|Oljefondets]] etikk i fokus, blant annet med [[Bet Shemesh-saken]]. På bakgrunn av [[Krigen i Gaza (fra 2023)|Israels krigføring i Gaza]] og okkupasjonen av Vestbredden, begge i strid med folkeretten, høstet Stoltenberg og Oljefondet kritikk fordi Oljefondet hadde investert i selskaper i Israel og hadde brukt en israelsk fondsforvalter. I august 2025 kalte finansminister Jens Stoltenberg inn lederne for Norges Bank, Oljefondet og [[Etikkrådet]] og ba dem om å gå gjennom Oljefondets investeringer i israelske selskaper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/0V2QWM/jens-stoltenberg-skriver-i-aftenposten-om-oljefondets-investeringer-i-israel-oljefondets-etiske-retningslinjer-skal-overholdes|tittel=Oljefondets etiske retningslinjer skal overholdes|besøksdato=2025-11-04|dato=2025-08-07|fornavn=Foto: Olav|etternavn=Olsen|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> De påfølgende uker meddelte fondet at det hadde solgt seg ut av 17 selskaper, ett av dem [[Caterpillar]] med begrunnelsen «uakseptabel risiko for at selskapene medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/oljefondet-har-solgt-seg-ut-av-seks-selskaper--1.17541582|tittel=Oljefondet har solgt seg ut av seks selskaper|besøksdato=2025-11-04|dato=2025-08-25|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Fire partier i [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]], SV, Rødt, MDG og Venstre, ønsket at OLjefondet trakk seg ytterligere ut av Israel og ba om en redegjørelse i Stortinget angående Oljefondets investeringer i Israel. I sin redegjørelse viste Stoltenberg til at [[FNs spesialrapportør for Palestina|FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene]] hadde navngitt noen av verdens største selskaper, som [[Microsoft]], [[Alphabet]] og [[Amazon]] i sin rapport. Han sa at det kunne tenkes at Etikkrådet også ville kunne foreslå å utelukke disse fordi de kan medvirke til brudd på folkeretten. Hvis de største selskapene i verden ble utelukket, ville det endre fondet fra å være et globalt indeksfond og dermed gi lavere avkastning. For å sikre en god balanse mellom viktige hensyn tok Stoltenberg til orde for å gjennomgå det etiske regelverket og praktiseringen av dette.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/redegjorelse-i-stortinget-23.-oktober/id3126748/|tittel=Redegjørelse om Statens pensjonsfond utland i Stortinget|besøksdato=2025-11-04|dato=2025-10-23|etternavn=Finansdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> Arbeidet fremmet forslag om dette i Stortinget, og det ble vedtatt 4. november 2025 med støtte fra FrP, H, KrF og Sp. I mellomtida skal Etikkrådet ikke gi nye tilrådinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/kilder-til-tv-2-etikkpause-kan-vare-i-halvannet-ar/18253162/|tittel=Kilder til TV 2: Etikkpause kan vare i halvannet år|besøksdato=2025-11-04|dato=2025-11-04|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Emner om Norge}}
{{Norges regjeringer etter 1945}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Regjeringen Støre| ]]
[[Kategori:Norske regjeringer|Støre]]
[[Kategori:Sosialdemokrati]]