Redigerer Jon Alfred Mjøen

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Portrett av Jon Alfred Mjøen - no-nb digifoto 20150515 00127 blds 03338.jpg|thumb|Jon Alfred Mjøen{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling, ukjent dato}}]]
'''Jon (John) Alfred Hansen Mjøen''' (født [[12. juli]] [[1860]] på [[Oppdal]], død [[30. juni]] [[1939]] på [[Vestre Aker]], nå i Oslo) var en norsk [[kjemi]]ker og [[farmasøyt]], mest kjent for sine studier innen [[rasebiologi]] og [[eugenikk]] i [[Norge]].<ref>Christopher Hals Gylseth, [http://nbl.snl.no/Jon_Alfred_Mj%C3%B8en Jon Mjøen] i Norsk biografisk leksikon.  Se også Sømme Jacob D., ''Jon Mjøen'' i ''Norsk biografisk leksikon'', b. IX, Oslo 1940, s. 253–258</ref><ref>''[https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0288.html Mjøen, Jon Alfred] i Hvem er Hvem, 1930.</ref>

== Virke ==
[[Fil:Portrett av Jon Alfred Mjøen - no-nb digifoto 20150506 00043 blds 01566.jpg|thumb|upright|«Portrett av Jon Alfred Mjøen» {{Byline|[[Karl Anderson]] (1867–1913) / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
Etter apotekerarbeid på Gjøvik og Røros tok han eksamen i farmasifaget i 1881, hvorpå han ble bestyrer på Røros. Etter studier i Frankrike, Storbritannia og USA studerte han fra 1892 i Leipzig til doktorgrad i [[organisk kjemi]] 1894 på avhandlingen ''Über die Polymethacrylsäure''.  I denne perioden utviklet han flere [[kokain]]preparater for legemiddelbruk.  Vel tilbake i Kristiania ble han i 1901 medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].  Fra 1905 drev han sitt eget biologiske laboratorium på Vinderen. Han var ellers sjef for ''Alkohol- og lægemiddelkontrollen'' 1905–1912 og fra 1915 innehaver av [[Majorstuen]]s apotek i [[Bogstadveien]] 50, der han forøvrig eide hele leiegården som var bygd i 1893.
[[Bilde:Bogstadveien.jpg|thumb|[[Bogstadveien (Oslo)|Bogstadveien]] 50 var eid av Mjøen som også drev apotek der fra 1915.]]
== Eugenikken ==
Med den tyske eugeniker [[Alfred Ploetz]] (1860–1940), som Mjøen kjente fra Leipzig, utviklet Mjøen idéer som i 1908 ble lagt frem som «Norske program for rasehygiene». I 1905 hadde han grunnlagt Vindern Biologiske Laboratorium, der han ledet arbeidet som ble publisert i flere bøker. Mjøen og Ploetz deltok senere ved stiftelsen av ''Den internasjonale eugeniske føderasjon'' i 1912, der Mjøen var mangeårig visepresident. Mjøens tanker om rasehygiene og bevaring av en nordisk rase møtte mye motstand i Norge, blant andre fra professorene [[Kristine Bonnevie]] (1872–1948) og [[Otto Lous Mohr]] (1886–1967), som pekte på feil i metodebruken. Også den senere helsepolitiker [[Karl Evang]] (1902–1981) var negativ, mens man ved regjeringspartiet [[Venstre]]s landsmøte i 1914 opplevde en positiv respons. Mjøen startet  tidsskriftet ''Den Nordiske Race'', der hans kone ble mangeårig redaktør. Han ble også kjent for foredraget «Hvad koster minusindividene stat og samfund?», som han holdt i [[Statsøkonomisk forening]] i 1924. Han reiste mye internasjonalt for å legge frem sine teorier, og tilbrakte blant annet to måneder i Roma i 1928 der han gjestet [[Mussolini]].<ref>''Dr. Jon Alfred Mjøen og Mussolini'' i Aftenposten den 28. april 1924.</ref> Sammen med broren [[Alf Mjøen]] (1869–1956)  og [[Erling Bjørnson]] (1868–1959), fremmet Jon Alfred Mjøen i 1936 Ploetz som kandidat til Nobels fredspris.  Mjøen døde i 1939, og hans biologiske stasjon ble nedlagt etter [[den andre verdenskrig]].
__NOTOC__

<gallery widths="140" heights="200" style="font-size:95%">
File:Rasehygiene.djvu|Jon Alfred Mjøens ''[[Rasehygiene]]'' i annen, utvidet utgave fra 1938. Eksemplaret er merket med [[Førergarden]]s stempel.<br /><small>Klikk på bildet for å se alle sidene.</small>
File:Page12-Rasehygiene (utdrag) crop.jpg|«Primitive [[menneskeraser]]» presentert i Mjøens ''Rasehygiene'' (1938)
File:Page13-Rasehygiene (utdrag) crop.jpg|«Menneskeraser» presentert i Mjøens ''Rasehygiene'' (1938)
</gallery>

== Familie ==
Han var sønn av statsagronom og brukseier Nils Hansen (1824–1904) og Augusta Mjøen (1834–1924), som hadde vært hemmelig forlovet med [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Paret bodde på nedre [[Gjøvik gård]] der moren kom fra. Han var bror av  [[Alf Mjøen]] (1869–1956) som var ordfører, satt på Stortinget, og overtok [[Gjøvik gård]] i 1894. En yngre bror var [[Reidar Mjøen]] (1871–1953) som var jurist og musikkjournalist i [[Venstre]]-avisa Dagbladet. Hans søster Inga (født 1866) var gift med legen [[Hans Volckmar]] (1862–1915), som fra 1907 til sin død var redaktør for [[Dagbladet]]. 

Jon Alfred Mjøen  ble gift i 1896 med den tyskfødte Claire Grevérus Mjøen (1874–1963) fra [[Magdeburg]], som også var oversetter – blant annet av Bjørnson.<ref name="moren">{{Kilde bok|forfatter=[[Sonja Mjøen]]|tittel=Da mor var ung|utgivelsesår=1975|kommentar=Biografi om Claire Mjøen sin unge år|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060501035|forlag=Cappelen}}.</ref> Via henne ble han også onkel til danseren [[Inga Jacobi]] (1891–1937) fra Magdeburg. 

Jon og Claire var foreldre til: 
* [[Fridtjof Mjøen]] (1897–1967), skuespiller
* [[Sonja Mjøen]] (1898–1993), skuespiller og Dagbladet-skribent, gift med Dagbladet-journalist [[Axel Kielland]].
* [[Heljar Mjøen]] (1903–2000), lyriker
* Tove Mjøen (1904–1971)<ref>Dødsår ifølge [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/106127 gravferdsetaten i Oslo] som har moren og de fleste av barna på Ris Urnelund.</ref>
* [[Jon Lennart Mjøen]] (1912–1997), skuespiller, far til komiker og skuespiller [[Lars Mjøen]] (født 1945). At Claire i 1912 var gravid gjorde at Jon Alfred avlyste sin reise med skipet [[RMS «Titanic»|«Titanic»]] til USA for å holde foredrag.<ref name="moren" />
* Irmelin Mjøen (1918–1965), mor til forfatter [[Gerd Brantenberg]] (født 1941)
Mjøen og familien bodde på Vinderen i en villa som også huset laboratoriet. I 1912 flyttet han et tempel i gresk stil fra Italia til [[Nesodden]], der det fikk navnet ''Miramare''.<ref>Aslaug Bisseberg, ''"Tempelgåten" løs'' i Aftenposten den 28. juli 1992.</ref> Fra 1926 var han eier av Medø gård på [[Tjøme]], som fremdeles er i familiens eie.

== Verker (utvalg) ==
{{Wikikilden forfatter}}
* 1897: ''Über die Polymethacrylsäure'', doktoravhandling, Berlin
* 1914: ''Racehygiene'', [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500014 Les i fulltekst på NBdigital]
* 1917: ''Germaner oder Slaven?'', Berlin
* 1932: ''Det norske program for rasehygiene'', [[:s:Det norske program for rasehygiene‎|Les i fulltekst på Wikikilden]]
* 1933: ''Vern våre landegrenser''
* 1938: ''Rasehygiene'', [[:s:Rasehygiene|Les i fulltekst på Wikikilden]]
* 1939: ''Hormonene. Den biokjemiske personlighet'', sammen med svigersønnen Arne Y. Brantenberg
:''Se [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Mj%C3%B8en,%20Jon%20Alfred%22&page=0 digitaliserte bøker av Jon Alfred Mjøen] hos Nasjonalbiblioteket

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mjøen, Jon Alfred}}
[[Kategori:Personer fra Oppdal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Norske apotekere]]
[[Kategori:Norske biologer]]
[[Kategori:Norske kjemikere]]