Redigerer Jomfruland

{{Infoboks øy
|navn = Jomfruland
|bilde = Kragerø Map 1.JPG
|bildetekst = Jomfruland ligger ytterst i Kragerøskjærgården ut mot [[Skagerrak]] 
|plassering = [[Kragerøfjorden]], [[Skagerrak]]
|areal =  3,04
|lengde = 7,5
|bredde = 1
|høyestepunkt = 
|høyde = 
|landregiontittel = Kommune og fylke
|landregion =[[Kragerø]], [[Telemark]] 
|befolkning = ca. 70 fastboende
|befolkningper = 
|befolkningstetthet = 
| posisjonskart = Telemark
| breddegrad = 58.865
| lengdegrad = 9.596111
| koordinatregion = NO-08
}}
[[Fil:Jomfruland fyr.jpg|thumb|[[Jomfruland fyr]] er et 31 meter høyt støpejernstårn som ble åpnet i 1938.]]
'''Jomfruland''' er en langstrakt [[øy|rullesteinsøy]] som ligger i skjærgården utenfor [[Kragerø]] i [[Telemark]]. Den er 7,5&nbsp;km lang og 1&nbsp;km bred på det bredeste og utgjør et areal på 3,04 km². Øya skjermer de mange øyene i skjærgården utenfor Kragerø mot bølgene fra [[Skagerrak]], og har cirka 75 fastboende.

Øya ble vernet som [[landskapsvernområde]] den 28. april 1978. Dette ble omgjort til [[Jomfruland nasjonalpark]] i desember 2016. Nasjonalparken omfatter øyene Jomfruland og [[Stråholmen]] og sjøområdene rundt.

== Etymologi ==
Øyas opprinnelig navn var det gammelnorske Aur,<ref>Munch, P.A. (1857): [https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_Folks_Historie/4/82 ''Det norske Folks Historie''], Chr. Tønsbergs Forlag, s. 512</ref> fra [[norrønt]] ''aurr'', «grus»,<ref name="Sandnes">Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (2007): ''Norsk stadnamnleksikon'', Oslo: Det norske samlaget, s. 244</ref> således en [[geologi]]ske beskrivelse. Dagens navn Jomfruland kommer ifølge en teori av at øya skal ha tilhørt [[Gimsøy (Skien)|Gimsøy nonnekloster]] i [[Skien]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Jomfruland | utgivelsessted = Jomfruland | forlag = Jomfruland vel : Jomfruland hytteeierforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112508039 | side = }}</ref> En annen teori, eller kanskje et innbyrdes samspill, er ifølge [[Peder Claussøn Friis]] i ''Norrigis Beskrifuelse'' at sjøfolk ikke ville bruke øyas riktige navn «naar de ere under Segel, før end de hafue seiglet der forbi, men kalde det Landet gode.» Således bad de til [[jomfru Maria]] for å blidgjøre onde makter når de ankom farlig farvann.<ref name="Sandnes"/>

== Naturforhold ==
[[Geologisk]] er Jomfruland en del av den store [[Endemorene|endemorenen]] [[Ra (geologi)|ratrinnet]]. Jomfruland er et stykke der ryggen på morenen ([[raet]]) stikker opp over vannet. Østover går moreneryggen under vann fra Jomfruland til [[Mølen]] i [[Brunlanes (kommune)|Brunlanes]], og mot vest dukker den igjen opp på [[Tromøy]]. Når raet er landfast danner det [[Rullestein|rullesteinsstrender]]. Mellom Jomfruland og Tromøy er det farlige grunner på steder der moreneryggen nesten når opp til havoverflaten. 

Jomfruland er kjent for [[hvitveis]] og øya ble brukt som innspillingssted i den norske filmen om [[Kristin Lavransdatter (film)|Kristin Lavransdatter]] på grunn av dette bakteppet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sommerferieinorge.no/jomfruland-nasjonalpark|tittel=Sommerferie i Norge — Jomfruland nasjonalpark|besøksdato=2024-01-31|språk=en-US|verk=Sommerferie i Norge}}</ref> 

Det er observert over 300 forskjellige fuglearter på øya.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ut.no//utforsker/omrade/122948/jomfruland-nasjonalpark/turforslag|tittel=UT.no {{!}} Utforsker {{!}} Jomfruland nasjonalpark|besøksdato=2024-01-31|verk=www.ut.no}}</ref> [[Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark|Norsk ornitologisk forening avd. Telemark]] driver [[Jomfruland Fuglestasjon]] på Øitangen.

== Attraksjoner og aktiviteter ==
Man kan komme til Jomfruland med taxibåt, [[bilferge]] eller egen båt. [[Kragerø Fjordbåtselskap]] har rute til Jomfruland. Øya har flere gjestehavner. Det finnes flere attraksjoner på øya, blant annet strender, gode bryggeanlegg med restaurant og kiosk, rullesteinsstrendene nord på øya, utendørs kirke, samt gode turmuligheter for turister og fastboende.

Omtrent midt på øya finnes to hvite [[fyrtårn]], et gammelt og et nytt. Det er kun det nyeste som er i bruk i dag. [[Jomfruland fyr|Fyrtårnene på Jomfruland]] er svært karakteristiske og er synlige fra alle kanter. Ofte blir tårnene på Jomfruland referert til som kjennetegnet til Kragerø og skjærgården. Det eldste av tårnene er åpent for publikum om sommeren.

Jomfrulands egne musikkfestival «[[Under to tårn]]» har blitt holdt på øya hver sommer siden 1999.

== Historie ==
Den 26. september 2023 ble det meldt at en lokal familie fant første sikre funn fra [[vikingtiden]] på Jomfruland. I hagen fant de en svært godt bevart skålformet [[spenne]] og en annen gjenstand. Det er antagelig en kvinnegrav som ligger bevart i hagen til familien som stammer fra et godt stykke ut på 800-tallet. Jomfruland har hatt bosetning i veldig mange år, men funnene er bevis for det strekker seg bare tilbake til [[tidlig middelalder]].<ref>[https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/familie-fant-forste-sikre-vikingtidsfunn-pa-jomfruland-1.16571351 «Familie fant første sikre vikingtidsfunn på Jomfruland»], ''NRK Vestfold og Telemark'', 26. september 2023</ref><ref>Wright, George (26. september 2023): [https://www.bbc.com/news/world-europe-66957309 «Norwegian family finds Viking-era relics while looking for earring»], ''BBC News''</ref>

<gallery>
Theodor Kittelsen - Bird Flight and Spruces by the Sea - For the series Jomfruland - NG.K&H.B.03177 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Flyvende fugleflokk og graner ved havet». Fra [[Theodor Kittelsen]]s billedserie ''Jomfruland'' fra 1893 som finnes i Nasjonalmuseet. Serien kom i bokform i 1986
Jof.jpg|[[Jomfruland fuglestasjon]]
Jomfruland farm.jpg|Slått på bondegård på Jomfruland juni 2005. Fyrtårnet kan sees over låvetaket til høyre.
Jomfruland nasjonalpark, Vestre Saltstein 2.jpg|Vestre Saltstein, ytterst på Jomfruland.{{Byline|Øyvind Berg}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= | utgivelsesår= 1950 | tittel= Sannidal og Skåtøy. Bygdebok, bind II: Skåtøyboka | bind= | utgave= | utgivelsessted=Kragerø | forlag=Naper | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808095}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter=  | redaktør=Kragerø skolestyre | utgivelsesår= 1989 | tittel= Skole-glimt: Trekk fra grunnskolens historie i Sannidal–Kragerø–Skåtøy 1739–1989: Fra tavle og griffel – til edb og data | bind= | utgave= | utgivelsessted=Kragerø | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010208171}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Larsen, Sigbjørn | redaktør= | utgivelsesår= 1993 | tittel= Mellom holmer og skjær | bind= | utgave= | utgivelsessted=Kragerø | forlag=Østre Øydistriks Vel | side= | isbn=82-992934-0-5 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848133}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.360cities.net/area/jomfruland 360 graders bilder fra Jomfruland]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Kragerø]]
[[Kategori:Ratrinnet]]
[[Kategori:Fergesteder i Telemark]]
[[Kategori:Bosetninger i Kragerø]]