Redigerer Jomfru Maria

{{Refforbedre|dato=2019-10}}
[[Fil:Fra Angelico 043.jpg|thumb|Bebudelsen fra St. Marcoklosteret i [[Firenze]] malt av [[Fra Angelico]].]]
[[Fil:Sandro Botticelli 014.jpg|thumb|Maria med jesubarnet fra Bardikapellet i Santo Spirito i Firenze malt av [[Sandro Botticelli]].]]
[[Fil:Jomfru_Maria.jpg|thumb|Maria i [[Alstadhaug kirke]] i [[Skogn]].<br />{{Byline|Arnstein Rønning}}]]
[[File:Jungfru Maria - St. Nikolai - Ystad-2021.jpg|thumb|Jomfru Maria ved St. Nikolai katolske kirke i [[Ystad]] (2021).]]
'''Jomfru Maria''', eller '''Maria fra Nasaret''', var en jødisk kvinne som [[Det nye testamentet]] oppgir som [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] mor; på [[hebraisk]] var navnet hennes Miriam eller Mariam,<ref>Patrick Hanks, Kate Hardcastle og Flavia Hodges: «Mary»,'' A Dictionary of First Names'', Oxford University Press, 2006, ISBN 0198610602</ref> samme navn som [[Mirjam|profetinnen Miriam]], søster til [[Moses]]. På hebraisk staves navnet ''mrjm'' (hebraisk מרים, [[arameisk]] ܡܪܝܡ, [[arabisk]] مريم) som med innskutte [[vokal]]er kan uttales som Mirjam, Mirijam, Marium, Marjam, Marijam, Merjem, m.fl. Uttalen «Mirjam» er endret til «Maria» på samme måte som «i»-lyden er forvansket til «a» i navnet Shimshon, som vi kjenner som «[[Samson (person)|Samson]]». I [[islam]] er Maria ansett som mor til «[[profet]]en  Jesus» (sura Maryam, sura 19, [[Koranen]]).<ref>[https://www.clearquran.com/019.html Sura Maryam,] [[Koranen]]</ref>

Ved [[konsilet i Efesos]] tilla konsilfedrene henne tittelen ''[[Theotokos|Theotokhos]]'', «Gudefødersken» ([[Guds mor]]). Denne tittelen må sees i sammenheng med den kristne lære om Jesus som både Gud og menneske. Rent religionshistorisk har kirkens fremstilling ført til at Maria har fått stor betydning for svært mange troende &ndash; ikke minst for kvinner. I kunstneriske fremstillinger er hun som oftest kalt bare «Madonna».

== Marias liv ==
I Det nye testamentet er Maria sentral i forbindelse med Jesu [[unnfangelse]] og [[fødsel]]. Det eldste skriftet som nevner henne, er [[Galaterbrevet]] som ble skrevet før evangeliene. [[Paulus]] omtaler henne bare som «en kvinne», han oppgir ikke noe navn: «''Men i tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne og født under loven.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/GAL/GAL.4 Gal 4,4, ''nettbibelen.no]</ref>

I [[Markusevangeliet]] som er det eldste av evangeliene, er Maria fraværende, både ved [[Golgata]] og blant de sørgende ved Jesu grav. Det sies ingenting om hvem som er far til Jesus, eller at Jesus er hennes førstefødte, så hos Markus kan han like gjerne være yngst i søskenflokken. Det eneste personlige trekket hos Maria som merkes hos Markus, er at både hun selv og to av sønnene hennes - Jesus (egentlig [[Josva]]) og [[Jakob, Jesu bror|Jakob]] - var oppkalt etter personer fra Israels religiøse historie, den gangen et nymotens påfunn i kjølvannet av den nyoppståtte nasjonale selvbevisstheten etter [[makkabeeropprøret]] rundt 160 f.Kr.<ref>[[Jonas Gardell]]: ''Om Jesus'' (s. 41) forlaget Tiden, 2009, ISBN 978-82-10050-80-0</ref>

[[Lukasevangeliet]] forteller om fødselen: «''Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/LUK/LUK.2 Lukas 2,6-7, ''nettbibelen.no]</ref> I Lukas 4,22 understrekes Josefs farskap: «''Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette <u>Josefs sønn</u>?» spurte de.''» Det samme gjelder [[Johannesevangeliet]] 1,45: «''Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, <u>Josefs sønn</u>.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/JHN/JHN.1 Joh. 1,45, ''nettbibelen.no]</ref> 

[[Matteusevangeliet]] forteller at «en Herrens engel» viste seg for [[Josef, Jesu fosterfar|Josef]] i en [[drøm]] og sa: «''Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av den hellige ånd.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/MAT/MAT.1 Matt 1,18-20, ''nettbibelen.no]</ref> Josef, Marias mann, var i så fall ikke biologisk far til Jesus, men morens mann. Josef og Maria tilhørte [[Judas stamme]] og var etterkommere av kong [[David av Israel|David]]. Etter ''[[Det gamle testamentet]]s'' [[profeti]]er skulle [[Messias]] være av Davids stamme. Tilknytning til stamme ble hovedsakelig regnet gjennom mannsleddene, så om Jesus skulle være av Davids stamme, var det ikke tilstrekkelig at Maria var det. Også Matteus beretter også i 13,55 at Jesus ble regnet som Josefs sønn: «''Er ikke dette tømmermannens sønn?''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/MAT/MAT.13 Matt 13,55, ''nettbibelen.no]</ref> Matteus åpner også evangeliet sitt med å regne Jesu stamtavle tilbake til [[kong David]] via Josef, noe som ikke gir mening med mindre Josef faktisk var faren: «''Altså er det i alt fjorten slektsledd fra [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] til David, fjorten ledd fra David til [[Det babylonske fangenskap|bortføringen til Babylon]] og fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/MAT/MAT.1 Matt 1,17, ''nettbibelen.no]</ref>

Markus 6,3 navngir Jesu brødre: «''Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon?''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/MRK/MRK.6 Mark 6,3, ''nettbibelen.no]</ref> De er trolig listet etter alder. Det omtales også flere søstre, men de er ikke navngitt. [[Katolikk]]er har hevdet at «brødre» her betyr «søskenbarn», mens [[gresk-ortodoks]] tradisjon fremstiller dem som barn fra Josefs tidligere ekteskap.<ref>[https://www.forskning.no/jul-kristendom-religion/jesus-hadde-minst-seks-sosken/1088594 Kristin Straumsheim Grønli: «Jesus hadde minst seks søsken», ''forskning.no'' 5. desember 2002]</ref> (se [[Jesu brødre og søstre]]). 

Siste gangen Maria omtales i Bibelen, er i ''[[Apostlenes gjerninger]]'', som må være skrevet før år 70, ettersom [[Jerusalem]] ikke var ødelagt ennå. I 1,14 står det at apostlene møttes for å be, og til stede var også Maria: «''Alle disse holdt trofast sammen i [[bønn]], sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/ACT/ACT.1 Ap.gj 1,14, ''nettbibelen.no]</ref> 

En gammel tolkning av [[Johannes' Åpenbaring]] 12 identifiserer «himmeldronningen» med Maria (som bilde på «det nye Jerusalem», Guds folk).

== Den nye Eva ==
I de [[patristikk|patristiske skrifter]] nevnes Maria først og fremst i forbindelse med [[Adam og Eva|Eva]]. De to settes opp som motsetninger: Mens Eva lot seg friste av slangen, fulgte Maria Guds vilje og gjenoppretter dermed skaden fra [[syndefallet]].<ref>[https://www.agapebiblestudy.com/charts/Virgin%20Mary%20and%20the%20Virgin%20Eve%20Contrasted.htm ''Mary and Eve contrasted]</ref> Slik [[Ireneus av Lyon]] tolket Jesus som «den andre [[Adam og Eva|Adam]]»,<ref>[https://www.thegospelcoalition.org/essay/jesus-christ-last-adam/ Brandon D. Crowe: ''Jesus Christ: The Last Adam]</ref> ble Maria utlagt som «den nye Eva».

== Maria-dogmer ==
Det er etablert flere [[dogme]]r omkring Maria, som særlig er sterke i [[Den ortodokse kirke|ortodoks]] og [[Den katolske kirke|katolsk]] Maria-lære. I de reformerte kirker varierer holdningen til Maria-dogmene sterkt, og karakteriseres til dels som ubibelske.

=== Guds mor ===
Det eldste fastlagte Maria-dogme er læren om Maria som «gudeføderske», av [[gresk]] ''[[theotokos]]'', fastslått på [[konsilet i Efesos]] i [[431]]. 

I en forlengelse av dette kalles hun også «Kirkens mor», fordi den katolske kirken betrakter seg selv som Kristi mystiske legeme på jorden.

=== Evig jomfrudom? ===
Doktrinen om Maria som evig jomfru er kjent fra [[Ireneus av Lyon|Irenaeus]] og [[Klemens av Alexandria]] lenge etter Jesu tid, og den er godt belagt hos [[Athanasius av Alexandria]], som kalte henne αειπαρθεnu;ς (''aeiparthenos'', «evig jomfru»). Fra [[400-tallet]] var den allment akseptert i både [[østkirken|øst]] og [[den romersk-katolske kirke|vest]]. De [[reformasjonen|reformerte kirkene]] avviste doktrinen, men ikke før en god stund etter [[reformasjonen]]. De mener at Maria flere barn enn Jesus, slik det opplyses i evangeliene. 

Moderne lutherske teologer regner det også som sannsynlig at Maria hadde flere barn, som var Jesu halvsøsken om Josef ikke var hans far. Den gresk-ortodokse kirke holder dem for Josefs barn fra et tidligere ekteskap, mens katolikker har ment at på [[hebraisk]] og [[arameisk]] skilles ikke mellom «søsken» og «søskenbarn». Dette skal også [[Martin Luther]] ha ment. Også nære venner kan omtales som «brødre» og «søstre». Oppfatningen av Maria som evig jomfru må sees i sammenheng med de opplysningene en har om henne i ''Det nye testamentet''. 

=== Marias himmelfart ===
[[Gregor av Tours]] formulerte  på [[500-tallet]] læren om [[jomfru Marias opptagelse i himmelen]] med lån fra ''[[Johannes' åpenbaring]]'' 12,1-2: «''Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med [[månen]] under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. Hun var med barn og skrek i [[barsel]]smerter og fødselsrier.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=REV&chapter=12 Åp. 12,1-2]</ref> Forestillingen nevnes også i det [[apokryfer|apokryfe]] [[Filipsevangeliet|Filips evangelium]]. 

I [[1950]] proklamerte pave [[Pius XII]] dogmet om [[Marias himmelfart]], som hevder at hun i likhet med sin sønn ble hentet opp til himmelen med legeme og [[sjel]]. Forestillingen om Marias himmelfart kjennes tilbake til 300-tallet, men ble altså først offisiell katolsk kirkelære i 1950.<ref>Jacob Jervell: «Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning», ''P2-akademiet, bind  XXXVII'' (s. 96-97), forlaget Transit, Oslo 1999, ISBN 82-7118-261-7</ref> Forestillingen om hennes himmelfart var utbredt både i øst og vest før [[reformasjonen]], og [[Martin Luther]] uttrykte seg positivt om den. Senere har de fleste reformerte kirker, med unntak av den høykirkelige del av [[Den anglikanske kirke]], avvist doktrinen. Ortodoks tradisjon har aldri fastslått dette som et dogme, men feirer hennes opptagelse – ofte omtalt som «Guds mors innsovning» – den 15. august hvert år.

=== Den ubesmittede unnfangelse ===
Doktrinen om [[den ubesmittede unnfangelse]] hevder at Maria ble unnfanget uten [[arvesynd]], som det eneste menneske utenom Jesus. Folkelig fromhet hevdet at Maria i likhet med sin sønn ble til ved «ubesmittet [[unnfangelse]]». Da Marias mor Anna ble besvangret, holdt angivelig Gud arvesynden tilbake, slik at Anna var uten begjær. Striden om dette pågikk lenge, men til sist ble det herskende synspunkt at både Maria og hendes mor var syndfrie. På 1400-tallet ble dette kirkens lære, og i [[1854]] ble det proklamert som [[dogme]] i den katolske kirke.<ref>Jacob Jervell: «Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning», ''P2-akademiet, bind  XXXVII'' (s. 96-97)</ref>

Den ubesmittede unnfangelse ble diskutert mye i [[middelalderen]], uten at man kom til enighet. I den katolske kirke var [[dominikanerne]] motstandere av doktrinen, mens [[fransiskanerne]] og senere [[jesuittene]] forsvarte den. I [[1854]] ble den ubesmittede unnfangelse fastslått som dogme i den katolske kirke. I øst oppfattes hele [[arvesynden|arvesyndsbegrepet]] som problematisk; doktrinen om ubesmittet unnfangelse fikk derfor ingen respons derfra. Protestantiske kirker avviser den helt; i den anglikanske kirke tror deler av den høykirkelige fløy på den.

== Maria som helgen ==
[[Image:Vladimirskaya.jpg|thumb|Jomfru Maria som [[Jesus|Jesu]] [[mor]] spiller en viktig rolle i [[kristendommen|kristen]] [[teologi]]. «[[Guds Moder fra Vladimir]]» er et bysantinsk [[ikonmaleri]] fra 1130-tallet og en russisk nasjonalhelligdom. Tittelen ''[[theotokos]]'' («gudeføderske») i [[ortodoks]]e liturgier er overført til latin som ''[[Dei Genetrix]]''.]]
I katolsk og ortodoks tro hylles Maria som den mest framtredende av alle helgener. 

I den anglikanske kirke ble all bønn gjennom helgener forbudt i de [[Trettini artikler]], men senere har man akseptert det. Der man deler katolsk lære om helgener, regnes Maria som den fremste.

== Mariafromhet ==
Den mest kjente formen for Mariafromhet er [[rosenkransen]], en syklus med bønner rettet til Maria, med «Hill deg, Maria» som den mest sentrale. [[Angelusbønnen]] er en kort bønn som omhandler Kristi unnfangelse, som tradisjonelt blir bedt tre ganger hver dag i mange klostre. De tre ganger tre slag som etterfølger en gudstjeneste i [[Den norske kirke]] stammer fra klokkeringingen i forbindelse med angelusbønnen før reformasjonen.

I den katolske kirke ble det også utviklet en egen [[tidebønn]], «Vår Frues lille officium». Katolske messer på lørdager hvor det ikke faller en annen festdag kan feires til Marias ære. 

== Mariafester ==
Maria æres i en rekke forskjellige liturgiske sammenhenger. 

''De viktigste ortodokse Maria-feiringene (hvor de fem store er uthevet):''
* [[8. september]] – Guds mors fødsel
* [[1. oktober]] – Det beskyttende slør (Guds mors beskyttelse)
* [[21. november]] – Maria tempelgang
* [[26. desember]] – Guds mors dag (2. juledag)
* [[2. februar]] – Fremstillelsen av Vår Herre i tempelet ([[kyndelsmesse]])
* [[25. mars]] – [[Maria bebudelse]]
* [[2. juli]] – Guds mors kjole i Blachernae-kirken i [[Istanbul]]<ref>[https://www.pallasweb.com/deesis/church-of-mary-of-the-blachernae.html ''Church of Mary of Blachernae and the Maphorion]</ref> på [[Maria besøkelsesdag|(Maria besøkelsesdag)]]
* [[15. august]] –[[Jomfru Marias opptagelse i himmelen|Hensovnelsen (Maria opptagelse i himmelen)]] 
* [[31. august]] – Gudeføderskens livgjord

I tillegg feires spesielle Maria-[[Ikon (kristendom)|ikoner]] på egne dager. 

''De mest sentrale katolske festene er:''
* [[1. januar]] – Guds mor
* [[11. februar]] – Vår Frue av [[Lourdes]]
* [[31. mai]] – [[Maria besøkelsesdag|Marias besøk hos Elisabeth]]
* Juni (bevegelig) – Jomfru Marias rene hjerte
* [[16. juli]] – Vår Frue av Karmel
* [[5. august]] – Vår Frue av snøen (vigselsfest for [[Santa Maria Maggiore]])
* [[15. august]] – [[Jomfru Marias opptagelse i himmelen|Maria opptagelse i himmelen]] (opprinnelig «Ihukommelsen», siste søndag før jul)
* [[8. september]] – Marias fødsel
* [[15. september]] – [[Katolske Maria-andakter#Jomfru Marias syv smerter|Marias syv smerter]]
* [[21. september]] – Presentasjonen av Maria i tempelet
* [[8. desember]] – Den ubesmittede unnfangelse

To fester som nå feires som «Herrens fester» ble tidligere feiret som Mariafester:
* [[2. februar]] – Fremstillelsen av Jesus i tempelet ''[[Kyndelsmesse|(kyndelsmess)]]'', tidligere Maria renselse
* [[25. mars]] – Herrens Bebudelse, tidligere [[Maria bebudelse]]

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Jakobs protoevangelium]]
* [[Jomfrufødsel]]
* [[Islams syn på Maria]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.newadvent.org/fathers/0847.htm  The Protoevangelium of James, The Birth of Mary ]
* [http://forskning.no/historie-jul/2008/02/hvem-var-maria Hvem var Maria?] - artikkel fra forskning.no 21.12.02

{{Juleboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibelske personer|Maria]]
[[Kategori:Nytestamentlige helgener|Maria]]
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Personer fra Jerusalem]]
[[Kategori:Jomfru Maria| ]]