Redigerer Johs. Andenæs

{{Infoboks forsker}}
'''Johannes Bratt Andenæs''', kjent som '''Johs. Andenæs''', (født [[7. september]] [[1912]] i [[Innvik]] i [[Sogn og Fjordane]], død [[3. juli]] [[2003]] i [[Oslo]]) var en norsk [[jurist]] med [[dr.juris|doktorgrad]]. Han var [[professor]] i [[rettsvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] (fra 1946 til 1982) og en av de ledende juristene i Norge.

==Virke==
Andenæs har blitt stående som en [[nestor]] innen norsk juss, spesielt [[strafferett]], [[straffeprosess]] og [[statsrett]] var hans fagfelt.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johs. Andenæs|url=http://nbl.snl.no/Johs._Anden%C3%A6s|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-03-13|besøksdato=2019-03-26|språk=no|fornavn=Birger Stuevold|etternavn=Lassen}}</ref> En periode etter andre verdenskrig var han konstituert dommer i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Standardverket innen statsrett, ''Statsforfatningen i Norge'', kladdet han han på en dorull mens han satt på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] under [[annen verdenskrig]].<ref>[http://universitas.no/kultur/1920/jusnestoren-fyller-90/ universitas.no Jusnestoren fyller 90]</ref> Et annet verk av sentral betydning er boka ''Alminnelig strafferett'' (1. utgave [[1956]]), som stadig er pensum ved de juridiske fakultetene. Han ble i 1943 [[dr. juris]] på avhandlingen ''Straffbar unnlatelse''.

Andenæs var en sentral person under [[landssvikoppgjøret]] etter krigen, et emne han skrev om i boka ''Det vanskelige oppgjøret'' utgitt i 1979. Oppgjøret strakk seg over flere år og omfattet 92.000 personer hvorav 46.000 ble ilag straff for bistand til okkupanten, for statskupp og for medlemskap i Nasjonal Samling. I ''[[Arbeiderbladet]]'' uttrykte han betenkeligheter med bruken av betegnelsen «landssviker» for det store flertallet som sto tiltalt. Han takket nei til stilling hos [[riksadvokaten]] og ble oppfattet som en av de fremst i «silkefronten» som ville behandle landssvikerne mildt. Andenæs mente at de som sluttet opp om Nasjonal Samling etter «nyordningen» fra 25. september 1940 enten var opportunister eller ideologiske nazister (selv om noen hadde en nasjonal tankegang).<ref name="Graver" /> 

Inntil 1946 beholdt en norsk kvinne gift med utlending, ifølge [[Statsborgerloven]] av 1924 sitt norske statsborgerskap så lenge hun var bosatt i Norge. Men i 1946 vedtok [[Stortinget]] en provisorisk anordning som fratok norske kvinner statsborgerskapet om de hadde giftet seg med en tysker i krigsårene. I [[odelstingsproposisjon]] nr 136, foredratt av [[Jens Chr. Hauge]], begrunnes dette med at krigsbruden hadde «opptrådt på en høyst uverdig måte» ved å gifte seg med et medlem av okkupasjonsmakten. Om dette skrev Andenæs i ''[[Verdens Gang]]'' samme år: «Man utviser ikke landssvikere, ikke [[tyskertøs]]er og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved [[ekteskap]], og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.» Faktum var at 28 norske menn hadde giftet seg med tyske kvinner i krigsårene. Disse ble aldri truet med [[deportasjon]].<ref>[http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.909162 NRK Brennpunkt]</ref>

Andenæs' skrifter blir i dag ofte benyttet som referanse av de prosederende parter, såvel som av domstolene selv.

== Priser og hedersbevisninger == 
I 1986 ble han utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør med stjerne]] av [[St. Olavs Orden]]. Han ble utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Uppsala universitet]] i 1977.<ref name="Uppsala-Jur">{{Kilde www
 |url = https://www.uu.se/om-uu/akademiska-traditioner/priser-utmarkelser/hedersdoktorer/juridiska/ |tittel = Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1977|besøksdato = 2017-08-27 |utgiver = Uppsala universitet |språk = Svensk}}</ref>

I NRK-programmet ''[[Faktasjekken]]'' i 2017 ble hans bok ''Det vanskelige oppgjøret'' (1979) kåret av medlemmer i [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] til den mest betydningsfulle norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien krigslitteratur.<ref>bok365.no [https://bok365.no/artikkel/det-vanskelige-oppgjoret/ Det vanskelige oppgjøret] 15.07.2017</ref> Boken er en gjennomgang av bakgrunnen og det juridiske grunnlaget for oppgjøret med de som sluttet seg til [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. [[Hans Petter Graver]] kaller det solid juridisk fagbok som kan leses med godt utbytte av lekfolk. Graver beskriver Andenæs som sin tids ledende jurist i Norge med en ubestridt faglig autoritet.<ref name="Graver">Graver, Hans Petter (2020): Fra soldatuniform til dommerkappe. ''Prosa'', nr 6, 2020, s. 31.</ref>

== Familie ==
[[File:S._58_Prestagaard_Indvik_(%22Cruise_of_the_%22Nereid%22_1869%22)_(7780462972).jpg|thumb|Gammelt foto (1869) av Innvik prestegård der Andenæs vokste opp]]
Johs. Andenæs var bror av [[Tønnes Andenæs]] (forlegger) og [[Erling Rye Andenæs]] (motstandsmann under krigen). De stammer fra gården [[Andenes (Gloppen)|Andenes]] i [[Gloppen]] kommune i [[Sogn og Fjordane]]. Faren Mads Andenæs (1855-1942) var i seksten år prest i [[Miner County]] i Sør-Dakota på slutten av 1800-tallet, deretter var han sogneprest i [[Innvik]] prestegjeld. Johs. Andenæs vokste opp på prestegården i Innvik. Broren Sigurd overtok gården som faren Mads hadde kjøpt i Sør-Dakota.<ref>Ein bygut på stølen. ''Dag og Tid'', 23. desember 2016, s. 22.</ref>

Johs. Andenæs giftet seg med Ida Johanne Andenæs (født Røren 19. juni 1913, død 3. mai 2008) i 1939. De fikk fire barn sammen, deriblant jusprofessor [[Mads Henry Andenæs]] og Aftenposten-journalist [[Ulf Andenæs]].

== Bibliografi ==
* Andenæs, J. ([[1987]]). ''Et liv blant paragrafer''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
* Andenæs, J. ([[1998]]). ''Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen'' (3. utgave). Oslo: Tano Aschehoug
* Andenæs, J. ([[2004]]). ''Innføring i rettsstudiet'' (6. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
* Andenæs, J. ([[2004]]). ''Alminnelig strafferett'' (5. utgave ved [[Magnus Matningsdal]] og [[Georg Fr. Rieber-Mohn]]). Oslo: Universitetsforlaget
* Andenæs, J. og Fliflet, A. ([[2006]]). ''Statsforfatningen i Norge'' (10. utgave). Oslo: Universitetsforlaget
* Andenæs, J. ([[2008]]). ''Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene'' (samlet utgave ved Kjell V. Andorsen. Oslo: Universitetsforlaget
* Andenæs, J. ([[2009]]). ''Norsk straffeprosess'' (4. utgave ved Tor-Geir Myhrer). Oslo: Universitetsforlaget

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{Bibsys|Andenæs, Johannes}}
* [http://www.idunn.no/ts/lor/2003/06/johs_andenes_minneord Carstens Smiths minneord over Johs. Andenæs] {{Wayback|url=http://www.idunn.no/ts/lor/2003/06/johs_andenes_minneord |date=20111003043611 }}
* [http://www.youtube.com/watch?v=KrDLRbgEug0 YouTube: Intervju med Andenæs om landssvikoppgjøret]
* [http://www.youtube.com/watch?v=stBygLgVglA YouTube: Andenæs ut mot narkostraff]
* [http://nbl.snl.no/Johannes_Anden%C3%A6s Store norske leksikon: Utdypende artikkel om Johs Andenæs]

{{Rektorer ved Universitetet i Oslo}}
{{Fritt Ords honnør}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Andenæs, Johannes}}
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Konstituerte dommere i Norges Høyesterett]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Rektorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Prorektorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Stryn kommune]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Uppsala universitet]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]