Redigerer
John Millington Synge
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks biografi}} '''John Millington Synge''' (uttales "Sing"<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/4012d68afded4592e8994345c28f6e2d?index=1#3|tittel=Johan Borgen i forordet til Det Norske Teatrets program for oppsetningen av "Helten på den grøne øya" i 1948|besøksdato=19.06.2016|forfattere=|dato=1948|forlag=Det Norske Teatret}}</ref>) (født [[16. april]] [[1871]] [[Rathfarnham]] i [[County Dublin]], død [[24. mars]] [[1909]]) var en [[Irland|irsk]] [[dramatiker]], [[dikter]], [[skribent]] og [[Folkeminne|folkeminnesamler]]. Han var en nøkkelperson i den [[irsk litteratur|irske litterære fornyelsen]], og var med å legge grunnlaget for [[Abbey Theatre]] i [[Dublin]]. Synge er best kjent for [[teater]]stykket ''The Playboy of the Western World'' (''Helten på den grønne øya''), som foranlediget opptøyer i Dublin første gang stykket ble oppført. Selv om han selv hadde bakgrunn fra den [[Protestantisme|protestantiske]] middelklassen, er Synge i sitt forfatterskap opptatt av forholdene til [[katolsk|katolikken]]e på landsbygden i Irland, og det han så på som [[hedenskap]]en i deres verdenssyn. Synge led av [[Hodgkins lymfom]], en [[kreft]]form det ikke fantes botemiddel for i hans samtid. Han døde noen uker før han fylte 38 år. == Oppvekst == Synge ble født i Newtown Villas i [[Rathfarnham]] i [[County Dublin]]. Rathfarnham var på den tiden et landsens distrikt, men er i dag en travel [[forstad]]. John var den yngste sønnen i en familie med i alt åtte barn. Familien på farssiden var av [[lavadel]]ætt fra [[Glanmore Castle]] i [[County Wicklow]]. Morfaren [[Robert Traill]] (1793-1847) hadde vært [[sogneprest]] i [[Schull]] i [[County Cork]] og medlem av forsyningsnemnden i [[Schull (Irland)|Schull]] (''the Schull Relief Committee'') under [[Hungersnøden i Irland 1845-1849|den store irske hungersnøden]] i årene 1845—1849. Farfaren John Hatch Synge var en beundrer av pedagogen [[Johann Heinrich Pestalozzi]], og grunnla en forsøksskole på familiegodset. Faren, som også het John Hatch Synge, var skranke[[advokat]]. Han ble smittet av [[kopper (sykdom)|kopper]] og døde i [[1872]], 49 år gammel. Enken, som hadde egne inntekter fra landeiendommer i [[County Galway]], flyttet da med sine åtte barn til nabohuset til John Millingtons mormor i [[Rathgar]] i Dublin. Synge hadde en lykkelig barndom og oppvekst der. Han ble interessert i [[ornitologi]] mens han lekte langs breddene til elven [[River Dodder]] og på landområdene til godset Rathfarnham Castle, som begge lå i nærheten, og på familieutflukter til badebyen [[Greystones]] i Wicklow og familiegodset Glanmore. Synge gikk på [[privatskole]]r i Dublin og [[Bray]] og studerte [[piano]], [[fløyte]], [[fiolin]], [[musikkteori]] og [[kontrapunkt]] ved [[Royal Irish Academy of Music]]. Han var en begavet student, og vant et [[stipend]] i [[kontrapunkt]] i [[1891]]. Familien flyttet til forstaden Kingstown (nå [[Dún Laoghaire]]) i [[1888]]. Synge skrev seg inn ved [[Trinity College (Dublin)|Trinity College i Dublin]] året etter, og tok eksamen med en [[bachelorgrad]] i [[1892]]. På Trinity studerte han [[irsk]] og [[hebraisk]] mens han fortsatte musikkstudiene og spilte i orkesteret til musikkakademiet på konserter i Antient Concert Rooms. Han interesserte seg for fugle- og dyreliv, leste skriftene til [[Charles Darwin]], og fattet interesse for irske fornminner og for [[Aranøyene]]. I [[1893]] gav han ut det første verket man kjenner til fra hans hånd, diktet ''Kottabos, A College Miscellany'', der han tydelig er påvirket av [[William Wordsworth|Wordsworths]]<nowiki /> diktning. Lesingen av Darwin falt sammen med en troskrise hos Synge, som omtrent på denne tiden forlot den protestantiske troen han var vokst opp med. == Begynnelsen på forfatterkarrieren == Etter universitetsstudiene i Dublin bestemte Synge seg for å bli profesjonell [[musiker]], og flyttet til [[Tyskland]] for å studere musikk. I 1893 bodde han i [[Koblenz]] i 1893, og i januar 1894 drog han videre til [[Würzburg]]. Men å stå på en scene gjorde ham sjenert, og han var begynt å tvile på sitt musikalske talent. Han besluttet å gi opp musikken og heller vie seg til litteraturen. Han vendte tilbake til Irland i juni [[1894]], men flyttet til [[Paris]] i januar året etter for å studere litteratur og språk ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]]-universitetet. På sommerferie hos familien i Dublin møtte han en kvinne ved navn Cherrie Matheson. Hun var venninne av en av hans slektninger, og medlem av trosfellesskapet [[Plymouth Brethren|the Plymouth Brethren]]. Han fridde til henne i 1895 og på nytt i 1896. Begge gangene avslo hun frieriet fordi de ikke delte syn i religiøse spørsmål. Avslaget gikk sterkt inn på Synge, og han ble enda mer oppsatt på å holde seg borte fra Irland så mye som mulig. I [[1896]] besøkte han [[Italia]] og studerte italiensk en tid, før han vendte tilbake til Paris. Senere samme år møtte han [[William Butler Yeats]], som overtalte ham til å slå seg ned på Aranøyene i Irland en tid og deretter vende tilbake til Dublin og vie seg til skapende arbeid. I Paris var han en kort periode med i kretsen omkring den irske revolusjonære feministen og [[skuespiller]]innen [[Maud Gonne]], men forlot denne gruppen ganske snart. Synge skrev en mengde litteraturkritikker, blant annet i Gonnes tidsskrift ''Irlande Libre'' og i andre tidsskrift, så vel som upublisert poesi og prosa i en dekadent ''[[fin de siècle]]-''stil. Disse skriftstykkene ble endelig samlet på [[1960-tallet]] i ''Collected Works of John Millington Synge''. I Paris gikk han også på den fremstående keltiske akademikeren [[Henri d’Arbois de Jubainville]]s forelesninger ved [[Universitetet i Paris|Sorbonne]]. == Aranøyene == [[Fil:Teach Synge Inishmaan.JPG|mini|Synge sin hytte på Inishmaan, nå omgjort til museum]] Synge ble første gang rammet av Hodgkins lymfom i [[1897]]. Sommeren etter tilbragte han på Aranøyene, men besøkte også dramatikeren og folkloristen [[Isabella Augusta, Lady Gregory|Lady Gregory]] i hennes hjem Coole Park i [[County Galway|grevskapet Galway]], der han møtte Yeats og [[Edward Martyn]]. De neste fem somrene tilbragte han på Aranøyene, der han samlet fortellinger og folklore og perfeksjonerte seg i [[Gælisk irsk|gælisk]]. Resten av året bodde han for det meste i Paris, men reiste regelmessig til [[Bretagne]]. På denne tiden skrev Synge det første [[skuespill]]et sitt, ''When the Moon has Set''. Han sendte det til Lady Gregory for å få det framført på [[Irish Literary Theatre]] i [[1900]], men hun avslo, og stykket ble ikke publisert før det ble å finne i de samlede verkene hans (''Collected Works''). De første fortellingene hans om livet på Aranøyene ble publisert i ''New Ireland Review'' i [[1898]], og opptegnelsene i bokform ble fullført i [[1901]] og utgitt i [[1907]] under tittelen ''The Aran Islands'', med illustrasjoner av [[Jack Butler Yeats]]. Denne boken er en lavmælt refleksjon over livet på Aranøyene, og målbærer Synges oppfatning om at bak den katolske troen til øyboerne var det mulig å oppdage undertoner av deres forfedres eldre, hedenske tro. Opplevelsene hans på Aranøyene var med på å danne grunnlaget for mange av Synges senere skuespill om livet i det irske bonde- og fiskersamfunnet. == De første teaterstykkene == [[Fil:AbbeyPosterOpeningNight.jpg|mini|Plakat som annonserer åpningen av Abbey Theatre. Synges verk ''In the Shadow of the Glen'' figurerer på plakaten.]] I [[1903]] forlot Synge Paris og flyttet til [[London]]. Året før hadde han skrevet to [[enakter|enaktere]], ''Riders to the Sea'' og ''The Shadow of the Glen''. Disse to stykkene ble antatt av Lady Gregory, og ''The Shadow of the Glen'' ble oppført i [[Molesworth Hall]] i oktober 1903. ''Riders to the Sea'' ble oppført samme sted i februar året etter. ''The Shadow of the Glen'' var, under tittelen ''In the Shadow of the Glen'', en av åpningsforestillingene til [[Abbey Theatre]] fra [[27. desember]] [[1904]] til [[3. januar]] [[1905]]. Begge stykkene var basert på fortellinger Synge hadde samlet på Aranøyene. ''The Shadow of the Glen'' var basert på en fortelling om en utro kone, men den irske [[nasjonalisme|nasjonalist]]lederen [[Arthur Griffith]] gikk skriftlig til angrep på stykket og kalte det ''«et hånangrep mot den irske kvinnen»''. ''Riders to the Sea'' ble også angrepet av nasjonalister, blant andre [[Patrick Pearse]], som uttalte seg nedsettende om stykket på grunn av forfatterens holdning til Gud og til religionen generelt. Synge laget på denne tid også utkastet til en tredje enakter, ''The Tinker’s Wedding'', men i starten gjorde han ingen forsøk på å få dette stykket oppført, hovedsakelig på grunn av en scene der en prest ble bundet og lagt i en sekk. Til sin forlegger [[Elkin Mathews]] skrev han i [[1905]] at denne scenen ville «trolig opprøre en god del av vennene våre i Dublin». Da teatret The Abbey ble bygd ble Synge utpekt til teatrets litterære rådgiver, og han ble snart direktør for selskapet sammen med Yeats og Lady Gregory. Hans neste stykke, ''The Well of the Saints'', ble oppført på The Abbey i 1905, igjen til nasjonalistenes forargelse. I 1906 ble det spilt på [[Deutsches Theater Berlin|Deutsches Theater]] i [[Berlin]]. Anmelderen [[Joseph Holloway]] kalte ''The Well of the Saints'' for en blanding av «lyrikk og smuss». == «The Playboy riots» og seinere == Teaterstykket som av mange ble sett på som Synges mesterverk, ''The Playboy of the Western World'', ble uroppført på The Abbey i januar 1907. Også denne [[komedie]]n, som er spunnet omkring en fortelling om et tilsynelatende fadermord, ble møtt med sterke reaksjoner fra publikum. Tilskyndet av nasjonalister, mellom dem Arthur Griffith, som mente at teateret ikke var tilstrekkelig politisk, og omtalte stykket som ''«en forferdelig og umenneskelig fortelling fortalt med det simpleste språket vi noen gang har lyttet til fra en offentlig scene..»'', og under påskudd av å ha oppfattet en neglisjering av dydig irsk kvinnedom i stykket ''«...en sammenrasket bøling av visse utvalgte kvinner som står der i undertøyet sitt...»'', skapte en betydelig mengde av publikumsopptøyer. Publikum mente at stykket framstilte folket på den irske landsbygden på en nedsettende måte, og dette skapte reaksjoner i en tid med sterke nasjonalistiske stemninger der folket kjempet for å skape si eget kulturelle egenart og sin frie, politiske framtid. Yeats kom til Dublin fra [[Skottland]] neste kveld for å tale til folkemengden, og sa: ''«De har skjemt dere ut igjen. Skal dette på nytt være velkomsten dere gir den skapende irske ånden?»'', og han bestemte seg for å tilkalle politi. Pressen vendte seg snart mot bråkmakerne, og protestene døde ut. ''The Tinker's Wedding'' ble fullført i 1907 og ble oppført i London i [[1909]]. Samme år forlovet Synge seg med skuespilleren [[Maire O'Neill|Molly Allgood]] som var ved Abbeyteatret. Han døde på en pleieheim i Dublin. ''Poems and Translations'' ble utgitt av [[Cuala Press]] den [[4. april]] med forord av Yeats. Yeats og Molly Allgood fullførte Synge sitt siste, og ufullenda stykke, ''Deirdre of the Sorrows'', og det ble framført av skuespillere fra Abbeyteatret i januar [[1910]] med Allgood i hovedrollene. == Arven etter Synge == Frem til 1940-tallet ble Synges teaterstykker toneangivende for oppsetningene på Abbey Theatre, teateret han hadde bidratt til å grunnlegge i Dublin. Hans stilistiske [[Realisme (litteratur)|realisme]] influerte teaterets skuespillerskole, og teaterstykker med handling fra landsbygda var en fast del av repertoaret fram til slutten av [[1950-tallet]]. [[Sean O'Casey]], den neste store dramatikeren som skrev for Abbey Theatre, kjente godt til Synges verker og prøvde å gjøre for arbeiderklassen i Dublin det forgjengeren hadde gjort for fattigfolk på landsbygda. Kritikeren [[Vivian Mercier]] var blant de første som påpekte at [[Samuel Beckett]]<nowiki />s verker var påvirket av Synges dramatikk. Som ung var Beckett jevnlig å finne blant publikum på Abbey Theatre, og han beundret spesielt [[skuespill]]ene til Yeats, Synge og O'Casey. Mercier påviste at de mange landstrykerne, tiggerne og bøndene i Synges dramatikk har sitt motstykke i mange av Becketts romaner og skuespill. I nyere tid har Synges hus på en av Aranøyene blitt restaurert, og huset er i dag en turistattraksjon. I landsbyen [[Rathdrum i County Wicklow|Rathdrum]] i Wicklow ble sommerskolen ''Synge Summer School for Irish Drama'' startet i 1991 og drevet i en årrekke. I 2014 skrev imidlertid en journalist i avisen [[The Irish Times]] at sommerskolen ikke ville bli avholdt den sommeren.<ref>{{Kilde www|url=http://www.irishtimes.com/culture/no-summer-stasis-seasonal-schools-for-adults-1.1846366|tittel=No summer stasis: seasonal schools for adults|besøksdato=19.06.2016|forfattere=|dato=27. juni 2014|forlag=The Irish Times}}</ref> == Verk == * ''In the Shadow of the Glen'' (''I skuggen av fjellet'') ([[1903]]) * ''Riders to the Sea'' (''Ryttarar ved havet'') ([[1904]]) * ''The Well of the Saints'' (''Den heilage kjelda'') ([[1905]]) * ''The Aran Islands'' ([[1907]]) * ''The Playboy of the Western World'' (''Helten på den grøne øya'') ([[1907]]) * ''The Tinker’s Wedding'' (''Bryllaupet til kjelbøtaren'') ([[1908]]) * ''Poems and Translations'' ([[1909]]) * ''Deirdre of the Sorrows'' ([[1910]]) * ''In Wicklow and West Kerry'' ([[1912]]) * '' Collected Works of John Millington Synge'' 4 bind. (1962–68), ** ''Vol. 1: Poems'' ([[1962]]) ** ''Vol. 2: Prose'' ([[1966]]), ** ''Vols. 3 & 4: Plays'' ([[1968]]) == Synge på norsk == === Norske teaterscener === * ''The Playboy of the Western World (1907):'' norsk tittel ''Helten på den grøne øya/Helten på den grønne øya.'' Oppsetninger: [[Det norske teatret|Det Norske Teatret]] (1948) i [[Ragnvald Skrede]]<nowiki />s oversettelse<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/4012d68afded4592e8994345c28f6e2d?index=1#0|tittel=Teaterprogram for forestillingen "Helten på den grøne øya", Det Norske Teatret (1948). Digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsider|besøksdato=19.06.2016|forfattere=Det Norske Teatret|dato=1948|forlag=Det Norske Teatret}}</ref>; [[Trøndelag Teater]] (1968) i Ragnvald Skrede<nowiki />s oversettelse; [[Nordland Teater]] (1982) i [[Erik Bang]]<nowiki />s oversettelse; Det Norske Teatret (2006) i [[Hartvig Kiran]]<nowiki />s oversettelse.<ref>{{Kilde www|url=http://sceneweb.no/nb/artist/29045/John_Millington_Synge-1871-4-16|tittel=Verker av John Millington Synge på norske teaterscener. Faktaside.|besøksdato=19.06.2016|forfattere=|dato=|forlag=www.sceneweb.no}}</ref> * Enakterne ''The Well of the Saints (1905)'' og ''The Tinker's Wedding (1908)'' ble oppført på Det Norske Teatret som forestillingen ''Mirakelbrunnen/Fantebryllaup'' i 1979. Oversettere var [[Hallvard Lydvo]] (Mirakelbrunnen) og [[Ragnvald Skrede]] (Fantebryllaup).<ref>{{Kilde www|url=http://sceneweb.no/nb/production/41152/Mirakelbrunnen_og_Fantebryllaup-1979-5-23|tittel="Mirakelbrunnen/Fantebryllaup". Forestilling på Det Norske Teatret i 1979.|besøksdato=19.06.2016|forfattere=|dato=|forlag=www.sceneweb.no}}</ref> * ''The Well of the Saints'' ble satt opp av [[Riksteatret]] i 1995 i Hallvard Lydvos oversettelse, nå under tittelen ''Mirakelet.''<ref>{{Kilde www|url=http://sceneweb.no/nb/production/44754/Mirakelet-1995-2-12|tittel="Mirakelet". Faktaside om Riksteatrets oppsetning i 1995.|besøksdato=19.06.2016|forfattere=|dato=|forlag=www.sceneweb.no}}</ref> === Fjernsynsteatret === I 1960 satte NRK [[Fjernsynsteatret]] opp forestillingen ''Dei rid mot havet'' basert på enakteren ''Riders to the Sea.'' Forestillingen ble første gang vist 9. februar 1960. Stykket var oversatt av [[Tormod Skagestad]], og regien var ved [[Gerhard Knoop]].<ref>Se [[Liste over TV-programmer produsert av Fjernsynsteatret]]</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == * Igoe, Vivien (1994): ''A Literary Guide to Dublin''. Methuen, ISBN 0-413-69120-9 * Kiely, David M. (1994): ''John Millington Synge: A Biography''. New York, St. Martin's Press, ISBN 0-312-13526-2 * McCormack, W.J. (2001): ''Fool of the Family: A Life of J. M. Synge''. New York University Press, ISBN 0-8147-5652-2 * Mercier, Vivian (1977): ''Beckett/Beckett''. Oofrod University Press, ISBN 0-19-281269-6 * Ryan, Philip B. (1998): ''The Lost Theatres of Dublin''. The Badger Press, ISBN 0-9526076-1-1 * Synge, J.M. (1935): ''The Complete Plays''. New York: Vintage Books. == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} * {{Filmperson}} * {{Musikklenker}} * {{Politiker}} * {{språkikon|en}} [http://www.pgil-eirdata.org/html/pgil_datasets/authors/s/Synge,JM/life.htm Synge i Princess Grace Irish Library] === Tekster === * Tekstene ligger på [[Project Gutenberg]] ** [http://www.gutenberg.net/etext/1618 ''In the Shadow of the Glen''] ** [http://www.gutenberg.org/etext/994 ''Riders to the Sea''] ** [http://www.gutenberg.net/etext/4381 ''The Aran Islands''] ** [http://www.gutenberg.net/etext/1240 ''The Playboy of the Western World''] ** [http://www.gutenberg.net/etext/1328 ''The Tinker’s Wedding''] ** [http://www.gutenberg.net/etext/994 ''Riders to the Sea''] ** [http://www.gutenberg.net/etext/4395 ''In Wicklow and West Kerry''] ** [http://www.gutenberg.net/etext/1922 ''Deirdre of the Sorrows''] {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Synge, John Millington}} [[Kategori:Irske forfattere]] [[Kategori:Irske dramatikere]] [[Kategori:Personer fra County Dublin]] [[Kategori:Anglo-irer]] [[Kategori:Irske lyrikere]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
John Millington Synge
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Filmperson
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Musikklenker
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Politiker
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Filmperson
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Musikk
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Politiker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon