Redigerer John Maynard Keynes

{{Infoboks forsker}}
'''John Maynard Keynes''', 1. baron Keynes, (1883–1946) var en [[Storbritannia|britisk]] [[økonom]]. Han regnes gjerne som grunnleggeren av [[makroøkonomi]]en med sitt berømte verk ''[[The General Theory of Employment, Interest and Money]]'' i 1936.

== Biografi ==
Keynes ble født i [[Cambridge]]. Faren, [[John Neville Keynes]], var selv en ledende økonom og foreleste i humanistisk fag på Universitetet i Cambridge. Moren, Florence Ada Keynes, hadde også eksamen fra Cambridge og var en lokal samfunnsreformator{{tr}}. Keynes var førstefødt og hadde to yngre søsken, Margaret Neville Keynes i 1885 og [[Geoffrey Keynes]] i 1887. Broren ble lege og søsteren giftet seg med fysiologen og nobelprisvinneren [[Archibald Hill]].

Keynes vokste opp i øvre middelklasse, men kom til å ferdes uten problemer i overklassen.{{tr}} Han gikk på de beste skolene og fikk gode avgangskarakterer. Keynes tok avsluttende eksamen ved [[Universitetet i Cambridge]] i 1906 etter å ha fulgt økonomiforelesningene til [[Alfred Marshall]]. Han ble nummer 2 av 104 kandidater.

Han levde et pompøst liv og var svært rik.{{tr}} Han var svært opptatt av [[kunst]] og [[estetikk]]. Han fikk bygd et [[teater]] i Cambridge og giftet seg med en berømt [[russisk]] [[ballett]]stjerne, Lydia Lopokova, noe som kan peke på andre av hans interessefelt utenom økonomifaget. Han var åpent [[biseksuell]] og hadde en rekke forhold til yngre menn før han giftet seg, blant hans første store forelskelser var ved [[Eton College|Eton]], Dan Macmillan, eldre bror av den framtidige statsminister [[Harold Macmillan]].<ref name="Thorpe_27">Thorpe, D.R. (2010): ''Supermac: The Life of Harold Macmillan''. Chatto & Windus, s. 27.</ref>

Keynes var med i den britiske delegasjonen da [[Tyskland]] ble utpekt som den store synderen i [[Versailles]] og pålagt å betale enorme summer i krigserstatninger til vinnerne av [[den første verdenskrig]]. Keynes var den første til å påpeke denne galskapen. «Dette ville kun føre til en ny krig!!!» ropte han sint ut til de lyttende.<ref>Dharwadker, Vinay (2016): [https://books.google.no/books?id=LN1qCwAAQBAJ&pg=PT40&lpg=PT40&dq=John+Maynard+Keynes+%2B+%22a+new+war!%22&source=bl&ots=f_Zz534gzE&sig=rQ26mGben1FZ-MrvuJbWdX6NzMw&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjr2b_wy6DPAhVBiiwKHYE3D1gQ6AEIFDAA#v=onepage&q=John%20Maynard%20Keynes%20%2B%20%22a%20new%20war!%22&f=false ''Cosmopolitan Geographies: New Locations in Literature and Culture''], Routledge, s. 32, fotnote 13</ref> Han forlot delegasjonen i protest og utgav boken  ''[[The Economic Consequences of the Peace]]'' (1919) der han skrev at krigsskadeserstatningene ville bli ødeleggende for hele [[Europa]]s økonomi.

Keynes hevdet at [[økonomi]]en kunne havne i en varig tilstand av ulikevekt med lav produksjon og [[arbeidsledighet]]. Årsakene til dette mente han lå i at den samlede effektive etterspørsel over tid ble for lav til å sikre full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting. Keynes tok dermed avstand fra ''[[Says lov]]'' som mange av hans samtidige økonomer bygde på. De mente at man burde føre en «[[laissez-faire]]» politikk, dvs. at staten skulle blande seg så lite som mulig inn i det økonomiske liv.

Keynes anbefalte i stedet en aktiv statlig [[politikk]] for å stimulere etterspørselen gjennom blant annet [[rente]]senkende pengepolitikk for å få opp investeringene, økte offentlig utgifter og [[skatt]]elette for å komme ut av krisen. Dette ville ifølge Keynes også skape ringvirkninger via den såkalte multiplikatoren som gjorde at økonomien etterhvert ville komme tilbake til full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting.

På slutten av sitt liv var Keynes sjefsforhandler for den engelske regjeringen, først for å sikre nødvendige lån under krigen, og dernest som en sentral deltaker under [[De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse|Bretton Woods-konferansen]] i [[USA]] i 1944. Han ble adlet som ''baron Keynes'' i 1942, en tittel som døde ut med ham da han ikke hadde arvinger, som nesten kan sies å være ironisk da genetisk arv var et meget viktig tema for Keynes. 

Keynes var en sterk tilhenger av Eugenikk helt frem til sin død og var fra 1937 til 1944 Direktør ved «the British Eugenics Society». Så sent som i 1946 sa Keynes at eugenikk var «den viktigste, mest signifikante og, i tillegg den mest genuine grenen av sosiologi som eksisterer».

== Økonomiske teorier ==
[[File:Keynes caricature Low 1934-1.jpg|thumb|Karikatur av [[David Low]], 1934.]]
Keynes økonomiske teorier var en respons på de økonomiske nedgangstidene under [[den første verdenskrig]], [[den store depresjonen]] og [[den andre verdenskrig]]. Keynes mente økonomiens helse var for viktig til å bli overlatt til det frie markedet og forslo krisetiltak staten kunne iverksette for å redusere arbeidsledighet og gjenopprette økonomisk vekst.

I korte trekk var teoriene hans at:

* Økonomisk vekst drives av [[forbruk]] (ikke sparing slik [[Friedrich Hayek|Hayek]] og andre [[Den østerrikske skolen|østerrikske økonomer]] mente).
* Lavt forbruk gir arbeidsledighet.
* Økt statlig forbruk kompenserer for redusert forbruk i befolkningen.
* Økt statlig forbruk i dårlige tider bør gjøres gjennom [[budsjett]]underskudd (det vil si [[lån]]), ikke høyere [[skatt]]er.
* Staten bør bruke mer penger i dårlige tider, men spare i gode tider.
* Stabilt prisnivå er viktig, men i en krisesituasjon er [[inflasjon]] bedre enn [[deflasjon]]. Inflasjon er urettferdig mot sparere og långivere, men deflasjon forårsaker arbeidsledighet.
* Stabilt prisnivå innad i landet må prioriteres over vekslingskursen mot andre lands valutaer.

=== Teori om effektiv etterspørsel ===
Tilbudet av og etterspørselen etter penger, likviditetspreferansen, bestemmes av renten; renten og kapitalens marginaleffektivitet bestemmer investeringsvolumet; og med en gitt konsumetterspørsel bestemmer investeringsvolumet den samlede effektive etterspørselen, som igjen bestemmer samlet produksjon og inntekt.

=== Multiplikatorteorien ===
Multiplikatorteorien viste at en viss initial økning i etterspørselen via for eksempel økte investeringer, økte offentlige utgifter eller lavere skatter til slutt ville generere en betydelig høyere samlet etterspørsel, avhengig av hvor stor andel av disponibel inntekt som blir brukt til konsum.

== Innflytelse ==
Fra midten av 1930-årene fikk Keynes’ syn mer oppslutning blant andre økonomer. «Storhetstiden» for hans teorier kom etter [[andre verdenskrig]], og varte fram til begynnelsen av 1970-årene. De fleste økonomer var i denne perioden enige om at man nå hadde funnet et effektivt virkemiddel mot konjunkturnedganger av den typen som man hadde hatt tidligere.

Da amerikanerne bestemte seg for å samle alle verdens stormakter i forbindelse med [[Bretton Woods-konferansen]], var han Storbritannias fremste økonomiske og finansielle representant.  Han samarbeidet med [[Harry Dexter White]], som senere viste seg å være en innflytelsesagent for [[Sovjetunionen]].

På begynnelsen av 1970-årene fikk man imidlertid nye typer økonomiske problemer. Blant annet dukket fenomenet [[stagflasjon]] opp – en kombinasjon av økende prisstigning og sviktende produksjon. Stagflasjonen kunne ikke oppheves ved hjelp av de tradisjonelle keynesianistiske etterspørselsstimulerende tiltak.

I år 2008 ble Keynes' lære igjen satt på dagsordenen, gjerne formulert som «Keynes comeback» av økonomer og dagspressen, på grunn av [[finanskrisen fra 2008]]. Mange regjeringer i ulike land deriblant USA, Tyskland, Frankrike, Island og Norge satte inn kraftige støttetiltak for næringslivet i den hensikt å hindre stor økonomisk tilbakegang og/eller kollaps. Allikevel har mange land gått inn i en [[resesjon]] eller kommer til å gjøre det.<ref name="MB20100813">Reinertsen, Maria (13. august 2010): [http://morgenbladet.no/samfunn/2010/fanden_spare_sa_bestemor_og_gamle_keynes «Fanden spare, sa bestemor og gamle Keynes»], ''Morgenbladet''. Sitat: «I finanskriseåret 2008 så det ut som Keynes og Mandeville hadde vunnet politikernes hjerter totalt: USAs President George W. Bush delte ut ekstraordinære skatteletter, Storbritannias statsminister Gordon Brown fikk med seg EU og USA på redningspakker til bankene, og finansminister Kristin Halvorsen snakket innforstått om 'gamle Keynes'. Men sommeren 2010 ser det ut som om gamle Keynes igjen er gått av moten. I en meningsmåling utført av Financial Times og Harris Interactive, presentert 11. juli i år, mener altså et flertall av både amerikanere, briter, franskmenn og tyskere (men de siste var jo alltid så snusfornuftige) at statene gjorde en feil da de pøste på med økonomiske krisepakker i 2008, og at det beste for økonomien nå vil være å kutte statlige utgifter.»</ref> Blant ledende ny-keynesianere regnes blant annet [[Paul Krugman]], mottageren av Nobels minnepris i økonomi 2008.

== Bibliografi ==
* 1913 ''Indian Currency and Finance''
* 1914 ''Ludwig von Mises's Theorie des Geldes'' (EJ)
* 1915 ''The Economics of War in Germany'' (EJ)
* 1919 ''[[The Economic Consequences of the Peace]]''
* 1921 ''[[A Treatise on Probability]]''
* 1922 ''The Inflation of Currency as a Method of Taxation'' (MGCRE)
* 1922 ''Revision of the Treaty''
* 1923 ''A Tract on Monetary Reform''
* 1925 ''Am I a Liberal?'' (N&A)
* 1926 ''The End of Laissez-Faire''
* 1926 ''Laissez-Faire and Communism''
* 1930 ''[[A Treatise on Money]]''
* 1930 ''Economic Possibilities for our Grandchildren''
* 1931 ''The End of the Gold Standard'' (Sunday Express)
* 1931 ''Essays in Persuasion''
* 1933 ''An Open Letter to President Roosevelt'' (New York Times)
* 1936 ''[[The General Theory of Employment, Interest and Money]]''
* 1940 ''How to Pay for the War: A radical plan for the Chancellor of the Exchequer''

== Se også ==
* [[Keynesiansk arbeidsledighet]]
* [[Animal Spirits (Keynes)|«Animal Spirits»]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Sandmo, Agnar (2006): ''Samfunnsøkonomi - en idéhistorie''. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00851-6.
* Steigum, Erling (2004): ''Moderne makroøkonomi''. Gyldendal Akademiske. ISBN 82-05-28768-6.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.modkraft.dk/spip.php?article9367 «John M. Keynes»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, lenker hos ''Modkraft.dk/Tidsskriftcentret''
* [https://web.archive.org/web/20140124001231/http://www.mises.no/hva-er-galt-med-keynes/ «Hva er galt med Keynes?»], ''Mises.no''
* [http://www.youtube.com/watch?v=U1S9F3agsUA Keynes om slutten på gullstandarden], ''YouTube''
* [http://www.youtube.com/watch?v=q1YA-RG5qG0 Professor Robert Skildesky explains J.M Keynes theories], ''YouTube''
* [http://www.youtube.com/watch?v=DEBiziiVrNo Professor Robert Skidelsky on economist John Maynard Keynes], ''YouTube''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Keynes, John Maynard}}
[[Kategori:Britiske økonomer]]
[[Kategori:Britiske baroner og baronesser]]
[[Kategori:Personer fra Cambridge]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Investorer]]
[[Kategori:Bloomsbury-gruppen]]