Redigerer John Major

{{Infoboks person med verv
 | verv = [[Storbritannias statsminister]]
 | periode = 28. november 1990 – 2. mai 1997
 | forgjenger = [[Margaret Thatcher]]
 | etterfølger = [[Tony Blair]]
 }}
'''John Major''' (født [[29. mars]] [[1943]]) er en [[Storbritannia|britisk]] politiker ([[Det konservative parti (Storbritannia)|Det konservative parti]]). Han var britisk [[Liste over Storbritannias statsministre|statsminister]] fra 1990 til 1997 og hadde tidligere også vært [[utenriksminister]] og [[finansminister]].

== Tidlige år ==
Major ble født i Carshalton, [[Surrey]]. Hans far var Tom Major-Ball, en pensjonert sirkusartist som var 65 år da John Major ble født. Han vokste opp i [[Brixton]], sluttet skolen som 16-åring, og tok deretter ingen videre utdannelse. Han gikk inn i politikken i ung alder, som aktiv i Det konservative partiet i Brixton. Han ble innvalgt til [[Lambeth Council]] (lokalforvaltning) som 21-åring, og ble leder av boligkomitteen. I 1974 prøvde han seg to ganger på å bli innvalgt til [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] fra [[St. Pancras]], men mislyktes begge ganger. Først i 1979 ble han valgt i [[Huntingdonshire]], som han representerte helt til 2001.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.gov.uk/government/history/past-prime-ministers/john-major|tittel=History of The Rt Hon Sir John Major KG CH - GOV.UK|besøksdato=2020-07-02|språk=en|verk=www.gov.uk}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0538196/|tittel=John Major|besøksdato=2020-07-03|verk=IMDb}}</ref>

Major hadde i de tidlige 1960-årene forskjellige jobber, men var for det meste arbeidsledig. Han fordrev tiden med å arbeide for [[Young Conservatives]]. I 1963 fikk han fast jobb, for London Electrisity Board. Han tok brevkurs i bankvirksomhet, og det ble til slutt hans hovedkarriere. Han fikk jobb som leder i  [[Standard Chartered|Standard Charter Bank]], som sendte ham på en forretningsreise til [[Nigeria]] i 1967. Nigeria sto midt i [[Biafrakrigen]] og Major ble utsatt for en alvorlig bilulykke. Han overlevde såvidt, men mistet en kneskål. Han giftet seg med Norma Wagstaff i oktober 1970 og paret fikk to barn.<ref name=":1" />

== Politisk karrière ==
[[Fil:18th G7 summit member 19920706.jpg|venstre|miniatyr|G7-møtet i 1992]]
Han ble utnevnt som [[Chief Secretary to the Treasury]] i 1987, [[Liste over Storbritannias utenriksministre|utenriksminister]] i [[Margaret Thatcher]]s regjering i 1989 og deretter [[Chancellor of the Exchequer|finansminister]].<ref name=":0" /> Major var Margaret Thatchers foretrukne valg som hennes etterfølger.<ref>Rifkind, Malcolm (15. august 1999): [http://www.independent.co.uk/opinion/major-has-every-right-to-shop-lady-thatcher-1112948.html «Major has every right to shop Lady Thatcher»]. ''The Independent''</ref> Han var leder av det konservative partiet fra 1990 til 1997. 

Få uker etter å ha blitt statsminister måtte Major lede britisk deltagelse i [[Gulfkrigen]] i mars 1991. Major ønsket britisk deltakelse i [[Den europeiske vekslingsmekanisme]], med tanke på å holde inflasjonen nede ved å knytte vekslingskursen til [[Tysk mark|tyske mark]], men led nederlag i denne saken.<ref name=":0" />  

Han ledet også regjeringen under forhandlingene om [[Maastricht-traktaten]] i desember 1991. Han fikk en rekke unntak for Storbritannia i sosialpolitikken og medlemskap i det da fremtidige [[Det europeiske monetære system|europeiske monetære system]]. Dette var ikke nok for hans meningsmotstandere i regjeringen, og han opplevde stadige angrep på sin europapolitikk, som svekket regjeringen.<ref name=":0" />

Major opplevde et direkte angrep fra [[IRA]] med bombekaster, under et regjeringsmøte 7. februar 1991 i [[Downing Street 10]]. Granatene traff ikke sitt mål, men en av bombene falt ned i hagen bak huset.<ref>Hansard (11. desember 1991): [http://hansard.millbanksystems.com/commons/1991/dec/11/european-council-maastricht «European Council (Maastricht)»]. ''Hansard''.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=I.R.A. Attacks 10 Downing Street With Mortar Fire as Cabinet Meets|url=https://www.nytimes.com/1991/02/08/world/ira-attacks-10-downing-street-with-mortar-fire-as-cabinet-meets.html|avis=The New York Times|dato=1991-02-08|besøksdato=2020-07-02|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Craig R.|etternavn=Whitney|fornavn2=Special To the New York|etternavn2=Times}}</ref>

Til tross for at britisk økonomi var i nedgang, fortsatte han å lede de konservative til en fjerde sammenhengende valgseier. Han vant historisk sett de fleste stemmer i et britisk valg med over 14 millioner i [[Parlamentsvalget i Storbritannia 1992|britiske parlamentsvalget]] i 1992, om enn med redusert flertall i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]], på bare 21 representanter.<ref name=":0" />

Under Major innledet britene et arbeid for en fredelig slutt på [[Konflikten i Nord-Irland 1968–1997|konflikten i Nord-Irland]]. Dette arbeidet kulminerte med [[Belfastavtalen]] i 1998.<ref name=":0" />

Han er medlem av [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]]. Major ble tildelt [[Order of the Companions of Honour]] i 1999 og ble utnevnt til ridder av [[Hosebåndordenen]] i 2005. Han har derved rett til å føre tiltaleformen ''[[sir]]'' foran sitt navn.

Etter [[Diana, prinsessen av Wales|prinsesse Dianas]] bortgang i 1997, ble Major utnevnt som særskilt verge for [[William av Cambridge|prins William]] og [[Harry av Sussex|prins Harry]], med ansvar for juridiske og administrative spørsmål.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Major, John (1999): ''Autobiography'', London: Harper Collins, ISBN 0-00-257004-1
* Major, John (2007): ''More Than a Game: The Story of Cricket's Early Years'', London: Harper Collins, ISBN 978-0-00-718364-7
* Seldon, Anthony (1997): ''Major, a Political Life'', London, Phoenix, 1997, ISBN 0-75380-145-0
* Snowdon, Peter (2010): ''Back from the Brink: The Extraordinary Fall and Rise of the Conservative Party''. HarperPress. ISBN 978-0-00-730884-2.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* [http://www.publicwhip.org.uk/mp.php?mpn=John_Major&mpc=Huntingdon The Public Whip – John Major MP, voting record]
* [http://www.depauw.edu/news/index.asp?id=11723 Ubben-forelesninger ved DePauw University]
* [https://web.archive.org/web/20070205103721/http://pm.gov.uk/output/Page125.asp John Major] ved nettstedet til [[Downing Street]]
* [https://web.archive.org/web/20070928040024/http://www.gresham.ac.uk/event.asp?PageId=45&EventId=602 'Prime-Ministers in the Post-War World: John Major'], forelesning av [[Vernon Bogdanor]], professor i samtidshistorie, ved [[Gresham College]] den 21. juni 2007 (med video- og audiofiler)

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Geoffrey Howe]]|Hva=[[Liste over Storbritannias utenriksministre|Storbritannias utenriksminister]]|Startår=[[1989]]|Sluttår=[[1989]]|Etterfølger=[[Douglas Hurd]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Nigel Lawson]]|Hva=[[Storbritannias finansministre|Storbritannias finansminister]]|Startår=[[1989]]|Sluttår=[[1990]]|Etterfølger=[[Norman Lamont]]}}
{{Verv en til to|Forgjenger=[[Margaret Thatcher]]|Hva1=[[Storbritannias statsministere|Storbritannias statsminister]]|Startår1=[[1990]]|Sluttår1=[[1997]]|Etterfølger1=[[Tony Blair]]|Hva2=[[Det konservative parti (Storbritannia)|Leder for det britiske konservative parti]]|Startår2=[[1990]]|Sluttår2=[[1997]]|Etterfølger2=[[William Hague]]}}
{{Sluttboks}}

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Major, John}}
[[Kategori:Britiske statsministre]]
[[Kategori:Britiske utenriksministre]]
[[Kategori:Britiske konservative parlamentsmedlemmer]]
[[Kategori:Partiledere]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Order of the Companions of Honour]]
[[Kategori:Personer fra Sutton]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Ledere av det konservative parti (Storbritannia)]]