Redigerer John Howard, 1. hertug av Norfolk

{{infoboks biografi}}  
'''John Howard''' (født på midten av [[1420-tallet]], død [[22. august]] [[1485]]) var en betydningfull [[England|engelsk]] adelsmann og en maktfaktor i England på 1400-tallet. Også hans etterkommere kom til å bli politisk aktive, blant annet som inngiftet med kongehuset.

== Familie ==
John var sønn av [[Robert Howard]] (ca. 1385–1436) og [[Margaret Mowbray]] (ca. 1391–1459), den eldste datteren av [[Thomas de Mowbray, 1. hertug av Norfolk]] ([[1365]]–[[1399]]) og [[Elizabeth FitzAlan]] ([[1366]]–[[1425]]). John Howard ble gjort til 1. [[hertug av Norfolk]] i dets tredje dannelse i [[1483]]. Tittelen hadde blitt nedlagt ved dødsfallet til [[John de Mowbray, 4. hertug av Norfolk]] ([[1444]]–[[1476]]) i årene [[1461]] til 1476, og igjen ved dødsfallet til [[Richard av Shrewsbury, 1. hertug York]], i [[1483]], som hadde blitt hertug av Norfolk ved å gifte seg med datteren til den siste Norfolk-hertugen. Det var John Howard som førte Howard-familien til dens prominente maktposisjoner i England.

John Howard var kjent som «Jack (eller «Jock» derav «Jockey») av Norfolk». Han hadde støtte fra kong [[Edvard IV av England]] som gjorde ham til Konstabel av [[Norwich Castle]], Sheriff av [[Norfolk]] og [[Suffolk]], og Skattemester av det kongelig hushold. For sin støtte til [[Rikard III av England]] i løpet av avsettelsen av [[Edvard V av England]] i [[1483]] ble han gjort til hertug av Norfolk, [[Earl Marshal]] av England og Lord Admiral av hele England, [[Irland]], og [[Aquitaine]] (en region i sørlige [[Frankrike]]).

Han ble først gift med [[Katherine Moleyns]] ([[1424]]–[[1465]]), datter av William de Moleyns og Margery Whalesborough; og deretter til [[Margaret Chedworth]] ([[1436]]–[[1494]]), datter av John Chedworth og Margaret Bowett. Sistnevntes pikenavn er noen ganger skrevet som Wyfold, men det er en gjentatt feil ved at det var hennes datter, Margaret Chedworth som hadde først giftet seg med [[Nicholas Wyfold]] ([[1420]]–[[1456]]), borgermester av [[London]], i 1455. Margaret Bowetts foreldre var Nicholas Bowett av Rippingale i [[Lincolnshire]] og Elizabeth La Zouche av Harringworth i [[Northampton]].

==Kongens lojale ==
Han blir første gang nevnt i [[1451]] da han fulgte [[Thomas Talbot, 2. viscount av Lisle]], til Aquitaine. I [[1453]] deltok han i [[slaget ved Chatillon]] og i det samme tiåret synes han å ha tjenestegjort under [[John de Mowbray, 4. hertug av Norfolk]]. Han kjempet for [[Huset York]] og hans innblanding med nye tropper i [[slaget ved Towton]] i [[1461]] var avgjørende for seieren til Huset York og Edvard av York som ble kong [[Edvard IV av England]] det samme året. Kongen gjorde John Howard til ridder og utpekte ham til Konstabel av [[Colchester Castle]] og til Sheriff av Norfolk og Suffolk i takknemlighet. 

Som så mange av hans etterkommere synes han å ha hatt et brutalt gemytt viste han seg en av kongens meste lojale tjenere. Gjennom hele kong Edvards regime i både [[1461]]–[[1470]] og i [[1471]]–[[1483]] nøt han kongens gunst og i løpet av det korte kongedømmet til Henrik VI i 1470-1471 forble han trofast. Han ble gjort til baron i oktober 1470, men da Edvard kom tilbake til England erklærte han øyeblikkelig Edvard for konge, og ved kongens begravelse i april [[1483]] bar han kongens fane.

De gjenværende årene av hans liv var han en lojal alliert av Rikard III av England. Ved kuppet i april-juni 1483 var Howard involvert i å få fraktet Rikard, hertug av York, ut av det fangenskapet som hans mor, [[Elizabeth Wydville]], hadde holdt ham i.

Den [[28. juni]] 1483, to dager etter Rikard III utropte seg selv som konge ble Howard gjort til hertug av Norfolk, Earl Marshal og Earl Surrey. Den siste tittel var arvelig. 

Howard var også hovedansvarlig i å slå ned opprøret som var ledet av [[Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham]], ved at Howard allerede var i London den [[10. oktober]] 1483. Han samlet øyeblikkelig sammen soldater og da opprørene trakk seg tilbake til [[Guildford]] mens Buckinghams eget angrep via [[Wales]] ble også slått tilbake. Buckingham ble halshugget den [[2. november]] 1483.

==Slaget ved Bosworth Field ==
Howard døde [[22. august]] [[1485]] i [[slaget ved Bosworth Field]] som var det siste store slag under [[rosekrigene]]. Han hadde fått med seg alle de soldatene han kunne samle. Natten før hadde en eller annet festet et papir på teltet hans som advarte ham om at kong Rikard III, hans «herre», ville bli lurt ved dobbeltspill (hvilket han ble):

:''«Jockey of Norfolk, be not too bold,''
:''For Dickon, thy master, is bought and sold.»''

Slaget endte i nederlag for Rikard III og Huset York, og hvor kongen døde som den siste engelske konge på slagmarken. Tidligere i slaget hadde også hertugen av Norfolk blitt drept. Tradisjonen vil ha det til at han kom i nærkamp med [[John de Vere, 13. jarl av Oxford]], maktet å såre ham, men Oxford hadde slått av ham armeringen over ansiktet og han ble truffet av en pil. Hans sønn [[Thomas Howard, 2. hertug av Norfolk|Thomas Howard]], [[jarl av Surrey]], overga sitt sverd til Gilbert Talbot av Slottesden. Rikard IIIs nederlag og død åpnet for kroningen av Henry Tudor som Henrik VII. 

Han ble gravlagt i [[Thetford Priory]], men hans lik synes å ha blitt flyttet ved [[reformasjonen]], sannsynligvis til gravkammeret til [[Thomas Howard, 3. hertug av Norfolk]], ved [[Framlingham Church]]. Det monumentale messingmonumentet av hans første hustru Katherine Moleyns kan derimot fotsatt bli sett i Suffolk.

John Howard var farfar til [[Anne Boleyn]] og [[Catherine Howard]], den andre og den femte hustruene til kong [[Henrik VIII av England]]. Hans datter Margaret som han fikk med Katherine Moleyns ble gift med John Wyndham.


== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Howard, John 1}}
[[Kategori:Engelske hertuger og hertuginner|Norfolk 3-01]]
[[Kategori:Earl Marshals]]
[[Kategori:Dødsfall i 1485]]